Sabeltanngym. Folkehelseprosjekt

Folkehelseprosjekt Sabeltanngym Eline Ekrann Aarak Ingjerd Svindland Jenny Orvik Helene Hesselberg Rendal Mari Birkeland FT-07 HiST Folkehelseprosjekt

Sammendrag Denne rapporten er en vurdering av Sabeltanngymtilbudet i Trondheim. Sabeltanngymmen er et aktivitetstilbud for barn med CP. Hensikten er at all aktivitet skal være for alle, og at alle skal kunne delta, uansett funksjonsnivå. Aktiviteten legges opp etter CP-barnas nivå, men søsken og venner er også velkomne. I Trondheim kom Sabeltanngymmen i gang i 2009, som et samarbeidsprosjekt mellom fysioterapiutdanningen ved HiST og Enhet for Fysioterapitjeneste i Kommunen. Gymmen ledes av 1. klasse fysioterapistudenter. Problemstillingen vi baserer vår oppgave på er: Hvilke erfaringer har foreldrene fra barnas deltakelse på Sabeltanngymmen som kan bidra til å gjøre tilbudet bedre? For å svare på denne har vi gjennomført et fokusgruppeintervju med barnas foreldre. Ved gjennomføring av fokusgruppeintervjuet var det syv deltakere, samt en moderator og en assistent. Det viktigste for foreldrene var at dette skulle være en gøy aktivitet for barna deres, noe de opplever som innfridd. I tillegg hadde de sett for seg at leken skulle inneholde flere elementer av trening. Foreldrene så for seg at de som ledet gymmen skulle ha kunnskap og god kompetanse om barn med funksjonsnedsettelser, noe studentene ikke har grunnlag for. Det er sprikende forventinger mellom partene, og mål for Sabeltanngymmen må avklares før den kan utvikles videre. Uansett hvilken vei man velger, er det viktig å ivareta aspektet med mestring og bevegelsesglede for alle. II

Innhold Sammendrag... II Innledning... 1 Teori... 2 CP, fysisk aktivitet og trening... 2 Helsefremmende arbeid... 2 Metode... 4 Forforståelse... 4 Rekruttering og utvalg... 4 Gjennomføring... 4 Metodekritikk... 5 Etiske vurderinger... 5 Resultat... 6 Forventninger til Sabeltanngymmen... 6 Forventninger til studentenes kompetanse... 7 Sabeltanngymmen inn i hverdagen... 7 Diskusjon... 9 Kompetanse hos instruktørene... 9 Ulike forventninger... 9 Fra erfaringer til forbedringer... 10 Konklusjon... 12 Bibliografi... 13 Vedlegg 1... 14 Vedlegg 2... 15 Vedlegg 3... 16 III

Innledning De fleste personer med nedsatt funksjonsevne oppgir å ha rimelig tilfredsstillende helse, men likevel er helsetilstanden blant mange dårligere enn resten av befolkningen (Vestengen, 2004). Den viktigste årsaken til at voksne personer med CP er fysisk aktive, er at de opplevde treningen som barn som meningsfull, og at de hadde lært gjennom trening og bevisstgjøring om hvordan man kan ta ansvar for egen helse (Vestengen, 2004). Når man i tillegg vet at fysisk aktivitet kan forebygge vanlige senfølger av CP som funksjonssvikt, kroniske smerter og tretthet, er det meget viktig at det blir stimulert til at fysisk aktivitet videreføres i voksenlivet (Jahnsen, 2006). I Folkehelseprosjektet fikk vi i oppdrag fra Trondheim Kommune og CP-foreningen i Trøndelag å vurdere Sabeltanngymmen i Trondheim. Sabeltanngymmen ble startet opp på initiativ fra Jonny Hisdal i Oslo i 2003 som et tilbud for barn med CP. Hensikten er at all aktivitet skal være for alle, og at alle skal kunne delta, uansett funksjonsnivå. Aktiviteten legges opp etter CP-barnas nivå, men søsken og venner er også velkomne (CP-foreningen, 2008). I Trondheim kom Sabeltanngymmen i gang i 2009, som et samarbeidsprosjekt mellom fysioterapiutdanningen ved HiST og Enhet for Fysioterapitjeneste i Kommunen. Gymmen ledes av 1. klasse fysioterapistudenter. I tillegg til oss var det to andre grupper som fikk samme oppdrag. Disse tre gruppene har jobbet sammen i en klynge som har tatt opp og drøftet ulike problemstillinger. Ut i fra dette ble det mulig å ha forskjellig fokus i vurderingen av tilbudet. I vår oppgave har vi valgt å fokusere på foreldrenes erfaringer med Sabeltanngymmen. Problemstillingen vi baserer vår oppgave på er: Hvilke erfaringer har foreldrene fra barnas deltakelse på Sabeltanngymmen som kan bidra til å gjøre tilbudet bedre? I denne oppgaven presenterer vi først teori som vi har brukt for å belyse våre resultater. Deretter gis det en kort innføring i metoden brukt i denne studien, før resultatene blir presentert og deretter diskutert i forhold til valgt teori.

Teori I dette kapittelet definerer vi noen relevante begreper, samt at vi kort presenterer teorien som er anvendt i oppgaven. CP, fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet defineres som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur, som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå. Trening defineres som fysisk aktivitet som gjentas over tid med målsetting å forbedre for eksempel form, prestasjon eller helse (Caspersen, Powell & Christensen, 1985). Dermed er hovedforskjellen mellom disse at trening har en hensikt og et mål. Cerebral parese kan defineres som..en motorisk funksjonsforstyrrelse på bakgrunn av en tidlig skade eller strukturendring som rammer hjernen under dens utvikling som oppstar før, under eller etter fødsel, og i løpet av de første leveårene (Vestengen, 2004, s. 61). Det har vist seg at den viktigste faktoren for at voksne med CP er fysisk aktiv er at de gjennom trening som barn lærte hensikten med den behandlingen de fikk. Det har også vist seg at fysioterapi kan lindre plagene her og nå, men har ingen betydning for å redusere risikoen for senplager av CP hvis behandlingen ikke inneholder fysisk aktivitet (Jahnsen, 2006). Når det gjelder barn med CP har man tradisjonelt vektlagt innlæring av basale ferdigheter som å stå og gå, med bruk av øvelser og tøyninger. I dag er det vanlig å bruke oppgaveorientert trening av funksjonelle ferdigheter i kombinasjon med fysisk aktivitet som svømming, sykling og terapiriding. Treningen gjennomføres etter treningsprinsipper for funksjonsfriske, der det blir spesielt tilrettelagt i forhold til bevegelseshemning (Vestengen, 2004). Helsefremmende arbeid I helsefremmende arbeid er det stadig sterkere lagt vekt på menneskers ressurser og muligheter, innunder dette står bemyndigelse sentralt. Bemyndigelse innebærer å gi eller overføre makt, å tillate og gjøre noe i stand til noe. Hensikten er å utjevne maktubalanse. Makt kan forstås som muligheten til å få gjennomslag for sine interesser (Stang, 2003). Aanderaa (2003) beskriver hvordan man kan stimulere til bemyndigelse i skole og barnehage slik at foreldre og barn kan få mer innvirkning på sin hverdag. For å sikre at folk med ulik status og posisjoner kan inngå et likeverdig samarbeid, kan man også bruke en dialogkonferanse. Denne har til hensikt å skape 2

rom for at man kan lære av hverandre på like vilkår, og komme frem til felles løsninger (Hauger & Arntzen, 2003). Mange ulike faktorer, deriblant fysiske og sosiale miljøfaktorer, nærmiljøet og det sosiale nettverk, påvirker helsen. Det er for eksempel vist at personer med svakt sosialt nettverk oftere har psykiske plager. Dermed har tiltak for å styrke folks sosiale nettverk fått økende oppmerksomhet i det helsefremmende arbeidet (Mæland, 2005). 3

Metode I denne oppgaven har vi valgt en kvalitativ tilnærming, og har brukt fokusgruppeintervju som metode. Det som skiller et fokusgruppeintervju fra et individuelt intervju er at interaksjonen i gruppen brukes spesielt til å få frem data (Dalland, 2007). Vi ønsket å finne ut hvilke erfaringer foreldrene har fra barnas deltakelse i Sabeltanngymmen. Kvalitative metoder kan fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller måle, og er derfor en passende metode for å fange opp foreldrenes personlige erfaringer (Dalland, 2007). Forforståelse Som tidligere førsteårsstudenter sitter vi selv med en del erfaringer som kan prege studien. Dette gjør at det kan være lett å identifisere seg med førsteårsstudentene og ta dem i forsvar under fokusgruppeintervjuet. I følge Kvale (2002) kan forskerens rolle påvirke studien i intervjuet. Moderator skal være påpasselig med ikke å dele personlige meninger eller reaksjoner (Krueger & Casey, 2009). Dette for å unngå å forme deltakernes svar. Rekruttering og utvalg Vi rekrutterte deltakere ved å møte opp på Sabeltanngym den 4/5-2010 og dele ut invitasjoner til foreldrene. Vi sendte i tillegg ut invitasjoner via Lise Løkkeberg, vår kontaktperson i CPforeningen. Til sammen fikk foreldrene til 13 barn invitasjon om å delta. Syv takket ja, der ingen var foreldre til samme barn. Barna, en jente og seks gutter, var i alderen fire til 14 år. Alle hadde forskjellig grad av CP eller liknende diagnoser. Gjennomføring En fokusgruppe skal i følge Krueger og Casey (2009) ha mellom fem og åtte deltakere. Ved gjennomføring av fokusgruppeintervjuet var det syv deltakere, samt en moderator og en assistent. En moderator utfordrer deltakerne i gruppen til å snakke til hverandre i stedet for å stille spørsmål til hver og en i gruppen (Dalland, 2007). Intervjuet ble gjennomført på et grupperom i Ranheimsveien 10. Intervjuguide er lagt ved oppgaven (vedlegg 1). Det ble servert frukt, kake, kaffe og vann for å skape en hyggelig atmosfære, samt å holde energien oppe gjennom de to timene intervjuet tok. Det som gjentok seg og så ut til å gjelde hele gruppen, ble notert av assistenten under intervjuet. Under bearbeidelsen av notatene, fant vi tre hovedtrekk. Disse er Forventninger til Sabeltanngymmen, Forventninger til studentenes kompetanse, og Sabeltanngymmen inn i hverdagen. I tillegg har vi, der vi fant illustrerende sitater, transkribert disse korrekt fra lydbånd. 4

Metodekritikk For å unngå intellektualisering, samt hindre at deltakerne har for stor påvirkning på hverandre (Krueger & Casey, 2009), satte vi oss godt inn i moderatorferdigheter før gjennomføring av intervjuet. Vi formulerte også spørsmål som vi mente foreldrene hadde forutsetninger for å kunne svare på. Ideelt sett burde vi hatt flere fokusgruppeintervju med andre deltakere med samme bakgrunn (Krueger & Casey, 2009), men vi har ikke tilstrekkelig tid til å kunne gjennomføre dette. Vi mener likevel at vi har fått saturasjon av erfaringer, siden syv av 13 foreldre stilte opp. Når man er mange, som i vårt tilfelle, får man flere synspunkter, mens en liten gruppe gir større mulighet til å gå mer i dybden (Krueger & Casey, 2009). Noen pratet også mer enn andre. I ettertid ser vi at vi kunne hatt to mindre grupper, slik at flere kunne følt seg komfortable med å ta ordet. Etiske vurderinger I tråd med Kvale (2002) ble deltakerne i forkant av fokusgruppeintervjuet informert om undersøkelsens overordnede mål, hovedtrekkene i prosjektplanen, og mulige fordeler/ulemper med å delta. De skrev også under på en samtykke-/taushetserklæring (vedlegg 2). 5

Resultat I presentasjonen av resultatene ønsker vi å organisere informasjonen vi fikk under disse tre områdene: Forventninger til Sabeltanngymmen, forventninger til studentenes kompetanse, og Sabeltanngymmen inn i hverdagen. Alle sitater i teksten er hentet fra foreldrene som deltok på fokusgruppeintervjuet. Forventninger til Sabeltanngymmen Det viktigste ønsket for foreldrene var at dette skulle være en morsom aktivitet for barna: Det viktigste for meg er at han har det artig. Det skulle være noe barna kunne glede seg til, en lystbetont aktivitetsform med lek som utgangspunkt. I tillegg hadde de sett for seg at leken skulle inneholde flere elementer av trening. Enkelte ting kunne kanskje vært tilrettelagt så man også kunne sett på det som positiv trening. Mesteparten av CP-barna trenger for eksempel å trene på balanse, få føttene rett under seg. Bare følge med det littegrann. Det var enighet om at et slikt tilbud, med tilrettelagt aktivitet for deres barn, er savnet i kommunen. Hun ( ) ser brødrene som er med på alt mulig mens hun ikke har noe Det er masse man kan gjøre når man får det til, men det gjør jo ikke hun. Et tilbud som er tilrettelagt barnas ressurser gir mestringsfølelse og motivasjon for bevegelse. Foreldrene hadde et ønske om å kunne levere fra seg barna. De poengterer at det er godt for både barn og foreldre å ha en time fra hverandre, og kunne forholde seg til andre mennesker, da barna er mye sammen med foreldrene i hverdagen. Vi har alltid vært opptatt av at han skal være med på andre ting, sammen med friske barn. ( ) men ser at han gleder seg mye mer til Sabeltanngym. Det har vel med mestringsfølelsen å gjøre. Tenkte kanskje ikke over det før vi begynte på Sabeltanngym, men det er kanskje ikke så kult å være med sammen med resten av klassen, og ikke klare å henge med. Ved spørsmål om hvordan Sabeltanngymmen svarte til foreldrenes forventninger, sa de at deres ønske om at Sabeltanngym skulle være en sosial aktivitet der barna kunne ha det gøy og stå i fokus, oppleves i aller høyeste grad som oppfylt. De opplevde også kjemien mellom barna og studentene som god. De mente det var et unikt opplegg, og setter stor pris på initiativet til skolen. Dette er jo en start, jeg mener at dette må vi ikke gi slipp på. 6

Forventninger til studentenes kompetanse Foreldrene så for seg at de som ledet gymmen skulle ha kunnskap og kompetanse om barn med funksjonsnedsettelser. De så dette som nødvendig fordi barna som er med på dette er en uensartet gruppe både kognitivt, motorisk og sosialt. Foreldrene hadde ønske om å kunne plukke opp ideer fra studentene, og få innspill, tips og råd, men føler at de selv sitter med mer kompetanse enn studentene. Det er lite konkrete ting å plukke opp, da det meste går ut på å ha det gøy. Foreldrene fikk inntrykk av at noen av studentene ikke visste helt hva de skulle gjøre. ( ) studentene for meg virket tafatte. Nesten hjelpeløse. ( ) hvis jeg skulle vært fysioterapistudent hadde jeg i alle fall lært meg noen sangleker med noen bevegelser, jeg hadde lært meg ett eller annet som gjorde at jeg er litt forberedt. Dermed følte noen av foreldrene at mye ansvar ble lagt på dem, og at de ikke kunne levere barna fra seg slik de hadde ønsket. Samtidig understreket de at Sabeltanngymmen nok er en stor utfordring for studentene dersom de ikke har noe erfaring på området. De stilte spørsmål ved at så ferske studenter settes ut på et slikt oppdrag alene, uten fysioterapeut eller lærer til stede som veileder. ( ) hvordan har skolen tilrettelagt i forhold til å forberede studentene på en så uensartet gruppe, som egentlig er ganske så krevende å skape en fellesaktivitet for ( ) hvis man skulle fortsatt med dette, så kunne det kanskje vært litt nyttig å ha en skikkelig dialog med noen av foreldrene. En tettere dialog med studentene i forkant av Sabeltanngymmen, der foreldrene kan fortelle om barna sine og hvilke behov de har er ønskelig. De mente at det må avklares hvilke forventninger og mål de ulike partene har med gymmen. De håpet videre å kunne få til en overlapping, slik at det alltid er noen studenter der som har erfaring med opplegget. Deres erfaring fra dette året var at da de nye studentene kom etter jul, var dette som å starte på nytt igjen. Mange av rutinene barna hadde blitt vant til i høstsemesteret ble ikke fulgt opp i vårsemesteret. De fleste CP-barn liker litt system og forutsigbarhet. Sabeltanngymmen inn i hverdagen Noen foreldre opplever at barna deres alltid har vært sosiale og kontaktsøkende. Andre forteller at etter at barna deres begynte på Sabeltanngymmen tar de i større grad kontakt med andre barn, og er blitt mer sosiale og positive til omgivelsene. En far forteller at barnet hans har blitt mer selvstendig. På Sabeltanngymmen så han for første gang sønnen sin være i aktivitet uten å være 7

avhengig av hjelp fra foreldrene. I skolehverdagen gjør også Sabeltanngymmen at barna har opplevelser å dele, både med medelever og lærere. Sønnen min forteller om det på skolen, tirsdag forteller han at han skal på Sabeltanngym, onsdag forteller han at han har vært på Sabeltanngym, han har noe å prate om da han skulle skrive i norsken har han også skrevet om Sabeltanngymmen. Foreldrene forteller at de ofte kan ha dårlig samvittighet. Særlig barna som er i skolealder blir sittende mesteparten av dagen. Da er det godt å vite at tirsdag kveld er et fast tidspunkt med tilrettelagt aktivitet for barna. Foreldrene merker at dette letter på samvittigheten.. Tirsdag er en god dag der vi gjør noe bra!. Når man kommer hjem fra Sabeltanngym man blir jo i godt humør selv man kan slappe litt mer av får litt mer ro i kroppen. Å se hvordan barna gløder under Sabeltanngymmen er noe som varmer foreldrene langt inn i hjerterota. En mor forteller hvor godt det er å kunne si til andre at barnet hennes er på trening en kveld, og ikke alltid sitter inne i stolen sin. Samtidig har foreldrene fått mulighet til å bli kjent og dele erfaringer med noen i samme situasjon. ( ) å greie å komme ut av heimen og få litt kontakt med andre foreldre som også har barn som krever litt ekstra, og få dele litt livserfaring og tips og råd, det har vært positivt. Til slutt lar vi en mor avrunde resultatdelen: Dere skal vite det, som studenter, at jeg som mor synes det er fantastisk at studenter i større grad på et tidlig stadium får kjennskap til barn med fysisk funksjonshemming. Vi som bor i kommunene rundt omkring i dette landet merker jo den manglende kompetansen for barn med den typen problematikk. At dere studenter kommer tidlig inn og får se hvordan hverdagen faktisk er for disse barna det synes jeg er kjempeverdifullt. 8

Diskusjon I dette kapittelet diskuteres resultatene ut i fra kompetanse hos instruktørene og ulike forventninger. Avslutningsvis foreslår vi forbedringer ut i fra foreldrenes erfaringer. Kompetanse hos instruktørene Ifølge foreldrene er barna som deltar på Sabeltanngymmen en uensartet gruppe med individuelle behov. Det er derfor en utfordring å gi et tilbud som passer alle barna i gruppen. Av resultatene ser vi at dersom studentene viser usikkerhet, kan det virke negativt inn på foreldrenes opplevelse av gymmen. Instruktørene av Sabeltanngymmen er uerfarne førsteårsstudenter. Usikkerheten kan gi et inntrykk av at studentene mangler viktig kompetanse eller er uinteresserte, og dermed ikke kan gi det tilbudet foreldrene ønsker for sine barn. Det er viktig å påpeke ovenfor foreldrene at dette også er ment som en læringsprosess for studentene. Læringsmålene fra skolen er at studenten skal (vedlegg 3): utvikle basale ferdigheter i instruksjon ha kjennskap til begrepene helsefremmende og forebyggende arbeid tilegne seg kunnskaper, konkrete metoder og ferdigheter i samarbeid Læringsmålene er rettet mot at studentene skal tilegne seg basale kunnskaper, og dermed er ikke foreldrenes forventninger i samsvar med dette. Den originale Sabeltanngymmen er laget slik at folk uten kompetanse innen for fysioterapi skal kunne lede opplegget (Karivold Film AS, 2006). Sabeltanngymmmen kan derfor være en passende utfordring for en førsteårsstudent å lede, men dagens opplegg svarer kanskje ikke til foreldrenes forventninger om å få faglig fysioterapi eller å få mer kunnskap om CP og bevegelse. Dersom studentene kan få undervisning om barn med funksjonsnedsettelser parallelt, får de muligheten til å knytte sine erfaringer til teori. Dette kan styrke deres kompetanse på området, og dermed øke kvaliteten på Sabeltanngymmen. Det kom frem at foreldrene mener kompetanse om barn med CP mangler hos fysioterapeuter i dag. Å lede Sabeltanngym allerede i første klasse kan skape interesse for feltet, noe som vil være innenfor foreldrenes ønsker. Å skape tidlig interesse for området kan være et langsiktig mål. Sabeltanngymmen kan legge et grunnlag for at de som fremtidige fysioterapeuter kanskje vil ha økt kunnskap om CP. Ulike forventninger I fokusgruppen kom det frem at foreldrene hadde et ønske om å kunne levere fra seg barna på Sabeltanngymmen, slik at barna kunne forholde seg til noen andre enn foreldrene. Dette gjør 9

forventningene til Sabeltanngymmen i Trondheim forskjellig fra det opprinnelige opplegget som ble utviklet av Jonny Hisdal i Oslo. I Oslo er opplegget foreldrestyrt (Karivold Film AS, 2006), mens det i Trondheim blir ledet av fysioterapistudenter. Resultatene kan tyde på at det er uklarheter mellom HiST og CP-foreningen/foreldrene om hva Sabeltanngymmen skal innebære, og hva som er målet med den. En naturlig følge av å involvere fysioterapiutdanningen er, som resultatene viser, at det skapes forventninger. Dersom målene og forventningene fra de ulike partene er sprikende, vil dette gjenspeiles i studentenes drift av Sabeltanngymmen og resultere i misnøye. Under slike forhold kan resultatet ikke bli optimalt. Før videreføring av prosjektet bør de ulike partene gå sammen og finne felles mål med Sabeltanngymmen. Det er viktig at alle parter får medvirke slik at Sabeltanngymmen blir best mulig. I følge Aanderaa (2003) er det viktig at dette skjer med grunnleggende dialog om hensikt, kvalitet og opplevelse av mening. Slik kan alle bli fornøyde og misforståelser unngås. En måte å gjøre dette på er å gjennomføre en dialogkonferanse (Hauger & Arntzen, 2003). En slik konferanse tar utgangspunkt i at folk som har ulik status og posisjon skal finne fram til løsninger på felles problemer. Dermed kan man bidra til at alle parter blir hørt og får et eierskap til Sabeltanngymmen, samt at man kan få større samsvar mellom idealer og realiteter (Hauger & Arntzen, 2003). En slik konferanse kan være lærerik både for foreldre og studenter, også med tanke på foreldrenes ønske om veileders tilstedeværelse. Fra erfaringer til forbedringer Resultatene våre antyder at barna har blitt mer kontaktsøkende, sosiale og selvstendige etter at de startet på gymmen. De har fått god kjemi med studentene, og har fått utvidet kontaktnettverket sitt, slik at de i større grad stoler på andre. Slik Sabeltanngymmen er lagt opp i dag får barna bruke kroppen akkurat slik de ønsker, uten forventninger om trening. Det som skiller fysisk aktivitet og trening, er at trening inneholder konkrete målsetninger (Caspersen et al., 1985). Fokus på lek kan være bra, da det ikke stilles krav til hva som er riktig og galt. Viktigheten av dette understrekes i en undersøkelse med voksne som har CP, der noen følte de aldri var gode nok, og alltid skulle forbedres (Jahnsen, 2006). Som Aanderaa (2003) påpeker, er det viktig å huske at det som gir mening for barn, ikke nødvendigvis gir mening for voksne. I Jahnsens studie (2006) opplevde flere at treningen som barn gikk på bekostning av sosiale aktiviteter sammen med jevnaldrende. Sosiale faktorer er av stor betydning. I tillegg til mat og drikke har mennesket 10

behov for kjærlighet, fellesskap, trygghet og respekt. I følge Mæland (2005) får vi dette gjennom vårt sosiale nettverk. I voksen alder kan Sabeltanngymmen bli et positivt minne om fysisk aktivitet, uten noen form for krav. Dermed øker sjansen for at treningen fortsetter gjennom livet, noe som er viktig med tanke på at fysisk aktivitet kan være med å forebygge senfølger av CP (Jahnsen, 2006). Foreldrene hadde et ønske om at Sabeltanngymmen skulle være mer treningsrettet. Den kan utvikles til en form for trening gjennom lek, med enkle momenter som førsteklassingene kan mestre. Dette krever kompetansebygging hos førsteklassingene, samt at foreldrene må dele informasjon om sine barn med studentene. Som nevnt tidligere kan dette gjøres gjennom en dialogkonferanse (Hauger & Arntzen, 2003). Dette vil være mer ressurskrevende, men kan samtidig gi bedre læringsutbytte for studentene. Slik kan også aktiviteten bygges opp etter barnas ulike behov. Foreldrene poengterer at når barna opplever mestring, gir dette motivasjon for bevegelse. Så uansett hvordan man velger å videreutvikle Sabeltanngymmen, er det viktig å ivareta mestring og glede for alle. Bemyndigelse handler om å fremme enkeltmenneskets muligheter til å realisere sitt potensial (Stang, 2003), noe barna får gjennom den tilrettelagte leken. Gjennom Sabeltanngymmen har man muligheten til å hjelpe barna til å bruke sine egne ressurser slik at de får oppleve mestring. 11

Konklusjon Vi ser at Sabeltanngymmen, slik den drives i dag, har positive gevinster som mestring, sosialisering og glede gjennom lek uten krav. Men det er et ønske fra foreldrene at leken skal bli mer treningsrettet mot den enkeltes behov. Foreldrenes erfaringer tilsier at for å kunne forbedre tilbudet er det viktig å avklare forventninger og mål fra de ulike parter. Dette kan gjøres gjennom en dialogkonferanse i forkant av semesteret. Denne dialogkonferansen vil være lærerik for studenter og foreldre, uansett om man velger å bruke det som kommer frem til å inkludere mer trening eller ikke. Gjennom konferansen vil også foreldrene føle at de blir hørt, de kan bli tryggere og få mer kontroll over situasjonen. Dette er i overensstemmelse med begrepet bemyndigelse, som er viktig innen helsefremmende arbeid. Uansett hvilken vei man velger, er det viktig å ivareta aspektet med mestring og bevegelsesglede for alle. 12

Bibliografi Aanderaa, B. (2003). La barn og unges øyne stråle! Strategier for utvikling av et bedre læringsliv i barnehager og skoler - eller hvordan avinstitusjonalisere institusjonene. I H. Hauge, & M. Mittelmark, Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? (ss. 294-305). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Caspersen, C., Powell, K., & Christensen, G. (1985). Physical activity, exercise and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Reports, ss. 126-131. CP-foreningen. (2008, Februar 5). Sabeltanngym - nå også i Bergen. Hentet Mai 27, 2010 fra http://www.cp.no/index.asp?id=27900 Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Hauger, B., & Arntzen, A. (2003). Brukermedvirkning som ideal og mulighet. Om bruk av dialogkonferanse som metode i det helsefremmende arbeidet. I H. Hauge, & M. Mittelmark, Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? (ss. 174-189). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Jahnsen, R. (2006). Fysioterapi og fysisk aktivitet - erfaringene til voksne med CP med implikasjoner for barn. I J. Størksen, R. Granbo, S. Kolsrud, & H. Østerås, Bevegelse - fysisk aktivitet - helse (ss. 103-121). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Karivold, F. A. (Regissør). (2006). Sabeltanngymmen - et foreldredrevet aktivitetstilbud for barn med CP [Film]. Krueger, R., & Casey, M. (2009). Focus groups. A Practical Guide for Applied Research. 4th edition. London: Sage publication, Inc. Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. Mæland, J. (2005). Forebyggende helsearbeid: i teori og praksis, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Stang, I. (2003). Bemyndigelse - en innføring i begrepet og "empowerment-tenkningens" relevans for ansatte i velferdsstaten. I H. Hauge, & M. Mittelmark, Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? (ss. 141-159). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. Vestengen, S. (2004). Hjerneskader og -sykdommer. I S. Mæhlum, Fysisk aktivitet for mennesker med funksjonsnedsettelser - Anbefalinger (ss. 61-90). Oslo: Sosial- og Helsedirektoratet. 13

Vedlegg 1 Intervjuguide - tilsammen105 min + 15 min til oppstart Oppstart: Info om møte: Se eget ark Åpning: (5min) 1. Kan du fortelle hva du heter og raskt om barnet ditt som er med på Sabeltanngymmen? Innledning: (10 min) 2. Hvordan fikk dere høre om Sabeltanngymmen? Overgang: (30 min) 3. Hvilke forventninger hadde dere om Sabeltanngymmen før oppstart? 4. Hva svarte til forventningene og hva var annerledes? 5. Har barna prøvd andre aktiviteter før? Ser dere forskjell fra da og nå? Nøkkelspørsmål: (45 min) 6. Har foreldrene merket noen forskjell på barna sine etter at de startet? I så fall hvordan? Har ungene kontakt med hverandre ellers, bortsett fra Sabeltanngymmen? 7. Har Sabeltanngymmen indirekte påvirket dere som foreldre? I så fall hvordan? 8. Har hverdagen forandret seg for dere som familie etter at barna begynte på Sabeltanngymmen? I så fall hvordan? 9. Har dere fått inspirasjon og/eller erfaring som dere kan ta i bruk i forhold til aktivitet med deres barn? - Har foreldrene tatt initiativ til aktivitet utenfor Sabeltanngym? (Hvor viktig er det for dere at barna deres har et slikt tilbud å benytte seg av?) Avslutning: (15 min) Oppsummerer intervjuet, samt målet med det: 10. Hva synes dere er viktigst av det vi har diskutert (er det noe vi har gått glipp av)? 11. Er det noe annet vi burde ha snakket om med tanke på temaet? 14

Vedlegg 2 Samtykkeskjema Med dette gir jeg tillatelse til at fysioterapistudenter som har kontakt med meg i forbindelse med et prosjekt i folkehelse, kan bruke de opplysninger jeg bidrar med.jeg er med som informant helt frivillig. Jeg er kjent med at jeg på et hvilket som helst tidspunkt har anledning til å trekke meg fra videre deltakelse uten å måtte oppgi noen grunn, og uten at det får konsekvenser. Opplysningene som blir registrert gjennom samtaler, lydband og observasjoner vil bare være tilgjengelig for studentgruppa. Alle opplysninger vil bil oppbevart i tråd med de forskningsetiske retningsliner for samfunnsfag og humaniora. Det er taushetsplikt i forhold til all informasjon. Opplysninger som brukes vil være anonymisert, og når oppgaven er godkjent, vil alle opplysninger bli slettet. Vennlig hilsen Jeg har lest informasjonen om prosjektet og samtykker i å delta. Sted, dato Navn Telefon: E-postadresse: 15

Vedlegg 3 DRIFT AV BEVEGELSESGRUPPER, HØSTEN 2009 FT 2009 1. årstrinn Studieområde 1: Samfunnsvitenskapelige emner Studenten skal: utvikle basale ferdigheter i instruksjon ha kjennskap til begrepene helsefremmende og forebyggende arbeid tilegne seg kunnskaper, konkrete metoder og ferdigheter i samarbeid Periode: Høsten 2009: Uke 39 t.o.m. uke 49. Totalt 11 uker Våren 2009: Uke 2-17 (Unntatt uke 13 og 14. Det tas forbehold om justeringer) Noen generelle opplysninger: generell helsefremmende aktivitet for ulike grupper et eksemplar av dette heftet tas med til første oppmøte på stedet 11 driftsuker i høst, og 4-6 studenter pr trimgruppe. Gruppa må: velge sin egen kontaktperson som er ansvarlig for informasjonsflyt mellom gruppemedlemmene, mellom medlemmene og praksisarenaen og skolen etablere kontakt med kontaktperson på praksisstedet og avklare forventninger gjøre seg litt kjent på stedet den første gangen, for eksempel: hvor er telefon, førstehjelpsutstyr osv. overholde avtaler og ivareta brukerne av tilbudet på beste måte. Det vil si at det kreves selvjustis og egenkontroll for den enkelte og i gruppene. overvære 1 gang hvor en fysioterapeut eller annen instruktør leder gruppen. (Unntatt Sabeltanngym.) Toril Olden er kontaktperson på skolen dersom det dukker opp spørsmål av faglig eller praktisk art underveis som dere evt. ikke får avklart med kontaktpersonen / på stedet. Tlf: 73 55 92 65/ 905 007 48 E-post: toril.olden@hist.no Gjennomføring. Gruppen utarbeider sammen et forslag til opplegg for sin gruppe. Opplegget skal si noe om målet med treningen/samlingen = begrunne valg av bevegelser. Dere setter opp en turnusplan for gjennomføring av opplegget, og er selv ansvarlig for å sikre at denne planen overholdes.(unntatt Sabeltann som alt er fordelt) 2 2 studenter drar sammen hver uke. (Sabeltanngruppene drar hver gang alle sammen) Studentene fordeler instruktør- og observatøroppgave mellom seg slik at alle får deltatt som instruktør flere ganger og alle får erfaring 16

med å observere og gi tilbakemelding. Det er viktig å ha kontinuitet i instruktørstaben. Det vil si at det alltid bør være med en som var til stede forrige gang. Studentene deler på instruksjon og observasjon. (Passiv eller mer aktivt deltakende etter hvordan det passer best på det enkelte sted). Den som er med for første gang er observatør. Etter gjennomført trening anbefales å bruke ca 15-20 min til å oppsummere dagen. Observatøren observerer både instruktør og gruppedeltakere. Observatøren gir instruktøren tilbakemelding om: 3 (eller flere) ting som instruktøren gjorde bra tips til hva instruktøren eventuelt kan jobbe videre med (formidling med stemme og kroppsbruk), oppmerksomhet mot deltakernes utførelse, evne til å justere seg ved manglende eller feil respons etc eventuelle interessante observasjoner av deltakernes innsats Instruktøren sier litt om hvordan han/hun opplevde situasjonen (gikk det som forventet, skjedde det noe spesielt underveis, hvordan løste du oppgaven/utfordringen, var det noe som var vanskelig, spesielt utfordrende etc) Observatøren kommer med sine betraktninger Vi anbefaler at dere gjør notater hver for dere om hva dere erfarte, og hva dere eventuelt fikk lyst til å arbeide videre med. Dette kan komme til nytte i arbeid med refleksjonsnotat senere. Oppgaver. 1. Hver gruppe utarbeider en oversikt over hvem som instruerer, og hvem som er observatør de ulike onsdagene i høst, samt skriver ned navn og telefonnummer på kontaktperson. Dette sendes toril.olden@hist.no senest tirsdag 22.09.09 kl 12.00. 2. Kopi av endelig treningsopplegg for gruppene leveres Toril Olden på e-post senest tirsdag 6.oktober kl.12.00. Klasse B driver bevegelsesgrupper for eldre i høst, klasse A i vår. Klasse A driver i høst: Bassenggrupper på Havstein (4stk) Sabeltanngymnastikk (Bevegelsesgrupper for barn med CP og liknende diagnoser, en gruppe 3-7 år, og en gruppe 8-13 år. og en gruppe med tilrettelagt treningsveiledning for unge voksne med ulike former for bevegelsesutfordringer (Diagnoser som CP, MS og polio). 17