Årsrapport for utdanningskvalitet 2014-2015 Tiltak for 2016 Avdeling for helse og sosialfag 18.12.15 1
Innhold INNLEDNING... 3 Studiekvalitetsutvalget... 3 Avdelingsmøter og personalsamlinger... 3 Faglig forum... 3 OVERSIKTER... 4 Andre undersøkelser... 5 RAPPORTERING AV EVALUERINGSENHETER / EMNE... 8 Spesielle forhold... 9 Fagutvalg... 10 Samarbeid med praksisfeltet... 12 Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)... 13 Fellesundervisning 1, 2 og 3 studieår... 15 EKSAMEN... 17 Begrunnelser og klage på karakterfastsetting... 17 Tallmateriale fra DBH... 17 Karakterfordeling 2015... 17 Total strykprosent over tid... 19 TILTAK 2016 INSTITUTTNIVÅ... 21 Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi... 21 Institutt for sosialfag og vernepleie... 21 Institutt for sykepleiefag... 21 Senter for kunnskapsbasert praksis... 22 TILTAK 2016 AVDELINGSNIVÅ... 22 Tiltak anbefalt av Studiekvalitetsutvalget... 22 2
INNLEDNING Første del av rapporten omhandler saker som har vært diskutert og vurdert i Studiekvalitetsutvalget. I denne delen inkluderes tiltak fra Studiebarometeret og SHOT undersøkelsen. Det er også tatt med en oversikt som viser kandidatmåltall, kandidatproduksjon samt gjennomstrømming i 2014. Andre del av rapporten baserer seg på rapportering av utdanningskvalitet fra instituttene og Senter for kunnskapsbasert praksis. Studiekvalitetsutvalget Leder for studiekvalitetsutvalget 2014-2015 har vært prodekan Mildrid Haugland. Faste medlemmer har vært; Olbjørg Skutle, Oscar Tranvåg, Anne Kari Skøien, Kari Karlsen, og Bente Tveito. Studentrepresentant har vært Karianne Kleveland, Lynette Nilsen og Guro Sandbråten Røsten. Sekretær for utvalget har vært Hilde Kristin Tveit. Studiekvalitetsutvalget har hatt 4 møter i løpet av studieåret, og har behandlet 22 saker (inkl. informasjon og referatsaker, eventuelt). Her en noen sentrale saker som har blitt diskuter/behandlet: Handlingsplan for Studiekvalitetsutvalget Studiestart Kronstad/mdv Internasjonalisering Kvalitetssikring av studietilbud som gjennomføres utenfor Norge Evaluering av itslearning faget: Bacheloroppgaven AHS Årsrapport for utdanningskvalitet 2013-2014 Gjennomgang av studieprogram for studieåret 2015-2016 Gjennomgang av emnebeskrivelser for 2015-2016 (første emne i alle studieprogram) Studiebarometeret 2014 Oppfølging SHOT undersøkelsen Retningslinjer for gjennomføring av praksisstudier ved AHS Rapport, e -læring Avdelingsmøter og personalsamlinger Det har vært avholdt 4 avdelingsmøter og 3 personalsamlinger studieåret 2014-2015. Faglig forum Faglig forum for alle ansatte i avdelingen ble arrangert 13.03.15 med temaet: Bruk av ferdighetsrommene. 3
OVERSIKTER Her følger to tabeller. Den første viser kandidatmåltall i avdelingen og uteksaminerte studenter i henholdsvis 2014 og 2015. Tallet i parentes viser antall studenter som ble møtte ved studiestart. Den andre tabellen viser hvilke studieprogram som har hatt høyest frafallsprosent i avdelingen over tid. Tabell 1. Kandidatmåltall og uteksaminerte studenter 2014 og 2015 Utdanninger med kandidatmåltall Kandidatmåltall Uteksaminerte kandidater 2014 (antall møtte til studiestart) Uteksaminerte kandidater 2015 (antall møtte til studiestart) Ergoterapiutdanning 30 26 (41) 32 (50) Fysioterapiutdanning 60 63 (72) 65 (74) Radiografutdanning 25 25 (46) 14 (44) Sykepleieutdanning 180 175 (172) 143 (173) Vernepleierutdanning 65 65 (73) 63 (75) Sosionomutdanning (opptakstall: 66) 55 (62) 45 (52) Helsesøster 30 28 (29) 29 (31) ABIO-utdanninger 41 65 (74) 47 (59) Jordmorutdanning 35 25 * (35) 31** (36) *Det var et lavere opptakstall i 2014. 30 studenter møtte, 2 sluttet og 3 ble gravide. **Det riktige tallet skal være 33 studenter dvs. 2 studenter er underrapportert til DBH Sosionomutdanning har ikke kandidatmåltall men har blitt tatt med i tabellen med opptakstallet. De hadde en nedgang av uteksaminerte kandidater i 2015. Fagmiljøet mener det er en engangshendelse og viser til at de har hatt en jevn kandidatproduksjon de siste årene. I følge utdanningsleder var det et litt spesielt kull. Som en ser så er det jevnt over god gjennomstrømming ved de utdanningene vil har krav om kandidatmåltall. Antall uteksaminerte kandidater er stort sett jevnt med det kandidatmåltallet som er gitt. Radiografutdanningen har våren 2015 færre kandidater som ble uteksaminert i forhold til måltallet. Evalueringene viser ikke noe spesielt. Leder for utdanning mener det var noe forvirring blant studentene i starten på studiet. Det var flere enn vanlig i kullet som ikke visste hva de gikk til og det var en noe negative holdning i kullet. Store grupper kan også være en av forklaringene. Som vi ser så har sykepleieutdanningen en nedgang i 2015. Årsaken til stort fall i 2015 i forhold til 2014 er at det i 2015 også ble uteksaminert kandidater ved desentralisert sykepleie. Det skjedde ikke i år 2015. 4
Når en henter opp tabeller fra Felles studentsystem (FS) og ser spesielt på frafallsprosent over tid, er det to utdanninger som skiller seg ut. Ergoterapi har 30 % frafall over tid mens radiografi har 50 % frafall over tid. I disse tallene regner en med frafall fra og med opptaket til og med avsluttet studie 3 år etter. Tabell 2. Studieprogram over tid med høy frafallsprosent Ergoterapi Minst 30 % Radiografi Minst 50 % Det er radiografutdanningen som i lengre tid har hatt høyest frafall i studiene. Andre undersøkelser I løpet av 2015 er det blitt presentert resultatet på to landsomfattende undersøkelser, Studiebarometeret 2014 og Studentenes helse og trivsels undersøkelse SHoT undersøkelsen 2014. Studiebarometeret 2014 Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse om studentenes opplevde studiekvalitet. Denne gjennom føres på alle studenter på 2 års- og 5 års studenter. Svarprosenten i avdelingen var på 49%. Masterstudiene hadde for lav svarprosent til at resultatene ble offentliggjort. Under ser en resultatene på studieprogram innenfor de ulike hovedkategoriene læringsmiljø, medvirkning, engasjement, undervisning, eksamen læringsutbytte og helhetsvurdering av studiet. Tabell 4. Oversikt resultat studiebarometer på studienivå Læringsmiljø Medvirkning Engasjement Yrkesrelevans Undervisning Eksamen Læringsutbytte Helhets vurdering Svar prosent Ergoterapi 3,9 3,4 3,9 4,4 3,3 4,2 3-,7 4,0 72 % Gjennomsnitt av alle ergoterapiutdanningene 3,6 3,4 4,0 4,2 3,4 4,1 3,6 4,0 Fysioterapi 4,0 3,4 4,3 4,5 3,4 4,1 3,8 4,2 60 % Gjennomsnitt av alle fysioterapiutdanningene 3,7 3,1 4,3 4,3 3,2 3,9 3,6 4,0 Rafiografi 3,7 2,5 3,5 3,8 2,2 3,2 3,3 2,8 43 % Gjennomsnitt av alle radiografutdanningene 3,7 3,2 4,1 4,2 3,3 3,7 3,6 3,9 Sosialt arbeid 3,9 3,3 4,0 4,6 2,9 4,0 3,7 4,0 43 % Gjennomsnitt av alle sosionomutdanningene 3,6 3,2 4,1 4,4 3,3 4,0 3,7 4,1 Sykepleie Desentralisert 4,2 3,2 4,3 4,8 3,3 4,5 4,1 4,5 48 % Gjennomsnitt av alle sykepleieutdanningene 3,8 3,1 4,1 4,7 3,3 4,0 3,8 4,1 Sykepleie 4,0 3,3 4,0 4,7 3,3 3,8 3,7 4,1 63 % Gjennomsnitt av alle sykepleieutdanningene 3,8 3,1 4,1 4,7 3,3 4,0 3,8 4,1 5
Vernepleie 3,3 3,1 4,1 4,7 3,2 3,9 3,5 3,9 54 % Gjennomsnitt av alle vernepleierutdanningen e 3,6 3,3 4,1 4,6 3,4 4,0 3,8 4,2 "Gjennomsnitt av" refererer til alle studieprogram i denne kategorien på landsbasis Avdelingen er mindre fornøyd med følgende: Radiografstudiet: Medvirkning, undervisning, praksis og helhetsvurdering. Sosialt arbeid: Undervisning Vernepleie: Læringsmiljø, læringsutbytte og helhetsvurdering Instituttlederne og utdanningslederne ved de ulike studieprogrammene ser på om de resultatene som fremkommer i denne undersøkelsen blir understøttet av resultatene fra Studiebarometeret fra 2013 og andre evalueringer eller om resultatene er et engangsfenomen. Oppføling av studiebarometeret ved AHS I radiografistudiet har en fom kull 2014 en 3 ukers røntgenpraksis i 2. semester Det vil bli igangsatt eget prosjekt / samarbeidsprosjekt med praksisfeltet med fokus på utøvelse av veiledning mm Det vil bli et ekstra fokus på informasjon til studentene og veiledningsfunksjonen Kvalitetssikre bestilling til timelærere mm Styrking av kompetansen i lærerstaben Bruke fagutvalgsmøtene til å involvere studentene i evalueringsarbeidet Institutt for sosialt arbeid og vernepleie drøfter endringer på informasjonsarbeidet knyttet mot internasjonalisering. SHoT undersøkelsen 2014 SHoT er Norges største undersøkelse om studentenes fysiske og psykiske helse, og trivsel. Undersøkelsen kartlegger studentenes helse og trivsel i bred forstand, med hovedvekt på psykososiale forhold. Avdelingsrådet anbefalte at studiekvalitetsutvalget og instituttene drøfter og følger opp SHoT undersøkelsen. Avdelingsrådet var særlig opptatt av resultatene for AHS på tre forhold; 1 Andelen menn som rapporterer de er emosjonelt og sosialt ensomme. Fagmiljøene bør her gjennomgå hvordan de følger opp sine mannlige studenter. Om det tas hensyn til den mannlige dimensjonen ved inndeling i grupper, tildeling av praksisveiledere og oppgave veiledere. 6
2 Andelen studenter som rapporterer at de har redsel for muntlig framlegg. Fagmiljøene bør her gjennomgå hvordan det kan arbeides for at studentene blir trygge på muntlig framlegg gjennom studiene. 3 Andelen studenter som rapporterer at de har brukt narkotika 5 ganger eller mer siste halvår. Det må gis generell informasjon til studentene at det er uforenlig med yrkesutøvelsen og off. godkjenning som helsearbeider å bruke illegale rusmidler. Infoen bør gis i tilknytning til info om skikkethet og praksisforberedelser. Det må arbeides videre i avdelingen med hvordan denne infoen skal utarbeides og gis.» I forbindelse med revidering av studieprogrammene våren 2015 ble det lagt inn informasjon om skikkethet, politiattest, autorisasjon, meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) og tuberkuloseundersøkelse i alle studieprogrammene til bachelorstudiene. Avdelingen har i løpet av studieåret 2014-2015 utarbeidet felles Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved AHS. Retningslinjene har vært behandlet av studiekvalitetsutvalget. Studiekvalitetsutvalget har også vært involvert i arbeidet med å få aktuell informasjon ut på nettsidene. PÅ nettsiden om Skikkethet er det lagt inn følgende informasjon om pliktmessig avhold og tap av autorisasjon: Skikkethet og pliktmessig avhold Helsepersonelloven og skikkethetsvurderingen er tydelige på at helsepersonell og studenter ikke skal innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidsog studietid. Studentene kan bli vurdert som uskikket og bli utvist av studiet dersom de misbruker rusmidler/legemidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis. og Tap av autorisasjon Statens helsetilsyn kan trekke tilbake autorisasjonen fra helsepersonell når de vurderer det som nødvendig. Dette gjelder personer som ikke lenger kan utføre yrket sitt forsvarlig. Eksempler kan være egen sykdom, langt fravær fra yrket, bruk av rusmidler, kriminelle handlinger og pliktbrudd. 7
RAPPORTERING AV EVALUERINGSENHETER / EMNE Tabellen under viser hvilke emner som er blitt evaluert studieåret 2014-2015. En del av videreutdanningene i avdelingen er blitt evaluert eller skal bli evaluert eter avsluttet utdanning. Hovedårsaken til dette er at det er deltidsutdanninger og det er fortsatt emner som går over flere semestre. Det er derfor mest hensiktsmessig å evaluere hele studiet i sin helhet. Tabell 5. Oversikt over evaluerte emner studieåret 2014-2015 Utdanning Emner Svarprosent Institutt for EFR Ergoterapiutdanningen BER101 50 BER112 33 BER201 74 BER301 31 BER331 42 Fysioterapiutdanningen FP-1 47 BFY 220 90 Radiografutdanningen BRA101 40 BRA120 37 BRA211 50 BRA302 71 Master i klinisk fysioterapi MAFYS101 Ikke oppgitt MAFYS200 Ikke oppgitt Basic Body Awareness Methodology BBAE30 90 (BBAM) (D) Helsefremmende og rehabiliterende arbeid HRE300 Ikke oppgitt med eldre (D) HRE400 Ikke oppgitt Mammografi (D) KRA100 100 Pediatrisk radiografi (D) KRA100 100 Verktøy i HMS arbeidet (D) E Ikke rapportert Institutt for sosialt arbeid og vernepleie Sosialt arbeid BSO203 69 BSO302 56 BSO114 Vernepleie BVP302 BVP212 utgikk pga sykdom 8
BVP106 Master i samfunnsarbeid (D) Ikke rapportert Psykisk helsearbeid Ikke rapportert Rusproblematikk og psykisk helse Ikke rapportert Sped og småbarn psykiske helse (D) E Ikke rapportert Organisering og veiledning av Ikke rapportert støttekontakter, avlastere og veiledere (D) E Institutt for sykepleiefag Sykepleie BSM2 AB 39 BSS4 49 BSS6AB Ikke oppgitt Desentralisert sykepleie (D) BSD500B 30,9 BSD40B 50 Jordmorutdanning JMUE701 60 JMUE701 Ikke oppgitt Klinisk sykepleie HSHE40 (helsesøster) 50 AIOO400 (operasjon) 23,5 Veiledningspedagogikk (D) Ikke rapportert Omsorgsteknologi (D) Ikke rapportert Lungesykepleie (D) E Leveres desember 2015 Gastrosykepleie (D) E Leveres desember 2015 Infeksjon og smittevern (D) E Leveres desember 2015 Nevrosykepleie (D) E Leveres desember 2015 Senter for kunnskapsbasert praksis Master i KBP i helsefag (D) Ikke rapportert Kunnskapsbasert praksis (D) E Ikke rapportert D står for deltidsstudie og E står for eksternfinansiert. Spesielle forhold Institutt for ergoterapi, radiografi og fysioterapi Instituttet har høy gjennomsnittsalder for tilsette i undervisningsstillinger. I de kommende årene vil flere ansatte avslutte arbeidsforholdet til HiB grunnet oppnådd aldergrense 70 år eller 67 år. EFR /AHS må ha en rekrutteringsplan og strategi i forhold til rekruttering. Institutt for sosialt arbeid og vernepleie I forhold til avvikling av eksamen har instituttet i år fått flere klager på eksamenslokale, spesielt på Kronstad. Både romkvalitet, støy (nabo til musikkrom) 9
og vanskelig å få til toalettbesøk. Det er også kommet inn klager på mangel på grupperom og endringer på romplan. Institutt for sykepleiefag Fikk i høgskolestyret 17 desember 2014 godkjent 4 spesialiseringer under master i klinisk sykepleie: Anestesisykepleie, Barnesykepleie, Intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Hvem som skulle være utdanningsleder for master i klinisk sykepleie var ikke avklart før i høst så det er ikke levert rapport fra utdanningsleder for master i klinisk sykepleie. Det foreligger bare enkeltvise evalueringer, fortrinnsvis sluttevalueringer. De eksternfinansierte kliniske videreutdanningene leverer slutt evalueringer når studiet avsluttes i desember 2015.Dette skyldes nok lengde på utdanningen og at noen emner går over flere semestre. Instituttet sliter med dårlig svarprosent på evalueringene, dette gjør også at det er vanskelig å trekke funderte beslutninger og tiltak. Senter for kunnskapsbasert praksis Søknad til NOKUT om phd i Kunnskapsbasert praksis i helsefag ble ikke godkjent. Fagutvalg Ergoterapi Det har vært avholdt totalt 4 møter i fagutvalgene dette studieåret. Student har vært leder og utdanningsleder har vært sekretær. De viktigste sakene som har vært behandlet er: Endringer i fagplanen, hvor det blant annet er kommet 15 stp. knyttet til hver praksisperiode. Flytting til Kronstad og praktiske endringer dette har medført Studiebarometeret, hvilke evalueringer studentene kom med Evalueringer av emner Tilstedeværelse og oppmøte blant studenter Fysioterapi Det har vært avholdt totalt 4 møter i sentralt fagutvalg dette studieåret. Student har fungert som leder og utdanningsleder som sekretær. Saker som har vært diskutert: Alt nytt på Kronstad. Ting som fungerer og ikke fungerer. Leseplasser, garderobe- og romtilganger osv. Evalueringsplan og fagplan, programdel. Emne evalueringer Studiebarometeret Praksisstudier og endringer i retningslinjer. 10
Referater fra sentrale møter; Nasjonalt profesjonsråd, UHR møter, møter mellom NFF og utdanningsledere osv. Det har i tillegg vært gjennomført minst to fagutvalgsmøte på hvert av årene hvor det som rører seg i kullene tas opp direkte med årskoordinator og andre faglærere på kullene. Noen sentrale og allmenne saker tas videre til det sentrale fagutvalget. Radiografi Det har vært avholdt totalt 4 møter i fagutvalgene dette studieåret. Student har delvis fungert som leder og utdanningsleder som sekretær. Saker: Tilbakemeldinger fra studenter i alle kull om emner samt fra praksis. Gjennomgang av studiebarometeret, utdyping av resultat og utsagn. Praksis, eksamensoppgaver og undervisning. Det har vært for mange representanter fra praksisfeltet. Fra 2015/2016 skal det være kun én representant fra praksisfeltet. Master i klinisk fysioterapi Det har vært avholdt totalt 6 møter i fagutvalgene dette studieåret. Tema er faglig utbytte av forelesninger, gruppearbeid, praksis, bruk av itslearning osv. Evaluering av undervisning og organisatoriske forhold. Master i kunnskapsbasert praksis i helsefag Det har vært avholdt totalt 2 møter i fagutvalgene dette studieåret. De viktigste sakene som ble behandlet var: Markedsføring av Master i KBP før nytt opptak Skrive masteroppgave sammen Nettkurset i vitenskapsteori- og metode Opptak av nytt kull Samarbeid på tvers av kullene Sosialt arbeid og vernepleie Det har vært avholdt møter i fagutvalgene på alle utdanningene dette studieåret. 3 4 fellesmøter, og på bachelorutdanningene noen få klassevise møter. Sykepleie Det har vært avholdt totalt 3 møter i fagutvalgene dette studieåret. Evalueringssaker og fagplansaker har vært tatt opp. Men også en rekke infosaker og saker fra studenter. Vernepleie Det har vært avholdt møter i fagutvalgene på alle utdanningene dette studieåret. 3 4 fellesmøter, og på bachelorutdanningene noen få klassevise møter. 11
Samarbeid med praksisfeltet Ergoterapi Det er vært avholdt samarbeidsmøter med praksisveiledere i Kristiansand, ved Haukeland sykehus og enhetsledere i ergo- og fysioterapitjenesten i Bergen Kommune. Dette har vært viktig med tanke på fremtidig samarbeid om praksisopplæringen til studentene. Vi har fremdeles vansker med å skaffe nok praksisplasser, og dette er derfor et arbeid som er viktig å opprettholde i årene som kommer. Vi har også startet et forsøk med undervisning i Kr.sand i forbindelse med praksisbesøk i 2 eller 1 klasse. Våren 2015 var det fokus på fagprosedyrer og hvordan holde seg faglig oppdatert. Dette ønsker vi også å utvikle videre til også å gjelde Sogn- og Fjordane. Fysioterapi Det er gjennomført samarbeidsmøter med Bergen Kommune, Haukeland universitetssykehus, Haraldsplass diakonale sykehus. Det har vært gjennomført møte mellom veilederansvarlig fysioterapeut ved Stavanger universitetssykehus og fysioterapeututdanningen. Radiografi Behov og læringsutbytte for praksis i somatisk avdeling er det i liten grad forståelse for (både blant studenter og praksisfelt). Det skal nå fokuseres på svært god kommunikasjon fra kontaktlærere (både før og under praksisperioden) for å heve nivået og øke forståelse for radiografers behov for kunnskap om drift i somatisk avdeling. Master i klinisk fysioterapi Det har vært ett samarbeidsmøte med praksisveiledere fra Haukeland Universitetssykehus (HUS) og Haraldsplass diakonale sykehus (HDS). Praksisveilederne ved HUS og HDS har vært delaktige i revidering av Plan for praksis for masterstudiet. Det har vært avholdt 2 samarbeidsmøter med ledelsen ved Fysioterapiavdelingen HUS og HDS. Telefonisk kontakt med ansvarlig for praksisstudier i Bergen kommune. Sosialt arbeid og vernepleie Samarbeidsmøter ar avholdt med praksisfeltet; Bergen Kommune, NAV, Helse Bergen, psykiatri. 12
Sykepleie Det avholdes møter med aktuelle praksissteder før praksisstart. Likeledes er Utdanningsrådet med sykehuset viktig for kvalitet i studiene våre, det samme gjelder for utdanningsrådet for kommunehelsetjenesten. Det brukes mye tid i disse utdanningsrådene på behandling av søknader til samarbeidsprosjektet. Vernepleie Utdanningen har god kontakt med praksisfeltet med jevnlige møter. I praksis 2 har vi et særlig tett samarbeid med etat for funksjonshemmede, Bergen kommune. Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) Ergoterapi TPS i utdanning er et viktig arbeid, som stadig må arbeides for. Vi har også i år opprettholdt ulike samarbeidsformer i de ulike årene. 1.året har et undervisningssamarbeid med AI relatert til Universell Utforming. Det er også prøvd ut et felles oppstartkurs i anatomi for studenter på fysioterapi, radiografi og ergoterapi. 2.år har undervisningssamarbeid med fysioterapeututdanningen, med fokus på nevrologi. Alle tre studieårene er aktive i fellesukene og vi bidrar med en lærerressurs til hver uke. Noen studenter i 2. og 3.års ekstern praksis deltar i prosjektet TVEPS Spesialrommene har potensiale til å gi rom for TPS samarbeid, noe vi arbeider videre med. Det bør også arbeides frem retningslinjer knyttet til tverrprofesjonell samarbeidslæring, slik at disse rommene kan nyttes til sitt fulle. Fysioterapi Aashild Eldøy har vært utdanningens kontakt mot TPS gruppen på AHS/HiB. Det har vært gjennomført felles undervisning med ergoterapeutene innen nevrologi 2. studieår. I tillegg har det vært lagt opp til samarbeid i praksis mellom ergo/fysio der de har vært i praksis i samme periode, på samme sted. Det er påbegynt et arbeid med mulig samarbeide ergo/fysio på HUS. Her vil det være 3. års fysio- og 2. års ergoterapistudenter. Radiografi TPS inngår i læringsutbyttebeskrivelse i alle praksisperioder, men ikke som absolutt krav. TPS har ikke vært tilfredsstillende i 2014-2015. Oppfølging av TPS fra året før var ikke mulig i 2014-2015. TPS vil legges inn i praksisperiode BRP202 og BRP203 (andre år) fra 2015-2016 (R-14). Vi ønsker å undersøke flere mulig felles 13
møtepunkter for studenter fra ulike utdanninger, evt gjennom å løse oppgaver og ulike situasjoner. Sosialt arbeid TPS er i sosionomutdanningen knyttet til emnet Sosialt arbeids praksis i 3. studieår. Et av de obligatoriske arbeidskravene i praksisperioden er en tverrfaglig oppgave. I samråd med veileder på praksisstedet skal studenten velge 1-3 brukere/klienter/pasienter som har behov for vurdering og tiltak fra flere profesjoner. Studentene skal beskrive brukerens sammensatte behov og hvordan han/hun vil ta initiativ til samarbeidsmøte(r) med relevante yrkesgrupper for å drøfte vurdering og tiltaksplan. Så langt det er mulig skal studenten følge opp tiltaksplanen. Studenten skal redegjøre for refleksjonen rundt samarbeidsprosessen, de ulike faggruppenes kompetanse og vurdering, samt egen rolle i det tverrfaglige arbeidet. Sykepleie Alle bachelorstudentene har TPS eller TVEPS inne i praksisemnet: Utøvelse av hjemmesykepleie i 3.studieår. TPS gir studentene erfaring enten fra arbeid med individuell plan eller at de forbereder, deltar på møter om individuell plan. Studentene skriver et refleksjonsnotat i etterkant av praksiserfaringene. TVEPS her samarbeider sykepl. studenter med studenter fra andre helse og sosialfag utd. Studentene vurderer en sykehjemspasients funksjonsnivå. Studentene gir positive tilbakemeldinger på læringsutbytte av erfaringene fra medlæring med andre studentgrupper. Det er et ønske å få til samarbeid med hjemmesykepleien også. Her ser det ut til at utfordringen er fastlegene. Vernepleie I emnet Funksjonsnedsettelse, rehabilitering og deltakelse er tverrprofesjonell- og tverretatlig samarbeid gjennomgående. Vi har blant annet folk fra spesialisthelsetjenesten som fokuserer på utredning, tilrettelegging og behandling og hvordan en jobber tverrfaglig og tverretatlig. Egne folk underviser i emne rehabilitering, habilitering og individuell plan. Her er også TPS sentralt. I emnet Velferd, levekår og samhandling er tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid gjennomgående, både i forhold til direkte undervisning men også i forhold til prosjektoppgaver som studenten skal utarbeide i gruppen. En uke i emnet er forbeholdt Skjønn for studenter fra vernepleierutdanningen og sosionomutdanningen. Uken er obligatorisk! Her foregår tverrprofesjonell samarbeidslæring. 14
I kommunikasjonskurs 3 som også ligger i samme emne, er fokus tverrfaglig- og tverretatlig samarbeid. Kurset er obligatorisk! I praksis i 3.året ligger TPS i læringsutbyttebeskrivelsene. Utdanningen har studenter i TVEPS både i 2.års praksis og i 3.års praksis. BBAM Dette inngår i fysioterapi innen psykisk helsearbeid og integreres i klinisk praksis, og rapporteres i prosjekt sammenheng. Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre Tverrprofesjonell samarbeidslæring er en del av denne videreutdanningens struktur. Alle gruppene er tverrfaglig sammensatt. Master i klinisk fysioterapi TPS inngår i læringsutbyttebeskrivelse i Plan for praksis. Studentene skal vise til TPS i refleksjonsnotat fra praksis. Fellesundervisning 1, 2 og 3 studieår 1 og 2 studieår er evaluert på itslearning høsten 2014. Evalueringer er diskutert i arbeidsgruppen for fellesukene. Mindre endringer er tatt inn for studieåret 2015. Svarprosenten er lav, men evalueringene samstemmer i hovedtrekk med tidligere evalueringer. For 1 studieår ble fellesukene gjennomført som hele uker, men for 2 (og 3) studieår var ukene kortet ned til 3 dager. 1 studieår: Svarandel var 34%. 73% av studentene er helt eller litt enig i at de har hatt høyt læringsutbytte av fellesukene. Det er særlig gruppearbeidet, (81 % helt eller litt enig) som trekkes frem som nyttig. Men også forelesninger (58% helt eller litt enig) og forprøveseminarene (65% helt eller litt enig) angis å gi høyt læringsutbytte. I studentenes kommentarer pekes det på noen forelesninger som kjedelige, men jevnt over får disse gode tilbakemeldinger. For noen studenter er forprøveseminarene svært utfordrende, og det å skulle presentere for 40-50 personer som de ikke kjenner er svært vanskelig for noen få. Det store flertall opplever disse seminarene som nyttige. Det påpekes likevel at sensorene er ulike, at noen skaper stress, mens andre skaper god stemning, og at noen gir tilbakemeldinger mens andre ikke gjør det. Studentene ønsker tilbakemeldinger de kan lære noe av, og helst til hver enkelt gruppe. Oppgavene som gruppene jobber med er kommentert av noen som mener at det blir vanskelig å finne relevans for egen utdanning. 15
Kommentarer fra arbeidsgruppen: Forelesningene er bedre evaluert enn tidligere. At sensorene er ulike er en tilbakemelding vi får hvert år og som vi jobber med, blant annet ved årlig å ha felles møter for alle sensorene, der vi gjennomgår seminarenes form og rammer. Gruppevise tilbakemeldinger er et spørsmål om ressurser, så selv om vi er enige med studentene i at det ville være bra, har vi ikke tilrettelagt for det. 2 studieår Svarandel: 20%. 61% av studentene er helt eller litt enig i at de har hatt høyt læringsutbytte av fellesukene. Også her gir studentene tilbakemelding om høyt læringsutbytte av gruppearbeidet (74 % helt eller litt enig). (52% er helt eller litt enig i at læringsutbyttet av forelesningene var høyt, og for forprøveseminarene er tilsvarende tall 61%. I kommentarene gir studentene tilbakemelding på at det var for få forelesninger og at de fikk for kort tid til gruppearbeid. Kommentarene for øvrig spriker betydelig og det angis både at dette var «enda dårligere enn tidligere år, at det ikke passet for min profesjon, og at læringsutbyttet var høyt med gode diskusjoner i gruppene. Flere kommenterte at oppgavene var for omfattende, for vage, eller ikke passet for alle gruppene Flere kommenterer at noen studenter hadde andre hjemmeeksamener / innleveringer som sammenfalt med fellesuken, og at dette var uheldig. Kommentarer fra arbeidsgruppen: Det er utfordrende å lage gode oppgaver som er konkrete nok, samtidig som de gir rom for å dreie dem i en retning som gjør dem relevante for alle profesjonene i en gruppe. Dette jobber arbeidsgruppen kontinuerlig med å forbedre. At tidsrammen var knapp var gruppen klar over i og med at uken var kortet ned. Dette er tilbake til «normalen» i 2015. Innholdet i 2 års fellesuke var betydelig endret fra tidligere år, og ut fra studentevalueringer og arbeidsgruppens egne vurderinger, ønskes det å beholde konseptet fra 2014, men vil ha inn noen andre perspektiv, blant annet det som omhandler rettsliggjøring av tjenester. Oppgavene må også jobbes med. Når det gjelder «konkurrerende» aktivitet i noen utdanninger, er dette tatt opp med de det gjelder, og er nå endret. 16
EKSAMEN Begrunnelser og klage på karakterfastsetting I 2014 behandlet eksamenskontoret/sak totalt 754 saker. Det er litt mindre enn året før som var totalt 868 saker. Tabellen under viser antall begrunnelser og klage på karakterfastsetting som er registrert fra 2010: Tabell 6. Antall begrunnelser og klager på karakterfastsetting Totalt Klager Begrunnelser 2010 751 199 552 2011 728 161 537 2012 868 204 664 2013 868 208 660 2014 754 180 574 Tabellen viser at antallet begrunnelser og klager har sunket noe fra 2013. Til sammenligning hadde Avdeling for ingeniør og økonomifag totalt 721 saker der 267 var klager på eksamen og resten var begrunnelser. Avdeling for lærerutdanning hadde totalt 561 saker der 112 var klager på eksamen og resten var begrunnelser. Tallmateriale fra DBH I Database for høyere utdanning (DBH) finnes det mye interessant statistikk. Under vises to oversikter over karakterfordeling for 2015. Deretter vises en oversikt over sentrale studieprogram og total strykprosent siden 2012 og frem til 2015. Karakterfordeling 2015 Karakterfordeling av de internfinansierte studieprogrammene viser at noen studieprogram har gitt høyere antall A karakterer totalt i 2015. Bachelor i fysioterapi, helsesøsterutdanning, master i klinisk fysioterapi, master i kunnskapsbasert praksis i helsefag og mammografi ligger alle over 20 %. Studieprogrammene som har gitt karakteren A totalt over 10 % er bachelor i ergoterapi, intensivsykepleie, jordmorutdanning, operasjonssykepleie, psykisk helsearbeid, rusproblematikk og psykisk helse, suppleringsopptak master i klinisk sykepleie, sykepleie, desentralisert sykepleie og vernepleie. Studieprogram som har gitt totalt over 5 % karakteren F er rusproblematikk og psykisk helse, bachelor i radiografi, pediatrisk radiografi, master i kunnskapsbasert praksis i helsefag. Tabellen på neste side viser karakterfordelingen på de internfinansierte studieprogrammene for 2015. Tabell 7. Oversikt over karakterfordeling på internfinansierte studieprogram 17
Ser vi på de eksternfinansierte studieprogrammene for 2015 er det videreutdanning i lungesykepleie som skiller seg ut med høyest prosent A. Det er 26,7 % eller 6 studenter som har fått karakteren A. Studieprogram som har gitt flest karakteren F er Vold og traumatisk stress og infeksjonssykepleie med henholdsvis 8,6 % (3 studenter og 8,7% ( 2 studenter). Tabell 8.Oversikt over karakterfordeling på eksternfinansierte studieprogram 18
Total strykprosent over tid Siste tabell viser total strykprosent for interne og eksterne studieprogram i perioden 2012 2015. Den gule markeringen viser er studieprogram som har over 10 % strykprosent over tid. Radiografutdanningen skiller seg ut med høyest strykprosent de siste fire årene. Vernepleieutdanningen har også hatt høy strykprosent. Master i kunnskapsbasert praksis hadde høy strykprosent i årene 2013 og 2014. Radiograf-, sykepleie - og vernepleie utdanningen har alle krav om feilfri prøve i medikamentregning. Det kan være en medvirkende årsak til at det er høy strykprosent på to av disse to studiene. Radiografutdanningen har også et emne i strålefysikk som er krevende og som det i lengre tid har vært gjennomgående en høyere strykprosent enn på andre eksamener i studiet. 19
Tabell 3. Oversikt over total strykprosent i perioden 2012 2015 Intern finansierte studieprogram Studieprogram 2012 2013 2014 2015 Ergoterapi 4,9 6,9 4,8 4,0 Fysioterapi 5,2 4,4 2,7 2,7 Radiografi 16,2 15,3 12,1 25,1 Sosialt arbeid 2,4 2,6 2,6 2,9 Sykepleie 5,1 5,3 4,6 3,4 Sykepleie desentralisert 12,7 4,7 9,2 0,6 Vernepleie 12,3 12,1 15,5 12,8 Master i klinisk 4,3 3,2 3,2 0,0 fysioterapi Master i klinisk sykepleie Master i KBP 4,5 14,0 15,0 Master i 0,0 4,1 0,0 samfunnsarbeid Helsesøsterutdanning 0,7 0,8 1,7 0,0 Jordmorutdanning 1,0 0,6 0,3 1,2 Anestesisykepleie 2,1 7,8 0,7 1,6 Intensivsykepleie 1,3 6,6 2,3 1,7 Operasjonssykepleie 0,9 1,0 0,0 0,0 Psykisk helsearbeid 0,9 0,7 1,9 Rusproblematikk og psykisk helse Helsefremmende og rehabiliterende arbeid med eldre 2,4 4,3 0,0 1,8 3,8 BBAM 0,0 0,0 4,1 6,3 Veiledningspedagogikk 3,6 4,7 7,8 3,6 Omsorgsteknologi 16,7 5,6 0,0 - Ekstern finansierte studieprogram: Studieprogram 2012 2013 2014 2015 Verktøy i HMS arbeidet 00.0 12,9 5,0 Familieterapi og 0,0 0,0 2,4 systemisk praksis Motiverende intervju 3,8 3,2 Organisering og 25 12 1,7 veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige Spedbarn og småbarn 0,0 2,7 - psykiske helse Vold og traumatisk stress - 1,8-8,6 20
TILTAK 2016 INSTITUTTNIVÅ Utformingen av tiltak for 2016 baserer seg på rapportene fra hvert av instituttene. Tiltak knyttet til emner på de enkelte studieprogram er ikke tatt med i denne rapporten og er å finne i den enkeltes instituttrapport. Her tas med de overordnede tiltak på instituttnivå og på avdelingsnivå. Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi EFR må arbeide med studentgjennomstrømning på BA-ergoterapi og BA-radiografi. Det er ønskelig at antall kandidater som uteksamineres er i tråd med eller over utdanningenes kandidat-tall for uteksaminering. Stikkord kan være; God start på studiet - hva betyr det å bli en student? Oppfølging av studenter spesielt på 1. studieår Utnytte øvingsrom og gjerne gjennom TPS-prosjekt Nye og varierte undervisningsmetoder Bruk av øvingsrom gjennom hele studiet dersom tjenlig for læringsutbytte Bidra til poliklinikker innen våre fagfelt Økt fokus på innovasjon som begrep og fagområde både på BA-utdanningene, videreutdanningene og master Videreutvikle og kvalitetssikre den internasjonale aktiviteten i EFR Utvikle emne på engelsk på master i klinisk fysioterapi slik at det kan iverksettes for studiet som starter høst 2016. Videreutvikle samarbeidet med Hong Kong Poly Tec. Besøk til Hong Kong Poly Tec gjennomført i november 2015. Institutt for sosialfag og vernepleie Instituttet vil arbeide for å få flere studenter ut i TVEPS og få en bedre bevissthet rundt TPS i bachelorutdanningene. Institutt for sykepleiefag 1. Personalsamling i august for alle ansatte hvor tema var felles pedagogisk ståsted for instituttet Det er behov for å se på undervisningsformer/vurderingsformer på tvers av nivå. Herunder var også bruk av nye læringsformer. Felles pedagogisk plattform skal prege innholdet på instituttmøter i studieåret 2015/2016. 2. Opplæringsprogram for nytilsatte 21
For å kvalitetssikre studiekvalitet er det utarbeidet et opplæringsprogram for alle vikarer og nytilsatte. Programmet inneholder system for fadder + tilbud om å gå i veiledningsgruppe for nytilsatte. 3. Styrking av veilederkompetanse på masternivå Instituttet tilbyr klinisk master i sykepleie med 7 fordypninger. Dette innebærer behov for å styrke veilederkompetanse hos våre fagansatte på nivå 2. Lærere har meldt seg på til å få veiledning på egen veiledning. Gruppene er inndelt i to grupper ut fra om de har veiledet masterstudenter tidligere eller ikke. 4. Arbeid med å utarbeide forskningsstrategi for klinisk master Fagansvarlige for de ulike fordypningene har hatt jevnlige møter hvor også de svenske professorene deltar. Det er viktig at det blir etablert forskningsgrupper som kan styrke forskningsmiljøene rundt de ulike masterfordypningene. Senter for kunnskapsbasert praksis Tiltakene fra senteret er kun knyttet på emnenivå og er ikke tatt med i denne rapporten. TILTAK 2016 AVDELINGSNIVÅ Økt kunnskap til studenter og ansatte vedrørende symptomer og faresignaler ved bruk av ulike typer narkotiske stoffer for dop/rus Tiltak med dubleringsstillinger Utnytte øvingsrommene (inkl. omsorgsteknologi lab) på nye måter og gjerne gjennom TPS-prosjekt på tvers i avdelingen Styrke veiledningskompetansen på masternivå E-læring: ta i bruk nye pedagogiske metoder som bruker digitale medier Opprette forskningsgruppe knyttet til alle masterutdanningene og pedagogikk (inkluderer TPS og SimArena) Tiltak anbefalt av Studiekvalitetsutvalget Rapporten ble behandlet i studiekvalitetsutvalgsmøte 1. desember. Utvalget anbefaler følgende punkter til tiltakslisten på avdelingsnivå. Opprette forskningsgruppe knyttet til masterutdanningene og pedagogikk. SKU foreslår at kvalitet i høyere utdanning er bedre å bruke enn pedagogikk Følge opp bruk av TPS i praksis (gjelder bachelorstudiene) Følge opp gjennomstrømming på ergoterapi og radiografi Følge opp studier som har høy strykprosent over tid 22
Få innblikk i hva karakterpanelet sier om karakterene. Spørre profesjonsrådene (via utdanningsledere) 23