FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016
Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain vs Atlanco
Eirik Kornmo, murer med eget firma forteller: «Det begynte med EØS-medlemskapet og fri flyt av arbeidskraft. Da firmaene begynte å hente inn billig arbeidskraft fra Øst-Europa, uten fagutdanning, ble prisene presset nedover og nedover. Til slutt måtte jeg gjøre som konkurrentene mine, jeg hyret arbeidere til et prosjekt, som fikk sparken når prosjektet var ferdig. Det føltes ikke bra, men det var eneste måtene å overleve på, sier Kornmo. Han mener det burde innføres et krav om fagbrev for alle arbeidere i byggebransjen. Det er kanskje vanskelig i forhold til EØSavtalen, men det er det man burde gjort for å få bukt med sosial dumping, mener Kornmo.» Aftenposten 28. februar 2016
Foto: Nei til EU
Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering og arbeidsinnvandring fra andre EU/EØS-land. Schengenavtalen (assosiert norsk medlemskap 2001): Fjerning av personkontroll mellom medlemslandene. Allerede i 1996 ble Norge observatør i Schengen. Norge har også inngått avtale om politisamarbeid med Europol, og knyttet seg til EUs asyl- og flyktningspolitikk gjennom Dublinavtalen, som fastsetter hvilket land som har ansvar for å behandle en asylsøknad.
NordMod 2030 Det nordiske forskningsprosjekt NordMod 2030 gjennomgår i flere rapporter den nordiske modellens utfordringer frem mot 2030: Økt arbeidsmigrasjon og lavlønnskonkurranse har forsterket tendenser til å omgå avtalesystemet og til å uthule det lokale partssamarbeidet i en del bransjer. Rettsliggjøring og konflikter med EU-retten erstatter innsats for å finne fram til gode kompromisser mellom partene i arbeidslivet. Myndighetene ved flere tilfeller gjennomført tiltak som svekker poenget med samarbeid og forhandlinger mellom partene i arbeidslivet.
Riksrevisjonen er bekymret «Sosial dumping er én av hovedutfordringene i arbeidslivet. Vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører også kan utkonkurrere lovlig drevne virksomheter.» Riksrevisor Per-Kristian Foss NTB 21.06.16
Kripos: Arbeidslivskriminalitet Kripos-rapport viser at arbeidslivskriminalitet er en stor og stigende utfordring: «I visse bransjer er det nå vanskelig for aktører som ønsker å drive lovlig, å konkurrere på pris.» «Når virksomheter vinner anbud basert på ulovlige lønns- og arbeidsvilkår, skader dette konkurranseevnen til lovlydige virksomheter. (...) Konsekvensen er at lovlydige virksomheter presses ut av markedet.» «Fortsatt stor etterspørsel etter billig arbeidskraft vil mest sannsynlig bidra til at arbeidsmarkedskriminaliteten øker i omfang.»
Et tredelt arbeidsliv
Et tredelt arbeidsliv De Factos rapport «Mot et tredelt arbeidsliv» (2014) beskriver en utvikling der den frie bevegelsen av arbeidskraft og tjenester skaper et tredelt arbeidsmarked: Den første gruppen er de fast ansatte i privat og offentlig sektor. I hovedsak norske borgere, som arbeider ut fra ordinære tariffbetingelser og gjerne er fagorganisert. Den andre gruppen er ansatte i antatt seriøse bemanningsselskap og underkontraktører, som har klart dårligere betingelser spesielt for arbeidstid, overtid og pensjon. De har også et svakt stillingsvern. Dette er stort sett utenlandske personer. Den tredje gruppen er ansatte i virksomheter som driver ulovlig. Det kan for eksempel dreie seg om brudd på arbeidstidsregler, tarifflønn, arbeidsmiljø og skatteregler.
Fri flyt foran arbeidstagerne I rapporten dokumenterer vi at angrepene på lønns- og arbeidsvilkårene er en direkte følge av EØS-avtalens fri flytregime og EU/EØS-rettens prinsipp om at fri bevegelighet skal prioriteres foran beskyttelse av arbeidstakerne. Mot et tredelt arbeidsliv. Norsk arbeidsliv ti år etter øst-utvidelsen av EU De Facto, Rapport 4:2014
www.utaveos.org Takk for meg www.neitileu.no