Strategi for arbeidet med bruk av standarder i offentlig sektor Innledning Dette dokumentet er skrevet for å formidle hvilke vurderinger og valg som er gjort for å spisse arbeidet med standardiseringen i tiden som kommer. Regjeringen ønsker en helhetlig, brukervennlig og effektiv offentlig sektor, der man ivaretar individets rettssikkerhet. Det er også ønskelig med økt deltakelse i demokratiske prosesser. Et viktig virkemiddel for å få til dette er felles bruk av standarder i offentlig sektor, fordi felles standarder: - Gjør at brukere av offentlig informasjon og tjenester kan benytte disse uavhengig av det brukerutstyret de benytter og funksjonsnivået de har. - Gjør det mulig å automatisere tjenesteproduksjonen og knytte sammen brukerdialogen med bakenforliggende fagsystem. - Muliggjør samhandling mellom offentlig virksomheter og evnen til å levere helhetlige tjenester på tvers av virksomheter og sektorer - Gir bedre informasjonsflyt, mulighet for gjenbruk av prosesser og mer effektive prosesser (Gjenbruk av informasjon og programvare) - Gjør det mulig å lage mer modulære løsninger, med enkel utskifting av enkeltkomponenter og mulighet for større innovasjon - Hindrer bindinger til enkelt leverandører og teknologier - Gir bedre konkurranse i IT-markedet Formålet med arbeidet Standardiseringsrådet skal bidra til at offentlig sektor tar i bruk IT-standarder, fortrinnsvis åpne standarder, på en måte som er til beste for brukerne av offentlige etjenester, for offentlig sektor selv og for samfunnet som helhet. Rådets arbeid skal omfatte både tekniske, semantiske (dvs. meningseller fortolkningsmessige) og organisatoriske aspekter av samhandling (interoperabilitet) innenfor og med offentlig sektor. Nå situasjonen Offentlige virksomheter er i utvikling fra å ha store tunge fagsystemer for hvert fagområde med manuell brukerdialog til å få elektronisk samhandling med brukeren som kan samhandle med mindre oppdelte tjenester i bakkant. Noen av de offentlige virksomhetene har nesten ikke kommet i gang med overgang. En stor andel av virksomhetene har lagt ut mye av informasjonen sin og laget enkle brukerdialoger som er kun i noen tilfeller knyttet inn mot bakenforliggende fagsystem. Noen få virksomheter har kommet langt i utviklingen av sine løsninger og har for deler av virksomheten byttet ut tyngre fagsystem med enklere og mer modulære løsninger som er direkte integrert med brukerdialogen. Disse virksomhetene har også delvis automatisert tjenestetilbudet.
På organisatorisk nivå er det gjennomgående store mangler i dokumentasjon av prosesser og tjenester. Det som er dokumentert følger ingen felles maler og er i liten grad gjort tilgjengelig for andre. På semantisk nivå har vi noen defacto standarder i form av begreper fra sentrale registre. Utenom det er det i svært liten grad definert felles begreper, som kan utveksles mellom virksomheter. Enkelte virksomheter er nå i startfasen med å etablere begreper internt i virksomheten, for å forenkle samhandlingen mellom interne systemer. På teknisk nivå er det utviklet mange standarder, delvis i konkurranse med hverandre og i noen tilfeller med manglende funksjonalitet. Disse er tatt i bruk ute i ulike virksomheter gjennom egenutviklet programvare og gjennom hyllevare produkter. Referansekatalogen for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i forvaltningen gir noen få retningslinjer, i tillegg er det på sektornivå blant annet i kartsektoren og i helsesektoren satt noen tilleggskrav. Disse kravene er ikke fullstendige og det er stort behov for et mer komplett kravsett. En del offentlige virksomheter har kunnskap om Referansekatalogen over anbefalte og obligatoriske IT-standarder i forvaltningen, men selv disse følger kravene i begrenset grad. Det er begrenset forståelse for betydningen av å basere seg på åpne standarder. Tilsvarende for leverandører så er det en god del som kjenner til Referansekatalogen og de kravene som settes der. De legger kravene inn i roadmap-en sin men implementerer dem ikke i praksis før kravene kommer inn i kravspesifikasjonene fra offentlige virksomheter. Statens utfordring knyttet til styring blir tydelig i dette arbeidet. Hva skjer i andre land Ser vi til andre land har de ulik praksis når det gjelder bruk av åpne standarder. Noen få bruker sterke virkemidler som lovfesting, noen andre har bruk eller forklar lister, litt flere har anbefalinger og de litt mindre utviklede landene har ikke lister i det hele tatt. Det er derimot en trend mot å få på plass standardlister som er minst satt som anbefalte og med et sterkt ønske om å peke på internasjonale og åpne standarder, for å skape et så godt marked som mulig. EU utreder i 2016 muligheten for å etablere en anbefalt standardliste, for i størst mulig grad å samkjøre de nasjonale listene til medlemslandene. Dette er viktig for å bidra til et digitalt europeisk marked. Det er ulike strategier for å sikre implementasjon og bruk av de standarder som settes på de nasjonale listene for offentlig sektorer. Noen forsøker seg med veiledning, mens andre har mer proaktive prosjekter som forsøker å bruke fyrtårnprosjekter til å vise bruken av standardene for senere å spre dem ytterligere. Noen bruker standarder aktivt i felleskomponenter for å sikre bred bruk. Andre bruker ulike grader av krav. Det som ser ut til å gi størst effekt er en blanding av krav og andre virkemidler for å sikre bruk av standarder. Fremtidsutsikter Det skjer utvikling på mange områder, som vil påvirke offentlig oppgaveløsning i årene som kommer. En av de tydelige trendene er automatisering også av hvitsnipp oppgaver, som for eksempel behandling av saker som kan løses regelstyrt og utvikling av rapporter som grunnlag for beslutninger.
En annen utvikling er roboter og droner som i stadig større grad kan ta over nye type oppgaver. Roboter kan få en viktig rolle i omsorgsektoren og droner kan gjøre det mulig å kartlegge informasjon på helt nye måter, særlig knyttet til etterforskning. Det vil komme et mangfold av sensorer som vil kunne måle mange parameter, som vil utgjøre en stor forskjell i blant annet helsesektoren og skolesektoren. Sensorene vil kunne kobles til Internett, og det vil være mulig å koble data fra ulike kilder for å kunne automatisere en rekke tjenester og sende alarmer til offentlige tjenestemenn ved behov. Stordata analyser og overvåking av unaturlig oppførsel vil gjøre det mulig å legge inn tiltak i forkant og hindre hendelser som vil kreve større offentlige ressurser om de inntreffer. I tillegg vil vi få et stadig bedre beslutningsunderlag. Fjernstyring vil i større grad bli vanlig. Det vil gi andre arbeidsmønstre og nye informasjonssikkerhetsutfordringer. IT vil bli en mer integrert del av innbyggeres og ansattes hverdag, og alle vil gradvis bli mer komfortable med nye digitale tjenester. Det vil bli en økt kompetanse på bruk og utvikling av ITløsninger, som vil bidra til større utnyttelse av de mulighetene som ligger der. Vi vil i større grad basere oss på virtualisering og skytjenester, for å få ned kostnadene på drift av løsninger. Dette vil gjøre at vi i mindre grad vil trenge driftskompetanse i offentlige virksomheter, men i større grad vil trenge bestillerkompetanse. Tjenestene vil bli mer og mer brukerorienterte og på tvers av virksomheters ansvarsområde. Det vil gi behov for mer modulære og fleksible løsninger. Vi vil se en utvikling der de brukernære tjenestene vil skifte oftere og vi får mer stabile grunnleggende tjenester og informasjonslagre i bunn. Det vil gi en utvikling i retning av DevOps, for de som fortsatt drifter egne løsninger. Dette vil også føre til et behov for klart definerte grensesnitt og en god virksomhets- og IT-arkitektur. Ulike former for SLAavtaler (Service level agreements eller avtaler om tjenestekvalitet) vil måtte komme på plass. I arbeidet med å lage stadig mer brukerorienterte tjenester vil det være behov for raske endringer og fleksibilitet i arbeidet med brukergrensesnitt. Disse tjenestene trenger derimot en mer stabil plattform med grunnleggende tjenester som er mer stabile og som utvikles saktere med tanke på å tilfredsstille de nye behovene i brukergrensesnittet. Dette er den bimodale IT-utviklingen som Gartner omtaler i mange sammenhenger. Denne utviklingen vil trolig utfordre dagens forretningsmodeller og gi nye leverandørrelasjoner. Vi forventer en tettere knytning mellom kunde og leverandør, og det kan bli behov for nye måter å sikre konkurransen i markedet. Utviklingen vil gjøre mange av dagens arbeidstakere overflødig, samtidig som den skaper nye typer arbeidsplasser. De som tidligere regulerer og styrer tjenesteutviklingen vil fortsatt gjøre dette, men i større grad konfigurere dette i IT-løsninger. De som tidligere var saksbehandlere vil i stor grad bli overflødige, mens vi vil trenge stadig flere service medarbeidere på IT-løsningene. Tidligere utreder vil i stadig større grad bli overflødige og et færre antall vi arbeide med tilrettelegging av utredninger basert på tilgjengelig informasjon. På verdensbasis, men også nasjonalt i bare litt mindre grad, vil produksjonsøkningen føre til at en større andel av pengene vil havne på et mindre antall personer. Dette vil kreve en omlegging av kultur der det i mindre grad blir vanlig å ha jobber på samme måte som i dag, og der man får på plass en helt annen fordelingspolitikk.
Nanoteknologi er i stor utvikling og vil gjøre det mulig å lage nytt utstyr på mange områder. Det gjelder både brukerutstyr og sensor teknologi. Særlig vil det bidra til å sette fart på tingenes internett, der alle ting er knyttet til nettet. Dette vil blant annet ha stor betydning for omsorgssektoren. I tillegg vil det kunne revolusjonere en del annen teknologi innen andre bransjer, som vil føre til nye måter å utføre de offentlige oppgavene på. Et eksempel er magnetisk ladet veske med kreftmedisin, som kan ledes direkte til kreftcellene. Skal offentlig sektor kunne delta i utviklingen å gjøre seg nytte av den på en god måte, må vi definere og merke data og relasjonen mellom ulike data på en strukturert måte, vi vil måtte utvikle regelverk og lage prinsipper for hvordan vi skal håndtere nye personvernspørsmål. Vi må definere opp tydelige grensesnitt og få på plass gode avtaler om tjenestekvalitet. Det vil komme helt nye krav til dokumentasjon. Ønsket situasjon Offentlige virksomheter er koordinert og leverer helhetlige brukerorienterte tjenester tilpasset brukers behov. Arkitekturen er tilpasset raske endringer i brukergrensesnittet, med en modulær struktur under, som gjør det enkelte å oppdatere mindre deler av gangen. En del av de grunnleggende tjenestene er stabile og understøtter andre tjenester. Offentlige virksomheter har greid å samkjøre seg med markedet om å definere data, som gjør det mulig å integrere ulike løsninger og samle inn data fra mange ulike kilder. Løsningene er bygget på en måte, som gjør det mulig å utvide dem etter hvert. Alle virksomheter har dokumentert hvilke oppgaver de har, hvilke tjenester som understøtter oppgavene og hvilken informasjon de forvalter. De har en tjenestekatalog som spesifiserer grensesnitt til ulike tjenester og hvem de utveksler informasjon med. De synliggjør også hvilke konkrete løsninger de benytter i bunn eller hvor de kjøper tjenestene sine. Det ligger felles avtaler om tjenestekvalitet til grunn på ulike nivå. Alle løsninger baserer seg på Referansekatalog for anbefalte og obligatoriske IT-standarder i offentlig sektor. Katalogen har satt krav på de viktigste områdene som skal til for å sikre organisatorisk, semantisk og teknisk samhandling. Referansekatalogen er en del av en mer helhetlig nasjonal arkitektur. I den finnes det tilgang til referansearkitekturer på ulikt nivå. Her finnes det også et nasjonalt interoperabilitetsrammeverk. Gap analysen I dag er hovedsakelig de tekniske standardene på plass for å sikre at offentlig informasjon og tjenester skal være tilgjengelig for innbyggere og næringsliv uavhengig av hva slags brukerutstyr de har og hva slags funksjonsnivå de har. Standardene som skal sikre vertikal og horisontal samhandling mellom løsninger mangler i stor grad. De anbefalingene og kravene som er førende i dag er i hovedsak på teknisk nivå. Det er behov for å få på plass standarder som også sikrer organisatorisk og semantisk interoperabilitet. Det er viktig at de bruksområdene som legges inn i referansekatalogen i størst mulig grad underbygger den fremtidige offentlig sektor og tilrettelegger for den utviklingen vi ser kommer på forretningsmessig og teknisk nivå.
I dag er det svært begrenset forståelse for hvorfor alle løsninger bør følge åpne standarder. Virksomhetene nedprioriterer ofte standarder for å få funksjonalitet som frister mer, men som ikke nødvendigvis gir større samfunnsøkonomisk nytte. Det er et behov for å øke prosentandelen som følger kravene betraktelig. Årsaken til at kravene ikke følger er sammensatte. Delvis fordi de ikke kjenner kravene, ikke forstår behovet for å følge dem, at de ikke i tilstrekkelig grad finner dem lett tilgjengelig og greier å oversette dem til krav i praktisk bruk. Analyser av marked og drivere Her kommer noen analyser for å gi en liten oversikt over omgivelsene og strategiske drivere. PEST-analyse Politiske - Det er et stort trykk på standardisering i EU for å oppnå «Digital single market» - Det er trykk på økt digitalisering i Norge - Standardisering er oppfattet som et ønsket politisk virkemiddel for å oppnå mer effektiv samhandling og bedre tjenesteproduksjon i offentlig sektor. - Det er et ønske om å forenkle og forbedre offentlig tjenestetilbud. Økonomiske - Norge er inne i en resesjon med sterkt fall i oljeinntekter, økt arbeidsledighet, økt gjeldsbyrde uten sikkerhet blant innbyggerne, økte innvandringskostnader og eldrebølge. Dette gir et press på offentlige budsjett, og et behov for å effektivisere. - Det er et press også på budsjetter satt av til å fastsette forvaltningsstandarder. - Virkemidler som medfinansieringsordningen og digitaliseringsrådet Sosialdemografiske forhold - Det er en økning i digital modenhet blant brukere av offentlige tjenester. - Det er en forventning om at innbyggere og næringsliv ikke skal trenge å forholde seg til hvor i offentlig sektor tjenestene leveres, men få tilbud om de tjenestene de trenger til enhver tid. - Det er en økt forventning om å kunne benytte offentlige tjenester elektronisk når og hvor det passer brukeren. - Norge er langstrakt og for å opprettholde lokalsamfunnet er det viktig å få på plass løsninger som gjør det mulig å bo på landet. - Vi har en kultur med stor tillit til offentlig sektor, og den må opprettholdes også i den digitale verden Teknologiske - Brukere av offentlige tjenester har blitt vant til avanserte elektroniske tjenester fra næringslivet og forventer tilsvarende fra offentlige virksomheter - Det er en forventning om at offentlige tjenester skal kunne benyttes fra alle typer brukerutstyr. - Det kommer stadig nye trender innen IT, som offentlige virksomheter må se nytten av å ta i bruk i egen virksomhet. - Viktig at man standardiserer på de rette tingene, slik at det oppnås stabilitet, at det er mulig å få til gode overganger fra en standard til en annen som overtar.
Porters analyse: fem konkurransekrefter Leverandører - Leverandører til offentlige virksomheter tar i bruk standarder når kravene kommer i kravspesifikasjoner - Leverandører er i mange sammenhenger tjent med å forsøke å binde kunden, standarder gjør det motsatte mange leverandører leverer standard ++, for å differensiere seg i markedet og koble kunden tettere til seg. Må gi opp ekstra informasjon/ funksjonalitet for å gå til konkurrent. - De offisielle standardiseringsorganisasjonene har lange utviklingsprosesser som tar lang tid - De offisielle standardiseringsorganisasjonene har en forretningsmodell hvor standarder koster penger - De andre standardiseringsorganisasjonene har raskere prosesser og gratis standarder - Ulike standardiseringsorganisasjoner har ulike virksomheter med stor makt i arbeidet. - En del standarder tas frem av offentlige virksomheter selv, for å holde kostnadene nede, for å ha kontroll på prosessen og for å kunne balansere regelverk opp mot standardisering. Potensielle inntrengere - Leverandører av felleskomponenter som indirekte definerer defacto-standarder. I utvikling av felleskomponenter oppdages behovet for standarder sent og man ender ofte med å gjøre raske lite overveide valg av standarder, som kun tar hensyn til egne behov. - Bransjespesifikke avtaler om bruk av standarder Eksisterende konkurrenter - Standard Norge er en indirekte konkurrent, da norske standarder har en status i anskaffelsesregelverket - Særlig på områder som organisatoriske og semantiske standarder er det mangler, og offentlig sektor har lett for å lage egne, fremfor å lage standarder gjennom standardiseringsorganisasjoner. - Sektorspesifikke regler er overlappende - må koordineres - Annet regelverk setter krav må koordineres - Europeisk regelverk som senere skal implementeres nasjonalt må koordineres Substitutter - Defacto standarder gjennom leverandører av markedsledende produkter. Ofte er det lettere å standardisere på produkter og spesifikke leverandører enn på åpne standarder. Enkelte leverandører har også store partner program som sikrer egne proprietære standarder. - Internasjonale standarder vi velger å ikke peke på. Det har gått fra en verden med mangel på standarder til en verden med mange standarder, delvis like, overlappende og substitutter for hverandre - Kunden lager egne standarder som gjelder kunden selv og deres samarbeidsparter Kunder - KMD som overordnet departement og politikk utformer o Er opptatt av standardisering, fordi det er politisk rett o Standardisering er lite sexy o Standardisering er et langsiktig grep som ikke høster store gevinster innen valgperioden o Det er enklere å sette nye krav enn å implementere eksisterende mindre ressurs krevende
o Standardisering er et virkemiddel som er gammelt og man ønsker ikke å presentere gammelt nytt - Offentlige virksomheter o Mulighet til å kunne levere brukerorienterte og effektive tjenester hvor rettssikkerheten ivaretas o Har små incentiver for å fornye seg selv o Har størst fokus på egen produksjon og status quo o Er mer opptatt av funksjonalitet, spennende muligheter og utvikling av egen tjenesteportefølje, enn god samhandling og effektiv drift. o Styres i linjen, hvor det tverrgående har liten fokus - Leverandører til offentlige virksomheter o Ønsker enklere integrasjon med andre systemer hos kunden o Ønsker nye markedsmuligheter, noe felles grensesnitt, åpne data og definerte begrep åpner opp for - Innbyggere og næringsliv o Liten bevissthet rundt det vi gjør. o Ønsker å få enkel tilgang til offentlige tjenester o Ønsker «once only» o Ønsker helhetlig tjenestetilbud o Ønsker at ting skal fungere best mulig uten egen involvering SWOT-analyse Styrker - Difi har en rolle i offentlig sektor, som gir oss myndighet på området - Difi har en sentral rolle og kan utrede en gang for hele offentlig sektor kostnadseffektivt - Offentlige virksomheter som aktivt benytter Difi kan påvirke gjeldende krav Svakheter - Difi har ingen virkemidler for å straffe de som ikke følger kravene - Difi har så få ressurser at dagens krav har store mangler og arbeidet med komplettering tar tid. - Personavhengig, lite fagmiljø Muligheter - På enkelte områder ønsker offentlige virksomheter å få på plass retningslinjer som er felles - Skate arbeidet har vind i seilene og åpner for fellesprosjekter - Synliggjøre effekten for brukerne Trusler - Utviklingen går så sagte at arbeidet blir avskrevet oppfattes ikke som relevante. - Andre miljø med mer penger i offentlig sektor lager anbefalinger og obligatoriske krav uten å legge dem i Referansekatalogen, som dermed mister/ ikke greier å bygge posisjon - Man greier ikke å være internasjonal nok, og ender med mange standarder som blir særnorske og ødelegger for et internasjonalt marked - Man setter krav som oppfattes som feil eller irrelevante og mister/ greier ikke å bygge posisjon - Standardene blir ikke tatt i bruk og katalogen ansees ikke som noe som må følges.
Overordnede prioriteringer Det er flere valg som kan tas for å spisse det arbeidet som gjøres med å fastsette forvaltningsstandarder. Særlig på bakgrunn av den svært begrensede ressurstilgangen til arbeidet er det viktig å spisse arbeidet betydelig. Hvilke oppgaver skal arbeidet fokusere på Følgende oppgaver ligger innenfor det mandatet arbeidet har i dag: - Sette bruk av standarder på den politiske agenda skape en større bevissthet og satsing på området - Utrede nye standarder, på områder med behov - Samle eksisterende tverrsektorielle krav til IT-standarder fra ulikt hold - Informere om standardene i bredt (std. Portalen, etc) - Være pådriver på spesielle områder (F.eks. felles tegnsett) - Følge med i Internasjonal standardisering (Std. Norge samarbeid) - Koordinere offentlig sektors deltakelse inn i nasjonal og internasjonal standardisering - Jobbe inn mot EU (Multi stakeholder platform) Gitt dagens situasjon med store tunge utfordringer vil det være krevende å få topp politisk fokus på standardiseringsarbeidet. Det er derfor viktig å fokusere på tiltak og prosjekter med politisk fokus og lederfokus. Hvordan kan vi understøtte prosjektene med utvikling av standarder. Skal Referansekatalogen oppfattes som nyttig og relevant er det viktig at vi forstår sektorens behov og at vi greier å presentere det på en god måte som er forståelig og brukbar. Koordinere offentlig sektors deltakelse i nasjonal og internasjonal standardisering, samt følge med på det som skjer er for krevende og forsøkes håndtert gjennom samarbeidet med Standard Norge. EU er en særs viktig premissgiver. Her bør vi følge med på arbeidet, men med minst mulig innsats. Tilpasse oss og utnytte de muligheter som kan åpne seg. Utvikle nye anbefalinger og krav på områder med spesielt høy fokus gjennom prioriterte prosjekt og satsinger, bør ha hovedfokus for arbeidet. Bredden i arbeidet - Bør vi jobbe for å gjøre ref. kat. mer komplett? - Bør vi fokusere mer på enkle utredninger for å få på plass anbefalinger? - Bør vi fokusere på færre viktige standarder og heller fase ut de som ikke er viktig lengre? Det er viktig å ha på plass bruksområder som oppfattes som relevante for offentlige virksomheter. Et sted hvor de finner de krav som er naturlig å søke. Det bør derfor sikres at man har oppdaterte anbefalinger og krav på sentrale områder, hvor virksomheter oppfatter at de har et behov. Obligatoriske krav har spesielt stor effekt der det gjennomføres implementeringsprosjekt, og bør prioriteres på områder hvor slike prosjekt gjennomføres i andre sammenhenger eller der offentlige virksomheter i liten grad følger de anbefalinger som gis. I hovedsak bør det fokuseres på å ta frem anbefalinger i første omgang. Det frigjør ressurser og kan gi mulighet til å komplettere kravsettet ytterligere.
Det virker rart å fase ut standarder som alle oppfatter at skal benyttes. Viktige bruksområder bør beholdes og vedlikeholdes. De er med på å gi et godt bilde av hvilke standarder offentlige virksomheter bør forholde seg til. Det er ikke lett å si hvilke standarder som hemmer og hvilke standarder som fremmer innovasjon, men ved valg av bruksområder og valg av standarder er det alltid viktig å vurdere om dette er en type standard man mener vil gi grunnlag for innovasjon eller om det er en standard som hemmer den. Det er spesielt viktig å peke på standarder som gir gode grensesnitt og underbygger modularitet. Innovasjon skjer ofte når en standard definerer et grensesnitt for en plattform som er åpen og gir tilgang til stor bruk, da vil andre se forretningsmuligheter og utnytte grensesnittet. Det er spesielt viktig å prioritere standarder som underbygger samhandling mellom offentlige virksomheter og muliggjør deling av informasjon. Samt understøtte valg av standarder på områder hvor det går samhandlingsprosjekt som er finansiert og har som har god ledelsesforankring. Hovedområder for prioritering av bruksområder Når det velges hvilke bruksområder, som bør prioriteres har man noen hovedkategorier de kan deles inn i. Er det noen av disse som bør prioriteres fremfor andre? - Standarder for samhandling mellom offentlig sektor og brukere - Standarder for samhandling mellom offentlige virksomheter - Standarder for fleksibilitet og modularitet internt i virksomheter (f.eks. integrasjon mellom front og back end) - Standarder for fagområder der offentlige virksomheter har likelydende behov, og gjerne lav kompetanse Det har vært gjort en del arbeid med å definere standarder for samhandling mellom offentlig sektor og brukere. Dette bør vedlikeholdes, men bør ikke være viktigste område fremover. Det er derimot en teknologitrend, som går i retning av at brukere i større grad kommer til å generere grunnlagsdata offentlig sektor trenger. Dette er et område vi har kommet kort på, og som bør få noe fokus fremover. Det viktigste nå må være å få på plass standarder som gir god samhandling mellom offentlige virksomheter. Det må til for å kunne levere helhetlige og brukervennlige tjenester på tvers av offentlig sektor. Det er ikke mulig uten gode løsninger for orkestrering av tjenester, utveksling av informasjon og gjenbruk av tjenester på tvers. Det krever også innsikt i hverandres tjenesteportefølje og informasjonsbase. Det er viktig å få på plass standarder som gjør det enklere å integrere mellom front end (brukerdialog) og back end (fagsystem) løsninger. Særlig med tanke på at noe av den interne kommunikasjonen og de internt tilgjengelige tjenestene i fremtiden kanskje vil være tilgjengelig på tvers av offentlige virksomheter. Dette er allikevel noe som kan håndteres internt i virksomhetene og som er mindre presserende i forhold til å skape bedre samhandling på tvers. Dette bør derfor prioriteres lavere en samhandlingsstandardene. På flere fagområder har enkelte offentlige virksomheter fått et spesielt veileder ansvar. Dette er som regel på områder med likelydende behov, der hver offentlig virksomhet har begrenset mulighet til å sitte på intern fagkompetanse. Dette gjelder områder som universell utforming, personvern og informasjonssikkerhet. Her bør standardiseringsarbeidet overlates til de enkelte veileder
virksomhetene, men standardene de tar frem kan trekkes inn i Standardiseringsrådet og legges i referansekatalogen. Vi har i de utredninger som er gjort allerede oppdaget behov for veilederfunksjoner som ikke finnes. Et eksempel er behovet for veiledning for utvikling av elektroniske tjenester. Et område hvor det i mange mindre virksomheter er begrenset kompetanse. I slike tilfeller, får vi administrativt og politisk spille opp behovet, og avvente en eventuell etablering av en veilederfunksjon. Standardiseringssekretariatet bør ikke gå inn å ta en slik rolle selv, slik dagens ressurssituasjon er. Da må det fokuseres på de viktige samhandlingsstandardene, som fortsatt ikke er på plass. Omgivelser Standardiseringsarbeidet er ikke alene og det foregår mye rundt oss. - Digital agenda 2 - Skate - Andre løpende prosjekt med finansiering Det har kommet en ny digital agenda med mange gode intensjoner. Det er viktig å understøtte denne, men da i hovedsak på de områder som vi har identifisert overfor som spesielt viktig. Skate arbeidet har vind i seglene og det skjer mye, det samme gjør det i en del andre viktige prosjekter, som nytt folkeregister. Standardiseringsarbeidet bør understøtte disse viktige prosjektene, slik at de bygger på åpne gode standarder som tjener alle, ikke bare prosjektets behov. På den måten bli standardiseringsarbeidet relevant og vi sikrer god samhandling. Prioriterte områder I lys av analysen over ser vi at noen områder peker seg ut som prioriterte og andre områder peker seg ut som interessante i fremtiden, mens noen områder kan vi ikke se at vi vil kunne håndtere i overskuelig fremtid. Prioriterte områder - Forvaltning av bruksområdene knyttet til kommunikasjon mellom offentlig sektor og brukere - Informasjonsforvaltning (semantikk området) - Representasjon av navn på personer, enheter og steder og håndtering av tegn - Informasjonssikkerhet i kommunikasjon mellom offentlige virksomheter - Integrasjonsarbeid mellom offentlige virksomheter og i felles samhandling mot brukere - Grunnleggende kommunikasjonsstandarder - Meldingskonvolutt og utvekslingsformat - Støtte til veilederfunksjoner som fastsetter standarder på sine områder og løfte dem inn i Referansekatalogen. Interessante områder - Skytjenester - DevOps - Integrasjonsgrensesnitt internt mellom fagsystem og mellom brukerdialog og fagsystem Nedprioriterte områder -
Mål - Offentlige virksomheter skal enkelt kunne ha oversikt over hvilke tjenester andre virksomheter leverer og hvilken informasjonsbase de bygger på. - Offentlige virksomheter skal kunne basere seg på forretningskritiske prosesser og informasjon i andre offentlige virksomheter - Offentlige virksomheter skal kunne hente inn grunnlagsinformasjon fra brukere - Offentlige virksomheter skal gjøre tjenester tilgjengelig på en måte som gjør det mulig å levere helhetlige tjenester på tvers av offentlige virksomheter. - Offentlige virksomheter skal ved innkjøp, utvikling og oppsett av IT-løsninger gjøre valg av standarder, som vil gjøre løsningene i stand til å kommunisere med andre virksomheter ved behov. Delmål - Offentlige virksomheter skal dokumentere og gjøre tilgjengelig informasjon om egne forvaltningsoppgaver, hvilke tjenester de tilbyr og hvilken informasjon de forvalter. - Offentlige virksomheter skal kunne inngå avtaler på ulike nivå, som sikrer akseptabel risiko i utvikling og drift av samhandlingstjenester. - Det må foreligge prosesser og vedlikeholdsprosedyrer for felles begrep og relasjoner mellom begrep i offentlig sektor - Det må foreligge en arkitektur med underliggende standarder for hvordan offentlig sektor skal levere helhetlige og sammenhengende tjenester - Det må foreligge felles teknologivalg med tekniske standarder, som gjør det mulig å gjennomføre samhandling mellom ulike system i ulike sammenhenger. Veikart 2016 - Standarder for pekere til offentlige ressurser på nett - Web-service standarder - Forprosjekt integrasjonsstandarder - Standarder for representasjon av navn og håndtering av tegn Valg av tegn - Standarder for representasjon av navn og håndtering av tegn person struktur - Oppdatert arbeidsmetodikk, inkludert krav til utvikling av standarder - Forbedring av referansekatalogen 2017 - Felles krav til dokumentasjon av egne oppgaver, tjenester og informasjonsbase - Nasjonalt interoperabilitetsrammeverk/ Felles samhandlingsarkitektur - Forprosjekt - Gjennomgang av grunnleggende kommunikasjonsstandarder (hele stacken) - Prosess for definisjon av felles begrep og prosedyre for vedlikehold 2018 - Forprosjekt avtaler og Felles tjenestekvalitetsavtaler på ulike nivå/ Samhandlingsavtaler - Utvikling av felles begrep
- Komplettering av teknisk samhandlingsstack I tillegg er det behov for å vurdere innspill fra tidligere prioriteringsnotat, hva som er spilt inn til Skate tidligere (se under), samt hvilke prosjekter i offentlig sektor vi mener vi bør understøtte (eidarbeidet, Skate prosjektene, nytt folkeregister) Tidligere prioritet sendt Skate 2016 - Standard for samhandling i offentlig sektor overordnede prinsipper - Standardgrensesnitt for meldingsutveksling (Felles for alle meldingstjenester i forvaltningen) - Høyest prioriterte område fra forprosjekt integrasjon - Standardstruktur adresse (Del av håndtering av tegn og representasjon av navn i forvaltningen) 2017 - Nest høyeste prioriterte område fra forprosjekt integrasjon - Standarder for signering i lys av nytt eidas direktiv EU - Utvalg av tegn til bruk i forvaltningen (Håndtering av tegn og representasjon av navn i forvaltningen) - Standard for 3D-dokumenter (mulig at det må være ulike standarder for ulike sammenhenger) 2018 - Tredje høyeste prioriterte område fra forprosjekt integrasjonsstandarder - Representasjon av tegn i forvaltningen (transkriberingsstandarder) - Standard for input av tegn i nettleserbaserte tjenester - Standard fonter i forvaltningen 2019 - Standard for innsendingsformat fra nettleserbaserte tjenester - Standarder for krypteringsalgoritmer og protokoller, samt veileder for oppsett av utstyr - Fjerde høyeste prioriterte område fra forprosjekt integrasjonsstandarder