Øving 2 Matrisealgebra

Like dokumenter
4 Matriser TMA4110 høsten 2018

Øving 3 Determinanter

Matriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon

Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts.

Elementær Matriseteori

Lineære likningssett.

Øving 4 Egenverdier og egenvektorer

Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:

Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:

Lineære likningssystemer og matriser

Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:

Repetisjon: Om avsn og kap. 3 i Lay

I dette kapittelet skal vi studerer noen matematiske objekter som kalles matriser. Disse kan blant annet brukes for å løse lineære likningssystemer.

Lineær Algebra og Vektorrom. Eivind Eriksen. Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning

MAT1120 Repetisjon Kap. 1, 2 og 3

Repetisjon: om avsn og kap. 3 i Lay

Matriseoperasjoner. E.Malinnikova, NTNU, Institutt for matematiske fag. September 22, 2009

Gauss-eliminasjon og matrisemultiplikasjon

Lineær algebra. H. Fausk i=1 a ix i. Her har vi oppgitt hva ledd nummer i skal være og hvilke indekser i vi summerer over.

Løsningsforslag B = 1 3 A + B, AB, BA, AB BA, B 2, B 3 C + D, CD, DC, AC, CB. det(a), det(b)

Forelesning 22 MA0003, Mandag 5/ Invertible matriser Lay: 2.2

Vær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter!

Lineær algebra-oppsummering

LO510D Lin.Alg. m/graf. anv. Våren 2005

tma4110 Matematikk 3 Notater høsten 2018 Øystein Skartsæterhagen Morten Andreas Nome Paul Trygsland

1 Gauss-Jordan metode

Øving 5 Diagonalisering

Mer om kvadratiske matriser

Mer om kvadratiske matriser

Forelesning 10 Cramers regel med anvendelser

Obligatorisk innleveringsoppgave, løsning Lineær algebra, Våren 2006

Lineær algebra. H. Fausk i=1 a ix i. Her har vi oppgitt hva ledd nummer i skal være og hvilke indekser i vi summerer over.

Pensum i lineæralgebra inneholder disse punktene.

MAT1120 Repetisjon Kap. 1

12 Projeksjon TMA4110 høsten 2018

Løsningsforslag øving 6

TMA4110 Eksamen høsten 2018 EKSEMPEL 1 Løsning Side 1 av 8. Løsningsforslag. Vi setter opp totalmatrisen og gausseliminerer: x 1 7x 4 = 0

Rang og Vektorrom. Magnus B. Botnan NTNU. 4. august, 2015

8 Vektorrom TMA4110 høsten 2018

Til enhver m n matrise A kan vi knytte et tall, rangen til A, som gir viktig informasjon.

Vektorrom. Kapittel 7. Hva kan vi gjøre med vektorer?

Lineær algebra. H. Fausk i=1 a ix i. Her har vi oppgitt hva ledd nummer i skal være og hvilke indekser i vi summerer over.

Lineærtransformasjoner

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Matriser. Løsningsforslag

Lineære ligningssystemer. Forelesning, TMA4110 Torsdag 17/9. Lineære ligningssystemer (forts.) Eksempler

MAT Onsdag 7. april Lineær uavhengighet (forts. 1.8 Underrom av R n, nullrom, basis MAT Våren UiO. 7.

4.1 Vektorrom og underrom

MAT-1004 Vårsemester 2017 Prøveeksamen

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1110, uka 13/4-16/4

Egenverdier for 2 2 matriser

b) 17 går ikke opp i 84 siden vi får en rest på 16 når 84 deles med 17 c) 17 går opp i 357 siden

Det viktigste dataelementet som MATLAB benytter, er matriser, som også gjerne betegnes arrays.

Homogene lineære ligningssystem, Matriseoperasjoner

Forelesning i Matte 3

Universitet i Bergen. Eksamen i emnet MAT121 - Lineær algebra

Lineær algebra. H. Fausk

MAT1120 Plenumsregningen torsdag 26/8

TMA4110 Matematikk 3 Eksamen høsten 2018 Løsning Side 1 av 9. Løsningsforslag. Vi setter opp totalmatrisen og gausseliminerer:

7.4 Singulærverdi dekomposisjonen

MA1201/MA6201 Høsten 2016

Matriser og Kvadratiske Former

Løsningsforslag øving 7

Lineær algebra. 0.1 Vektorrom

18. (og 19.) september 2012

Lineære likningssystemer, vektorer og matriser

Prosent- og renteregning

Løsning Eksamensrelevante oppgaver i ELE 3719 Matematikk Vektorer, matriser og lineær algebra Dato Februar Oppgave 1. (A) Vi leser av at

Øvingsforelesning TDT4105 Matlab

Løsningsforslag til eksamen i MA1202/MA6202 Lineær algebra med anvendelser høsten 2009.

Regneregler for determinanter

Emne 10 Litt mer om matriser, noen anvendelser

Dynamiske systemer. Kapittel Diskrete dynamiske systemer

Arne B. Sletsjøe. Kompendium, MAT 1060

Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon

En rekke av definisjoner i algebra

Til enhver m n matrise A kan vi knytte et tall, rangen til A, som gir viktig informasjon.

MAT-1004 Vårsemester 2017 Prøveeksamen

CAS GeoGebra. Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.

4.1 Vektorrom og underrom

Eksamen i ELE Matematikk valgfag Torsdag 18. mai Oppgave 1

Verdens korteste grunnkurs i Excel (2007-versjonen)

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre,

MAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 2

Vektorligninger. Kapittel 3. Vektorregning

Lineære ligningssystemer og gausseliminasjon

LP. Leksjon 8: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.1

Matriser TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5

Emne 7. Vektorrom (Del 1)

MAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 3

INNHOLD SAMMENDRAG ALGEBRA OG FUNKSJONER

Tall, vektorer og matriser

Oppgavesett med fasit

Oppgave 1 (25 %) - Flervalgsoppgaver

Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Torsdag 24. april 2014 før forelesningen Antall oppgaver: 9

Transkript:

Øving Matrisealgebra Gå til menyen Edit Preferences... og sett Format type of new output cells til TraditionalForm hvis det ikke allerede er gjort. Start med to eksempelmatriser med samme dimensjon: In[]:= B= ; - - - ; - (Setter du semikolon etter linjene, vises ikke output. Den er jo egentlig uinteressant, da den gjentar input). Addisjon av matriser Her summeres elementvis.det samme gjelder subtraksjon. Eneste krav er at alle matriser har like mange rader og søyler. Sjekk svarene! A+B 6 - - A-B - - - - Multiplikasjon med konstant Her multipliseres også elementvis. A 6-9 Subtraksjon kan derfor oppfattes som addisjon med negativ matrise A + H- BL - - - - Matrisemultiplikasjon Her multipliseres ikke elementvis. Hver rad i A multipliseres med hver kolonne i B som i et skalarprodukt, hvor raden i A oppfattes som radvektor og søylen i B som kolonnevektor. For at Mathematica skal forstå at vi mener matrisemultiplikasjon, må du sette et punktum (dot) mellom A og B. (Uttrykket AB uten dot gir elementvis multiplikasjon, men dette er uten betydning for oss).

Øving uke.nb Her multipliseres ikke elementvis. Hver rad i A multipliseres med hver kolonne i B som i et skalarprodukt, hvor raden i A oppfattes som radvektor og søylen i B som kolonnevektor. For at Mathematica skal forstå at vi mener matrisemultiplikasjon, må du sette et punktum (dot) mellom A og B. (Uttrykket AB uten dot gir elementvis multiplikasjon, men dette er uten betydning for oss). A.B - - 8-8 Øv deg på å gjennomføre beregningen av matriseproduktet for hånd. For eksempel vil tallet i posisjon (,) framkomme ved skalarproduktet mellom rad i A og kolonne i B: 8,, <.8-,, < Når du regner med vanlige tall, spiller rekkefølgen ingen rolle. + = + =, * = * = 6. Vi sier at algebraen med reellle tall er kommutativ. NB! Matrisemultiplikasjon er generelt ikke kommutativ. Derfor er rekkefølgen viktig fordi A.B ¹ B.A. Bare unntaksvis er disse produktene like. Dette er derfor til stor forskjell fra den multiplikasjonen med reelle tall du er vant til. Vi sjekker med eksemplet ovenfor: B.A -8 - - - 9 A.B B.A False Matrisemultiplikasjon er ikke begrenset til kvadratiske matriser. Men operasjonen kan bare gjennomføres når antall kolonner i A matcher antar rader i B. Ellers går ikke skalarproduktene i hop. En matrise A med dimensjon m x n kan multipliseres med en matrise B med dimensjon n x r. Resultatet er en matrise A.B med dimensjon m x r. Dersom r ¹ m, er ikke produktet B.A definert. A.B - ; B=K O; - B.A Her var m = r =, n =, så begge muliplikasjoner var mulige. Men igjen ser du at svarene er forskjellige. Matrisepotensering Dette er et spesialtilfelle av matrisemultiplikasjon, hvor B = A. Du kan multiplisere matrisen A med seg selv k ganger ved kommandoen MatrixPower[A,k]

Øving uke.nb Dette er et spesialtilfelle av matrisemultiplikasjon, hvor B = A. Du kan multiplisere matrisen A med seg selv k ganger ved kommandoen MatrixPower[A,k] In[]:= Out[]= MatrixPower@A, D -9-7 -8-7 -9 - Du kan selvfølgelig bruke dot - notasjonen, men dette er lite hensiktsmessig når eksponenten er høy. In[]:= Out[]= A.A.A -9-7 -8-7 -9 - Legg merke til at i tekst vil vi naturlig skrive A for å beregne A.A.A. I Mathematicakode vil derimot uttrykket A bety at alle elementer i A blir opphøyd i tredje potens. Dette er ikke matrisemultiplikasjon. In[]:= Out[]= A 6 8-7 Unntaket er diagonalmatriser. Der vil matrisemultiplikasjon være det samme som å multiplisere de enkelte elementene In[8]:= D = DiagonalMatrix@8,, <D D = DiagonalMatrix@8,, 6<D D.D Out[8]= Out[9]= 6 Out[]= 8 In[6]:= Out[6]= In[7]:= Out[7]= D 8 7 MatrixPower@D, D 8 7 Matrisetransponering Matrisealgebraen har en regneoperasjon som ikke finnes blant de reelle tall, kalt transponering. Det betyr ganske enkelt at du bytter om rader og kolonner. Den transponerte matrise skrives AT i vanlig litteratur, men Mathematica betegner den Transpose[A]

Øving uke.nb Matrisealgebraen har en regneoperasjon som ikke finnes blant de reelle tall, kalt transponering. Det betyr ganske enkelt at du bytter om rader og kolonner. Den transponerte matrise skrives AT i vanlig litteratur, men Mathematica betegner den Transpose[A] A Transpose@AD - - Dersom AT, sies matrisen å være symmetrisk. Symmetriske matriser har spesielle egenskaper som viser seg spesielt nyttige i anvendelser. Mer om dette seinere. K O; A Transpose@AD True Matriseinvertering Det gir ikke mening i å snakke om divisjon av matriser. Men for kvadratiske matriser A finnes en matrise A- som tilsvarer den resiproke verdien a- = a av et reelt tall a ¹. Vi har at a- a =, der er identitetselementet på den reelle tallinjen. Vi definerer A- slik at A-. A.A- = I, der I er identitetsmatrisen av samme dimensjon som A. Den består av bare enere på diagonalen, og nuller ellers. Dette er altså et av unntakene der multiplikasjonen er kommutativ. IdentityMatrix@D Inverse@AD.A Løsning av likningssett Vi vil fortsette eksemplet fra øving og skriver inn ( eller kopierer) matrisen A og vektoren b ; - b = 7 ; - Vi vil løse likningssystemet A.x = b. Husk at venstre side indikerer matrisemultiplikasjon. Multipliserer vi likningen A.x = b fra venstre med A-, får vi : A-. A. x = I. x = x = A-. b

Vi vil løse likningssystemet A.x = b. Husk at venstre side indikerer matrisemultiplikasjon. Multipliserer vi likningen A.x = b fra venstre med A-, får vi : Øving uke.nb A-. A. x = I. x = x = A-. b Straks vi har bestemt den inverse matrisen A-, kan vi lett finne løsningene på likningssystemet ved en enkelt matrisemultiplikasjon: x = Inverse@AD.b Denne metoden er implementert i programmet ved koden LinearSolve : LinearSolve@A, bd Denne løsningsmetoden er derfor et alternativ til den algoritmiske løsningen ved Gausseleiminasjon som vi benyttet i øving. Men dersom matrisen har dimensjon n > vil du kanskje benytte Gausseliminasjon for å finne den inverse matrisen, og da er løsningsmetodene bare variasjoner over samme metode. ( Det finnes en annen metode for å beregne inverse matriser kalt kofaktormetoden. Enda et løsningsalternativ er å bruke Cramer s regel, som gir en formel for løsningene uttrykt ved determinanter. Se øving.) Den inverse matrisen finner vi enklest ved å skrive A på redusert trappeform og gjennomføre nøyaktig de samme rekkeoperasjoner underveis på identitetsmatrisen I. Vi utvider derfor matrisen A til sammensetningen {A I} og foretar Gausseliminasjon på den sammensatte matrisen: m = ArrayFlatten@88A, IdentityMatrix@D<<D - RowReduce@mD - - 8 - - - Når A er redusert til I, vil I være tilsvarende omformet til A-. Høyre del av kombinasjonen er derfor den søkte inverse matrisen A-. Mathematica benytter innebygde algoritmer for å beregne den inverse matrisen, så vi kan sjekke svaret ved å sammenlikne med programmets interne beregningsrutine: Inverse@AD - - 8 - - - Bare kvadratiske matirser kan inverteres. Det ser du av den reduserte trappeformen til A, enhetsmatrisen er diagonal og derfor kvadratisk. En annen måte å forstå det på, er at et likningssett har bare entydig løsning når du har like mange likninger som ukjente. Det krever en kvadratisk koeffisientmatrise. I øving vil du lære at selv kvadratiske matriser ikke nødvendigvis er invertible. (Likningssettene kan være selvmotsigende).

6 Øving uke.nb Oppgave Gitt matrisene - - ; B = K O; - - Hvilke operasjoner er gyldige? Tenk gjennom svarene før du sjekker med programmet. Ugyldige operasjoner gir feilmeldinger. A.A A.B B.B B.A BT B- A.BT Oppgave Invertering av x matriser kan gjøres via en formel. K a b O c d Beregn A-. Resultatet kan du pugge som en formel, så slipper du Gausseliminasjon i dette tilfellet. Hvilke krav må du stille til elementene a,b,cog d? Oppgave Løs likningssystemet A.x = b der - - ; b= - ;