Læringsmål og pensum. Hva er en variabel?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringsmål og pensum. Hva er en variabel?"

Transkript

1 1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 36 Introduksjon til Matlab Arbeidsområdet, variabler, tilordning, uttrykk, tekst og koding, vektorer, matriser, skript og I/O Asbjørn Thomassen, IDI Læringsmål Bruke variabler og tilordningssetning Skjønne og bruke enkle datatyper (double, char, int etc.) Formulere lovlige uttrykk med konstanter, variabler, innebygde funksjoner, operatorer med operatorpresedens Lage og manipulere vektorer og matriser i enkle problemer Skjønne hva er en algoritme er, objektkode, intepretator, kompilator og skript Hvordan programmere og utføre enkle skript Lese inn og skrive ut data Pensum Matlab, Chapter 1 og adresse areal Hva er en variabel? Primærlager/minne/indre lager/ram benyttes til lagring av data som brukes i et program (Matlab sesjon) består av en samling celler (ord) i primærlageret identifiseres ved et navn har en datatype som forteller hva som kan lagres i variabelen. har en verdi (innhold) Variabelens navn er areal, typen er float, verdien er , den ligger i adresse 24316, og opptar 1 minnecelle i primærlageret (f.eks 4 byte) 4 Variabler og tilordningssetningen Variabler gis verdi gjennom tilordning Generell form på tilordning: variabelnavn = uttrykk antallkamper = 2 Variabelnavn velger vi selv, men husk navneregler for identifikatornavn! Semikolon til slutt undertrykker utskrift trykk = 8.43; Variabler legges i Matlabs workspace (arbeidsområde) til bruk senere i sesjonen trykk Arbeidsområdet i primærlageret antallkamper

2 5 Variabler og tilordningssetningen (2) Eksempel: F = grader*9/ Kjennetegnes ved en tilordningsoperator, =, og et variabelnavn, F, som står til venstre for operatoren Til høyre for tilordningsoperatoren finner vi et uttrykk (regneuttrykk) Likhetstegnet, =, betyr ikke likhet som matematikken, men tilordning. Tilordningssetningen er dynamisk: Først evalueres (tolkes) uttrykket på høyresiden av tilordningsoperatoren. Denne evalueringen vil resultere i en verdi. Verdien lagres i variabelen på venstre side av tilordningsoperatoren. Variabelens gamle verdi slettes når ny verdi tilordnes (overskrives). 6 Kommandoer relatert til variabler og arbeidsområdet namelengthmax - gir maks lengde på navn who - lister arbeidsområdet whos - som over men med plass clear - sletter arbeidsområdet clear variabelnavn sletter variabel fra arbeidsområdet Tolking av eksempelsetning over: En kopi av innholdet i variabel grader multipliseres med 9 og divideres med 5. Deretter legges det til 32. Resultatet tilordnes variabel F. 7 8 Uttrykk (expressions) Inneholder typisk konstanter, variable, operatorer, funksjoner og parenteser myvar = abs(x)+ 2*(3+2) antall = antall + lost Når bare et uttrykk skrives inn, uten en tilordning, bruker Matlab en default variabel ans til å lagre resultatet: 4*cos(1.3) ans = ny linje Uttrykk kan gå over flere linjer vha areal = 2*pi*( myvar) Initialiser, inkrementer og dekrementer n = 0, n = n+4, n=n-1 Operator og presedens Operatorer for numeriske uttrykk - fra høy til lav presendens: () parenteser ^ eksponent - negasjon * / \ all multiplikasjon og divisjon + - addisjon og subtraksjon Ved nøstede parenteser evalueres uttrykket fra innerste parentes først Innenfor et presedensnivå evalueres det fra venstre mot høyre ((2+(4/5))-1)

3 9 10 Konstanter Noen innebygde konstanter: pi i,j -1 e Hva skjer om jeg bruker noen av disse som variabelnavn? Tekst Kan være Enkeltbokstav: 'y' Tekststreng: 'tdt4105 H11' Bokstaver representeres internt som heltall gitt av ASCIItabellen (se neste foil). Konverterer fra tekst til ekvivalent tallverdi vha castingfunksjoner som double, int32 etc. tallverdi = double('d') Går fra tallverdi til tekst vha char char(66) char(66+1) char([ ]) Vi ser på mer tekstbehandling senere i kapittel 7 11 Tekst (2) ASCII-tabellen (utdrag) 12 Bruk av innebygde funksjoner Funksjonen kalles ved å skrive navn etterfulgt av et sett av argumenter omsluttet av parenteser f.eks: abs(-23) funksjonsnavn argument Hva skjer om vi bruker f.eks cos som variabelnavn? La oss sjekke noen innebygde funksjoner

4 13 14 Bruk av innebygde funksjoner (2) sin,cos,tan trigonometriske funksjoner fix(x) undertrykk desimaler og returner Xs heltallsdel floor(x) største heltall ikke større enn X ceil(x) minste heltall ikke mindre enn X round(x) vanlig avrunding sign(x) fortegn rem(x,y) rest av divisjonen X/Y Bruk help til å sjekke : Eksempel: help fix Tilfeldige tall Bruker innebygd funksjon rand Gir et tilfeldig tall mellom 0 og 1 rand ans = Prøv nå et terningkast og lagr kastet i en variabel! Kan gå til et vilkårlig område [low,high] vha: round(rand*(high low)+low)) Merk: funksjonen randint finnes ikke i Octave resultatet i Vektorer og matriser Lagrer verdisett av samme type Rekke, kolonne eller matrise 1xn rekke a matrix: nx1 1x1 nxm kolonne skalar (en verdi) matrise Lage rekkevektorer Bruk liste av tall i klammer: [ ] Skiller elementene med blank eller komma v = [ ] Eller bruke kolon-operatoren : vec = 1:5 %ikke nødvendig med[ ] her Generell form first : step : last stopper når verdien er større enn last nvec = 1 : 3 : 9 Vektorer og skalarer er subsett av matriser Verdiene lagres i matriseelementene

5 17 18 Lage rekkevektorer (2) Kan bruke linspace Verdi lav ls = linspace(3, 15, 5) Verdi høy Konkatenering (sammensetning) nv = [v ls] nyvec = [ ls ls v v ls] antall Referere og modifisere elementer Enkeltelement vz(2) Subsett av vektor indeks vz(2:4) Kan også bruke vektorer som indeks (kalles indeksvektor) vz( [ 1 7 9]) indeks vz Verdi til element Utvide vektorer Gjøres ved å referere til et ikke-eksisterende element rv = [2,11,58] %lager vektor rv(4) = 101 %utvider med nytt element %4 med verdi 101 Ved gap i indeks fylles inn elementer med null: rv(7) = 33 % rv(5)og rv(6)får verdi 0 Lage kolonnevektor Bruker klammeparentes med semikolon som skilletegn c = [1;2;3;4] Kan også bruke kolonoperatoren, men ikke direkte. Må da gå via transponering: r = 1:3 c = r %lager rekkevektor %transponerer til kolonne

6 21 22 Lage Matriser Matriser er en generalisering av kolonne/rekkevektorer mat = [ 4 3 1; 2 5 6] Hva om rekkene har forskjellige antall verdier? Kan bruke : til å lage rekker til matriser m = [11:13; 21:23; 31:33] rand lager en randomisert matrise rand(2) %gir nxn matrise (her n=2) rand(2,3) %generer mxn matrise(her 2x3) zeros brukes tilsvarende men lager en matrise med nuller Referere til matriseelementer Angi rekke og kolonne indeks m(3,1) Subsett kan hentes ut vha kolon m(2:3,1:2) Kolon alene som indeks velger en hel rekke eller kolonne m(:,1) %gir hele første kolonne m(2:3,:) % gir hele rekke 2 og 3 23 Modifisere matriseelementer Endrer enkeltelement ved tilordning m(3,1)= 2 Hel kolonne eller kolonne endres ved kolon m(1,:)= 1:3 %endrer hele rekke 1 Utvider en matrise ved å referere til hele nye kolonner eller rekker (ikke enkeltelementer) m(:,4) = [7 8 9]' m(5,:) = 2:2:8 % her fylles nullrekker % inn tilsvarende som % ved vektorer 24 Lineær indeksering Bruker da bare en indeks på nxm matrisen for å adressere elementer Elementene i matrisen er lagret internt kolonnevis, dvs element (ii,jj) har lineær indeks: k = (jj-1)*n + ii Eksempel: I en 2x3 matrise vil element (1,3) ha lineær indeks 5 (ii=1 og jj=3) NB! Bør bruke rekke- og kolonne-indekser når en opererer på matriser!

7 25 26 Hente dimensjoner Henter ut størrelsen til en vektor eller matrise : length(v) returner antall elementer i en vektor v size(m) gir antall rekker og kolonner i en matrise m numel(m) returner antall elementer i en vektor/ matrise length på en matrise returnerer den største av antall kolonner eller rekker. La oss prøve litt.. end som indeks angir siste element i kolonne eller vektor m(end,1) %end må bare brukes %som indeks! Endre dimensjoner Nyttige funksjoner i tillegg til ' (transpose): reshape ny matrise lages ved å gå gjennom matrisen kolonnevis fliplr flipper matrisen fra venstre til høyre flipud flipper opp til ned rot90 roterer matrise mot klokka 90 grader repmat lager en større matrise ved å kopiere den mindre matrisen mxn ganger Merk at funksjonene ikke endrer inputmatrisen men generere en ny! Generert matrise kan tilordnes inputmatrisen om en vil m = fliplr(m) Bruk av funksjoner på vektorer eller matriser Matrise eller vektor kan være argument til en funksjon abs(vec) sin(mat) Funksjonen utføres på alle elementene Hvordan funksjonene vi selv programmerer kan gjøre det samme, ser vi på senere Tomme vektorer og konkatenering En tom vektor har ingen verdier (lengde 0) Lager en tom vektor ved å bruke [] nyvec = [] Kan legge til nye elementer ved konkatenering (som vist tidligere) nyvec = [ vec 3 12] Kan også slette et subsett av en vektor nyvec(2:3) = []

8 29 30 Quiz: Hva genereres her? m = [1:4; ] m(2,3) m(:,3) m(4) size(m) numel(m) reshape(m,1,numel(m)) vec = m(1,:) vec(2) = 5 vec(3) = [] vec(5) = 8 vec = [vec 11] Noen fallgruver Bruk av blanke i variabelnavn Tilordningsetning snus feil vei: expression = variabelnavn feil!! i stedet for variabelnavn = expression som er riktig! Bruke funksjonsnavn som variabelnavn og deretter prøve å bruke funksjonen Blande divisjonsoperatorene \ og / Glemme operatorpresedens Ombytte argumentrekkefølge i funksjoner Prøve å lage matriser med ulik antall elementer i rekkene Glemme parenteser rundt argumentliste til funksjoner 31 Hva er en Algortime? En algoritme er en samling programinstruksjoner som beskriver hvordan et problem skal løses. Ordet algoritme har sitt utspring i navnet til den arabiske matematiker : Muhammad ibn Musa al-khwarizmi Navnet khwarizmi presenteres som algoritmi på latinsk. 32 Typiske trinn i en algortime 1. Hent inndata Prompt dvs signal til bruker som viser at programmet venter på inndata, typisk ledetekst Default inndatautstyr typisk keyboard 2. Beregn resultat 3. Vis resultat Default utdatautstyr - skjerm Format på presentasjon areal = pi*r*r r Eksempel: Beregne areal av en sirkel. 1. Les inn radius 2. Beregn areal 3. Skriv ut arealet

9 33 34 Programmering og kjøring av program Når algoritmen er funnet for et problem, må den programmeres i et programmeringsspråk. Program skrevet i høynivåspråk må oversettes til maskinkode for å kunne utføres (kjøres): Kompilator : oversetter først hele programmet til en objekt-fil (.exe fil). Programmet utføres så ved å kjøre objektfilen (kan kjøres flere ganger). Intepretator: tar hver programsetning, en etter en, og konverterer setningen til maskinkode som kjøres direkte (Matlab). Det lages ingen objekt-fil. Skript (skriptfiler) Tungvint å skrive inn alle Matlab-setningene i kommandovinduet Vi kan lagre Matlab-kommandoer på fil og så kjøre alle setningen i fila på en gang Et skript er en samling Matlab instruksjoner som er lagret på en fil (kalles også program i Matlab) benevnes også som M-filer fordi filnavn slutter med.m, f.eks script23.m Utføres ved å skrive bare filnavn i kommandovinduet, f.eks script23 uten.m bak. Dette kalles å kjøre et skript Skript kalles også et hovedprogram da det kan kalle (egne) funksjoner for å løse problemet (modularisering) 35 arealtrekant1.m 36 Skript for areal av en trekant h = 20 g = 30 areal = g*h/2 Merk at når skriptet kjøres legges variablene til workspace Skal vi beregne areal en annen trekant må vi inn å redigere i skriptet for å endre verdiene på h og b (mer fleksibel og elegant løsning senere) Dokumentasjon av skript Bruk % for kommentarer Første kommentar i begynnelsen av et skript skal fortelle hva skriptet gjør Første blokk med kommentarer vises vha help men stopper på første blanke linje: %Dette gjør scriptet % og dette etc. %Men dette kommer ikke med i help (blank linje over) lykketall = 7; Bruk ellers kommentarer i koden for å forklare ting! lookfor leter etter første kommentarlinje (denne kalles H1)

10 37 Skript for å gå fra C til F % Konverter fra % Celsisus til Fahrenheit % Antall grader er satt fast grader = 20 F = grader*9/ celsiusfk1.m 38 I/O - input-setningen Leser fra standard input device med ledetekst: grader = input('gi inn grader Celsius:'); Skal en lese inn mer enn en verdi, må en bruke flere separate input-setninger men kan angi vektor eller matrise [1:4;5:8] \n i tekst angir ny linje (kalles newline) Må bruke 's når en skal lese inn tekst: kar = input('tast inn bokstavkarakter:', 's'); Bare tab/blank etterfulgt av enter ignoreres og gir en tom streng '' blanke i starten av en tekst kommer med Hva skjer om en glemmer 's'? Vi prøver litt

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu. 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 11. Sept. Noen oppstartsproblemer

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre,

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 16. Sept. Noen oppstartsproblemer

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt

Læringsmål og pensum. Oversikt 1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 39 Betingede løkker og vektorisering Læringsmål Skal kunne forstå og programmere betingede løkker med while Skal kunne utnytte plassallokering

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære å designe

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK)

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs (ITGK) Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om programmering og hva et program er Lære om hvordan

Detaljer

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Variable og beregninger, input og utskrift TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål for denne uka: Vite litt om design av programmer (2.1, 2.2, 2.4) Kunne skrive ut

Detaljer

Tall, vektorer og matriser

Tall, vektorer og matriser Tall, vektorer og matriser Kompendium: MATLAB intro Tallformat Komplekse tall Matriser, vektorer og skalarer BoP(oS) modul 1 del 2-1 Oversikt Tallformat Matriser og vektorer Begreper Bruksområder Typer

Detaljer

ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon

ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon 1 ITGK - H2010, Matlab Repetisjon 2 Variabler og tabeller Variabler brukes til å ta vare på/lagre resultater Datamaskinen setter av plass i minne for hver variabel En flyttallsvariabel tar 8 bytes i minne

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Forelesningsinfo. Tider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Forelesningsinfo. Tider Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

Læringsmål og pensum. Tekststrenger Læringsmål Skal kunne forstå og programmere med tekststrenger. Pensum Matlab, Chapter 7

Læringsmål og pensum. Tekststrenger Læringsmål Skal kunne forstå og programmere med tekststrenger. Pensum Matlab, Chapter 7 1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41 Strenger og strenghåndtering Asbjørn Thomassen, IDI Tobias Buschmann Iversen, IDI 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Skal kunne forstå og programmere med

Detaljer

Læringsmål og pensum. Designe et program

Læringsmål og pensum. Designe et program 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 2 Python: Bruk av funksjoner, variabler og input/output Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om å designe et program Lære om skrive

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

Kapittel august Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 2.

Kapittel august Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 2. Institutt for geofag Universitetet i Oslo 28. august 2012 Kommandovinduet Det er gjennom kommandovinduet du først og fremst interagerer med MatLab ved å gi datamaskinen kommandoer når >> (kalles prompten

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et

Detaljer

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon Kort om meg INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Fredrik Sørensen Kontor: Rom 4311-NR, Informatikkbygget Brukernavn/e-post: fredrso@ifi.uio.no Utdanning: Dataingeniør, 2000 Cand.Scient,

Detaljer

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Forelesningene: Første

Detaljer

INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF 1000 høsten 2011 Uke september INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus 1 INF1000 undervisningen Forelesningene: Første

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 2. Repetisjon - Program. Repetisjon - Introduksjon

Oversikt. INF1000 Uke 2. Repetisjon - Program. Repetisjon - Introduksjon Oversikt INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning Uttrykk

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 42 Strenger og strenghåndtering

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 42 Strenger og strenghåndtering 1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 42 Strenger og strenghåndtering Anders Christensen anders@idi.ntnu.no Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Skal kunne forstå og

Detaljer

Designe et program. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 2 Python: Bruk av funksjoner, variabler og input/output. Mål.

Designe et program. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 2 Python: Bruk av funksjoner, variabler og input/output. Mål. 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 2 Python: Bruk av funksjoner, variabler og input/output Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om å designe

Detaljer

Læringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc

Læringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 2 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 2 Python: Bruk av funksjoner, variabler og input/output. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 2 Python: Bruk av funksjoner, variabler og input/output. Professor Alf Inge Wang 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 2 Python: Bruk av funksjoner, variabler og input/output Professor Alf Inge Wang 2 PyCharm Alternativ utviklingsomgivelse til IDLE. Du kan laste ned PyCharm

Detaljer

Kapittel september Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 7.

Kapittel september Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 7. Institutt for geofag Universitetet i Oslo 18. september 2012 MatLabs store styrke er tallberegninger og grafisk fremstilling av resultater Noen ganger er det allikevel ønskelig å manipulere tekst (f.eks.

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program Oversikt INF1000 Uke 1 time 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning

Detaljer

11. september Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 5 (del 2) Ada Gjermundsen

11. september Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 5 (del 2) Ada Gjermundsen , Institutt for geofag Universitetet i Oslo 11. september 2012 Litt repetisjon: Array, En array er en variabel som inneholder flere objekter (verdier) En endimensjonal array er en vektor En array med to

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 43: Datastrukturer (kap. 8)

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 43: Datastrukturer (kap. 8) 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 43: Datastrukturer (kap. 8) Anders Christensen anders@idi.ntnu.no Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Datastrukturer: Cell Arrays

Detaljer

En innføring i MATLAB for STK1100

En innføring i MATLAB for STK1100 En innføring i MATLAB for STK1100 Matematisk institutt Universitetet i Oslo Februar 2017 1 Innledning Formålet med dette notatet er å gi en introduksjon til bruk av MATLAB. Notatet er først og fremst beregnet

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Læringsmål Forstå og bruke cell array og strukturer. Pensum Matlab, Chapter 8

Læringsmål og pensum. Oversikt. Læringsmål Forstå og bruke cell array og strukturer. Pensum Matlab, Chapter 8 1 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Forstå og bruke cell array og strukturer TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 42 Cell arrayer og strukturer Pensum Matlab, Chapter 8 Asbjørn Thomassen, IDI 3

Detaljer

Matematikk Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang

Matematikk Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang Matematikk 1000 Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang I denne øvinga skal vi bli litt kjent med MATLAB. Vi skal ikkje gjøre noen avanserte ting i dette oppgavesettet bare få et visst innblikk

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python. Professor Alf Inge Wang 2 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 3 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 4 Læringsmål og pensum Mål Lære om

Detaljer

Læringsmål og pensum. I/O - input-setningen. I/O disp-setningen

Læringsmål og pensum. I/O - input-setningen. I/O disp-setningen 1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 37 Intro Matlab programmering og valg Asbjørn Thomassen, IDI Læringsmål Lese inn og skrive ut data Lage enkle plott og kurver Skrive

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 43: Datastrukturer (kap. 8)

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 43: Datastrukturer (kap. 8) 1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 43: Datastrukturer (kap. 8) Anders Christensen anders@ntnu.no Rune Sætre satre@ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Datastrukturer: Cell Arrays Structures

Detaljer

Øvingsforelesning i Matlab (TDT4105)

Øvingsforelesning i Matlab (TDT4105) Øvingsforelesning i Matlab (TDT4105) Øving 1. Frist: 11.09. Tema: matematiske uttrykk, variabler, vektorer, funksjoner. Benjamin A. Bjørnseth 1. september 2015 2 Oversikt Praktisk informasjon Om øvingsforelesninger

Detaljer

Python: Løkker. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Løkker. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Løkker TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Denne uka Vi trenger å Støttes av Hente data fra bruker Vise data til bruker Lagre data i minnet for bruk videre i programmet Fra tastatur:

Detaljer

Læringsmål og pensum. if (be): else (not_to_be):

Læringsmål og pensum. if (be): else (not_to_be): 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk - 3rd edition: Kapittel 3 Professor Alf Inge Wang 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum Mål Lære å bruke og

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Skript

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Skript Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 5 Skript I denne øvinga skal vi lære oss mer om skript. Et skript kan vi se på som et lite program altså en sekvens av kommandoer. Til sist skal vi se

Detaljer

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016

TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyreog objektorientert programmering Vår 2016 Øving 4 Frist: 2016-02-12 Mål for denne øvingen:

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk. - 3rd edition: Kapittel 3. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk. - 3rd edition: Kapittel 3. Professor Alf Inge Wang 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk - 3rd edition: Kapittel 3 Professor Alf Inge Wang 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum Mål Lære å bruke og

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum

Detaljer

if (be): else (not_to_be): TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap.

if (be): else (not_to_be): TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum

Detaljer

18. (og 19.) september 2012

18. (og 19.) september 2012 Institutt for geofag Universitetet i Oslo 18. (og 19.) september 2012 Litt repetisjon: Array En array er en variabel som inneholder flere objekter (verdier) En endimensjonal array er en vektor En array

Detaljer

Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110)

Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110) Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110) Introduksjon, Kalkulasjoner Ole-Magnus Pedersen Oversikt Praktisk Info Repetisjon fra sist Oppgaver for øving 2 2 Praktisk Info Last opp øvinger på Blackboard før godkjenning

Detaljer

Litt om Javas håndtering av tall MAT-INF 1100 høsten 2004

Litt om Javas håndtering av tall MAT-INF 1100 høsten 2004 Litt om Javas håndtering av tall MAT-INF 1100 høsten 2004 13. september 2004 En viktig del av den første obligatoriske oppgaven er å få erfaring med hvordan Java håndterer tall. Til å begynne med kan dette

Detaljer

Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.)

Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.) Utførelse av programmer, funksjoner og synlighet av variabler (Matl.) Av Jo Skjermo (basert på Alf Inge Wang sin versjon om JSP). 1. Utførelse av kode i kommando/kalkulatormodus Et dataprogram består oftest

Detaljer

Python: Variable og beregninger, innlesing fra tastatur utskrift til skjerm. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Variable og beregninger, innlesing fra tastatur utskrift til skjerm. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Variable og beregninger, innlesing fra tastatur utskrift til skjerm TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python, pensum og ikke Vi trenger å Støttes av Hente data fra bruker Vise data

Detaljer

MATLABs brukergrensesnitt

MATLABs brukergrensesnitt Kapittel 3 MATLABs brukergrensesnitt 3.1 Brukergrensesnittets vinduer Ved oppstart av MATLAB åpnes MATLAB-vinduet, se figur 1.1. MATLAB-vinduet inneholder forskjellige (under-)vinduer. De ulike vinduene

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 2 Læringsmål Mål Introduksjon til filer (som inndata og utdata) Å bruke

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon Løsningsforslag Oppgave 1 Vektorer a) Variablene i MATLAB kan være tall, vektorer eller matriser. Vi kan for eksempel gi vektoren x = [1, 0, 3] på denne

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 4 m-ler

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 4 m-ler Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 4 m-ler I denne øvinga skal vi lære oss å lage m-ler små tekstler som vi bruker i MATLAB-sammenheng. Der nst to typer m-ler: Funksjonsler og skript. Funksjonsler

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1. Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1. Løsningsforslag Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag Oppgave 2 Litt aritmetikk a) Her har vi skrevet ut det som kommer opp i kommandovinduet når vi utfører operasjonene. >> 2+2 4 >> 3-2

Detaljer

Øvingsforelesning i Matlab (TDT4105)

Øvingsforelesning i Matlab (TDT4105) Øvingsforelesning i Matlab (TDT4105) Øving 1. Frist: 15.09. Tema: matematiske uttrykk, variabler, vektorer, funksjoner. Sondre Wangenstein Baugstø 4. september 2017 2 Oversikt Praktisk informasjon Om øvingsforelesninger

Detaljer

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41: «Matlab programs» (kapittel 6) Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41: «Matlab programs» (kapittel 6) Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

Kapittel Oktober Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 14.

Kapittel Oktober Institutt for geofag Universitetet i Oslo. GEO En Introduksjon til MatLab. Kapittel 14. og Institutt for geofag Universitetet i Oslo 17. Oktober 2012 i MatLab En funksjon vil bruke et gitt antall argumenter og produsere et gitt antall resultater og : Hvorfor Først og fremst bruker vi når

Detaljer

Oversikt. Uke 2, INF 1000, 30 aug Variable, tilordninger og uttrykk. Repetisjon: Java programmering

Oversikt. Uke 2, INF 1000, 30 aug Variable, tilordninger og uttrykk. Repetisjon: Java programmering Oversikt Uke 2, INF 1000, 30 aug. 2005 - Variable, tilordninger og uttrykk. Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Arne Maus 1 Litt repetisjon Hva er en variabel i et program Deklarasjoner og variabeltyper

Detaljer

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Valg og betingelser TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Kunne forstå og bruke if-setninger sammenlikning av strenger nøstede beslutningsstrukturer betingelser

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 2 Løsningsforslag Oppgave 1 Vektorer a) Variablene i MATLAB kan være tall, vektorer eller matriser. Vi kan for eksempel gi vektoren x = [1, 0, 3] på denne

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs MatLab: Filbehandling Anders Christensen (anders@idi.ntnu.no) Rune Sætre (satre@idi.ntnu.no) TDT4105 IT Grunnkurs 2 Læringsmål/pensum Filbehandling Mål: Forstå

Detaljer

Oppsummering fra sist

Oppsummering fra sist 1 av 34 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Løkker/Sløyfer Utgave 3: Kap. 4 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 av 34 Oppsummering fra sist Betingelser i Python: ,

Detaljer

Hydrostatikk/Stabilitet enkle fall

Hydrostatikk/Stabilitet enkle fall Avdeling for Ingeniørutdanning Institutt for Maskin- og Marinfag Øving 1 Hydrostatikk/Stabilitet enkle fall Oppgave 1 Et kasseformet legeme med følgende hoveddimensjoner: L = 24 m B = 5 m D = 5 m flyter

Detaljer

16 Programmere TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5

16 Programmere TI -86 F1 F2 F3 F4 F5 M1 M2 M3 M4 M5 16 Programmere Skrive et program på TI-86... 248 Kjøre et program... 256 Arbeide med programmer... 258 Laste ned og kjøre et assemblerspråkprogram... 261 Skrive inn og lagre en streng... 263 TI -86 M1

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Eksempler. Mangekanter

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Eksempler. Mangekanter 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Eksempler Kunnskap for en bedre verden Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no Tlf: 735 91845 TDT4105

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oppgave

Læringsmål og pensum. Oppgave 1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Valg og løkker Asbjørn Thomassen, IDI Læringsmål Skal kunne forstå og programmere med seleksjonssetningene if og switch Skal kunne

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Øvingsforelesning TDT4105 Matlab

Øvingsforelesning TDT4105 Matlab Øvingsforelesning TDT4105 Matlab Øving 2. Pensum: Funksjoner, matriser, sannhetsuttrykk, if-setninger. Benjamin A. Bjørnseth 8. september 2015 2 Innhold Funksjoner Matriser Matriseoperasjoner Sannhetsuttrykk

Detaljer

Læringsmål og pensum

Læringsmål og pensum 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 42 Strenger og strenghåndtering Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Unntak (exceptions) (Kap 6) Dictionaries (Kap. 9) Terje Rydland - IDI/NTNU

Mål. Pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Unntak (exceptions) (Kap 6) Dictionaries (Kap. 9) Terje Rydland - IDI/NTNU 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Unntak (exceptions) (Kap 6) Dictionaries (Kap. 9) Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum Mål Lære å bruke unntak (Exceptions)

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang

Matematikk 1000. Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang Matematikk 1000 Øvingeoppgaver i numerikk leksjon 1 Å komme i gang I denne øvinga skal vi bli litt kjent med MATLAB. Vi skal ikkje gjøre noen avanserte ting i dette oppgavesettet bare få et visst innblikk

Detaljer

Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Innstallasjon og komme i gang med python Claus Schive Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1050 Programmering med Python Hvilket programmeringsspråk

Detaljer

Øvingsforelesning i Matlab TDT4105

Øvingsforelesning i Matlab TDT4105 Øvingsforelesning i Matlab TDT4105 Øving 6. Tema: funksjoner med vektorer, plotting, preallokering, funksjonsvariabler, persistente variabler Benjamin A. Bjørnseth 13. oktober 2015 2 Oversikt Funksjoner

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs MatLab: Filbehandling - load, save, type - fopen, fgetl, feof, fprintf, fclose

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs MatLab: Filbehandling - load, save, type - fopen, fgetl, feof, fprintf, fclose 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs MatLab: Filbehandling - load, save, type - fopen, fgetl, feof, fprintf, fclose Anders Christensen (anders@ntnu.no) Rune Sætre (satre@ntnu.no) TDT4105 IT Grunnkurs

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1. Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1. Løsningsforslag Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag Oppgave 2 Litt aritmetikk a) Her har vi skrevet ut det som kommer opp i kommandovinduet når vi utfører operasjonene. > 2+2 4 > 3-2 1

Detaljer

Del 4 Noen spesielle C-elementer

Del 4 Noen spesielle C-elementer Del 4 Noen spesielle C-elementer 1 RR 2016 Header-filer inneholder Prototypene til funksjonene i standard biblioteket Verdier og definisjoner som disse funksjonene bruker #include #include

Detaljer

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om

Detaljer

Øvingsforelesning i Python (TDT4110)

Øvingsforelesning i Python (TDT4110) Øvingsforelesning i Python (TDT4110) Tema: Øving 1, PyCharm, Print, Input, (funksjoner og globale variabler) Gå til https://www.jetbrains.com/pycharm/ og sett PyCharm på nedlasting NÅ Kristoffer Hagen

Detaljer

INF1000 (Uke 5) Mer om løkker, arrayer og metoder

INF1000 (Uke 5) Mer om løkker, arrayer og metoder INF1000 (Uke 5) Mer om løkker, arrayer og metoder Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset Praktisk informasjon Når disse

Detaljer

Datastrukturer (kap. 8)

Datastrukturer (kap. 8) 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Datastrukturer (kap. 8) Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no Tlf: 735

Detaljer

INF 1000 (uke 2) Variabler, tilordninger og uttrykk

INF 1000 (uke 2) Variabler, tilordninger og uttrykk INF 1000 (uke 2) Variabler, tilordninger og uttrykk Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Anja Bråthen Kristoffersen og Are Magnus Bruaset I dag skal vi se på Flere praktiske

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Funksjoner med retur og moduler Utgave 3: Kap

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Funksjoner med retur og moduler Utgave 3: Kap 1 av 44 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Funksjoner med retur og moduler Utgave 3: Kap. 5.7-5.10 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 av 44 Læringsmål og pensum Mål Beherske

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Lister og tupler. - 3rd edition: Kapittel 7. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Lister og tupler. - 3rd edition: Kapittel 7. Professor Alf Inge Wang 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Lister og tupler - 3rd edition: Kapittel 7 Professor Alf Inge Wang 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om Sekvenser Lister List Slicing Finne elementer i lister

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015

TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 TDT4110 IT Grunnkurs Høst 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforlag Auditorieøving 1 1 Teori Løsning er skrevet med uthevet tekst

Detaljer

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes.

Dagens tema. C-programmering. Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Dagens tema Dagens tema C-programmering Nøkkelen til å forstå C-programmering ligger i å forstå hvordan minnet brukes. Adresser og pekere Parametre Vektorer (array-er) Tekster (string-er) Hvordan ser minnet

Detaljer

Ta kontakt i pausen. Viktig at vi kommer i gang med dette arbeidet!

Ta kontakt i pausen. Viktig at vi kommer i gang med dette arbeidet! 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Mer om funksjoner. Logiske betingelser og betinget programutførelse (valg). Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget

Detaljer

Øvingsforelesning i Python (TDT4110)

Øvingsforelesning i Python (TDT4110) Øvingsforelesning i Python (TDT4110) Tema: Introduksjon, Kalkulasjoner Vegard Hellem Velkommen! Litt om meg Vegard Hellem, 4. klasse datateknologi Øvingsforeleser i TDT4110 vegahel@stud.ntnu.no 2 Oversikt

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2

Programmeringsspråket C Del 2 Programmeringsspråket C Del 2 Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 30.08.2005 inf1060 H05 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 30.08.2005

Detaljer

Med løkke: Læringsmål og pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Løkker/Sløyfer Utgave 3: Kap. 4 Utgave 2: Kap. 5. Mål.

Med løkke: Læringsmål og pensum. TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Løkker/Sløyfer Utgave 3: Kap. 4 Utgave 2: Kap. 5. Mål. 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Løkker/Sløyfer Utgave 3: Kap. 4 Utgave 2: Kap. 5 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 Læringsmål og pensum Mål Lære om begrepet løkker

Detaljer

Det viktigste dataelementet som MATLAB benytter, er matriser, som også gjerne betegnes arrays.

Det viktigste dataelementet som MATLAB benytter, er matriser, som også gjerne betegnes arrays. Kapittel 5 Matriseoperasjoner Det viktigste dataelementet som MATLAB benytter, er matriser, som også gjerne betegnes arrays. I det etterfølgende vil begrepet vektor bli benyttet enkelte steder som betegnelse

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2

Programmeringsspråket C Del 2 Programmeringsspråket C Del 2 Michael Welzl E-mail: michawe@ifi.uio.no 8/25/10 inf1060 1 Et eksempel Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. 8/25/10 inf1060

Detaljer

Programmeringsspråket C Del 2

Programmeringsspråket C Del 2 Et eksempel Programmeringsspråket C Del 2 Dette er lite eksempel som ber om et tall, leser det og så teller fra det ned til 0. Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no inf1060 1 inf1060 2 Forklaring:

Detaljer

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering

Pensum Hovedtanker Selvmodifiserende Overflyt Veien videre Eksamen. Oppsummering Oppsummering Pensum Grovt sett er alt fra forelesningene og øvingsoppgavene pensum. Detaljert oversikt finnes på kurssidene. Hovedtanker fra kurset Litt om eksamen Hvorfor har dere lært dette? Ikke mange

Detaljer

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B

Forelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall

Detaljer

Alternativ dag for teoriforelesning. Intro. Torsdag 12:15-14:00 R1

Alternativ dag for teoriforelesning. Intro. Torsdag 12:15-14:00 R1 1 2 Alternativ dag for teoriforelesning Torsdag 12:15-14:00 R1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 35b Introduksjon til Matlab 09:15 10:00 R7 Jørn Amundsen Asbjørn Thomassen Roger Midtstraum 3

Detaljer

Shellprogrammer og -variabler

Shellprogrammer og -variabler Shellprogrammer og -variabler Innhold Hva er et shellprogram? Kjøring av shellprogrammer Feil, feilsøking og feilmeldinger Input og output Shellvariable Kommandosubstitusjon Tekststrenger Tallregning Parametre

Detaljer

Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler:

Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Matriser En matrise er en rektangulær oppstilling av tall og betegnes med en stor bokstav, f.eks. A, B, C,.. Eksempler: Tallene i en matrise kalles matriseelementer eller bare elementer. En matrise har

Detaljer

I dag. Rep: Oppsummering - variabler. Rep: Datatyper. INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger

I dag. Rep: Oppsummering - variabler. Rep: Datatyper. INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger I dag INF1000 (Uke 3) Mer om uttrykk, terminal I/O, forgreninger Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitet i Oslo Litt repetisjon Mer om uttrykk Lesing og skriving til terminal Forgreninger

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Øving 3 Frist: 2014-02-07 Mål for denne øvinga:

Detaljer