Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper Foto: Asbjørn Børset Naturtype hva er det? Ensartet type natur med dens plante-og dyreliv samt miljøfaktorene som virker der
Naturtyper i Norge REGION LANDSKAP (5) Økende kompleksitet LANDSKAPSDEL (12) NATURSYSTEM (68) LIVSMEDIUM (32) Fotos: Arild Lindgaard Faggrunnlag og verktøy Naturtyper i Norge (NiN) Rødliste for truede naturtyper Rødliste for truede arter Kart og databaser (Naturbase, naturtypebase) Foto: John Bjarne Jordahl Foto: Foto: Ola Anne Glesne Sverdrup-Thygeson
Hva vil det si åvære truet? En truet art er en art som står i fare for åbli utryddet i vill tilstand i naturen. Prognose for ådøut En rødlistearter en art som er oppført pårødlista. Rødliste for truede naturtyper på veg Foto: Ola Glesne Hva er utvalgte naturtyper? NML kap VI 52-56 Regime for bærekraftig bruk Kongen velger ut visse typer natur Andre kommuner og sektorer skal ta hensyn til denne prioriteringen. Gir økt fokus, bevissthet og kunnskap om naturtyper. Kystlynghei Foto: Jan Rabben/NN/Samfoto
Utvalgte naturtyper Forskriften vedtas av Kongen i statsråd Forberedes av Direktoratet for naturforvaltning Vurderingsplikt hvis vitenskapelig kunnskap viser at natur er truet Organisasjoner eller andre med rettslig interesse kan kreve at det foretas en slik vurdering Kriterier for utvelging Kriterier for utvelging Truet naturtype Inneholder prioriterte arter Ansvarsnaturtype Internasjonale forpliktelser Foto: Kristin Thorsrud Teien
Saksbehandlingen ved utvelgelse Samarbeid i forkant av høring Bred offentlig høring Vedtas av Kongen i statsråd Fisketomt vann Foto: Lars Løfaldli Forskrift om utvalgte naturtyper Utpeker og beskriver utvalgte naturtyper: Slåttemark Slåttemyr Hule eiker Kalk-lindeskog Kalksjøer Kan være begrenset til naturtyper med en viss kvalitet Det vil foreligge handlingsplan for skjøtselskrevende naturtyper Konsekvensene av forskriften fremgår av NML 53 til 56 Ikke angivelse av naturtypens geografisk utbredelse i forskriften
Oversikt over konsekvenser av utvelgelse Offentlige myndigheter skal ta særskilt hensyn til naturtypen ( 53, 1. til 3. ledd) Meldeplikt for skogbrukstiltak ( 54) Meldeplikt for jordbrukstiltak ( 55) Kunngjøring av tillatelse til tiltak i forekomst av utvalgt naturtyper ( 56) Behandling av klager på tillatelse ( 56) Kommunenes plikt til å rapportere forekomster ( 56) Skal tas særskilt hensyn - 53 Skal tas særskilt hensyn til naturtypen for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og tilstand Ved kommuneplanlegging og myndighetsutøvelse fra aktuelle sektorer Krav til klarlegging av konsekvensene av inngrep Krav til begrunnelse Pålegge tiltakshaver åbære rimelige kostnader ved ivaretakelse, opprettelse eller utvikling av naturtyper på alternativt sted Åle graseng Foto: Øystein Paulsen, HI
Kommunens initiativ Kommunene kan selv velge ut naturtyper for sin kommune, uavhengig av om det er gitt en kgl.res.! ( 53 femte ledd) Konsekvensene er de samme som for utvalgte naturtyper ellers, men begrenset til kommunal forvaltning, i egen kommune Binder ikke andre myndigheter Fastsettes ved vanlig forskrift Foto: Marianne Gjørv Planprogram ( 4-1) Virkemidler i plan og bygningsloven Innsigelsessystemet ( 5-4) Hensynssoner ( 11-8c) Grønnstruktur som arealformål med bestemmelser ( 11-7 nr. 3) Bruk og vern av sjøog vassdrag med bestemmelser ( 11-7 nr. 6) I reguleringsplan kan nevnes LNFR med underformål naturvern, landskap eller kulturmiljø.
Hvem skal skaffe til veie beslutningsrelevant kunnskapsgrunnlag? Det er i utgangspunktet statens ansvar å utføre kartlegging av naturtyper Kommunen og private skal som hovedregel benytte seg av tilgjengelig kunnskap - både etter naturmangfoldloven og planog bygningsloven Tilgjengelig kunnskap finnes i Naturbasen og Miljøkartlegging i skog Kommunens spillerom i planbehandlingen Ta vare påforekomsten Hensynssone Grønnstruktur kanvære nok Bruk og vern av sjøog vassdrag Reguleringsplan naturvern, landskap eller kulturmiljø Bruk til andre formål (ofring) Vurderingene skal gjøres av kommunen Forutsetter deltakelse i planprosessen av statlige etater på vanlig måte Fagetater og kommunen uenige om vurderingene etter 53? Ellers resultatet: OK at forekomsten oppgis Kilde: Miljøverndepartementet
Hvordan vil dette virke i praksis? Veibygging gir tre mulige utfall: Ja Nei Ja, men på vilkår Kystlynghei Rik sumpskog Foto: Foto: Jan Rabben/NN/Samfoto Kristin Thorsrud Teien Forholdet til eldre reguleringsplan som tillater bygging Forholdet til utvalgte naturtyper skal primært avklares i planbehandlingen Ivaretakelse av utvalgte naturtyper i byggesak Kan stille krav om utforming og plassering av hensyn til forekomsten (byggeforskriftene) Nærmere omtale i veileder Foto: Marianne Gjørv 18
Skogbrukstiltak ( 54) Meldeplikt for skogbrukstiltak som berører utvalgte naturtyper. Tilbakemelding fra kommunen før tiltaket utføres. Må ikke medføre at eksisterende næringsvirksomhet må opphøre. Må ligge innenfor rammen av skogbrukslova. Kan legges føringer for bærekraftig bruk på mindre skogområder. Omfatter ikke større arealer av produktiv skog. Jordbrukstiltak ( 55) Meldeplikt for jordbrukstiltak som berører utvalgte naturtyper. Tilbakemelding fra kommunen før tiltaket utføres. Må ikke medføre at eksisterende næringsvirksomhet må opphøre. Må ligge innenfor rammen av jordlova. Godkjent miljøplan: Meldeplikt bortfaller
Naturovervåking Miljømyndighetene har ansvar for å følge utviklingen Hva skjer hvis utviklingen ikke er som ønsket? Foto: Sylvi Ofstad Samstag Naturtyper og forvaltningen Truede naturtyper som ikke er utvalgt, mister ikke betydning! Sanddyner Foto: Irene Lindblad
Takk for oppmerksomheten! Case naturtyper Strandekra og andre viktige naturtyper på Nedre Timenes i Kristiansand 12-13/1 2010 Naturmangfoldloven, seminar Ørnulf Haraldstad og Katrine S. Gunnarsli Foto: Pål Klevan
Utbyggingstruet område - Har i lang tid vært press pågrunneierne for utbygning i området - Rett nord for området ligger Sørlandsparken et av Norges største handelssenter på ca 1500 da (950 da bebygd) - Gunstig plassering ifht transportlinjer i Agder-regionen - Grenser i sør til Drangsvann (brakkvannspoll), hvor det sør for vannet foreligger forslag til reguleringsplan for bygging av ca. 2000 boenheter / 6000 personer (Benestadfeltet, ca 1200 da) - I forbindelse med denne utbygningen ønsker man åbygge gangbro over Drangsvann og inn i områder med viktige naturtyper - Området ligger tilbudt til frivillig vern hos FM Aust-Agder Vest-Agder Lillesand Kristiansand
Varden, Vest og Drangsdalen Naturtype: Rik edelløvskog Strandekra Naturtype: Naturbeitemark og rik veikant Varden Naturtype: Gammel fattig edelløvskog Vest-Agder Aust-Agder Lillesand Indre Rona Naturtype: Rik sumpskog Kristiansand
? Fra konsekvensutredningen for utbygning av Benestadfeltet delutredning Landskapsanalyse Faktaopplysninger For Nedre Timenes generelt: - Det er antakelig ikke et reelt press mht utvidelse fra Sørlandssenteret sørover per i dag, men har vært det tidligere - Området er aktuelt for utbygging fra vest selv om det ikke foreligger konkrete planer som vi kjenner til - Området er veldig rikt og godt dokumentert mht kulturminner For spesifikt område med naturtypene Strandekra, Indre Rona, Varden og Varden, Vest: - Området er fremsatt som grøntområde i forslaget til reguleringsplanen for Benestadfeltet - Reguleringsplanen er framsatt av Drangsvann AS (privat) - Kommunen er positiv til reguleringen - Reguleringsplanen har vært påhøring. FM hadde innsigelse bl.a. til gangbro (anses ikke forenelig med vern som naturreservat) - Aktører: Kommunen, grunneierne, miljøvernmyndighetene, Drangsvann AS - Området som er tilbudt for frivillig vern fra 4 grunneiere er påca 1650 da. - I kjerneområdene som er tatt fram ut er det 2 grunneiere (som har tilbud omr. for frivillig vern). - Det er meldt oppstart for verneområdet, og innspillene fra interesseorganisasjonen var positive
Spørsmål Hvilke kapitler og bestemmelser i naturmangfoldloven er relevant som rettsgrunnlag her? Hvilke andre virkemidler(lovverk og annet) enn naturmangfoldloven kan være aktuelle? Hvilke(t) virkemiddel egner seg best? Dersom vi forutsetter at en eller to naturtyper velges ut. Hva er vurderingstemaet ved prosess om inngrep i naturtypen? Hva er kommunens handlingsrom etter naturmangfoldloven per i dag i denne saken? Hva er kommunens handlingsrom etter naturmangfoldloven i denne saken dersom noen av naturtypene blir utvalgt Kan kommunen ofre forekomsten? Hvordan skal kommunen vurdere egen forekomst opp mot andre forekomster utenfor kommunen? Hvordan bør kommunen gå fram for å holde seg innenfor naturmangfoldloven? Kan tiltakshaver pålegges å utvikle en forekomst et annet sted?