VEDTATT PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN SENTRUM - 2011-2022. Frist for merknader: Revidert i tråd med vedtak i teknisk utvalg den 15.09.2010 Notodden kommune, virksomhet ULAB. 04.10.2010 HS Innholdsfortegnelse (hovedpunkter): side 0. BAKGRUNN 2 1. PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR SENTRUM 2006-2017 1.1. Formålet med planarbeidet. 3 1.2 Plangrense tidshorisont. 3 1.3 Rammer og premisser som utgangspunkt for planarbeidet. 3 1.4 Nå gjeldende kommunedelplan for sentrum 7 1.5. Vurderinger som skal gjøres i planarbeidet. 9 1.6. Konklusjon. Behov for utredninger. 12 1.7 Virkningene av planen konsekvensområder 12 1.8. Metoder som skal benyttes i utredningsarbeidet. 14 1.9. Opplegg for informasjon og medvirkning. 14 Side 1
0. BAKGRUNN 0.1. Bakgrunn for saken Den direkte bakgrunn for å igangsette arbeide med ny kommunedelplan for sentrum er kommunestyresak 70/09 Oppstart av kommunedelplan for sentrum. Her ble det gjort følgende vedtak: Kommunestyret er positive til at sentrumsavgrensingen kan inkludere Hydroparken som en del av Notodden sentrum. Det igangsettes derfor et nytt kommunedelplanarbeid for Notodden sentrum for å se på muligheten for å innlemme Hydroparken som en del av sentrum. 0.2. Hvorfor planprogram Etter forskrift om konsekvensutredninger skal det alltid utarbeides planprogram for kommunedelplaner hvor det angis områder for utbyggingstiltak. Planprogrammet skal legges ut på høring, og deretter fastlegges av planmyndigheten, dvs. kommunen, i egen sak på bakgrunn av innkomne merknader. Planprogrammet legges deretter til grunn for selve arbeidet med utarbeidelsen av kommunedelplanen. Kommunen har ansvaret for, og skal ta alle kostnader ved utarbeidelsen av planen og planprogrammet. 0.3. Planprogrammets behandling så langt Planprogrammet slik det framstår her er endelig planprogram fastlagt i teknisk utvalgs møte 15.09.2010. 0.4. Relevante grunnlagsdokumenter. Med saken om planprogram har det fulgt flere bakgrunnsdokumenter. Disse er tilgjengelige på teknisk etats kontor for gjennomsyn: Dok. 1: Nå gjeldende Kommunedelplan for sentrum (vedtatt 19.04.2007). A) Kart 1 bestemmelser B) Kart 2 Retningslinjer C) Nå gjeldende Utfyllende bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel (vedtatt 19.04.2007). Dok.2: Kommunestyresak 07/09 Oppstart av kommunedelplan for sentrum. Dok.3: Forskrift om konsekvensutredninger. Dok.4: Fylkesdelplan for senterstruktur. Dok.5: Kommuneplan Mål for utviklingen (vedtatt 09.09.2007). Det kan opplyses om at dok.1, dok.2 og dok. 5, teknisk utvalgs sak om planprogrammet og selve planprogrammet også er tilgjengelige på kommunens hjemmesider på internett. Dok.3 finnes på Miljøverndepartementets hjemmesider. Dok.4 finnes på Telemark fylkeskommunes hjemmesider. 2
1. PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR SENTRUM 2010-2022 1.1. Formålet med planarbeidet: Hovedformålet med den nye kommunedelplanen er å lage en plan for videre utvikling av Notodden sentrum i tråd med overordnede mål og retningslinjer som gir en bedre styring av utviklingen enn gjeldende plan (vedtatt 19.04.2007). I dette planarbeidet er det spesielt et mål å se på muligheten for å innlemme Hydroparken som en del av sentrum. (jfr. pkt 0.1 ovenfor) for å se om dette gir en bedre plan innenfor de rammer og premisser for planarbeidet som blir lagt i dette planprogrammet. På bakgrunn av at nå gjeldende kommunedelplan for sentrum er så vidt nylig vedtatt (vedtak 19.04.2007) og siden kommuneplanen for øvrig (resten av kommunen) skal ligge fast, regner vi dette kommunedeplanarbeidet som et noe avgrenset planarbeide som går på justeringer med utgangspunkt i gjeldende plan og hva som ble utredet i forbindelse med den planen. 1.2 Plangrense tidshorisont Planens yttergrense skal i utgangspunktet være lik plangrensen for nåværende kommunedelplan for sentrum (se pkt. 1.4 nedenfor). Planen skal ha en tidshorisont på 12 år. 1.3 Rammer og premisser som utgangspunkt for planarbeidet: I tillegg til det generelle lovverket herunder særlig plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning, skal følgende rammer og premisser gjelde for planarbeidet: (pkt. 1.3.1 1.9 nedenfor) 1.3.1 Særskilte rikspolitiske føringer Av rikspolitiske føringer med særlig relevans til dette planarbeidet kan nevnes: Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene. Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. 1.3.2 Målsettinger fra overordnede planer Fylkesdelplan for senterstruktur: Fylkesdelplan for senterstruktur har følgende målsettinger som skal legges til grunn for planarbeidet: Generelle hovedmålsettinger om at det skal være: gode handels og tjenestetilbud tydelige og identitetsskapende sentra sentra tilgjengelig for alle mindre biltrafikk 3
tilgjengelighet med kollektivtrafikk og sykkel. For de mer sentrale delene (gjelder her) er det videre målsettinger omkring å: styrke bysentra som møtesteder med handels- og kulturaktiviteter plassere handel og tjenesteyting på rett sted unngå unødvendig spredning av handelsvirksomhet legge grunnlag for styrket kollektivtrafikk og bærekraftig utvikling. Fylkesdelplanens mer detaljerte retningslinjer for lokalisering av offentlige tjenester, handel og privat tjenesteyting, kjøpesentere og retningslinjer for forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende legges også til grunn for planarbeidet. Mål for utviklingen (MFU): Mål for utviklingen 2007 2018 har følgende relevante målsettinger som legges til grunn for planarbeidet: Fra Del 2.1. Kommunal strategi tverrsektorielle strategier : Pkt. 2.1.A: Veier til Notodden informasjon holdninger fysisk tilgjengelighet. Notodden har mange objektive fortrinn, og mange fysiske veger fører til Notodden. Disse bør forbedres, men det vil være vel så viktig å utvikle flere og bredere mentale veger som fører hit. Notodden må gjøres mer attraktiv slik at tankens veger lett leder hen til byen i en positiv sammenheng. Kommunens overordnede strategi i denne sammenheng vil være å 2b: videreutvikle Notodden som kollektivknutepunkt med tilhørende kollektivtransport. 3: utvikle et variert botilbud som er attraktivt for befolkning og potensielle innflyttere. 2.1.B Geografisk fokusområde utvikle sentrum og møtet mellom byen og vannet På områdene mellom det gamle bysentrum og vannet vil vi vise møtet mellom det historiske og det moderne Notodden fra sin beste side. Området bør fungere som et utstillingsvindu for kommunens innsatsområder: Næring og handel, opplevelser, kunnskap, helse og boliger. Kommunens overordnede strategi i denne sammenheng vil være å 1. videreføre sentrumsopprustningen i det gamle sentrumsområdet ned mot vannet. 2. vektlegge god kontakt mellom Jernverkstomta, Næringsparken, Nesøya og det gamle bysentrum. 3. gi gode rammebetingelser for bostedsutvikling, eksisterende og ny handels- og næringsvirksomhet, kompetansebasert næring og skoler. 4. utvikle Jernverkstomta og Nesøya for turisme og som en naturlig innfallsport til Telemarkskanalen. Opplevelser med kunnskapsfront, bok- og blueshus, båthavn, strandpromenade, friarealer og badestrender skal gjøre området attraktivt for tilreisende og lokalbefolkning 4
2.1.D Samsrbeidsstrategier og regionsdannelser Notodden bør bli en dynamisk partner i Øst telemark og Kongsbergregionen. Kommunens overordnede strategi i denne sammenheng vil være å 2. styrke vår posisjon som regionsenter i vår del av Telemark. 2.2.A Næringsstrategi For Notodden vil det være overordnet å bli en viktig integrert del av næringslivet i Kongsbergregionen Kommunens overordnede næringsstrategi vil være å. 1. legge til rette for nyskaping og utvikling i eksisterende næringsliv og handel. f) utvikle Notodden sentrum som kommunens handelstyngdepunkt med særskilt vekt på detaljhandel. Kommuneplanens arealdel ( Kommunedekkende plan vedtatt 09.09.04): Denne planen har følgende relevante retningslinjer: Innenfor Notodden bysentrum og Tuvenområdet søkes Notodden bysentrum utviklet til kommunens primære servicesentrum framfor Tuvenområdet. Notodden bysentrum (hva angår servicefunksjoner) søkes spesielt utviklet langs Storgata med tilstøtende kvartaler på strekningen fra Teaterplassen ( Holtas plass ) Hedalsvannet, samt kvartalene syd for Torget ( Torgbyen ). 1.3.3 Forholdet til gjeldende reguleringsplaner. Det tas i utgangspunktet ikke sikte på endringer i gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet. Dersom det skulle oppstå store sprik mellom kommuneplanen og gjeldende regulering vurderes det likevel til slutt om visse planer helt eller delvis bør utgå. 5
1.3.4 Forholdet til pågående planarbeid i området. Reguleringsplaner under politisk behandling. Områderegulering for Jernverkstomta Nesøya er under behandling. Så langt har planprogrammet her vært lagt ut på offentlig høring, og ble fastlagt i teknisk utvalg den 02.06.10. Sak om alternativer ble vedtatt i teknisk utvalg den 15.09.10. Vi forutsetter at planarbeidet i denne områdereguleringen gjøres ferdig på bakgrunn av gjeldende kommunedelplan for sentrum og at planen slik den da blir vedtatt ligger fast (se illustrasjon). Detaljregulering for Jernverkstomta sør øst er under behandling. Så langt er planen lagt ut til offentlig ettersyn. Vi forutsetter at planarbeidet i denne detaljreguleringen gjøres ferdig på bakgrunn av gjeldende kommunedelplan for sentrum og at planen slik den da blir vedtatt ligger fast (se illustrasjon). Varslede private detaljreguleringer. Private detaljreguleringer vil alltid kunne fremmes av interessenter innenfor planområdet. Det er på det nåværende tidspunkt offentlig annonsert at det arbeides med slike planer for følgende områder (se illustrasjon). - Næringsparken / jernbaneområdet / båthavna. (Kunngjort januar 2005.) - Hydrosandtaket. (Kunngjort februar 2010). - Gs- veg Notodden stasjon Jernverkstomta. (1. gangs behandlet av vegvesenet juni 2009) Oppstartsmøte er nylig avholdt for ROM eiendoms arealer på jernbanebrygga. 6
1.4. Nå gjeldende kommunedelplan for sentrum. Kommuneplanens arealdel Gjeldende kommuneplan for området er Kommunedelplan for sentrum vedtatt 19.04.2007. Planen er framstilt på to kart: Et med bestemmelser og et med retningslinjer for videre planlegging. Plankart 1: kommunedelplan for sentrum bestemmelseskartet 7
Plankart 2 - kommunedelplan for sentrum retningslinjekartet. 8
Foruten de to kartene vist ovenfor består kommunedelplan for sentrum også av et sett med skriftlige bestemmelser og retningslinjer som får virkning for nye reguleringsplaner i området. Flere aktuelle forhold er tatt opp i den nåværende kommunedelplan for sentrum. Herunder kan vi nevne: Reguleringskrav. Krav til vann og avløp. Fjernvarme. Flomområder. Treplantninger. Siktlinjer. Avgrensning av sentrumsområdet (detaljvarehandel varehus). Verneverdige områder. Barn og unges behov. Lekeplasser. Universell utforming. Parkering. Kommunikasjonsmønster. Arealbruksformål. 1.5. Vurderinger som skal gjøres i planarbeidet. All den tid det er forholdsvis kort tid siden sist kommunedelplan for sentrum ble vedtatt, finner vi det relevant å ta utgangspunkt direkte i de temaene som ble vurdert ved forrige rullering av kommunedelplan for sentrum. 1.5.1 Konkrete prosjekter og plangrep som ble vurdert ved forrige kommunedelplan. I planprogrammet for forrige kommunedelplan for sentrum ble det vedtatt å vurdere følgende prosjekter og plangrep som grunnlag for planen: 1. Nesøya: Tomteområde for LIDL og Smart Club på områdene mot E-134. 2. Nesøya: Tomteområde for Oasen hagesenter på den ytre delen. 3. Nesøya: Båthavn / industri på området på vestsiden mot Heddalsvannet. 4. Nesøya: Ny adkomst med rundkjøring ved kryss Heddalsvegen / E-134. 5. Jernverkstomta: Bok- og Blueshus ut mot vannet øst for Storgateaksen. 6. Jernverkstomta: Utvidelse av videregående skole til annet areal enn regulert i dag - (flytting av Tinnes videregående). 7. Jernverkstomta: Vurdering av mulighet for etablering av felles ungdomsskole til området ved videregående skole - (ett mulig alternativ). 8. Næringsparken: Boliger i sør-vestre hjørne (bygg 90). 9. Jernbaneområdet: Boliger på øvre platå mot sør. 10. Næringsparken / jernbaneområdet: Trafikkløsningen for Næringsparken / jernbanetomta. 11. Ny vurdering av sentrumsavgrensningen. I tillegg til å vurdere de konkrete prosjektene nevnt ovenfor, ble det gjort en mer tematisk gjennomgang av hovedfunksjonene i sentrumsområdet. De funksjonene som ble behandlet tematisk var følgende: 9
Næring Vurdering av det nåværende handelstilbudet i sentrum og beregnet potensiale for vekst i planperioden. Vurdering ang. arealer for detaljvarehandelssentrum / område for kjøpesenterutvikling i sentrum. Herunder avgrensing av område for slike funksjoner Vurdering av utviklingsmuligheter for industri i sentrum. Framtidige muligheter for tømmerlagring i sentrum. Vurdering av utviklingsmuligheter for turistrelaterte formål som ivaretar opplevelser, park og overnatting. Bolig Vurdering av behovet for sentrale boliger og deres plassering i området. Utearealnormer / lekearealer (ball-lekeplass) i forhold til boliger i sentrum. Skole / skoleveg i forhold til boliger i sentrum. Vurdering av boliger i støybelastede områder (rød-gul sone støysonekart) Parkering Vurdering av parkering / parkeringsdekning korttid / langtidsparkering. Vurdering av parkeringsnormen for sentrum. Områder for eventuelle parkeringshus Trafikk Gjennomgang av sammenhengende gs- nett i sentrum. Offentlige åpne områder Fritidsanlegg / parker / rekreasjonsarealer / arrangementsplasser. Byforming Bevaringsområder (med vekt på industrikultur og jugendstil). Overordnet formingsrettleder for sentrum (høyder retninger takform siktlinjer o.s.v) 1.5.2 Vurdering av behov for å gjenoppta de samme temaene, eller drøfte nye tema. Nå gjeldende kommunedelplan for sentrum gir etter vårt syn et tilfredsstillende svar på utfordringene innen disse temaene (pkt. 1.5.1 ovenfor) med visse unntak. Disse unntakene kommer enten av nytt regelverk, eller nye hendelser som har gjort at nye vurderinger er aktuelle. De aktuelle temaene for nye vurderinger er følgende: 1. Ny vurdering av sentrumsavgrensingen. At dette skal gjøres framgår direkte av kommunestyrets vedtak (se pkt. 01. ovenfor). Framgangsmåten her bør etter vårt syn være den samme som ved forrige kommunedelplan: Vurdering av det nåværende handelstilbudet i sentrum og beregnet potensiale for vekst i planperioden. Vurdering ang. arealer for detaljvarehandelssentrum / område for kjøpesenterutvikling i sentrum. Herunder avgrensing av område for slike funksjoner. 10
Som det framgår av kommunestyrevedtaket skal det her også konkret ses på muligheten for å innlemme Hydroparken som en del av sentrum. Temaet vil måtte vurderes i lys av rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, prinsippene for samordnet areal- og transportplanlegging og andre relevante målsettinger (jfr. pkt.1.3 ovenfor) 2. Parkeringsnormen for sentrum. Det ligger i ny plan- og bygningslov at denne typen forskrifter skal utgå innen en viss overgangsperiode og at de på sikt skal innarbeides direkte i arealplanene. Framgangsmåten her vil være å diskutere gjeldende p- norm i forhold til de retningslinjene som ble gitt i forrige kommunedelplan for sentrum som bakgrunn for nye bestemmelser. 3. Bevaringsområder. Notoddens status som søker til verdensarvstatus kan gi nye vinklinger på hva som bør bevares for ettertiden av bestående anlegg og bygninger. Framgangsmåten vil være å diskutere nå gjeldende bevaringsområder innenfor planområdet i lys av den nye verdensarvsøknaden med tanke på om det bør gjøres endringer i forhold til gjeldende bevaringsstatus. Dette gjøres på bakgrunn av en kulturhistorisk analyse etter DIVEmetoden, hvor det søkes samarbeid med Tinn kommune om en mulig felles / parallell utredning. Spørsmål om fargesetting og skilting tas opp for de aktuelle hensynssonene for bevaring av kulturminner. Denne utredningen bør også ses i lys av den europeiske landskapskonvensjonen. 4. Område for fjernvarme. Uten at det var tatt direkte opp som tema i planprogrammet ved forrige kommuneplanrullering ble det likevel gitt retningslinjer for til kobling til fjernvarmenettet. I ettertid er det gitt konsesjon for fjernvarmenettet med en mer definert avgrensing av området. Det er også gitt en lokal forskrift om tilknytningsplikt. Framgangsmåten her vil være å justere avgrensingen av fjernvarmeområdet i planen i tråd med den gitte konsesjonen samtidig med at det vurderes om den lokale forskriften bør tas direkte inn i planbestemmelsene på linje med hva som anbefales for parkeringsnormen. 5. Skiltnorm. Notodden kommune har en skiltnorm som bestemmer hvordan reklameskilt skal plasseres og utformes. Dette temaet var ikke tatt opp i forrige kommunedelplan. Vi regner likevel med at også denne forskriften på sikt vil utgå på samme måte som parkeringsnormen, og at også dette temaet da må videreføres som bestemmelser til kommuneplanen. Framgangsmåten vil være å drøfte nåværende norm i forhold til behov for eventuelle endringer, og på bakgrunn av dette foreslå nye bestemmelser til planen. 11
6. Estetiske retningslinjer fargeplan for sentrum. Samtidig med vedtaket om kommuneplan har det blitt vedtatt estetiske retningslinjer for kommunen. Spesielt for sentrum er retningslinjen som sier at fargeplanen for sentrum skal følges for de bygningene som den omfatter. Framgangsmåten vil være å drøfte nåværende estetiske retningslinjer i forhold til om de fortsatt er aktuelle, eller bør endres, og på denne bakgrunn foreslå nye bestemmelser til planen. 7. Risiko og sårbarhet Etter ny plan og bygningslov er det krav om risiko- og sårbarhetsanalyse. Denne må som minimum ta for seg følgende forhold: Flom, skred (erosjon, utvasking, ras, stabilitet i grunnen) transport på E-134, kritisk infrastruktur, storbrann og klimaendringer. 1.5.3 Endringer som følge av ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov har innført et nytt begrepsapparat. Dette inneholder nye formålsbetegnelser, innføring av hensynssoner o.s.v. Også innenfor de temaene som ikke skal tas opp til særskilt drøfting vil vi ta sikte på å modernisere planen ved innføring av det nye begrepsapparatet. 1.6 Konklusjon behov for utredninger. 1.6.1 Behov for særskilte fagutredninger. Både ut fra temaenes tyngde og at disse temaene til dels ligger i ytterkant av vårt fagområde vil vi anbefale at det gjøres en særskilt ekstern fagutredning av følgende tema: A. Handelsanalyse som drøfter sentrumsavgrensingen i forhold til detaljvarehandel / varehus B. Utredninger om boliger, industri og forholdet mellom disse. C. Kulturminneregistrering etter DIVE- metoden. D. Risiko og sårbarhetsanalyse for planområdet. 1.6.2 Andre utredninger som følger planbeskrivelsen. For de andre temaene er det etter vårt syn mer snakk om justeringer og formalendringer som bør kunne beskrives direkte i planbeskrivelsen uten særskilte fagutredninger. Dette anbefales også ut fra å søke å begrense konsulentutgiftene i forbindelse med denne planrulleringen. Disse temaene er: E. Parkeringsnormen for sentrum. F. Område for fjernvarme. G. Skiltnorm. H. Estetiske retningslinjer fargeplan for sentrum. 1.7 Virkningene av planen - konsekvensområder Vi har her brukt de samme konsekvensområdene som ble brukt ved forrige kommuneplanrullering, da vi ikke kan se at grunnlaget på dette nivået har endret seg siden sist. 12
1.7.1 Fra forskrift om konsekvensutredning For hvert tema som utredes særskilt, skal det som minimum utredes konsekvenser for følgende konsekvensområder (fra forskrift om konsekvensutredninger): X = konsekvensområder som skal omtales. Relevante Konsekvenstema Utredningstema jfr. pkt. 1.6 ovenfor A handel B ind/bol C kultur D risiko E parkering F varme G skilt H estetikk Befolkningens X X helse. Tilgjengelighet til uteområder. X Tilgjengelighet til X X X bygninger og tjenester. Dyre og planteliv.. Vann X Luft X Klima X X X X Landskap Materielle verdier X X X X X X Kulturminner og X X X X kulturmiljøer Estetikk X X X X Beredskap og ulykkesrisiko. X X X X X X Påvirkning av konkurranseforhold X X X X 1.7.2 Fra fylkesdelplan for senterstruktur I forhold til prosjekter som går på etablering / utvidelse av områder for varehandel (jfr. pkt. 1.6 A) skal planen også vise konsekvensene av tiltakene i forhold til følgende: Får tiltaket konsekvens for : - Trafikk? - Parkering? - Tilgjengelighet for gående, syklende, kollektiv? - Miljø? - Styrkes senterets funksjon? - Endrer etableringen dekningsgraden for kommunen? - Endres strukturen i senteret? - Reduseres reiseavstanden for den befolkningen som etableringen retter seg mot? - Endres handlemønsteret for eksisterende tilbud / andre sentre? - Blir tilgjengeligheten med kollektivtransport og for gang / syklende bedret? - Har utbyggingen en utforming tilpasset det eksisterende by/tettsteds dimensjon og miljø? 13
1.7.3 Fra andre overordnede planer Generelt bør det samtidig gjøres rede for konsekvenser i forhold til relevante målsettinger fastsatt i de overordnede planene referert ovenfor: (jfr. pkt. 1.3.1 1.3.2 ovenfor ) Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene. Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Fylkesdelplan for senterstruktur Mål for utviklingen.. Kommuneplan Arealdelen ( - de overordnede retningslinjene som fastholdes). 1.7.4 Generelle vurderinger og avveininger I planarbeidet må en også veie alle forslag til endret arealbruk opp mot: en arealbruk i tråd med gjeldende plan - (0- alternativet). eventuell annen relevant arealbruk arealbruk som blir ønsket fra enkeltpersoner, foreninger, grunneiere arealbruk som blir ønsket av offentlige og samfunnsmessige interesser. 1.8 Metoder som skal benyttes i utredningsarbeidet. Det foreskrives ikke spesielle metoder for de forskjellige utredningene (med unntak av kulturminneutredningen). Det viktige er at utredningene om de forskjellige temaene forholder seg saklig til de gitte rammene og videre diskuterer saksområdet på en ryddig måte i forhold til de overordnede målsettingene, og at konsekvensene for endelig planforslag til slutt synliggjøres på en oversiktlig måte i forhold til de mest relevante konsekvensområdene. Alle eksterne innspill til planen skal dessuten tas opp til saklig drøfting på vanlig måte. Utredningenes konklusjoner legges til grunn for endelig planforslag. Ved eventuell motstrid mellom anbefalinger i de enkelte utredningene velges planløsning ut fra en videre vurdering opp mot føringene som ligger i rammer og premisser for planarbeidet (pkt. 1.3). Dersom en så fortsatt står igjen med negative konsekvenser på viktige områder, gjøres en vurdering av mulige avbøtende tiltak for å minimalisere disse. 1.9. Opplegg for informasjon og medvirkning. Endelig vedtatt planprogram sendes de enkeltpersoner og organisasjoner som har kommet med innspill i planarbeidet og legges ut på kommunens hjemmesider. Administrasjonen utarbeider deretter et planforslag basert på planprogrammets føringer ved at delutredningene utarbeides først. Før ny sentrumsavgrensning tas opp til vurdering skal leietakerne i Hydroparken konfereres og de enkelte leietakernes synspunkter gjøres kjent for kommunepolitikerne. 14
Relevante problemstillinger er bl.a.: - Lokalenes egnethet - Ideer til bruk av tom bygningsmasse - Optimal bruk av uteområdene - Adkomst/tilførselsveier - Nærhet til boliger - Nærhet til publikumsretta aktiviteter - Adgangskontroll og inngjerding - Rammebetingelsenes innvirkning på virksomhetens framtid og utviklingsmuligheter Etter at delutredningene er utarbeidet, utarbeides forslag til plan. Forslaget legges fram for TU til en 1. gangs behandling. TU,s 1.gangs behandlede planforslag legges ut til offentlig ettersyn i min. 6 uker (+ eventuell ferie) og sammen med alle fagrapporter legges den ut på kommunens hjemmesider på internett. Alle, også enkeltpersoner, som inntil da har hatt synspunkter får da planen tilsendt, samt pressen, relevante organisasjoner og offentlige organer. Undervegs i høringen av planforslaget arrangeres et åpent møte. Etter høringen fremmes planen for TU kommunestyret for endelig vedtak. Barnerepresentanten vil ut over å få sakene til TU, delta i TU-møtene, og bli invitert spesielt til relevante internmøter under saksforberedelsen. Skolene vil få planen ved høringer. Ferdig vedtatt plan averteres og legges ut på kommunens hjemmesider på internett. Spesielle høringsinstanser i planarbeidet i tillegg til leietakerne i hydroparken vil bl.a være følgende: Fylkesmannen Fylkeskommunen Statens Vegvesen NVE Notodden Energi AS ROM eiendom. Jernbaneverket Kommunalt råd for funksjonshemmede Eldrerådet Vannfronten Eiendom AS / Notodden Utvikling. Notodden Blues Festival Notodden motorbåtforening Notodden i sentrum AS / Notodden sentrum gårdeierforening Hjartdal kommune Tinn kommune Kongsberg kommune Sauherad kommune Rektor ved Tveiten skole Rektor ved Tinnesmoen skole Rektor ved Sætre skole Barnerepresentanten Heddalsvannet ANS Notodden videregående skole Tinfos AS 15