ADHD og risiko for ulykker i veitrafikk



Like dokumenter
ADHD og risiko for ulykker i veitrafikk

ADHD og risiko for ulykker i veitrafikk. Truls Vaa Beate Elvebakk Kristen Fjellestad TØI rapport 987/2008

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Det er ikke alderen, men diagnosen som avgjør hvor trygg man er som trafikant

Implikasjoner av rottemodeller for ADHD

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Behandling med sentralstimulerende medikamenter av ADHD hos voksne. Seniorrådgiver Kurt I. Myhre Spesialist i indremedisin og lungesykdommer

Forekomst, varighet og intensitet.

Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken

Elen Gjevik MD, PhD student Institutt for kliniske medisin, UIO Klinikk psykisk helse - barn og unge, OUS

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan klarer voksne med ADHD seg i arbeidslivet? Kritiske faktorer for god fungering

Vurdering av egnethet for bilkjøring hos eldre finnes det en enkel løsning? Ved Carmen Janvin, Psykologspesialist, PhD

Subklinisk aktivitet og AD/HD

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Alkohol og rus skader og ulykker

Model Description. Portfolio Performance

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

UAG analyser av dødsulykker Hvilken nytte har TØI av analysene?

Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Nye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Generelle lineære modeller i praksis

Sjekkliste for vurdering av en kohortstudie

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

nvf Nordisk trafikksikkerhetsforum Bergen 16. mai 2013

Bakgrunn. KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger. Overvekt: løp for livet

Uerfaren bak rattet Hva forklarer nye føreres ulykkesreduksjon de første månedene med førerkort?

Førerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

Accuracy of Alternative Baseline Methods

BPS TESTING REPORT. December, 2009

Arne Jan Hjemsæter. PhD- stipendiat/psykologspesialist NKROP. Meeting The Dragon, København 6. juni 2019

AVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET?

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Muskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger

Fareoppfattelse ( Hazard Perception) i opplæring og førerprøve

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Innvandreres ulykkesrisiko og forhold til trafikksikkerhet

Kan vi unngå flere skadde i trafikken når flere går eller sykler?

Risiko i veitrafikken 2013/14

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Vanedannende legemidler og bilkjøring

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

utfordringen moralisme vs kunnskap illegalt vs aksept privat vs profesjonell posisjon

Alderdommen bedre enn sitt rykte?

Gradert førerkort fra 17 eller 17 ½ år

Risiko i veitrafikken

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Er det mulig at flertallet av førere er sikrere enn gjennomsnittsføreren?

Trening i svangerskapet

Naturomgivelser som helsefremmede faktor Ruth Kjærsti Raanaas, Post Doc. UMB, IPM

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Senior og juniorbilister. Pål Ulleberg Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo/ Transportøkonomisk institutt

Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Fartens betydning for trafikksikkerheten

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU Styrke- og utvalgsberegning

Surgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute

Telefoner i trafikken:

Lineære modeller i praksis

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies

Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade

Effektstudier Diett for barn med autisme

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

på 30 minutter hvordan forstå og tilrettelegge

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Menneske og maskin-mennesklige begrensinger og kjøretøyteknologi. Dr. Gunnar D. Jenssen, Seniorforsker/Prosjektleder SINTEF ARENDALSUKA 2017

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Hva slags spørsmål er det?

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer

Agathe Backer-Grøndahl Pål Ulleberg TØI rapport 943/2008. Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Neuroscience. Kristiansand

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012

Evaluering av føreropplæring for moped og lett motorsykkel

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet

Transkript:

ADHD og risiko for ulykker i veitrafikk Transportforum 2015 Linköping Session 65 Trafikmedicin - Konsert & Kongress, Sonaten Truls Vaa Transportøkonomisk institutt, Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, Norway (tva@toi.no) 12/01/2015 Page 1

ADHD-prosjekter (2001-2014) 2001-2002: Spørreskjema - ADHD-foreningen i Norge (Helse og Rehabilitering) 2003: EU-prosjektet IMMORTAL: 10 hovedgrupper i CD 91/439/EEC - Annex III (+ depresjon, ADHD, medikamenter) 2008: Vägverket ADHD og risiko for ulykker I veitrafikk. TØI-rapport 987/2008. 2014: ADHD and relative risk of accidents in road traffic: A meta-analysis. Risikoberegninger, atferd, resultater fra simulatorforsøk 12/01/2015 Page 2

Relativ risiko - Komorbiditet Relativ risiko (RR) # ulykker med førere med ADHD RR # km kjørt for førere med ADHD # ulykker med førere uten ADHD # km kjørt for førere uten ADHD Relativ risiko = 1.00 RR=0.90 RR = 1.56 Komorbiditet: ODD: CD: (ADHD) + ODD og/eller CD Oppositional Defiant Disorder Conduct Disorder 3

10 Relativ risiko Relative accident rates (safest group = 1) 9 8 7 6 5 4 3 2 1 M en W om en 0 16-19 20-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75+ Age groups State/condition Relativ risiko Promilleførere 1.0 1.49 25 MC-førere 13,2 Promilleførere 0.5 0.99 10 Bil-førere menn: 16-19 år vs 45-54 år ca 9 Bil-førere menn: 75 år + vs 45-54 år ca 4 Veibane dekket med is/snø vs tørr veibane 2,5 Mobil-telefon 2,20 70 km/t vs 50 km/t 1,96 Kjøre i mørke vs dagslys 1,5 Road surface covered with wet snow vs dry road 1,5 Driving in 60 kmh vs 50 kmh 1,44 12/01/2015 Page 4

Relativ ulykkesrisiko hovedgrupper i CD 91/439/EEC - Annex III. Hovedkategori Relativ risiko 95% KI p-verdi** Antall resultater Synssvekkelser 1,09* (1,04; 1,15) 0.000 79 Hørselsvekkelser 1,19* (1,02; 1,40) 0.649 5 Artritt/lbevegelseshemming 1,17* (1,00; 1,36) 0.002 12 Hjerte-/karlidelser 1,23* (1,09; 1,38) 0.000 48 Diabetes mellitus 1,56* (1,31; 1,86) 0.000 25 Nevrologiske lidelser 1,75* (1,61; 1,89) 0.000 22 Mentale lidelser 1,72* (1,48; 1,99) 0.000 33 Alkoholisme 2,00* (1,89; 2,12) 0.210 3 Narkotika/medisiner 1,58* (1,45; 1;73) 0.000 68 Nyresykdommer 0,87 (0,54; 1,34) 0.076 3 Vektet gjennomsnitt alle 1,33* (1,28; 1,37) 0.000 298 12/01/2015 Page 5

RR andre tilstander/substanser (IMMORTAL 2003) Relativ risiko 95% Konfidensintervall p-verdi ** Antall resultater Depresjon/depressive symptomer 1,67 * (1,10; 2,55) 0.834 4 Søvnapné 3,71 * (2,14; 6,4) 0.000 8 ADHD Influensa Ingen data - Benzodiazepiner (m/diazepam) 1,54 * (1,24; 1,90) 0.000 14 Cannabis 1,70 * (1,06; 2,74) 0.000 5 Kokain Ingen data - Opiater 1,83 * (1,38; 2,53) 0.073 5 Antall resultater 47 12/01/2015 Page 6

Barkley - 1993 Barkley et al: An almost fourfold increase in the average frequence of being involved in motorvehicle crashes was noted for subjects with ADHD (1993:217). søvnapné.. 12/01/2015 Page 7

Grunnlag meta-analyse (16 studier 32 resultater) Study Year Country Design Control for confounding factors Exposure Type of accident Relative risk Confidence interval (95%) Weiss et al 1979 CAN Case-control Age, gender Missing Not stated 18.308 (4.074: 82,263) 1,701 Barkley et al 1993 USA Case-control Age, gender, education Months w/driving license Property-damage-only 2.957 (1,282; 6,824) 5,495 Barkley et al 1993 USA Case-control Age, gender, education Months w/driving license Personal injury accidents 3.412 (1,004; 11,598) 2,566 Lambert 1995 USA Longitudinal Years of driving (men) Missing Property-damage-only 1.219 (0,585; 2,542) 7,110 Lambert 1995 USA Longitudinal Years of driving (men) Missing Personal injury accidents 1.209 (0,488; 2,999) 4,658 Lambert 1995 USA Longitudinal Years of driving (women) Missing Property-damage-only 0.680 (0,226; 2,049) 3,160 Lambert 1995 USA Longitudinal Years of driving (women) Missing Personal injury accidents 2.086 (0,653; 6,660) 2,851 Barkley et al 1996 USA Case-control Age, gender, education.soc.st.,iq, ethnicity Miles Property-damage-only 1.205 (0,620; 2,340) 8,714 Barkley et al 1996 USA Case-control Age, gender, education.soc.st.,iq, ethnicity Miles Personal injury accidents 1.873 (0,682; 5,146) 3,761 Beck et al 1996 GER Case-control Age Km Not stated 3.500 (0,145; 84,570) 0,379 Murphy/Barkley 1996 USA Case-control None Missing Not stated 1.557 (0,855; 2,836) 10,682 Nada-Raja et al 1999 NZL Cohort Age (men) Missing Personal injury accidents 0.988 (0,263; 3,714) 2,191 Nada-Raja et al 1999 NZL Cohort Age (women) Missing Personal injury accidents 4.074 (1,231; 13,487) 2,681 Cox et al 2000 USA Case-control Age, gender Missing Not stated 3.257 (1,064; 9,968) 3,071 Woodward et al 2000 NZL Cohort Age, gender, driving license, ethnicity ** Km Property-damage-only 0.923 (0,509; 1,677) 10,796 Woodward et al 2000 NZL Cohort - - Km Property-damage-only 0.921 (0,508; 1,671) 10,841 Woodward et al 2000 NZL Cohort - Km Property-damage-only 0.982 (0,479; 2,014) 7,457 Woodward et al 2000 NZL Cohort - - Km Property-damage-only 0.815 (0,398; 1,670) 7,457 Woodward et al 2000 NZL Cohort - - Km Personal injury accidents 1.324 (0,500; 3,505) 4,055 Woodward et al 2000 NZL Cohort - - Km Personal injury accidents 1.856 (0,752; 4,581) 4,707 Woodward et al 2000 NZL Cohort - Km Personal injury accidents 3.087 (0,992; 9,607) 2,980 Woodward et al 2000 NZL Cohort - - Km Personal injury accidents 3.073 (1,046; 9,025) 3,309 Barkley et al 2002 USA Case-control Age, gender, education.soc.st.,iq, ethnicity Miles Property-damage-only 1.655 (0,916; 2,989) 10,988 Barkley et al 2002 USA Case-controll Age, gender, education, soc.st., IQ, ethnicity Miles Personal injury accidents 1.544 (0,767; 3,107) 7,852 Richards et al 2002 USA Case-control Age, education, ethnicity Miles (3 days only) Not stated 1.060 (0,570; 1,972) 9,964 Laberge et al 2004 USA Case-control Age, gender,education, time licensed Miles Not stated 2.049 (0,380; 11,056) 1,352 Fried et al 2006 USA Case-control Gender, socioeconomic status # of license-years Not stated 0.897 (0,357; 2,645) 4,569 Fried et al 2006 USA Case-control Gender, socioeconomic status # of license-years Property-damage-only 0.972 (0.797; 1.766) 3,831 Fischer et al 2007 USA Other IQ, ethnicity, biological status of mother Missing Not stated 1.307 (0,720; 2,372) 10,800 Thompson et al 2007 USA Longitudinal Age, driving frequency - Not stated 1.195 (0,674; 2,119) 11,704 Sobanski et al 2008 GER Case-control Age, gender, education Km Property-damage-only 1.113 (0,541; 2,291) 7,368 Sobanski et al 2008 GER Case-control Age, gender, education Km Personal injury accidents 0.422 (0,055; 3,215) 0,932 *: REW = Weights from random effects model **: + mother response, comorbidity, standard of living, socio-economic status Weight (REW)* 12/01/2015 Page 8

ADHD-studier: Publikasjonsskjevhet Results of trim-and-fill analysis of estimates of risk associated with ADHD 0,000 0,200 Fixed effects standard error (scale inverted - smallest at top) Six data points added (red squares) 0,400 0,600 0,800 1,000 1,200 1,400 Trimmed mean 1,600-3,000-2,000-1,000 0,000 1,000 2,000 3,000 4,000 Log of estimate of risk (positive values = increase in risk; negative values = reduction of risk) 12/01/2015 Page 9

Relativ ulykkesrisiko: Meta-analyse Gruppe Antall resultater Modell Relativ risiko Konfidens- Intervall(95%) Vekter (REW) Alle studier 32 Randomeffect 1.36 (1.18; 1.57) 179.984 Korreksjon publikasjonskjevhet RR kontrollert for kjørelengde - Randomeffect 1.29 (1.12; 1.49) - 17 Randomeffect 1.23 (1.04; 1.46) 130,026 ADHD-førere kjører mer: RR < 1.23? 12/01/2015 Page 10

Relativ ulykkesrisiko: Meta-analyse Gruppe Antall resultater Modell Relativ risiko Konfidens- Intervall(95%) Vekter (REW) All studier 32 Random-effect 1.36 (1.18; 1.57) 179.984 Korreksjon publikasjon bias - Random-effect 1.29 (1.12; 1.49) - RR kontrollert for kjørelengd 17 Random-effect 1.23 (1.04; 1.46) 130,026 Materiellskadeulykker 11 Random-effect 1.07 (0.87; 1.31) 90,982 Personskadeulykker 12 Random-effect 1.80 (1.41; 2.30) 64,473 Med komorbiditet (ODD/CD) 18 Random-effect 1.43 (1.20; 1.70) 129,098 Komorbiditet ukjent 6 Random-effect 1.40 (1.02; 1.91) 39,791 Ingen komorbiditet 6 Random-effect 1.31 (0.96; 1.81) 37,859 Komorbiditet > 50% ** 7 Random-effect 1.86 (1.27; 2.75) 25,593 12/01/2015 Page 11

Zeiner 2006 Zeiner (2006): Fakta om ADHD Aftenposten 28.februar 2006 Unge voksne med ADHD har åtte ganger høyere risiko for å bli innblandet i en ulykke» Unge voksne HAR høyere ulykkesrisiko: 9 ganger høyere (8x9 = 72 ) Relative accident rates (safest group = 1) 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Men Women 0 16-19 20-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75+ Age groups 12/01/2015 Page 12

Barkley et al (1993): Tabell 5 An almost fourfold increase.. 12/01/2015 Page 13

Barkley s myte (1993 2014) Barkley et al: An almost fourfold increase in the average frequence of being involved in motorvehicle crashes was noted for subjects with ADHD (1993:217). Barkley (1993): Gjentas i 10 studier: Barkley et al 1996; Cox et al 2000; Barkley et al 2002; Barkley 2004; Reimer et al 2005; Barkley et al 2006; Barkley and Cox 2007; Barkley et al 2007; Cox et al 2006; Fischer et al 2007 12/01/2015 Page 14

ADHD- atferdsdata Study Komorbiditet registrert? * Trafikkovergtredelser Fartsovertredelse Promillekjøring Hensynsløs kjøring Revocation of driving license Driving witout a license At fault in accidents Weiss (1979) Ja NS - - - - - - Barkley et al. (1993) Ja < 0.009 < 0.007 NS NS < 0.008 < 0.021 < 0.001 Lambert (1995) Nei* * - 0.001 NS NS 0.001/ NS - NS/ 0.04 Barkley et al. (1996) - 0.004 0.01 NS NS 0.01 - NS Beck et al. (1996) Ja NS NS NS - - - - Murphy and Barkley (1996) Ja - < 0.004 - - - - - Nada-Raja (1997) - - - - - - 0.022 - Cox et al. (2000) Nei* * < 0.06 - - - - - - Woodward et al. (2000) Ja - - > 0.10 > 0.15 - < 0.05 - Barkley et al. (2002) Ja < 0.001 0.006 - - < 0.01 0.008 Richards et al. (2002) Ja NS - - - - - Laberge et al (2005) - NS - - - - 0.03 Fried et al. (2006) Ja NS NS - - - - Fischer et al. (2007) - NS (s) 0.038 (o) NS NS 0.049 0.027 (s) NS (o) 0.001 NS Thompson et al (2007) Ja 0.06 - NS - NS 0.00 - Sobanski et al (2008) Nei NS - - - NS <0.01*** 12/01/2015 Page 15

Resultater fra simulatorstudier Simulatorstudier: ADHD-førere «dårlige» førere/mange «feil» Mismatch? Alkoholpåvirkning: ADHD-førere dårligere enn kontrollgruppe Men: Ingen forskjell mellom gruppene i virkelig trafikk Driver Behaviour Questionnaire: Ingen forskjell Bevisste overtredelser (flere ulykker): Ingen forskjell Vs flere «errors/lapses/mistakes»: Gir ikke flere ulykker Tidsluker: «..asked to operate a CD»: «less stable» «Weavering» (slingra?): + 4,86 cm BAC på 0.1% (!) «Induced fatigue»: Ble raskere trette enn kontrollgruppen Stimuli i «high-demanding» vs «low-demanding»: Flere feil i «lowdemanding» «Provosert» i simulator vs kompensasjon i virkelig trafikk 12/01/2015 Page 16

ADHD-førere: Oppmerksomhetstester Studie Relativ risiko Weiss (1979) 19.947 Barkley m fl (1993) 2.957(s) 3.412 (o) Lambert 1995 0.68-2.09 Barkley m fl (1996) 1.21 (s) 1,87 (o) Beck m fl (1996) 3,50 Murphy and Barkley 1.56 (1996) Nada-Raja (1997) 1.00 (o) 4.07 (o) Cox m fl (2000) 3.26 Woodward m fl (2000) 0.92-3.87 Oppmerksomhet (CPT=Continous Performance Test)WAIS Reaksjonstid (VRDR=Visual Reaction Differential Response) Barkley m fl 2002 1.65 (s) 2 av 5 3 av 18 0 av 2 3 av 12 4 av 12 2 av 21 1.54 (o) Richards mfl 2002 1.06 Fried m fl (2006) 1.29 0 av 6 Fischer m fl /2007) 1.31 Visuell diskriminering/rask beslutning (VDDR) Visuell scanning Kunnskap og ferdigheter (DPAS) Kjøreferdigheter (simulator) Barkley m fl 2002: 14 av 70 Fried m fl 2006: 0 av 6 12/01/2015 Page 17

Barkley et al (2002): Tester som er benyttet IQ: Kaufman Brief Intelligence Test ADHD og komorbiditet: Structured Clinical Interview of Disruptive Behaviour Disorders: The Symptom Checklist 90-Revised (Derogatis, 1986): Intervju om erfaringer/historikk ved bilkjøring. Offisiell registrering av ulykker, fartsovertredelser, førerkortinndragelser, førerkortutsettelser, registrering for hensynsløs kjøring, promillekjøring. Grunnleggende kognitive evner: Connors Continuous Performance Test (Connors, C.K. (1994) Cognitive Behavioural Driving Inventory (CBDI: Engum and Lambert, 1990). (bremsetest (reaksjonstid), synstest, to deltester fra Wechslers Adults Intelligent Test (tallsymboler og figur-komplettering) Fire computerbaserte oppgaver hentet fra Bracys Cognitive Rehabilitation Programs (Bracy, 1990; Lambert og Engum). Fire oppgaver for å evaluere visuell diskriminering og reaksjonstid, regel-følging, visuell scanning i V/H synsfelt Visual Reaction Differential Response (VRDR) Visual Reaction Differential Response Reversed Visual Discrimination Differential Response II Visual Scanning III Driving performance/the Elemental Driving Simulator (EDS; Gianutsos, 1994) Styringskontroll, Reaksjonstid, Felt-respons, Tilpasning til endringer, Konsistens: Selvkontroll: Selvevaluering Driving knowledge and rapid decision-making The Driver Performance Analysis System (DPAS; Weaver, 1990) Driver Behaviour Rating Scale (Barkley m fl, 1996) Battery of Ececutive Functioning Tasks (Murphy m fl. 2001): Inattention, Inhibition, Interference Control, Working Memory 12/01/2015 Page 18

ADHD og valg av hastighet: Noen hypoteser Hvorfor kjører ADHD-førere mer enn andre? Hvorfor har de mer fartsovertredelser? Positive opplevelser? (Rothengatter 1988; Zuckerman 1994). Hastighet kan gi mer oppmerksomhet/vaksamhet: Reaksjonstid reduseres når hastighet øker fra 70 til 110 km/t Mer eneregisk, mindre trett (Törnros, 1995) Virginia Douglas (1983): Hovedidé: Hyperaktiviteten ikke hovedproblemet, men en konsekvens av vansker med konsentrasjonsevne og impulsivitet Primært en svikt i konsentrasjons- eller oppmerksomhetsevnen (attention deficit) som gir en tilstand av hyperaktivitet (hyperactivity disorder). Hypotese: ADHD-førere velger høyere hastighet: Vaksamhet? Fokusert? Konsentrasjon? God känsla? 12/01/2015 Page 19

Oppsummering/konklusjoner Barkley et 2002 og Fried et al 2006: Gir ikke noe svar på om oppmerksomhetssvikt bidrar til ulykker ADHD-førere har flere hastighetsovertredelser, men ikke mer promillekjøring eller hensynsløs kjøring enn førere uten ADHD. Førere med ADHD kjører mer enn andre førere ADHD-førere kjørere fortere enn andre fordi det stimulerer oppmerksomhet og reaksjonstid De fleste atferdsstudier skiller ikke mellom bevisste overtredelser og errors/lapses/mistakes De første er assosiert med økt antall ulykker, de siste er ikke. Det er mer sannsynlig at virkelig ulykkesrisiko ligger lavere enn høyere enn 1.23 Påstanden om at ADHD-førere har flere overtredelser enn andre førere må modifiseres 12/01/2015 Page 20