18. (og 19.) september 2012
|
|
|
- Oscar Simensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Institutt for geofag Universitetet i Oslo 18. (og 19.) september 2012
2 Litt repetisjon: Array En array er en variabel som inneholder flere objekter (verdier) En endimensjonal array er en vektor En array med to eller flere dimensjoner er en matrise I dag skal vi fortsette å jobbe med matriser (kapittel 8)
3 Matriser i 2 dimensjoner En matrise i matematikk er et rektangulært sett av elementer ordnet i rader og kolonner En matrise, A, med m rader(r) og n kolonner(k) kolonne(k) A m,n = rad(r) k 1 k 2 k n r 1 a 1,1 a 1,2 a 1,n r 2 a 2,1 a 2,2 a 2,n r m a m,1 a m,2 a m,n
4 Definere matriser i MatLab Komma eller mellomrom brukes til å skille mellom objekter i en gitt rad, mens enter eller semikolon brukes for å skille mellom individuelle rader Man kan bruke enter for å skille mellom rader: >> x= [ ] x =
5 Definere matriser i MatLab Man kan også bruke semikolon for å skille mellom rader: >> x= [1 2 3;4 5 6] x =
6 Definere matriser i MatLab Alle rader i en matrise må ha samme antall kolonner (eller objekter) Dette betyr ikke at du trenger samme antall rader og kolonner! Prøver vi å definere en matrise med 3 objekter i første rad og 4 objekter i andre rad, får vi en feilmelding: >> x= [1 2 3; ] Error using vertcat CAT arguments dimensions are not consistent.
7 Matrisekommando: size Ønsker du å vite størrelsen på en matrise, bruk kommandoen size Definerer en matrise C c = length: antall rader >> length(c) 4 size: antall rader og antall kolonner >> size(c) 4 3
8 Matrisekommando: Transponere Akkurat som vi brukte fnutt for å få radvektorer til å bli kolonnevektorer og vica versa, kan vi bruke fnutt for å transponere en matrise Å transponere en matrise betyr at rader blir kolonner og kolonner blir rader x = [1 2 3; 4 5 6] >> x x = >> x
9 Indeksering: D matriser For matriser er plasseringen til hvert objekt i matrisen unikt definert ved radnummer og kolonnenummer I en D matrise trenger vi derfor 2 indeksverdier for hvert objekt radnummer og kolonnenummer Indeksering: arraynavn(radnr.,kolonnenr.) Indeksvektoren definerer du på samme måte som for vektorer. Forskjell: her har du 2 indeksvektorer!
10 Indeksering: hente ett objekt x = [1 2 3; 4 5 6] x = Objekt i rad 1 og kolonne 2 >> x(1,2) 2 Objekt i rad 2 og kolonne 3 >> x(2,3) 6
11 Indeksering: kolon alle objekter Kolon brukes for å hente alle rad- eller kolonneobjektene arraynavn(:,kolonnenr) : henter alle objekter i kolonnen med nummer kolonnenr. arraynavn(radnr., :) : henter alle objektene i raden med nummer radnr. x = [1 2 3; 4 5 6] Kolonne nr. 2 >> x(:,2) 2 5 Rad nr. 1 >> x(1,:) 1 2 3
12 Indeksering: overskrive objekter Vi kan overskrive objekter, rader og kolonner x = [1 2 3; 4 5 6] Overskriver ett objekt >> x(1,3)=9 Overskriver rad nr. 1 >> x(1,:)=8 x = x =
13 Indeksering: overskrive objekter Indeksvektoren definerer du på samme måte som for vektorer. Forskjell: her har du 2 indeksvektorer! x = [1 2 3; 4 5 6] Legger til 2 til objekter i første og tredje kolonne >> x(:,[1 3])=x(:,[1 3])+2 x =
14 Indeksering: overskrive objekter Indeksvektoren definerer du på samme måte som for vektorer. Forskjell: her har du 2 indeksvektorer! x = [1 2 3; 4 5 6] Dobler objektene i første rad >> x(1,:)= x(1,:)*2 x =
15 Indeksering: kommandoen end gjelder fortsatt c = >> c(2:end,:) >> c(3:end,2:end)
16 Arrayoperasjoner: Gjelder også for matriser Operasjon Data a = [a 1 a 2... a n ] (en vektor) b = [b 1 b 2... b n ] (en vektor) c = en skalar (ett tall) Skalar addisjon a+c = [a 1 + c a 2 + c... a n + c] Skalar multiplikasjon a c = [a 1 c a 2 c... a n c] Array addisjon a+b = [a 1 + b 1 a 2 + b 2... a n + b n ] Array multiplikasjon a. b = [a 1 b 1 a 2 b 2... a n b n ] Array divisjon a./b = [a 1 /b 1 a 2 /b 2... a n /b n ] Array eksponential a.ˆ c = [a 1ˆc a 2ˆc... a nˆc] c.ˆ a = [cˆa 1 cˆa 2... cˆa n ] a.ˆ b = [a 1ˆb 1 a 2ˆb 2... a nˆb n ]
17 Arrayoperasjoner x = [1 2 3; 4 5 6] Legger til 2 til hvert objekt >> x Dobler hvert objekt >> 2*x
18 Arrayoperasjoner Matematiske operasjoner med to (eller flere) matriser: Husk punktum! Matrisene må ha lik størrelse x = [1 2 3; 4 5 6] y = [ ; ] Divisjon >> y./x Multiplikasjon >> x.*y
19 Arrayoperasjoner: legge til en ekstra rad eller kolonne x = [1 2 3; 4 5 6] Leggger til en ekstra rad >> x(3,:)=[7 8 9] x = Legger til en ekstra kolonne: Legg merke til semikolon! >> x(:,4)=[7; 8] x =
20 Sette sammen matriser Ønsker vi å sette sammen flere matriser til en stor må matrisene enten ha: Like mange rader i matrisene eller like mange kolonner i matrisene Vi definerer en matrise A: >> A=[2 3 5; 6 7 8; ] A =
21 Legge sammen matriser: like mange rader B har like mange rader som A >> B=[12 7; 3 5; 2 17] B = B kommer etter A >> c=[a B] c =
22 Legge sammen matriser: like mange kolonner B har like mange kolonner som A >> B=[12 7 3] B = Legg merke til semikolon: B kommer under A >> c=[a; B] c =
23 Oppgave 1: Matrise-triksing A = Hva inneholder b hvis vi skriver: a) b = size(a) b) b = A(3,2) c) b = A(1,3) d) b = A(:,3) e) b = A(2,:) f) b = [A ; [10 5 8]] g) b = [A, [4; 7; -8; 3]] h) b = A([2 4],[1 1]) i) b = A(end:-1:1,end:-1:
24 Oppgave 2: V.h.a. det du kan om vektorer og matriser, lag denne matrisen: A =
25 Standard Matriser i MatLab MatLab har kommandoer som lager standard zeros(m,n) : genererer en m n array med nuller ones(m,n) : genererer en m n array med enere eye(m,n) : genererer en m n identitetsmatrise rand(m,n) : genererer en m n array med tilfeldig genererte tall mellom 0 og 1 zeros(n), ones(n), eye(n) og rand(n) : genererer en n n array For zeros, ones og rand kan du legge til så mange dimensjoner du ønsker. F.eks zeros(m,n,p) gir deg en m n p array
26 Standard Matriser i MatLab rand(m,n): tilfeldige tall mellom 0 og 1 >> rand(2,3) eye(m,n): verdien 1 på hoveddiagonalen, 0 ellers >> eye(3)
27 Matriseoperasjoner: Standard matriser Det er vanlig å manipulere MatLabs standard matriser for å få akkurat den matrisen vi ønsker Ønsker vi en matrise med pi-verdier på diagonalen: >> pi.*eye(4)
28 Matriseoperasjoner: Standard matriser Ønsker vi en matrise der alle objektene har verdien pi (eller ett hvilket som helst annet tall), kan det gjøres på flere måter: >> pi+zeros(5,2) >> d=pi; >> d(ones(5,2))
11. september Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 5 (del 2) Ada Gjermundsen
, Institutt for geofag Universitetet i Oslo 11. september 2012 Litt repetisjon: Array, En array er en variabel som inneholder flere objekter (verdier) En endimensjonal array er en vektor En array med to
Kapittel september Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 7.
Institutt for geofag Universitetet i Oslo 18. september 2012 MatLabs store styrke er tallberegninger og grafisk fremstilling av resultater Noen ganger er det allikevel ønskelig å manipulere tekst (f.eks.
Tall, vektorer og matriser
Tall, vektorer og matriser Kompendium: MATLAB intro Tallformat Komplekse tall Matriser, vektorer og skalarer BoP(oS) modul 1 del 2-1 Oversikt Tallformat Matriser og vektorer Begreper Bruksområder Typer
MAT1120 Plenumsregningen torsdag 26/8
MAT1120 Plenumsregningen torsdag 26/8 Øyvind Ryan ([email protected]) August 2010 Innføring i Matlab for dere som ikke har brukt det før Vi skal lære følgende ting i Matlab: Elementære operasjoner Denere
Det viktigste dataelementet som MATLAB benytter, er matriser, som også gjerne betegnes arrays.
Kapittel 5 Matriseoperasjoner Det viktigste dataelementet som MATLAB benytter, er matriser, som også gjerne betegnes arrays. I det etterfølgende vil begrepet vektor bli benyttet enkelte steder som betegnelse
Matriseoperasjoner. E.Malinnikova, NTNU, Institutt for matematiske fag. September 22, 2009
Matriseoperasjoner E.Malinnikova, NTNU, Institutt for matematiske fag September 22, 2009 Addisjon av matriser Hvis A = [a ij ] og B = [b ij ] er matriser med samme størrelse, så er summen A + B matrisen
En innføring i MATLAB for STK1100
En innføring i MATLAB for STK1100 Matematisk institutt Universitetet i Oslo Februar 2017 1 Innledning Formålet med dette notatet er å gi en introduksjon til bruk av MATLAB. Notatet er først og fremst beregnet
Homogene lineære ligningssystem, Matriseoperasjoner
Homogene lineære ligningssystem, Matriseoperasjoner E.Malinnikova, NTNU, Institutt for matematiske fag September 22, 2010 Antall løsninger til et lineær ligningssystem Teorem Et lineært ligningssytem har
Øvingsforelesning TDT4105 Matlab
Øvingsforelesning TDT4105 Matlab Øving 2. Pensum: Funksjoner, matriser, sannhetsuttrykk, if-setninger. Benjamin A. Bjørnseth 8. september 2015 2 Innhold Funksjoner Matriser Matriseoperasjoner Sannhetsuttrykk
Kapittel august Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 2.
Institutt for geofag Universitetet i Oslo 28. august 2012 Kommandovinduet Det er gjennom kommandovinduet du først og fremst interagerer med MatLab ved å gi datamaskinen kommandoer når >> (kalles prompten
Øving 2 Matrisealgebra
Øving Matrisealgebra Gå til menyen Edit Preferences... og sett Format type of new output cells til TraditionalForm hvis det ikke allerede er gjort. Start med to eksempelmatriser med samme dimensjon: In[]:=
1 Gauss-Jordan metode
Merknad I dette Kompendiet er det gitt referanser både til læreboka og til selve Kompendiet Hvordan å gjenkjenne dem? Referansene til boka er 3- tallede, som Eks 3 Vi kan også referere til 22, kap 22 eller
ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon
1 ITGK - H2010, Matlab Repetisjon 2 Variabler og tabeller Variabler brukes til å ta vare på/lagre resultater Datamaskinen setter av plass i minne for hver variabel En flyttallsvariabel tar 8 bytes i minne
Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon Løsningsforslag Oppgave 1 Vektorer a) Variablene i MATLAB kan være tall, vektorer eller matriser. Vi kan for eksempel gi vektoren x = [1, 0, 3] på denne
Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform. Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9. Reduserte echelonmatriser. Reduserte echelonmatriser (forts.
Gauss-Jordan eliminasjon; redusert echelonform Forelesning, TMA4110 Fredag 18/9 Martin Wanvik, IMF MartinWanvik@mathntnuno En matrise vil normalt være radekvivalent med flere echelonmatriser; med andre
4 Matriser TMA4110 høsten 2018
Matriser TMA høsten 8 Nå har vi fått erfaring med å bruke matriser i et par forskjellige sammenhenger Vi har lært å løse et lineært likningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet og gausseliminere
Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1. Løsningsforslag
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag Oppgave 2 Litt aritmetikk a) Her har vi skrevet ut det som kommer opp i kommandovinduet når vi utfører operasjonene. > 2+2 4 > 3-2 1
Vær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter!
Vær OBS på at svarene på mange av oppgavene kan skrives på flere ulike måter! Oppgave.. a x y = x + y = r r r +r r x y = y fri x y = y fri Vi får én fri variabel, og løsningens har følgelig dimensjon.
Matriser. Kapittel 4. Definisjoner og notasjon
Kapittel Matriser Vi har lært å løse et lineært ligningssystem ved å sette opp totalmatrisen til systemet gausseliminere den ved hjelp av radoperasjoner på matrisen Vi skal nå se nærmere på egenskaper
I dette kapittelet skal vi studerer noen matematiske objekter som kalles matriser. Disse kan blant annet brukes for å løse lineære likningssystemer.
Kapittel 2 Matriser I dette kapittelet skal vi studerer noen matematiske objekter som kalles matriser. Disse kan blant annet brukes for å løse lineære likningssystemer. 2.1 Definisjoner og regneoperasjoner
MAT1120 Repetisjon Kap. 1
MAT1120 Repetisjon Kap. 1 Kap. 1, avsn. 2.1-2.3 og kap. 3 i Lays bok er for det meste kjent fra MAT1100 og MAT1110. Idag skal vi repetere fra kap. 1 i Lays bok. Det handler bl.a. om : Matriser Vektorer
MA1201/MA6201 Høsten 2016
MA/MA6 Høsten 6 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematikk Med forebehold om feil Hvis du finner en, ta kontakt med Karin Kapittel 4 8 Vi benevner matrisen vi skal frem til
Læringsmål og pensum. Oversikt
1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 39 Betingede løkker og vektorisering Læringsmål Skal kunne forstå og programmere betingede løkker med while Skal kunne utnytte plassallokering
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles matriseelementer eller bare elementer. En matrise har
Regneregler for determinanter
Regneregler for determinanter E.Malinnikova, NTNU, Institutt for matematiske fag 6. oktober, 2010 Triangulær matriser En kvadratisk matrise A = [a ij ] kalles øvre/nedretriangulær hvis a ij = 0 når i >
TMA4123M regnet oppgavene 2 7, mens TMA4125N regnet oppgavene 1 6. s 2 Y + Y = (s 2 + 1)Y = 1 s 2 (1 e s ) e s = 1 s s2 s 2 e s.
NTNU Institutt for matematiske fag TMA43/5 Matematikk 4M/N, 8 august, Løsningsforslag TMA43M regnet oppgavene 7, mens TMA45N regnet oppgavene 6 a) Andre forskyvningsteorem side 35 i læreboken) gir at der
Elementær Matriseteori
Elementær Matriseteori Magnus B. Botnan NTNU 3. august, 2015 Kursinfo - Foreleser: Magnus B. Botnan http://www.math.ntnu.no/~botnan/ - Hjemmeside: https: //wiki.math.ntnu.no/tma4110/2015h/forkurs/start
TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre,
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 16. Sept. Noen oppstartsproblemer
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles elementer. En matrise har rader (vannrett, horisontalt)
4.1 Vektorrom og underrom
4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,
TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 11. Sept. Noen oppstartsproblemer
Bytte om to rader La Matlab generere en tilfeldig (4 4)-matrise med heltallige komponenter mellom 10 og 10 ved kommandoen Vi skal underske hva som skj
velse 2: Egenskaper ved determinanter av Klara Hveberg I denne velsen skal vi bruke Matlab til a studere hva elementre radoperasjoner gjr med determinanten til en matrise. Deretter skal vi se pa determinanten
Lineær uavhengighet og basis
Lineær uavhengighet og basis NTNU, Institutt for matematiske fag 19. oktober, 2010 Lineær kombinasjon En vektor w sies å være en lineær kombinasjon av vektorer v 1, v 2,..., v k hvis det finnes tall c
(a) R n defineres som mengden av kolonnevektorer. a 1 a 2. a n. (b) R n defineres som mengden av radvektorer
5 Vektorrom Et vektorrom er en mengde V med tre algebraiske operasjoner (addisjon, negasjon og skalærmultiplikasjon) som tilfredsstiller de 10 betingelsene fra Def. 4.1.1. Jeg vil ikke gi en eksamensoppgave
Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Matriser. Løsningsforslag
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Matriser Løsningsforslag Oppgave 1 Redusert trappeform og løsning av lineære likningssystemer a) Totalmatrisa blir Vi tilordner dette i MATLAB: 5 1 1
Python i MEK1100. Feltteori og vektoranalyse
Python i MEK1100 En oversettelse fra Matlab til Python av deler av kompendiet Feltteori og vektoranalyse av Bjørn Gjevik og Morten Wang Fagerland 2014 oversettelse ved Karsten Trulsen med bistand fra Susanne
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:
Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles matriseelementer eller bare elementer. En matrise har
MATLABs brukergrensesnitt
Kapittel 3 MATLABs brukergrensesnitt 3.1 Brukergrensesnittets vinduer Ved oppstart av MATLAB åpnes MATLAB-vinduet, se figur 1.1. MATLAB-vinduet inneholder forskjellige (under-)vinduer. De ulike vinduene
Løsningsforslag B = 1 3 A + B, AB, BA, AB BA, B 2, B 3 C + D, CD, DC, AC, CB. det(a), det(b)
Innlevering BYFE DAFE Matematikk 1000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Fredag 05. februar 2016 kl 14:00 Antall oppgaver: 5 Løsningsforslag 1 Vi denerer noen matriser A [ 1 5 2 0 B [ 1
MAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 2
MAT-1004 Vårsemester 2017 Obligatorisk øving 2 Contents 1 OPPGAVE 2 2 OPPGAVE 2 Eksempler 4.1 Oppgave 1............................... 4.2 Oppgave 2............................... 5 4 Formatering av svarene
Hydrostatikk/Stabilitet enkle fall
Avdeling for Ingeniørutdanning Institutt for Maskin- og Marinfag Øving 1 Hydrostatikk/Stabilitet enkle fall Oppgave 1 Et kasseformet legeme med følgende hoveddimensjoner: L = 24 m B = 5 m D = 5 m flyter
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 14 juni 2004 Tid for eksamen: 9.00 12.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF-MAT2350
MATLAB - Flere laster om bord og automatisering fribordsberegning med if else
Høgskolen i Bergen Avdeling for Ingeniørutdanning Institutt for Maskin/Marin Øving 4 MATLAB - Flere laster om bord og automatisering fribordsberegning med if else Oppgave 1 I denne oppgaven skal vi legge
GENERELLE VEKTORROM. Hittil har vi bare snakket om vektorrom av type
Emne 8 GENERELLE VEKTORROM Hittil har vi bare snakket om vektorrom av type og underrom av dette. Vi definerte en mengde V som et underrom av hvis det inneholdt og var lukket under addisjon og skalar multiplikasjon.
Lineær algebra. H. Fausk 09.03.2015. i=1 a ix i. Her har vi oppgitt hva ledd nummer i skal være og hvilke indekser i vi summerer over.
Lineær algebra H. Fausk 09.03.2015 Første utkast Linære likningsystem lar seg løse ved bruk av de elementære regneartene. Selv om løsningen av lineære likingsystem i prinsippet er elementært blir det fort
Obligatorisk oppgave 2
Universitetet i Oslo MAT0 Obligatorisk oppgave Skrevet av: Sindre Rannem Bilden 4. oktober 04 Først utleder vi hva U T U tilsier, siden U kan skrives kan også U T skrives på formen U = [ u u n ] U T =
MAT1120 Repetisjon Kap. 1, 2 og 3
MAT1120 Repetisjon Kap. 1, 2 og 3 Kap. 1, avsn. 2.1-2.3 og kap. 3 i Lays bok er for det meste kjent fra MAT1100 og MAT1110. Fra kap. 1 repeterer vi: Matriser Vektorer og lineære kombinasjoner Lineæravbildninger
Notat 2, ST Sammensatte uttrykk. 27. januar 2006
Notat 2, ST1301 27. januar 2006 1 Sammensatte uttrykk Vi har sett at funksjoner ikke trenger å bestå av annet enn ett enkeltuttrykk som angir hva funksjonen skal returnere uttrykkt ved de variable funksjonen
Rang og Vektorrom. Magnus B. Botnan NTNU. 4. august, 2015
Rang og Vektorrom Magnus B. Botnan NTNU 4. august, 2015 Lineær Uavhengighet La v (1),..., v (m) være vektorer av samme størrelse. Vi sier at vektorene er lineært avhengige hvis det finnes konstanter c
Øvingsforelesning i Matlab (TDT4105)
Øvingsforelesning i Matlab (TDT4105) Øving 1. Frist: 11.09. Tema: matematiske uttrykk, variabler, vektorer, funksjoner. Benjamin A. Bjørnseth 1. september 2015 2 Oversikt Praktisk informasjon Om øvingsforelesninger
Introduksjon til Matlab. Håvard Berland
Introduksjon til Matlab Håvard Berland INSTITUTT FOR MATEMATISKE FAG NTNU 2003 INNHOLD iii Innhold 1 Introduksjon 1 2 Oppstart av MATLAB 1 3 Skalarer, vektorer og matriser 1 4 Grunnleggende operasjoner
Obligatorisk oppgavesett 1 MAT1120 H16
Obligatorisk oppgavesett MAT0 H6 Innleveringsfrist: torsdag /09 06, innen kl 4.30. Besvarelsen leveres på Matematisk institutt, 7. etasje i N.H. Abels hus. Husk å bruke forsiden som du finner via hjemmesiden.
TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre [email protected] 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære om hvordan
Oblig 2 - MAT1120. Fredrik Meyer 23. september 2009 A =
Oblig - MAT Fredrik Meyer. september 9 Oppgave Linkmatrise: A = En basis til nullrommet til matrisen A I kan finnes ved å bruke MATLAB. Jeg kjører kommandoen rref(a-i) og får følge: >> rref(a-i). -.875.
Læringsmål og pensum. Hva er en variabel?
1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 36 Introduksjon til Matlab Arbeidsområdet, variabler, tilordning, uttrykk, tekst og koding, vektorer, matriser, skript og I/O Asbjørn
Emne 7. Vektorrom (Del 1)
Emne 7. Vektorrom (Del 1) Første del av dette emnet innholder lite nytt regnemessig, men vi innfører en rekke nye begreper. Avbildning (image). R m T R n n image(t) Vi kan starte med samme skjematiske
MAT 1110: Bruk av redusert trappeform
Tom Lindstrøm 10/5, 2006: MAT 1110: Bruk av redusert trappeform I Lays bok brukes den reduserte trappeformen til matriser til å løse en rekke problemer knyttet til ligningssystemer, lineærkombinasjoner,
Løsningsforslag øving 6
Løsningsforslag øving 6 7 Husk Teorem 79 i notatet: En delmengde U av et vektorrom V er et underrom hvis ) nullvektoren er i U, ) summen av to vektorer i U er i U igjen, og 3) et skalarmultiplum av en
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT 0 Lineær algebra Eksamensdag: Mandag 0. desember 0 Tid for eksamen: 4.30 8.30. Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg: Tillatte
Matematikk 1000. Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang
Matematikk 1000 Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang I denne øvinga skal vi bli litt kjent med MATLAB. Vi skal ikkje gjøre noen avanserte ting i dette oppgavesettet bare få et visst innblikk
4.1 Vektorrom og underrom
4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. Kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,
4.1 Vektorrom og underrom
4.1 Vektorrom og underrom Vektorrom er en abstraksjon av R n. De kan brukes til å utlede egenskaper, resultater og metoder for tilsynelatende svært ulike klasser av objekter : n-tupler, følger, funksjoner,
TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)
1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre [email protected] 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære å designe
Lineær Algebra og Vektorrom. Eivind Eriksen. Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning
Lineær Algebra og Vektorrom Eivind Eriksen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning c Eivind Eriksen 2005. Innhold Kapittel 1. Lineære likningssystemer 1 1.1. Lineære likningssystemer i to variable
TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2012
TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2012 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Øving 7 Denne øvingen er en fellesøving laget i samarbeid med emnet TMA4100
Obligatorisk oppgave nr1 MAT Lars Kristian Henriksen UiO
Obligatorisk oppgave nr1 MAT-1120 Lars Kristian Henriksen UiO 21. oktober 2014 Oppgave 1 i) Minste k slik at P k kun har positive elementer er 6. Finner x* ved å laste oslo.m, for så å skrive følgende
Livsforsikring et eksempel på bruk av forventningsverdi
et eksempel på bruk av forventningsverdi Ø. Borgan og A.B. Huseby Department of Mathematics University of Oslo, Norway STK 1100 Beregning av rettferdig forsikringspremie Vi skal benytte forventninger av
Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Torsdag 24. april 2014 før forelesningen Antall oppgaver: 9
Innlevering BYPE000 Matematikk 000 HIOA Obligatorisk innlevering 3 Innleveringsfrist Torsdag 4. april 014 før forelesningen Antall oppgaver: 9 1 Regn ut determinanten til følgende matriser. (Det er også
Matematikk Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang
Matematikk 1000 Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang I denne øvinga skal vi bli litt kjent med MATLAB. Vi skal ikkje gjøre noen avanserte ting i dette oppgavesettet bare få et visst innblikk
tma4110 Matematikk 3 Notater høsten 2018 Øystein Skartsæterhagen Morten Andreas Nome Paul Trygsland
tma4 Matematikk Notater høsten 8 Øystein Skartsæterhagen Morten Andreas Nome Paul Trygsland Innhold Introduksjon ii Lineære likningssystemer Gausseliminasjon 4 Vektor- og matriselikninger 8 4 Matriser
Lineære likningssystemer og matriser
Kapittel 3 Lineære likningssystemer og matriser I dette kapittelet skal vi sette sammen Kapittel 1 og 2. 3.1 Den utvidede matrisen til et likningssystem Vi starter med et lineært likningssystem med m likninger
Basis, koordinatsystem og dimensjon
Basis, koordinatsystem og dimensjon NTNU, Institutt for matematiske fag 22.-24. oktober 2013 Basis Basis for vektorrom: En endelig mengde B = {b 1, b 2,..., b n } av vektorer i et vektorrom V er en basis
TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs Øvingsforelesning 4. Iver Dihle Skjervum Vit.ass. ITGK
1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs Øvingsforelesning 4 Iver Dihle Skjervum Vit.ass. ITGK 2 Program Auditorieøving Kollokvie Spørsmål fra øving 2 Matriser og operasjoner på de For løkker While løkker
Lineær algebra. H. Fausk i=1 a ix i. Her har vi oppgitt hva ledd nummer i skal være og hvilke indekser i vi summerer over.
Lineær algebra H. Fausk 09.03.2015 Andre utkast Linære likningsystem lar seg løse ved bruk av de elementære regneartene. I prinsippet er det enkelt, men det blir fort veldig mange regneoperasjoner som
Shellprogrammer og -variabler
Shellprogrammer og -variabler Innhold Hva er et shellprogram? Kjøring av shellprogrammer Feil, feilsøking og feilmeldinger Input og output Shellvariable Kommandosubstitusjon Tekststrenger Tallregning Parametre
Lineære likningssystemer
Kapittel 1 Lineære likningssystemer Jeg tenker på et tall slik at π ganger tallet er 12. 1.1 Lineære likninger Matematikk dreier seg om å løse problemer. Problemene gjøres ofte om til likninger som så
Øvingsforelesning i Matlab (TDT4105)
Øvingsforelesning i Matlab (TDT4105) Øving 1. Frist: 15.09. Tema: matematiske uttrykk, variabler, vektorer, funksjoner. Sondre Wangenstein Baugstø 4. september 2017 2 Oversikt Praktisk informasjon Om øvingsforelesninger
TMA4110 Matematikk 3 Eksamen høsten 2018 Løsning Side 1 av 9. Løsningsforslag. Vi setter opp totalmatrisen og gausseliminerer:
TMA4 Matematikk 3 Eksamen høsten 8 Løsning Side av 9 Løsningsforslag Oppgave Vi setter opp totalmatrisen og gausseliminerer: 8 5 4 8 3 36 8 4 8 8 8 Den siste matrisen her er på redusert trappeform, og
=cos. =cos 6 + i sin 5π 6 = =cos 2 + i sin 3π 2 = i.
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 9 L SNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I SIF59 MATEMATIKK Bokmål Fredag. desember Oppgave a) Vi har z = i r e iθ = e i π r =,
EKSAMEN I EMNET MAT160 Beregningsalgoritmer 1 Mandag 12 februar 2007 LØSNINGSFORSLAG
Universitetet i Bergen Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Matematisk institutt Side 1 av 5 BOKMÅL EKSAMEN I EMNET MAT160 Beregningsalgoritmer 1 Mandag 12 februar 2007 LØSNINGSFORSLAG Tillatte
MAT Oblig 1. Halvard Sutterud. 22. september 2016
MAT1110 - Oblig 1 Halvard Sutterud 22. september 2016 Sammendrag I dette prosjektet skal vi se på anvendelsen av lineær algebra til å generere rangeringer av nettsider i et web basert på antall hyperlinker
Ma Linær Algebra og Geometri Øving 5
Ma20 - Linær Algebra og Geometri Øving 5 Øistein søvik 7. oktober 20 Excercise Set.5.5 7, 29,.6 5,, 6, 2.7, A = 0 5 B = 0 5 4 7 9 0-5 25-4 C = 0 5 D = 0 0 28 4 7 9 0-5 25 F = 6 2-2 0-5 25 7. Find an elementary
Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Løsningsforslag
Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Løsningsforslag Oppgave 1 Hva gjør disse skriptene? a) Skriptet lager plottet vi ser i gur 1. Figur 1: Plott fra oppgave 1 a). b) Om vi endrer skriptet
Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008
Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008 Leveringsfrist Oppgaven må løses individuelt og leveres senest fredag 22. februar 2008 kl 16.00 via Joly. Viktig: les slutten av oppgaven for
