Farsund kommune
Innholdsfortegnelse generell generell del fakta om kommunen... 5 Politisk organisering... 6 administrativ organisering... 7 rådmannens årsberetning... 8 Personal og organisasjon... 20 Lokalsamfunnsutvikling... 23 fellesfunksjoner fellesfunksjonene kommunekassen... 28 Personal-og organisasjonsavdeling... 28 fellestjenester... 29 oppvekst og kultur oppvekst og KUltUr sektoren samlet... 31 Barnehage... 32 Grunnskole... 33 Voksenopplæring... 39 kultur og idrett... 39 Lister PPT... 42 helse og omsorg helse og omsorg sektoren samlet... 43 Hjemmetjenester... 48 aktivitetstilbud rehabilitering og habilitering... 48 Institusjon... 48 andre tjenester... 49 teknisk teknisk sektor sektoren samlet... 51 Teknisk drift... 52 Teknisk forvaltning... 56 Landbruk... 57 Havnevesenet... 59
fakta om kommunen generell farsund kommune er en del av listerregionen i vestre del av Vest-agder, og grenser i nord til flekkefjord og Kvinesdal og i øst til lyngdal.. kommunen er tilknyttet stamveinettet via en østre hovedveiforbindelse over Lyngdal (fv43), og en vestre forbindelse over opofte (fv465). Begge hovedvegforbindelsene er under opprusting. dette gir kommunen bedre tilgjengelighet og en mer sentral passering i Listerregionen kommunen er en kystkommune med et areal på 252 km2 og et folketall på 9433 innbyggere (1/1-12). det meste av bosettingen er lokalisert til søndre del av kommunen i et belte mellom Vestbygda og farsund by. Her er også kommunens 2 største næringsområder; Lundevågen og Lista fly og næringspark. Industrien er den viktigste basisnæringen med produksjon og videreforedling av aluminium. farsund er også agders største jordbrukskommune. 2/3 av innbyggere er bosatt i tettstedene farsund, Vanse og Vestbygda. resterende 1/3-del bor spredt på Lista, i spind og Herad. Bosettingsmønsteret er vist ved gul markering i kartet nedenfor. 5
generell politisk organisering i farsund Kommune pr. 31.12.2011 Kommunestyret 29 medlemmer Kontrollutvalg 5 medlemmer formannskap 7 medlemmer administrasjonsutvalget 9 medlemmer Utvalg for helse og omsorg 7 medlemmer Utvalg for oppvekst og kultur 7 medlemmer Utvalg for teknisk 7 medlemmer Utvalg for landbruk 7 medlemmer Kommunestyremedlemmer: høyre: richard Ivar Buch (ordfører) Gunnar fossland Henriette Brekne Jensen Helge Hals Hallfrid os-andersen Jan egil salvesen Kristelig folkeparti: Torrey skeibrok (varaordfører) Guttorm eng Jostein alvestad kydland Øyvind Petterson Venstre: ann karin fuglestad Beate marie Johnsen arbeiderpartiet:: arnt abrahamsen marit Larsen stein a. Ytterdahl Tor Bjarne Pedersen sosialistisk Venstreparti: marie-theres kolnes fremskrittspartiet: andreas Bjørn salvesen Bjørn Pedersen Lars Tjelland Tommy Årsland Leif Helge Larsen Johnny deisz Liv Lyngsvåg Ingrid m. Williamsen karstein kjørkleiv alf konradsen senterpartiet: Hilde marie sandaker pensjonistpartiet: Petter kjølleberg Medlemmer av kontrollutvalget: Bjørn Pedersen (leder) kirsti mathiassen martin reinertsen (nestleder) Harald skaar anne Bente aunevik kjærre Medlemmer av formannskapet: richard Ivar Buch (ordfører) Torrey skeibrok (varaordfører) Beate marie Johnsen arnt abrahamsen andreas Bjørn salvesen Liv Lyngsvåg Johnny deisz Medlemmer av administrasjonsutvalget: richard Ivar Buch (ordfører) Torrey skeibrok (varaordfører) Beate marie Johnsen arnt abrahamsen andreas Bjørn salvesen Liv Lyngsvåg Johnny deisz 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene Medlemmer av utvalg for oppvekst og kultur: Henriette Brekne Jensen (leder) ann karin fuglestad (nestleder) Jostein alvestad kydland Øystein sødal (ap) Tommy Årsland Ingrid m. Williamsen Hilde marie sandaker Medlemmer av utvalg for helse og omsorg: Guttorm eng (leder) sigmund Barøy (nestleder) (H) Hilde Lauvsnes Larsen (V) marit Larsen karstein kjørkleiv Therese flokenes (frp) Petter kjølleberg Medlemmer av utvalg for teknisk: Hallfrid os-andersen (leder) Øyvind Petterson Tor Bjarne Pedersen anne Bente Birkeland (ap) Lars Tjelland (nestleder) alf konradsen Jane arnesen (frp) Medlemmer av utvalg for landbruk: Helge Hals Heidi martinussen (V) Bippe Havik (leder) (ap) anija m. Wormsen (sv) rune kjørkleiv (frp) anne-marie Høiland (frp) osmund Viken (nestleder (sp) 6
generell administrativ organisering resultatenheter og enhetsledere pr 31.12.2011: fa rs u n d ko m m u n e 7
generell rådmannens årsberetning august salvesen rådmann Året 2011 var et år med store utfordringer for farsund kommune som organisasjon, og hver enkelt ansatt. Året var i tillegg et kommunevalgår og gir som sådan noen ekstra utfordringer til oss gjennom en lang valgkamp med politiske tautrekkinger. nye politikere og nye politisk retninger og signaler gir nye utfordringer. Heldigvis er kommune- organi sasjonen vant til, og inn rettet etter dette. det er vår profesjon å tilrettelegge for, utføre og følge opp politiske vedtak, uavhengig av hvilke politiske partier som styrer kommunen vår. stramme budsjettrammer, viktige mål om gode ytelser til befolkningen, og økte behov på flere områder gjør det utfordrende å jobbe i kommunen. Heldigvis er våre ansatte innstilt på å ta utfordringene, og stiller opp på en beundringsverdig måte, tilpasser drift og tjenester på en best mulig måte, for å få mest mulig ut av de resurssene vi har. Vi har mange prosjekter på gang som presser en organisasjon som stort sett er dimensjonert for mindre oppgaver. drift av Lister barnevern, Lister PPT, skjærgårdsparken, sørnorsk kystkultur (naturarven), Lister friluftsråd er alle eksempler på driftsoppgaver som presser organisasjonen vår til å yte mer, samtidig som det betyr mer aktivitet og flere arbeidsplasser i kommunen. I tillegg kommer store og omfattende investeringsoppgaver som også kommer på toppen av manges daglige gjøremål. samtidig er det dette som krydrer tilværelsen for oss og gjør hverdagen full av spennende nye utfordringer. størst utfordring er å skaffe flere arbeidsplasser i kommunen, eller Lister, for å få et større og mer variert tilbud til mennesker som ønsker å bosette seg her. dette er viktig for å sikre en stabil befolkningsvekst slik at vi har et bærekraftig lokalsamfunn. derfor er fokuset på levekår som kommunen og Listerkommunene har hatt i de senere årene, så viktig. spennende ting er på gang i næringslivet og jeg ser med optimisme på framtiden i så måte. de mange og store næringsområdene som er tilrettelagt for vekst, en god og stadig bedre infrastruktur, samt en god kommunikasjon som ferdigstillelsen av Listerpakken vil gi, er også forhold som drar i riktig retning. organisasjon og personale de ansatte er kommunens største ressurs. 2/3 deler av kommunens driftsbudsjett går til lønninger av ansatte, og den enkeltes innsats er i hovedsak kommunens tjenesteyting overfor våre innbyggere. Innbyggerne er i all hovedsak svært godt fornøyd med våre tjenester, og det er også vært fremste mål. Brukerundersøkelser av ulike slag bekrefter dette. medvirkning fra ansattes organisasjoner står sentralt i lederfilosofien vår. regelmessige møter, god kommunikasjon, og takhøyde for å si fra, er selvfølgeligheter i en organisasjon som aldri kan la være å søke etter å bli bedre. for å lette bl.a. avviksoppfølgingen, samt mange andre Hmstiltak, besluttet arbeidsmiljøutvalget å anskaffe et datasystem slik at både avvik og mange andre forhold skal bli bedre, og få en bedre oppfølging. dette implementeres i organisasjonen i 2012 gjennom et eget prosjekt. det er gledelig å konstantere at andelen av stillinger under 75% også er synkende i 2011, og at derved andelen større stillinger og 100% går opp. dette er en bevisst målsetting vi arbeider med, og derfor gledelig å se at det nytter. sykefraværet går beklageligvis noe opp igjen etter et bra 2010. men vi må regne med at dette kan gå litt i bølgedaler. Trenden fra slutten av 2011 og inn i 2012 er mot lavere sykefravær igjen. det er langtidsfraværet som fører til de uønsket høye tallene. samtidig som det må være lov til å være syk, er det arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for å unngå at folk blir syke, og at syke får tilrettelagt arbeidsplassen for å kunne arbeide mest mulig innenfor hva sykdommen kan tillate. 8
likestilling (kjønn, etnisitet og tilgjengelighet) kjønn: Informasjon om våre stillinger fordelt på kjønn fremgår av kapittelet personal og organisasjon. saker og tiltak som berører likestilling mellom kjønn i 2011: farsund kom best ut ved kåringen av Beste Barnehagekommune ut fra en vurdering av følgende kriterier. kommuner som har hatt sterk vekst i barnehagedekningen i fra 2000-2010 kommuner som samtidig har klart å opprettholde faglig kvalitet i barnehagetilbudet. kommuner som har en barnehagedekning per i dag som ligger over landsgjennomsnittet. faksimile (fra fædrelandsvennen 6. mai 2011): Flere kommuner i Agder har en sterk posisjon etter disse kriteriene, men ut fra en samlet vurdering er det Farsund som kommer best ut. I 2001 hadde kommunen en dekning på litt under 50 prosent for barn i alderen 1-5 år, og lå 15 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. I 2010 er dekningen godt over 90 prosent. Fra å være en av Agders svakeste kommuner på barnehage, har Farsund satset og blitt en av Agders beste, og har samtidig en dekning over 3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Dekningen i kommunen er 99 prosent for aldersgruppen 3-5 år, 82 prosent for barn i alderen 1-2 år. Begge deler er over fylkes- og landssnittet. Samtidig med den store barnehageutbyggingen har Farsund klart å holde på kvaliteten på barnehagetilbudet, og de ligger også på Agdersnittet når det gjelder andelen menn blant de barnehageansatte. det arrangeres årlig en lokal likestillingsuke i barnehage og grunnskole i farsund. I 2011 var temaet kvinner i andre land. det ble lagt opp til komparative studier for de eldste elevene, samtidig som det var mulig å få personifisert kvinnerollen gjennom de 3 fredsprisvinnerne. farsund har hatt en positiv utvikling i andel kvinner i befolkningen. en del kvinner jobber redusert, og på denne statistikken skårer kommunen under gjennomsnitt. deres årlige bruttoinntekt er nær gjennomsnitt og har hatt en god utvikling på 2000-tallet. På den totale rangeringen av agderkommunenes samlede skåre på likestillingsindeksen går farsund fra en sisteplass (30) i 1999 og 2008, til en plass nær gjennomsnittet (16) i 2011. Hyggelige resultater fra likestillingsarbeidet dette året må inspirere til videre arbeid med lokale problemstillinger som: - Hvordan få flere kvinner til å engasjere seg i politikken? - Hva skal til for at kvinner tar høyere utdanning og vender tilbake til farsund? - Hvordan få flere kvinner inn i større stillinger og ta lederutfordringer? etnisitet: farsund kommune har gjennomført en kartlegging av kompetanse blant ansatte i virksomheten. ett av spørsmålene er knyttet til språkkompetanse. 14 ulike språk (i tillegg til norsk) er oppgitt som morsmål. 29 arbeidstakere oppgir annet morsmål enn norsk. oversikten gir et bilde av etnisitet blant de ansatte i virksomheten. Tilgjengelighet: farsund kommune har betydelig fokus på tilrettelegging for funksjonshemmede. dette gjelder på mange områder, blant annet ved nybygg og renovering, turstier, badested og planlegging av utearealer. en viktig aktør og møtearena er rådet for funksjonshemmede. rådet består av 6 medlemmer, hvorav 5 er representanter fra ulike organisasjoner og 1 er politiker. rådet holder møter annenhver måned. kontakt og dialog mellom administrasjonen og rådet er av stor betydning. Teknisk drift deltar i rådets møter om universell utforming av ulike offentlige bygg og ber om innspill fra rådet. På denne måten forankres et felles mål om best mulig ivaretakelse av tilretteleggingsperspektivet. for 2011 er det følgende eksempler på god tilrettelegging som er aktuelle: Turstier ved einarsnes og mosvoldtjern. nybygg ved Lista ungdomsskole og farsund kino. det planlegges tilbygg og renoveringer ved Listahallen med konkret mål om tilrettelegging for funksjonshemmede, et prosjekt det er søkt spillemidler for. I tillegg nevnes uteområder ved Borshavn samt strandpromenade og opprustning av gater i farsund sentrum. generell etiske retningslinjer kommunestyre har i eget vedtak vurdert gjeldende etiske retningslinjer for ansatte og politikere, og derigjennom bekreftet at vårt etiske verdigrunnlag er fundamentet for kommunens omdømme og tillitsforhold til våre innbyggere. erfaringene fra 2011 er at man nok stadig kan bli bedre i å ta hensyn til hverandre og legge mer vekt på framsnakking, omtanke og oppnå resultater gjennom positiv kritikk, enn det motsatte. God informasjon, nok og riktig informasjon kan være svært godt verktøy i denne sammenheng. 9
generell Økonomi kommunen har i flere år hatt budsjettutfordringer på Helseog omsorgssektoren. det er gledelig å konstatere at flere års innsats for å utføre tjenestene innenfor gitte budsjettrammer, i år er svært nær ved å lykkes helt. Hardt arbeid, tunge tak og prioriteringer av oppgavene er her sentrale forklaringer. Hjelp på lavest mulig omsorgsnivå, vekt på aktivitetstilbud for mennesker som bor hjemme, fokus på å unngå fallulykker osv. er tiltak som er gjennomført. dette er også tiltak som en tenker seg sentrale i den nye samhandlingsreformen. den dårlige verdensøkonomien har ført til at avkastningen fra kraftfondet har sviktet med 6,5 mill kr i forhold til budsjett. Heldigvis ser utviklingen så langt i 2012 ut til å ha tatt det meste av dette tapet igjen, og det er jo også de langsiktige forventningene til avkastning som er selve begrunnelsen for filosofien bak kraftfondet. for øvrig har de aller fleste enhetene meget god budsjettdisiplin og kontroll. regnskapet for 2011 er gjort opp med overskudd kr 296 211. Vi kan av tabellen nedenfor konstatere at det er overskridelser i programområdet formannskap på 0,5 mill kr og Helse og omsorg på 1,9 mill kr. oppvekst og kultur har en mindre overskridelse, mens Teknisk sektor har et overskudd på 1,1 mill kr. det vises til årsrapporten til de enkelte programområder for nærmere forklaring på overskridelsene. den store økningen i budsjett og regnskap for programom - rådet oppvekst og kultur skyldes overgang til rammefinan - siering av barnehagesektoren fom 2011. oversikt over programområdenes rammer for 2011 og regnskapstallene for de siste 5 årene: 10
Økonomisk resultat pr enhet vises i regnskapsskjema 1B driftsregnskap nedenfor. Regnskapsskjema 1 B - driftsregnskap Regnskap 2011 en budsjettenhet fraviker på noen områder fra de administrative driftsenhetene spesielt på programområdene 1 formannskap og 5 finans. Rev. budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Alle tall i kroner Regnskap 2010 Enhet /programområde 10 Politisk virksomhet 3 639 154 3 500 000 3 500 000 2 947 571 11 Andre råd og utvalg 259 949 300 000 300 000 332 900 12 Næring, turisme og friluft 802 800 800 000 900 000 600 000 13 Tilskudd kirke og trossamfunn 6 258 280 6 200 000 6 200 000 5 637 979 14 Diverse fellesutgifter 3 491 762 3 117 000 3 167 000 2 479 906 15 Administrativ ledelse 4 483 589 4 400 000 4 400 000 3 967 454 16 Stabsorganisasjon 3 492 086 3 818 000 4 018 000 3 905 034 17 Støttefunksjoner 18 448 794 18 215 000 18 365 000 17 074 405 47 Havnevesen 0 0 0 0 1 Formannskap 40 876 414 40 350 000 40 850 000 36 945 249 20 Oppvekst Felles 12 296 684 12 730 000 13 700 000 9 779 603 21 Barnehager 53 418 191 53 680 000 53 900 000 3 801 726 22 Ore skole 8 608 653 8 602 000 8 532 000 7 748 133 23 Borhaug skole 11 191 641 11 366 000 11 366 000 10 427 823 24 Vanse skole 20 587 490 20 557 000 20 407 000 20 073 631 25 Lista ungdomsskole 20 263 403 20 269 000 20 119 000 19 332 075 26 Farsund barne- og ungdomsskole 36 899 209 37 276 000 37 276 000 34 580 918 27 Voksenopplæringen 2 934 289 2 000 000 2 000 000 2 280 342 28 Kultur og idrett 13 253 573 12 820 000 13 000 000 12 363 832 2 Oppvekst og kultur 179 453 133 179 300 000 180 300 000 120 388 082 30 Forvaltning helse og omsorg 10 832 058 10 900 000 10 900 000 10 847 343 31 NAV-kommune 9 511 675 11 449 000 11 549 000 9 121 833 32 Psykisk helse, barne- og ungdomstj 14 305 324 14 850 000 15 300 000 14 442 837 33 Institusjonstjenester sone Farsund 32 026 853 31 229 000 33 600 000 32 900 764 34 Listaheimen - Skjermet 15 222 211 14 500 000 13 000 000 14 019 613 35 Hjemmetjenester sone Vanse 16 055 895 15 600 000 15 600 000 15 634 525 36 Hjemmetjenester sone Farsund 16 592 662 15 827 900 26 900 000 28 575 770 38 Funksjonshemmede - sone Vanse 11 884 556 11 175 000 11 400 000 11 737 189 39 Funksjonshemmede - sone Farsund 13 228 171 13 475 000 13 700 000 15 430 694 62 Lister Barnevern - Farsunds andel 13 202 639 13 000 000 13 000 000 12 379 180 64 Listaheimen - Somatikk 15 066 371 15 250 000 15 250 000 15 119 630 66 Hjemmetjenester Farsund - Livdekrona 14 662 052 13 443 100 0 3 Helse og omsorg 182 590 467 180 699 000 180 199 000 180 209 378 41 Teknisk drift 16 475 410 16 550 000 16 900 000 16 941 728 42 Teknisk forvaltning 5 176 046 6 200 000 6 200 000 6 036 423 45 Landbruk 2 491 284 2 500 000 2 500 000 2 419 854 4 Teknisk utvalg 24 142 740 25 250 000 25 600 000 25 398 005 80 Pensjoner -8 010 296-6 700 000-6 700 000 185 554 81 Eiendomsskatt -23 639 385-23 500 000-22 500 000-23 128 305 82 Skatter -181 975 685-184 000 000-190 000 000-195 636 509 83 Rammetilskudd -216 576 328-209 000 000-208 000 000-138 052 108 84 Statlige tilskudd -4 926 875-5 000 000-3 500 000-6 170 037 85 Renter og avdrag 16 186 441 9 610 000 10 610 000 3 825 159 86 Finansielle transaksjoner 296 221 0 0 5 063 482 87 Avskrivninger -4 382 771-4 334 000-4 334 000-4 302 465 89 Mva -4 034 076-2 675 000-2 525 000-4 725 485 5 Finans -427 062 754-425 599 000-426 949 000-362 940 714 generell 11
generell Kommentarer til vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap på enkelte enheter. enhet 14 - diverse fellesutgifter merforbruk skyldes underbudsjettering av postene ou-ordning ks og kontingenter (ks) enhet 47 Havnevesen Havnevesenets regnskap og balanse fom 2004 er inkludert i det kommunale regnskapet for øvrig. driften påvirker ikke resultatet for kommunen idet underskuddet gjøres opp ved bruk av fondsmidler. for 2011 går regnskapet i balanse ved bruk av bundne driftsfond med i alt kr 2 424 873, men dette er samtidig det reelle underskuddet på driften i havna. enhet 27 Voksenopplæringen merforbruk skyldes varierende inntak av flyktninger. dette har ført at bemanning deler av året har vært for høy i forhold til elevgrunnlaget, og i tillegg til mindre statstilskudd en budsjettert. Helse og omsorgssektoren har merforbruk i 7 av 12 enheter, og mindreforbruk i 5. det mest interessante med sektoren er at nettoforbruket bare øker med 2 mill kr ut i fra et totalbudsjett på 180 mill kr og et forbruk i 2010 på 180 mill kr! regnskapet for 2011 viser samlet en økning på 2,4 mill kr i forhold til 2010-regnskapet, noe som må sies å være akseptabelt sett i forhold til at sektoren leverer tjenester på samme nivå eller over, som året før. omorganisering midt i året, med opprettelse av ny enhet 66 Hjemmetjenester farsund Livdekrona, fører til noe usikkerhet i forhold til resultat for denne tjenesten, og i tillegg for enhet 36 Hjemmetjenester sone farsund. enhet 31 nav mindreforbruk skyldes hovedsaklig redusert utbetaling av bidrag til sosial omsorg og kvalifiseringsstønad, sett i forhold til budsjett. enhet 42 Teknisk forvaltning mindreforbruk skyldes ledighet i stilling og lavt forbruk av konsulenttjenester, men likevel en økt gebyrinntekt fra planog byggesaksbehandling. skatteinngang i 2010, er inntektsskatten 2 mill lavere enn budsjettert for 2011. farsund kommunes skatt pr innbygger ligger på 84,9% av landsgjennomsnitt. som minsteinntektskommune får farsund kommune derfor kompensasjon for skatt under landsgjennomsnittet. kompensasjon for lav skatteinngang bokføres etter regleverket sammen med rammetilskudd i budsjettenhet 83. enhet 83 rammetilskudd overgang til rammefinansiering av barnehagesektoren førte til en betydelig økning av rammetilskuddet for 2011 sammenlignet med tidligere år. kommunen har mottatt 3,4 mill kr mer i ordinært rammetilskudd enn budsjettert. netto inntekstutjevning, inkludert skatteutjevning, er mottatt med 10,4 mill over budsjettert beløp. enhet 85 renter og avdrag avvik på budsjettenheten skyldes for en stor del negativ avkastning av energifondet. se for øvrig note til regnskapet. enhet 89 merverdiavgift. avvik skyldes høyere aktivitet på investeringene enn budsjettert pga at tidligere års investeringsbeslutninger er kommet til utførelse i 2011. I tabellen på neste side følger en økonomisk oversikt over driften etter art. Hovedårsaken til forskjellen mellom sum driftsinntekter i forholdet mellom budsjett og regnskapstall er at vi ikke budsjetterer med avskrivninger (som er et nullsum regnskap, men blåser opp tallene), flyktningetilskudd (som fordeles etter forbruk på enhetene), sykepenger og fødselspenger (som går til bruk på vikarutgifter), mva-refusjonspenger (som inntektsog utgiftsføres i hht reglene om dette). regnskapsårets interne finansieringstransaksjoner: I posten overført til investeringsregnskapet, er de 40% av andelen refunderte mva-midler som er bestemt skal tilbakeføres her. for 2012 er denne andelen 60%, med en årviss 20% opptrapping med samme sats til alt i investeringsregnskapet som tilhører mva-refusjon skal føres her (i 2014). enhet 80 Pensjoner kommunestyret åpnet for muligheten til å føre premieavviket på 15 år i stedet for årlig slik vi har praktisert. dette var for å ta ut en ønsket gevinst på 6,7 mill kr i regnskapet slik som andre kommuner har gjort i mange år. Bruk av premiefond i forsikrings-ordningen (5mill kr), førte til at vi fikk et overskudd på premiefondsavsetningen på 8 mill kr. rådmannen tok derfor dette opp i en regnskapsrapportering i kommunestyret og anbefalte å fortsatt holde på årlig avregning. Grunnen til at vi kan gjøre dette, er at farsund kommunes pensjonspremiefond i Vital kan brukes etter avtale, mens klp s kunder blir godskrevet eventuell premiefond samme år som de opparbeides. derved har de mindre kontroll på svingningene i premiebetalingen og premiefonds- beregningene. se for øvrig note 3 til regnskapet. enhet 82 skatter Til tross for en budsjettert skatteøkning på 2,9% i forhold til 2011 Bruk av bundne fond - de største postene: farsund havnevesen -2 424 873 Lister PPT -1 085 290 skjærgårdsparken -1 049 113 avsatt til bundne fond - de største postene: Var 1 145 720 naturarven - sørnorsk kystnatur 1 816 385 12
Økonomisk oversikt - Drift Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -17 947-16 789-17 159-17 028 Andre salgs- og leieinntekter -56 774-48 985-49 065-51 278 Overføringer med krav til motytelse -109 676-91 437-88 177-103 680 Rammetilskudd -216 599-209 000-208 000-138 052 Andre statlige overføringer -34 668-18 654-15 683-73 920 Andre overføringer -2 001-1 043-1 043-956 Inntekts- og formuesskatt -181 976-184 000-190 000-195 637 Eiendomsskatt -23 688-23 800-22 800-23 167 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 Sum driftsinntekter -643 329-593 708-591 927-603 717 generell DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 332 896 316 295 310 298 308 973 Sosiale utgifter 83 622 87 740 86 524 79 475 Kjøp av v/tj som inngår i k. tjenesteproduksjon 89 334 74 628 72 320 85 785 Kjøp av tjenester som erstatter kom tjenstepr. 77 272 69 489 69 319 48 012 Overføringer 41 944 33 159 39 379 66 060 Avskrivninger 21 921 20 504 20 504 20 460 Fordelte utgifter -9 094-6 640-6 640-7 080 Sum driftsutgifter 637 895 595 176 591 705 601 685 Brutto driftsresultat -5 433 1 468-223 -2 032 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte -20 885-19 029-19 029-16 781 Gevinst Finansielle instrumentyer (omløpsmidler) -1 268 0 0-8 063 Mottatte avdrag på lån -31-25 -25-67 Sum eksterne finansinntekter -22 183-19 054-19 054-24 911 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 18 972 18 512 19 012 16 650 Tap av finansielle instrumenter 7 034 0 0 436 Avdrag på lån 20 229 19 750 20 250 19 611 Utlån 111 50 50 69 Sum eksterne finansutgifter 46 347 38 312 39 312 36 765 Resultat eksterne finanstransaksjoner 24 163 19 258 20 258 11 854 Motpost avskrivninger -21 921-20 503-20 503-20 460 Netto driftsresultat -3 191 223-468 -10 638 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -815-9 578-8 888-4 024 Bruk av bundne fond -5 153-851 -851-4 309 Sum bruk av avsetninger -5 968-10 429-9 739-8 333 AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet 3 465 4 100 2 600 1 883 Avsatt til dekn. av tidligere års regnskapsm. merforbr. 0 0 0 6 507 Avsatt til disposisjonsfond 282 6 107 7 607 75 Avsatt til bundne fond 5 116 0 0 10 506 Sum avsetninger 8 863 10 207 10 207 18 972 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -296 0 0 0 13
generell Balansen utviklingen av balansetallene fra 2008 er slik: Balanseregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Tall i 1000 kroner 2008 2009 2010 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 539 475 569 169 646 408 Utstyr, maskiner og transportmidler 31 588 32 336 13 233 Utlån 15 685 18 129 23 337 Aksjer og andeler 106 036 106 187 106 377 Pensjonsmidler 358 519 403 627 442 643 Sum anleggsmidler 1 051 303 1 129 448 1 232 000 B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 29 310 40 036 45 823 Premieavvik 10 327 7 716 7 530 Aksjer og andeler 100 894 127 396 107 601 Sertifikater 0 0 0 Obligasjoner 0 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 133 457 146 887 176 190 Sum omløpsmidler 273 988 322 035 337 144 Sum eiendeler 1 325 291 1 451 483 1 569 144 EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond -15 182-11 535-7 482 Bundne driftsfond -11 377-19 684-25 882 Ubundne investeringsfond -128 024-126 254-129 049 Bundne investeringsfond -439-1 633-496 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 0 Regnskapsmessig merforbruk 6 507 6 507 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 20 477 0 Likviditetsreserve 7 637 Kapitalkonto -253 882-254 687-248 978 Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK(drift) -3 792 4 164 4 164 Sum egenkapital -398 553-382 645-407 722 D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Ihendehaverobligasjonslån 0 0 0 Pensjonsforpliktelser -452 287-506 890-546 830 Sertifikatlån 0 0 0 Andre lån -392 612-461 555-508 575 Sum langsiktig gjeld -844 899-968 445-1 055 405 KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån 0 0 0 Annen kortsiktig gjeld -81 839-100 492-106 016 Premieavvik (ikke definert) 0 0 0 Sum kortsiktig gjeld -81 839-100 492-106 016 Sum egenkapital og gjeld -1 325 291-1 451 582-1 569 144 MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler 63 319 100 730 79 529 Motkonto for memoriakontiene -63 319-100 730-79 529 Sum memoriakonti 0 0 0 14
det er fortsatt en betydelig økning i pensjonsforpliktelser, i tråd med økte forpliktelser og høynet nivå på pensjonsinnbetalinger (se for øvrig note til tallregnskapet). den kommunale pensjonsordningen er en meget stor utgiftspost på de kommunale budsjettene. Investeringer Investeringsregnskapet for 2011 viser at det ble utført investeringer/utlån for brutto 130,8 mill kr fordelt slik: generell aksjer under anleggsmidler er hovedsaklig bokført verdi av agder energi (se note til tallregnskapet). for øvrig er det verdt å merke seg at alle balanseposter er gjennomgått og ført opp med anskaffelsesverdi. de er deretter avskrevet iht regnskapsforskriftenes 8. avskrivningene motposteres aktuelt ansvar/tjenesteområde slik at dette i samsvar med forskriftene ikke påvirker regnskapsresultatet, unntatt for Var-området. man får likevel fram et uttrykk for investeringskostnadene dersom man ønsker å ta dette med i økonomisk vurderinger. Investeringsregnskapet er ført som i fjor med finansiering for hvert prosjekt. det innebærer at man for eldre prosjekter må ha med seg tidligere års budsjettering for å kunne sammenligne budsjett og regnskapskolonnen. Økonomisk oversikt - Investering Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 Tall i 1000 kroner INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom -14 493 0 0-9 213 Andre salgsinntekter -16 112 0 0-2 038 Overføringer med krav til motytelse -544 0 0-606 Statlige overføringer -2 357-2 500-3 700-2 084 Andre overføringer -3 492 0 0-396 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -844 0 0-1 299 Sum inntekter -37 843-2 500-3 700-15 636 UTGIFTER Lønnsutgifter 16 0 0 165 Sosiale utgifter 0 0 0 52 Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 84 402 88 701 98 171 73 770 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon 0 0 0 0 Overføringer 10 144 0 0 6 609 Renteutgifter og omkostninger 1 125 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum utgifter 95 687 88 701 98 171 80 596 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 7 325 2 000 0 6 696 Utlån 13 582 12 000 0 6 908 Kjøp av aksjer og andeler 257 0 0 191 Dekning av tidligere års udekkede merforbruk 0 0 0 20 477 Avsatt til ubundne investeringsfond 13 094 0 0 11 941 Avsatt til bundne investeringsfond 65 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 34 324 14 000 0 46 212 Finansieringsbehov 92 168 100 201 94 471 111 172 FINANSIERING Bruk av lån -78 960-95 101-90 871-97 201 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -3 525 0 0-1 701 Overført fra driftsregnskapet -3 465-4 100-2 600-1 883 Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0-900 -900-104 Bruk av bunde driftsfond -225-100 -100-1 137 Bruk av ubundne investeringsfond -6 720 0 0-9 146 Bruk av bundne investeringsfond -118 0 0 0 Sum finansiering -93 012-100 201-94 471-111 172 Udekket / Udisponert -844 0 0 0 15
generell Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Regnskap 2011 Regulert budsjett 2011 Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 Tall i 1000 kroner FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 95 687 88 701 98 171 80 596 Utlån og forskutteringer 13 839 12 000 0 7 098 Avdrag på lån 7 325 2 000 0 6 696 Dekning av tidligere års underdekning 0 0 0 20 477 Avsetninger 13 159 0 0 11 941 Årets finansieringsbehov 130 011 102 701 98 171 126 808 FINANSIERING Bruk av lånemidler -78 960-95 101-90 871-97 201 Inntekter fra salg av anleggsmidler -14 493 0 0-9 213 Tilskudd til investeringer -5 849-2 500-3 700-2 480 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -3 525 0 0-1 701 Andre inntekter -17 500 0 0-3 943 Sum ekstern finansiering -120 328-97 601-94 571-114 538 Overført fra driftsregnskapet -3 465-4 100-2 600-1 883 Bruk av avsetninger -7 063-1 000-1 000-10 387 Sum finansiering -130 855-102 701-98 171-126 808 Udekket / Udisponert -844 0 0 0 Investeringsprosjekter kan gå over flere år. kolonnen for budsjettall og regnskapstall vil ikke samsvare uten videre. mindreforbruket kommer derfor i stor grad av at prosjekter som er vedtatt ikke har kommet til utførelse. merforbruk kommer av tidligere vedtatte prosjekter som er kommet til utførelse i år etter budsjettert utgift. kommunal og regionaldepartementet la i oktober 2011 frem en veileder til budsjettering av investeringer og avslutninger av investeringsregnskapet. Veilederen gir råd om hvordan kommunelovens bestemmelser for budsjettering av investeringer skal forstås. I likhet med de fleste andre kommuner, innebærer den nye veilederen at farsund kommune må endre sin praksis for hvordan investeringer blir budsjettert og hvordan investeringsregnskapet finansieres og avsluttes. arbeidet med omlegging og rebudsjettering av eldre prosjekter som allerede er vedtatt vil starte i løpet av 2012. kommunestyret vedtok 2002 en prosjekthåndbok med rutiner for kommunale investeringsprosjekter. det er forventet at prosjektansvarlige rapporterer iht denne, heri inngår bl.a. sluttrapport når det gjelder ferdigstillelse av de enkelte prosjekter etter hvert som de blir ferdige, og økonomien i hvert prosjekt. fondsavsetninger Vi skiller mellom 4 ulike fondstyper: Bundne driftsfond som er fondsavsetninger av spesielle statstilskudd o.l. til særskilte formål, hvor pengene ikke kan benyttes til andre tiltak. ubundne investeringsfond som er kommunale midler som i prinsippet er vedtatt brukt til et formål i investeringsregnskapet, men hvor kommunestyret kan omdisponere midlene til andre investeringsformål. Bundne investeringsfond som er statstilskudd e.l. til investeringsformål som ikke kan benyttes til andre investeringsformål enn det er gitt til. disposisjonsfond som er midler fra driftsbudsjettet som gjenstår fra vedtatte prosjekter eller formål eller midler som er overført til bruk i senere år. nedenstående tabell viser kommunens fondsreserver pr 31.12.2011, inklusive Havnevesenet. 16
forhold til økonomiplanen I vedtatt økonomiplan har kommunestyret vedtatt å innarbeide vedtatt omlegging av refusjonsordningen for mva i investeringsbudsjettet, samt lagt opp til å øke netto driftsoverskudd slik at man på sikt kan få en høyere egenfinansiering investeringsbudsjettet. overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren i 2011 er en stor reform. ks har dokumentert at barnehagereformen er betydelig underfinansiert fra statens side, og en evt ekstraregning må kommunene ta selv. Barnehageenheten i farsund kommune har stort sett klart å holde budsjettet dette året, men det knytter seg stor usikkerhet til fortsettelsen. samhandlingsreformen iverksettes fra 2012, med den to store finansieringsordninger: kommunal medfinansiering av sykehusopphold og betalingsordning for utskrivningsklare pasienter. som ledd i reformen overføres det om lag 5,6 milliarder kroner til kommunenes rammetilskudd fra de regionale helseforetakene. det er knyttet betydelig økonomisk risiko til gjennomføring av reformen, og det er ikke klart hvordan kommunene skal kompenseres for kostnader med samhandlingsreformen. det vil derfor være helt avgjørende at det foretas etterberegninger og etterkontroll av samhandlingsreformen i 2012, slik at kommunene får en finansiering som fullt ut dekker den enkelte kommunes kostnader. for øvrig forsøker kommunen å etterleve og innarbeide i planer, og budsjetter de styringssignaler som kommer fra foresatte myndigheter. Internkontroll med hjemmel i kommunelovens 23 nr 2, er kommunene pålagt å utøve internkontroll i drifts- og forvaltningstjenester. dette er i tillegg nedfelt i et betydelig antall lover og forskrifter. Internkontroll er et omfattende og nødvendig systemarbeid som krever at rutiner og prosedyrer til enhver tid er oppdatert og at implementering er ivaretatt. Internkontrollens kjerneområde er å etterspørre at lovpålagte krav og interne rutiner er fulgt, og samtidig kunne dokumentere kontroll av egen virksomhet. dokumentflyt og etterprøvbarhet er her viktige faktorer. ansvar for internkontroll er lagt på hver leder, og arbeidet støttes til en viss grad av stab- og støttefunksjoner. en oversikt over farsund kommunes internkontrollrutiner: hms - helse, miljø og sikkerhet farsund kommune har i mange år hatt et eget internkontrollsystem knyttet til Hms (Hms håndbok). Håndboken er et sentralt redskap for enhetsledere, tillitsvalgte og vernetjeneste og inneholder blant annet et årshjul for prioriterte Hms aktiviteter. Håndboken inneholder i tillegg til retningslinjer / rutiner også en rekke skjema, prosedyrer og maler. eksempelvis innenfor områder som: - medarbeidersamtale, Hms / medarbeiderundersøkelse, Vernerunde, Hms målsettinger / handlingsplaner (prioriterte aktiviteter) - sykefraværsrutiner / oppfølgingsrutiner - risikovurdering - avvik (skade / ulykke, farlig hendelse) - Varsling av kritikkverdige forhold - akan Hms håndboken inneholder også et kapittel med samtlige sikkerhetsforskrifter innenfor teknisk drift og diverse retningslinjer og skjema til bruk i forbindelse med egen bygge- og anleggsvirksomhet. Økonomiområdet Månedlig lønnskontroll (alle ledere) kommunen har innarbeidet rutiner for internkontroll av utbetalt lønn. rutinene skal sikre at det er utbetalt rett lønn til rette personer og innebærer at ansvarlige ledere kontrollerer de månedlige lønnsutbetalingene. Gjennomført kontroll og eventuelle korrigeringer dokumenteres via oversending av kontrollskjema til lønningskontoret i etterkant av hver lønnskjøring. eventuelle avvik følges opp av leder. Månedlig regnskapskontroll (alle ledere) kommunen har innarbeidet rutiner for internkontroll av regnskap hver måned. Hver leder må kontrollere eget budsjettområde. rutinene skal sikre at budsjettrammen for drift holdes, og at det er samsvar mellom forventede utgifter og inntekter. skjemaet har også et felt for sykefravær. Gjennomført kontroll og eventuelle korrigeringer dokumenteres via oversending av kontrollskjema til den rådmannen har utpekt som koordinator for kontrollen. eventuelle avvik følges opp av leder. generell Verktøy de fleste av våre internkontrollrutiner er i dag egenutviklede og dokumenteres via innscanning til våre fagsystemer. I forbindelse med anskaffelse av kvalitetssystemet kvalitetslosen har vi som mål å samle og implementere alle våre internkontrollrutiner i dette systemet. arbeidet med kvalitetssystem startet med vedtak i amu i 2010, først med fokus på Hms-området. deretter med nytt vedtak i 2011 der det ble bestemt at kvalitetssystemet skulle anskaffes. dette har blitt videreutviklet og utvidet til å gjelde alle drifts- og forvaltningsområder i kommunen. I perioden 2011-2014 har vi som mål å implementere dette i organisasjonen. Kommunens økonomireglement av 1.4.2008. kommunen har et økonomireglement vedtatt av kommunestyret. reglementet beskriver blant annet budsjettprosessen, og hvordan eventuelle endringer underveis i året skal følges opp. Internkontroll med kommunens regnskap og utbetalinger. Internkontrollen er en prosess for å gi rimelig sikkerhet for: målrettet og kostnadseffektiv drift Pålitelig ekstern regnskapsrapportering overholdelse av gjeldende lover og regler 17
generell Innenfor regnskapsområdet foretas systematisk risikovurderinger for å kunne identifisere hendelser som kan påvirke overnevnte måloppnåelse. for å minske sannsynligheten for feil i regnskapet og brudd på lover og regler er det innført en rekke prosedyrer, interne rutiner, arbeidsdelinger og sjekklister. I prosedyre for årsoppgjøret settes det opp sjekklister som skal sikre at nødvendige avstemminger og kontrollrutiner blir gjennomført. dette for å sikre at regnskapet overholder lover, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. disse sjekklistene omarbeides systematisk før neste årsoppgjør for å sikre en løpende oppfølgning av prosessen og identifisere nye risikoer. Internkontroll av fakturabehandling og utbetalinger. farsund kommune innførte i 2007 elektronisk behandling av inngående faktura for hele virksomheten. kommunekassen er etablert som sentralt fakturamottak. alle inngående fakturaer blir skannet sentralt for å sikre enhetlig leverandør- og fakturakontroll og samtidig hindre at virksomhetene må behandle hver faktura mer enn en gang. kontrollsystemet agresso Web er et viktig verktøy som skal sikre effektiv fakturakontroll og skille mellom attestasjons- og anvisningsmyndighet. denne kontrollen går på tvers av hele organisasjonen og er en viktig del av systemet som skal hindre feilutbetalinger, korrupsjon og misligheter i hele kommunen. enhver faktura som sendes til farsund kommune skal godkjennes av minst to personer, en attestant og en anviser. agresso web sørger, via bestillingsnummer, for at attestanten får fakturaen først til kontroll av varemottak mot bestilling samt kontering. når regnskapskonto er påført og faktura er godkjent, går oppgaven automatisk til anviser. først når faktura er både attestert og anvist av to forskjellige ansatte, kan den bokføres i regnskapet og utbetales. kommunekassen sørger for en arbeidsdeling ved at lister over attestant og anviser alltid holdes à jour. all delegering av fullmakt ved nyansettelse, stedfortreder eller organisasjonsendringer skal foretas skriftlig og sendes kommunekassen. systemet er også lagt opp med sporbarhet i ettertid. all behandling kan spores med elektronisk signatur. selve utbetalingsfullmakten i bank innehas av ansatte på kommunekassen. På bakgrunn av attestasjon og anvisning av utgiften blir utbetalingen remittert og girert. det er nylig foretatt ny risikovurdering av utbetalingsprosessen. det er bestemt å teste ut kapasitet for todeling også i utbetalingsprosessen fra kommunens bankkonto. avvikshåndtering når det oppdages eller meldes fra om avvik vil disse bli håndtert ut fra en vurdering av avvikets art. er det avvik i utførelse eller rutiner internt vil det bli håndtert etter en risikovurdering i forhold til konsekvens og tilgjengelige tiltak. Årshjulet i Hms-systemet har verktøy som også kan benyttes til vurdering av mulige risikoer og har muligheter for å oppdage avvik på flere områder. Verktøy for å oppdage avvik kan være medarbeidersamtaler og utarbeidelse av handlingsplan i siste kvartal, samt rutineskjema for varsling av kritikkverdige forhold. når det gjelder økonomiske misligheter, underslag eller lignende, er det nulltoleranse for vidererapportering i linjeledelsen til nærmeste overordnede for videre håndtering. det gjelder både innenfor regnskapsavdelingen og i enhetene. anskaffelsesområdet Hver enkelt leder er pålagt å følge reglene i lov om offentlige anskaffelser. farsund kommune er med i ofa: minst en gang i året får alle ledere orientering av denne innkjøpstjenesten. kommunen har en innkjøpskoordinator som samordner våre innkjøpsavtaler på en rekke områder. ofa tilbyr hjelp utover innkjøpsavtaler: dvs. hjelp også til anbudsprosesser. Hver leder har internkontrollansvar. avvik skal meldes på samme måte som for øvrige fagområder. Beredskap rådmannen utarbeider overordnet kriseplan for beredskap, og har utpekt systemansvarlig for beredskap. Hver enhet er pålagt å utarbeide beredskapsplan for egen drift. Internkontroll skjer gjennom etterspørsel og kontroll fra overordnet til underordnet nivå: i praksis ved at kommunalsjefer gjennomfører kontrollen i styringsdialog med enhetsleder. systemansvarlig bidrar med veiledning til enheter. Informasjonssikkerhet kommunen har utarbeidet en rekke grundige rutiner (pålagt av datatilsynet) opplæring til ledere er gitt og implementering er på plass. også på dette området ligger internkontrollansvar på hver leder det er utpekt en systemansvarlig som bidrar med veiledning. under samme overskrift er det naturlig å nevne IkT-avdelingens generelle internkontroll for drift (servere/datatrafikk/dokumentsikring) fagsektorene de rutiner som er nevnt ovenfor (økonomi, Hms, beredskap og informasjonssikkerhet) gjelder selvsagt for alle enheter, både i fagsektorene og i de administrative funksjonene. I tillegg har fagsektorene en rekke internkontrollkrav forankret i den lovgivning som gjelder for hvert område. omfanget er meget betydelig. Her nevnes eksempler fra de ulike tjenesteområdene helse og omsorg eksempler på internkontrollrutiner innenfor helse og omsorg er: - kvalitet i tjenesten - smittevern, pandemi - medisinhåndtering - Tiltaksplaner - Hjelpevergekontakt - egenbetaling (institusjon og andre tjenester som har egenandel) - Veiledningstjenester i helsestasjon (vekt, amming, kjønnslemlestelse) - Vold og trusler (også i Hms, men egen fokus i sektor) - Brannvern - Politiattester - Transport 18
skoler, barnehager og kultur eksempler på internkontrollrutiner innenfor skolen er: elevens skolemiljø enkeltvedtak felles retningslinjer IkT overgangsplaner (barnehage/skole) styringsdialog mellom kommunalsjef og enhetsleder eksempler på internkontrollrutiner innenfor barnehage er: detaljerte tilsynsdokumenter som anvendes ved kommunalt tilsyn med alle barnehager (kommunen skal selv føre tilsyn med barnehager ) Tilsynet rommer både kvalitet i tjenesten samt miljørettet helsevernforskriften Kultur eksempel på internkontrollrutiner: Internkontroll for drift av svømmebasseng teknisk sektor eksempler på internkontrollrutiner innenfor teknisk sektor driftsovervåkning vann og avløp Bygninger generell Borshavn 19
generell personal og organisasjon 1. organisasjonsjusteringer etter et vedtak i administrasjonsutvalget høsten 2010, ble det i 2011 foretatt en omstrukturering av de to tidligere enhetene for hjemmebaserte tjenester sone farsund og farsund omsorgssenter. som følge av denne organisasjonsjusteringen ble det opprettet en ny resultatenhet (enhet for hjemmebaserte tjenester sone farsund, Livdekrona) og foretatt endringer innenfor de øvrige to enhetenes ansvarsområder. 2. antall ansatte og vikarbruk antall ansatte (målt i årsverk) økte noe i 2011 sammenliknet med 2010 (figur 1). Tallene gir imidlertid ingen nøyaktig oversikt over kommunens totale antall stillingshjemler, men angir summen av årsverk utgjort av fast ansatte og vikarer per 31.12. figur 1. antall ansatte / årsverk 2009-2011 antall årsverk 31.12.09 31.12.10 31.12.11 ansatte unntatt vikarer 472 521 528 Vikarer 55 62 69 Total - fast lønn 527 583 597 Vikartimer 89 91 84 total 616 674 681 Økningen i antall årsverk var størst innenfor oppvekstsområdet med en økning på 10 (figur 2). Innenfor øvrige områder finnes kun mindre endringer. figur 3 viser en oversikt over andel fast ansatte i ulike stillingsstørrelser pr. 31.12.2004, 31.12.2010 og 31.12.2011. figuren viser en positiv utvikling, både siste året og over tid. andelen fast ansatte med stillingsstørrelse fra 75 % og høyere har i denne perioden økt. figuren viser også at om lag 87,5 % av kommunens fast ansatte innehar en stilling på 50 % eller høyere. figur 3 3. arbeidsmiljø og sykefravær det totale sykefraværet på årsbasis i farsund kommune økte 7,2 % i 2010 til 8,3 % i 2011 (figur 4). Langtidsfraværet har økt, mens korttidsfraværet har gått noe ned. fraværsprosenten varierte mye mellom de ulike sektorene, noe som fremgår av figur 5.! 20
generell figur 6 Organisering av arbeidet Innhold i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid og trivsel med kollegene Mobbing, diskriminering og varsling Nærmeste leder Medarbeidersamtale Overordnet ledelse Faglig og personligutvikling Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass! Helhetsvurdering Gjennomsnitt! hms farsund kommune gjennomførte for første gang i 2011 kommuneforlagets standard medarbeiderundersøkelse for norske kommuner. 641 ansatte besvarte undersøkelsen. resultatene fra undersøkelsen ligger, sammen med andre indikatorer (f.eks. medarbeidersamtaler og vernerunder), til grunn for Hms mål og virksomhetsplaner ved den enkelte resultatenhet. figur 6 viser resultatene fra medarbeiderundersøkelsen totalt for farsund kommune sammenliknet med landsgjennomsnittet. figur 7 gir tilsvarende oversikt over resultatet for de ulike sektorene. Tallverdiene varierer på en skala fra 1-6 der verdien 6 indikerer svært bra og 1 er meget dårlig. den eneste scoren vi har som er dårligere enn landsgjennomsnittet er på overordnet ledelse. derfor har vi tatt fatt i dette for å arbeide videre med å forbedre dette spesielt. arbeidsmiljøutvalget har i 2011 hatt 3 møter. utvalget har bl.a. behandlet saker som sykefravær og Ia - handlingsplan, Hms - handlingsplan og innføring av Hms / kvalitetssystem. et underutvalg gjennomførte en anbudsprosess som resulterte i innkjøp av kvalitetssystemet kvalitetslosen. Lister bedriftshelsetjeneste deltar i arbeidsmiljøutvalgets møter. Bedriftshelsetjenesten bistår kommunen i arbeidet med å optimalisere arbeidsevnen til de ansatte gjennom å tilpasse arbeidsplassen i forhold til den enkelte ansattes trivsel og helsetilstand, og ved å minske risikoen for yrkesskade og yrkessykdom. Bedriftshelsetjenesten arbeider også for å stimulere samarbeidet innen bedriften, mellom enkeltindivider og mellom grupper av arbeidstakere. Bedriftshelsetjenesten deltar også i forsøk på konfliktløsning. det utarbeides årlig en handlingsplan for samarbeidet med kommunen. Planen vedtas av arbeidsmiljøutvalget. Ansatte som mottok gullklokke i 2011 21
generell figur 8 Utdanningsnivå farsund kommune Ufaglærte 29% 19% 47% Høyskole/universitet (lavere grad/enkel ag) Fagbrev 5% Høyskole/universitet (høyere grad) 4. Kompetanse mer enn 600 arbeidstakere har registrert sin kompetanse i vårt kompetansekartleggingssystem. som det går frem av figur 8, så er farsund kommune en bedrift med høy kompetanse. over 50 % har høyskole og / eller universitetsutdanning. for å sikre fremtidig rekruttering av nødvendig kompetanse tar farsund kommune hvert år inn et antall lærlinger innenfor ulike lærefag. Per 31.12.2011 hadde kommunen 16 lærlinger. fordelingen på ulike lærefag fremgår av figur 9. 5. stillinger fordelt på kjønn det er en stor overvekt av kvinner blant ansatte i farsund kommune målt både i antall ansatte og i årsverk. kvinner har gjennomsnittlig en lavere stillingsstørrelse enn menn, noe som fremgår av figur 10. fordelingen av fast ansatte i ulike stillingsstørrelser fremgår av figur 11. figuren skiller mellom kvinner og menn. 60,4 % av alle ansatte i farsund kommune arbeider i deltidsstilling. fordelingen av hel- og deltidsansatte kvinner og menn fremgår av figur 12. kjønnsfordelingen på ledernivå i virksomheten fremgår av figur 13. figur 9. løpende lærekontrakter per 31.12.2011 farsund kommune Barne- og ungdom kokk Helsefag aktivitør IkT kontor sum 2 1 7 2 3 1 16 figur 10. antall ansatte / årsverk farsund kommune (fast ansatte). Kvinner og menn med gjennomsnittlig stillingsstørrelse (pr. 31.12.2011) antall ansatte Årsverk ansatte antall andel antall andel stillingsstørrelse gjennomsnitt farsund kommune 690 100 % 528 100 % 76,5 % kvinner 569 82,5 % 420 79,5 % 73,8 % menn 121 17,5 % 108 20,5 89,2 % figur 11. andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). Kvinner og menn (pr. 31.12.2009-2011) stillingsstørrelse kvinner menn 2009 2010 2011 2009 2010 2011 0-25 % 5,3 5,8 5,5 2,7 1,2 4,1 25-50 % 11,2 9,2 9,3 6,2 3,0 3,3 50 75 % 35,7 35,9 29,3 11,5 7,9 9,1 75 100 % 20,3 22,6 24,6 3,5 3,0 5,0 100 % 27,4 28,0 31,3 76,1 77,8 78,5 figur 12. andel ansatte i deltidsstillinger og full stilling (fast ansatte) 2010 og 2011. Kvinner og menn. stillingsstørrelse farsund kommune totalt kvinner menn 2010 2011 2010 2011 2010 2011 deltidsstilling 64 % 60,4 % 72 % 68,7 % 22 % 21,5 % full stilling 36 % 39,6 % 28 % 31,3 % 78 % 78,5 % figur 13. Kvinneandel i ledende stillinger 2011 (pr. 31.12.2011) område Totalt antall kvinner menn antall andel antall andel rådmannens ledergruppe 7 3 43 % 4 57 % enhetsledere 24 11 46 % 13 54 % 22