Alger som bioinnovasjon og energikilde

Like dokumenter
Lyskvalitet og melduggbekjempelse. Mikroalger store muligheter

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter

CO 2 to Bio. God CO 2 bruk dyrking av mikroalger

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Mikroalge-biomasse som marint råstoff

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

The Food Pilot Infrastructure Campus Ås What can Campus Ås offer. Professor Siv Skeie

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Nasjonal mikroalgepilot Mongstad. SIG Microalgae, Tromsø 20.mai 2015 Hans Kleivdal, Univ i Bergen & Uni Research

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Mikroalgeforskning på NIBIO. Thorsten Heidorn

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

COUNTRY REPORT- NORWAY

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Nasjonal Algepilot Mongstad

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

Havet som matfat i globalt perspektiv

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Borregaard s bioraffinerimodell Finnes det noe læring å høste?

HYPERTERMOFIL FERMENTERING

Yaras aktiviter og intresse relatert til biofuel. Anette Æsøy

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (Bio)teknologiske utfordringer i produksjon av bioetanol

Havet som matfat i globalt perspektiv

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Mikrober - en framtidig bærekraftig fôrressurs.

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Mikroalger til fôr i eit miljøperspektiv. Miljøseminar for akvakulturnæring Florø Gabriel Ossenkamp FjordAlg AS

Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press. Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21.

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Modellering av tarebiomasseproduksjon

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Taredyrking som klimatiltak

Environmentally friendly development of Norwegian. Optimal fotosyntese ved høye temperaturer. Hvordan styre klimaet i sommerhalvåret?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Bærekraftig verdikjedesamarbeid

Kan kunnskap fra avløpshåndtering i spredt bebyggelse og landbruk avhjelpe utfordringene i urbane områder?

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

John Morken Institutt for Matematiske realfag og teknologi

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

Skogbasert biodrivstoffproduksjon. Ås Trond Værnes

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

Et nytt haveventyr i Norge

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Interreg Energi, klima og miljø. Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi

Dyrking av tare i IMTA

S INTEF SINTEF RAPPORT. Sluttrapport ALGAFEED. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin ressursteknologi

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

1 Atle Harby, CEDREN

Fôrer vi fisken syk på planteingredienser?

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

Høgskolen i Sørøst-Norge. SMÅSKALIGA BIOGASANLÄGGNINGAR Rune Bakke Høgskolen i Sørøst

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Prefabrikerte småskala biogassreaktorer - veien fra pilotprosjekt til kommersielt produkt

NCE Aquatech Cluster. havbruksteknologi for framtida. Noralf Rønningen

Kildeseparering behandling av gråvann og noen tanker om fremtiden

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Massedyrking av store arktiske mikroalger og CO 2 fangst - fra fossil til ferskvare

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

BioProtein. Protein for fremtidens matproduksjon

Drivkraft i Nord. Anne Husebekk. Rektor, UiT Norges arktiske universitet. Saltentinget, 18. oktober Photo: Stig Brøndbo, UiT

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

(12) Translation of European patent specification

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

GOD OG DÅRLIG BIOENERGI - MED FOKUS PÅ BIOMASSE

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Transkript:

Hans Ragnar Gislerød 1 Alger er over alt Patil, 2006

Alger: Makroalger Mikroalger Mikroalger: Autotrofe fotosyntese Mixotrofe Hetrotrofe fermentering 2

40.000 kjente arter Mikroalger Noen få1000 stranger er i ulike samlinger Bare noen få hundre har blitt undersøkt for kjemisk innhold og bare en handfull har blitt dyrket for industrielle formål. (Olaozola 2003, Biomolecular Engineering 20, 459-466 & Moore 2001, EMBO reports 21, 462-464) Virkelig antall mikroalger er estimert til 2-10 millioner. (Steininger 1996, Klieine Senckenberg-Reihe 22, 55 Seiten) 3 Patil, 2006

Ocean Biomass Production Phytoplankton Fishery Resources "Norwegian Waters" Zooplankton 0.04 % (40 mill t.) 94.3% (100 bill. t.) Global Fishery Resources 4.8 % (5 bill. t.) 0.94 % (1 bill. t.) Source: Field et al. (1998): Science, vol 281 Longhurst et al. (1995) : J.Plankt Res, vol 17 4 Ø. Lie, 2012

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 5 The central role of micro-algae in mariculture (Brown et al., 1989).

Reaktor for dyrking av mikroalger 6

Produksjon av mikroalger 7 Algatech, Negev desert in Israel Ökologische Produkte Altmark GmbH, Klötze (Germany)

8 Næringsstoffer N, P etc Ulike typer avløpsvann etc Dyrking av mikroalger Using photosynthetic bioreactors to grow biomass to increase production of renewable bio-energy, remove nutrients and remove CO 2 at wastewater treatment plants Lys Fotobioreaktor CO 2 - gass Alger En kg tørrstoff av alger fjerner: 1.9 kg CO 2 80 g N 13 g P

9 Prosjekter Innovasjonssamverkan kring utveckling av NORdisk OSTRONodling (NORD-OSTRON). Interreg-prosjekt i samarbeide med Universitet i Göteborg og Skjellsentret i Danmark Effect of environmental factors on PUFA content and genetic response in microalgae. PhD-student Using photosynthetic bioreactors to grow biomass to increase production of renewable bio-energy, remove nutrients and remove CO 2 at wastewater treatment plants. NFR-prosjekt (IPN) med BioWater som prosjektleder. Samarbeide med University of South Florida Use of solar energy for CO2 capture, algae cultivation and hydrogen roduction. Samarbeide med Bioforsk (prosjektleder) og Ben-Gurion University, Israel Under etablering norsk mikroalgeproduksjon i Kristiansen Gartneri i samarbeide med UiA, EWOS og Innovasjon Norge. Det arbeides med en videre finansiering i regi av NFR og flere samarbeidspartnere

10 Forskning - produksjon Nannochloropsis oceanica. Tre temperaturer. Ved å optimalisere naturlig- og tilleggslys kom vi opp i 0.8 g l ¹dag ¹ Opt. temp 25 ⁰C Mål: 100g m ²dag ¹ Må da ha: Ca 120 l væske m ² På årsbasis 5-50 kg m ² avhengig av alge Sandnes et al., 2005

11 Forskning publisering - industri Veksthusmiljøet ved UMB har tradisjon for samarbeide med industri og internasjonale forskningsmiljøer. Dette er et anerkjent fagmiljø med betydelig internasjonal og nasjonal publisering Veksthusmiljøet ved UMB tok opp forskning på mikroalger for vel 10 år siden og har lagt vekt på oppbygging av kompetanse J.M. Sandnes, T. Kallqvist2, D. Wenner, H.R. Gislerød, 2005. Combined influence of light and temperature on growth rates of Nannochloropsis oceanica: linking cellular responses to large-scale biomass production. Journal of Applied Phycology 17: 515 525 V. Patil, T. Kallqvist, E. Olsen, G. Vogt,H. R. Gislerød,2007 Fatty acid composition of 12 microalgae for possible use in aquaculture feed. Aquacult Int (2007) 15:1 9 V. Patil, K-Q. Tran, H. R. Giselrød, 2008. Towards Sustainable Production of Biofuels from Microalgae. Int. J. Mol. Sci. 9: 1188-1195. E. Lourie, E. Gjengedal, 2011. Metal sorption by peat and algae treated peat: Kinetics and factors affecting the proces. ScienceDirect Chemosphere

Markedssegmenter i bio-økonomien Mat Akvakultur Prosessindustri 12 Pharma Kosmetikk Miljø Energi Biomaterialer

13 Product group Product RetaiIsotopesl value (U.S $x10 6 ) Development Biomass Health food 1,250-2,500 Growing Functional food 800 Growing Feed additive 300 Fast-growing Aquaculture 700 Fast-growing Soil conditioner Promising Coloring substances Astaxanthin <150 Starting Phycocyanin >10 Stagnant Phycoerythrin >2 Stagnant Antioxidants Β-Carotene >280 Promising Tocopherol Antioxidant extract (CO 2 ) 100-150 Stagnant ARA 20 Growing DHA 1,500 Fast-growing PUFA extract 10 Special products Toxin 1-3 Isotopes >5 APPl Microbiol Biotechnol (2004) 65: 635-648

Testalger: Nannochloropsis oceania Isochrysis galbana Phaeodactylum tricornutum Problemstilling: Alger som fiskefôr Behov for nye råvarer I fiskefôr som delvis erstatning for fiskeolje og fiskemjøl Resultater: 14 Alger er framtidig aktuell kilde for essensielle fettsyrer (n-6) og aminosyrer Fordøyeligheten av næringsstoffer varierer mellom algearter Phaeodactylum tricornutum viste høyest fordøyelighet av protein og fett Behandlingsmetode etter dyrking er viktig for utnyttelse av næringsstoffene Resultatene viser gode muligheter for alger som næringskilder i framtidas fiskefôr Skrede et al., 2011

15 Bio-økonomi Veksthusproduksjon trenger en omsetning per m² og år på kr 700-3000 avhengig av kultur Markedspris for tørr algemasse kr 200-15 000 avhengig av alge og kvalitet Produksjon m²/år: 5-50 kg Dette gir en omsetning på kr 1000 / m² og oppover Skal alger produseres til Bio-disel må prisen ned på kr 1-5 /kg tørrstoff. Mest kostnadseffektive produksjon i åpne dammer er på ca kr 20/kg i områder med stabil temperatur på ca 25 ⁰C Konklusjon: Produksjon i sentral og Nord-Europa må henvende seg til markeder som kan betale en pris som kan konkurrere med annen produksjon i veksthus