STERIAS MAGASIN OM IT OG LEDELSE JUNI 2007 Det handler ikke om teknologi Snikksnakkeriet i it-bransjen NAV, Norges største tynnklientprosjekt? Med bil over syv hav HENNING DENSTAD, HÖEGH AUTOLINERS
STERIAS MAGASIN OM IT OG LEDELSE JUNI 2007 6 12 NORGES STØRSTE TYNNKLIENT-PROSJEKT? Etableringen av de nye NAV-kontorene er godt i gang. Logistikken er den største utfordringen, når 50 kontorer skal rulles ut i kvartalet det vil si tre-fi re i uken, forteller Odd Edvardsen i NDU (NAV drift og utvikling), som leder den teknologiske implementeringen. Steria bidrar med planlegging og kontroll. DET HANDLER IKKE OM TEKNOLOGI Regjeringen har tre konkrete mål for innføring av ikt i offentlig sektor: Mer effektiv bruk av ressursene, en mer moderne forvaltning og bedre tjenester til brukerne. Det handler om mennesker, organisasjoner og hva slags samfunn vi ønsker, mye mer enn hva som er teknisk mulig, hevder Egil Smestad i Steria i denne artikkelen. Med bil over syv hav HENNING DENSTAD, HÖEGH AUTOLINERS Det handler ikke om teknologi Snikksnakkeriet i it-bransjen NAV, Norges største tynnklientprosjekt? 18 21 24 MED BIL OVER SYV HAV Verdens shippingindustri har satt teleksen på hylla og tatt spranget inn i it-alderen. Også Höegh Autoliners har overlatt til datamaskinene å styre skuta. Selskapets it-direktør Henning Denstad har gitt Steria ansvaret for å styre datamaskinene. Les mer om hvordan problemer i for eksempel Kina umiddelbart oppdages av Sterias overvåkingssentral i Oslo. GARANTERT BRUKERVENNLIG Brukervennlig design er avgjørende for om en løsning blir en suksess eller ikke. Nå går vi ut, som eneste aktør i bransjen, og tilbyr våre kunder en skriftlig garanti for at det vi leverer tilfredsstiller kravene til brukervennlighet, forteller Ketil Storvik i Steria. Les mer om garantien inni bladet. IT-SIKKERHET HANDLER OM STRUKTUR Marcus Murray, en av verdens fremste eksperter på it-sikkerhet, hevder i dette intervjuet at han har møtt virksomheter som har vært utsatt for datainnbrudd over fl ere år uten at det er blitt oppdaget. Gamle systemer og en rekke ulike plattformer med integrasjoner på kryss og tvers skaper et utmerket miljø for inntrengere. I TILLEGG KAN DU LESE ARTIKLENE: Snikksnakkeriet i it-bransjen Påfyll av fornybar energi om Sterias brukerforening Scanbus Fingeravtrykket ditt neste bankkort Den viktige kjernevirksomheten Nordiske Steria-historier Slik etablerer du en effektiv testprosess Kløkt utgis av: Steria AS Postboks 2 N-0051 OSLO Telefon 22 57 56 00 Faks 22 57 59 60 Internett: www.steria.no Kløkt publiseres 2 3 ganger i året, og distribueres til kunder og utvalgte målgrupper av Steria. Opplag 10 000 Ansvarlig redaktør: Anders Lindgren Markeds- og kommunikasjonsdirektør, Steria AS Telefon 22 57 57 64, mobil 416 33 084 E-post: al@steria.no Dersom du har ideer og innspill til bladet, send en e-post til: al@steria.no Redaksjonell tilrettelegging: Edit Communication AS Grafi sk design/layout: Tank Grafi sk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Aleksander Nordahl Alle uttalelser i bladet står for intervjuobjektenes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Sterias eget syn. MILJØMERKET 241 501 Trykksak Steria er et av de ledende europeiske it-konsulentselskapene, med 11 000 medarbeidere i 21 land, inkludert 300 medarbeidere i Norge. Selskapet er børsnotert i Frankrike, og omsatte i 2006 for 10,5 milliarder kroner. Hovedtjenester er: rådgivning, systemintegrasjon og drift. Det betyr at vi bistår med alt fra forretnings- og it-rådgivning til prosjektledelse, systemutvikling og infrastrukturleveranser til driftsstøtte og vedlikeholdsservice.
LEDER Grønne, tynne klienter Gevinstene knyttet til innføringen av it-løsninger basert på tynne klienter kommer ikke som noen overraskelse. I hvert fall ikke for dem som har satt seg inn i teknologien. Det vet Steria-kunder som Skatteetaten, Toll- og avgiftsdirektoratet, Digitale Gardermoen, Kriminalomsorgen, Lånekassen og Husbanken. Hos disse kundene har vi utviklet løsninger, organisert migrering og rullet ut over 10 000 tynne klienter de siste årene. At teknologien i tillegg er miljøvennlig, og i vesentlig grad kan bidra til å redusere de globale CO2-utslippene, er det imidlertid ikke så mange som har fått med seg. Regnestykket som ligger bak er fascinerende enkelt. Det er satt sammen av den tyske forskeren Hartmut Pfl aum. Han regnet ut at hvis Storbritannias 10 millioner pcer i næringslivet ble erstattet av tynne klienter, ville det reduserte strømforbruket spart miljøet for en halv million tonn CO2. Det tilsvarer det årlige forbruket til 85 000 husholdninger. At brukerne samtidig sparer nesten en milliard kroner i strømkostnader, er også en faktor som bør inn i regnskapet. På BI har 1. amanuensis Bjarne Ytterhus nettopp vært med på å presentere en OECDrapport. Den forteller, kort sagt, at de bedriftene som selv satser på miljø, uten å vente på statlige pålegg, faktisk kan tjene penger på slike investeringer. Dette hadde åpenbart både Rupert Murdoch og FNs generalsekretær Ban Ki Moon fått med seg, da de hver for seg tidligere i år annonserte at henholdsvis News Corp og United Nations skal bli karbonnøytrale. Fersk forskning viser nå at Steria faktisk kan hjelpe dem, og alle andre miljøbevisste bedrifter, med å realisere disse ambisiøse målene. Og hvis reduserte driftskostnader, bedre sikkerhet, stabilitet og omstillingsevne ikke er argumenter gode nok, så kan kanskje tanken på snøfrie vintre og hetebølgesomre være det som får norske bedriftsledere til å legge om til grønne, tynne klienter. God sommer! Med vennlig hilsen Anders Lindgren markedsdirektør www.steria.no 3
SUNNEST MED ØKO-KIWI I årevis har forskere kranglet om økologiske produkter er sunnere enn vanlige produkter. Senest for noen måneder siden sa den britiske landbruksministeren at økologisk mat ikke har noen helseeffekt. Nå offentliggjøres imidlertid en av de største og grundigste studiene på feltet hittil. Konklusjonene er at økologisk frukt er sunnere enn annen frukt. Det er et forskerteam i California som blant annet har undersøkt innholdet i helsefremmende stoffer i organisk og ikke-organisk kiwi, som er dyrket side om side. Resultatene viser at de organiske hadde betydelige større forekomster av de sunne stoffene. Kilde: Dagligvarehandelen.com Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker FANT INGEN KREFTFARE VED MOBILBRUK Forskere har lenge lurt på om bruk av mobiltelefon kan forårsake kreftsvulster i hodet eller halsen. Nå viser en undersøkelse utført ved Institut for Epedimiologisk Kræftforskning i København at bruk av mobiltelefon ikke har noen sammenheng med forekomsten av kreft. Undersøkelsen omfattet 420 095 mennesker som skaffet seg mobiltelefon mellom 1982 og 1995. Gruppen ble undersøkt til og med 2002. Selv ikke bruk av mobil i mer enn ti år ser ut til å ha noen sammenheng med risikoen for hjernesvulst. Kilde: www.forskning.no Bare mygg og veps bør bedømmes etter førsteinntrykket. IVAR WALLENSTEIN, SVENSK FORFATTER LIKE BARN LEKER BEST Halvparten av styremedlemmene i børsnoterte selskaper er rekruttert fra administrerende direktørs eller styreleders nettverk, viser nytt og omfattende forskningsmateriale fra Handelshøyskolen BI. Menn i 50-årene med noenlunde lik bakgrunn er et svært vanlig syn i norske styrerom. Men stadig fl ere kvinner, og også utlendinger, tvinger seg til en plass rundt styrebordene. Ifølge styremedlemmene selv er det høy grad av enighet og lavt konfl iktnivå i norske styrerom. Andre mener den påståtte harmonien er et tegn på passivitet, og at det er negativt med en styrekultur der det er «farlig å være uenig». Kilde: Mandag Morgen BRA PLASS Å JOBBE Steria er kommet på listen over de 20 beste selskapene å jobbe i her i landet. Øverst på listen ligger SAS Institute, mens Steria kom på 16.-plass. Kåringen blir foretatt av det amerikanske analyseselskapet Great Place to Work Institute. NORDMENN HANDLER MEST PÅ NETT Norske internettbrukere ligger på toppen av listen over netthandel i Europa. I gjennomsnitt brukte nordmenn mer enn 12 000 kroner på netthandel i løpet av en halvårsperiode i fjor. Det er nesten 2000 kroner mer enn britene, som er nummer to på lista, og godt over 2000 kroner mer enn danskene på tredjeplass. Svenskene på fjerdeplass brukte 3500 kroner mindre enn nordmenn. Kurven for nettkjøp av mobiltelefoner vokser raskest, mens stadig fl ere også kjøper forsikring på nettet. Kilde: Økonomisk Rapport GI BEDRE SVAR Octavius Black i konsulentselskapet The Mind Gym lister i Management Today opp en rekke råd til den som vil gi gode svar. Her er noen av dem: 1. Stopp opp og tenk deg om før du svarer, selv om du vet hva du skal si. Det viser at du har respekt for den som stiller spørsmålet, og reduserer sjansen for at det oppstår konfl ikt. 2. Gjenta de viktigste poengene i spørsmålet. Det viser at du har hørt etter, og sikrer at du svarer på det den andre vil vite noe om. 3. Gi et så direkte svar som du kan allerede i første setning. 4. Bruk historier og anekdoter til å underbygge svaret ditt, men husk å forklare hvorfor historiene er relevante. 5. Gjenta svaret ditt i en kort setning før du avslutter. Folk husker best det første og det siste som blir sagt. 6. Sjekk at den andre mener at spørsmålet er blitt besvart før du går videre. Det gir deg en ekstra sjanse hvis du mistet hovedpoenget. 7. Forbered svar. Tenk på forhånd igjennom vanskelige spørsmål du kan få. Test svarene på en kollega, eller si dem høyt for deg selv. Da er det lettere å gjøre seg opp en formening om hva som høres bra ut og ikke. Kilde: Ukeavisen Ledelse 4 www.steria.no
SMÅSTOFF TEAM IKKE ALLTID DET OPTIMALE Har vi en overdreven tro på teamarbeid? Så snart et problem skal løses, settes det ned en arbeidsgruppe. Men det er ikke alltid teamarbeid er den beste fremgangsmåten. Svenske Håkan Sandberg har forsket på team i offentlig sektor i 20 år. Han hevder at hvis teamarbeidet fungerer som en tidstyv, kan det være bedre å fi nne andre måter å hjelpe hverandre på. Ifølge Sandberg må noen grunnleggende krav være på plass for at et team skal fungere: 1. Arbeidsoppgaven må være egnet for teamarbeid. Kan den kanskje løses bedre av en eller to personer, eller et løsere samarbeid der fl ere personer roterer? 2. Arbeidsgruppen må settes sammen med omhu. Deltakerne skal ha ulik kompetanse, og gruppen bør ikke ha fl ere enn åtte til ti medlemmer. 3. Det må settes av nok tid. Kommunikasjonen deltakerne imellom må være god for at arbeidet skal bli effektivt. 4. Deltakerne må oppleve at de er likestilte. Det betyr ikke at alle har samme lønn, men meninger fra alle yrkesgrupper skal kunne påvirke beslutningen. Kilde: Ukeavisen Ledelse Hvis du er overbevist om at du skjønner alt, har du ikke skjønt noenting. WALTER MONDALE, AMERIKANSK POLITIKER 1 GRAM JORD 1 gram jord inneholder opptil fire milliarder bakterier og inntil en million sopp. Kanskje noe å tenke på neste gang du spiser en selvplukket gulrot? VIL FORBY STANDBY-MODUS De fl este tv-apparater, stereoanlegg, datamaskiner og DVD-spillere har såkalt standby-modus. Det vil si at apparatet går i en slags hviletilstand der det likevel trekker strøm. Forbruket er enormt stort. Her til lands trekker elektriske apparater på standby-modus like mye strøm som hele Stavanger by på ett år. Nå kan standby-apparater bli forbudt. I Storbritannia går hele åtte prosent av strømforbruket til standby, og der vurderer myndighetene nå et forbud mot standby-modus. Det britiske miljøvernedepartementet har regnet ut at hvis det blir slutt på all bruk av standby-modus, kan CO2-utslippene bli redusert med 3,5 millioner tonn. I Danmark går syv prosent av strømforbruker til standby. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser i Norge, men ifølge Enova er nivået her omtrent som i Danmark. I Sverige viser undersøkelser at mange familier betaler 1500 kroner i året på strøm til standby. Det bør bli forbudt å produsere apparater som går i standby-modus. Det burde ikke være forbrukerne som må huske på å slå apparatet helt av eller å trekke ut stikkontakten, det bør produsentene sørge for, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken. Elektronikkbransjen er positiv til et eventuelt forbud. Kilde: VG Nett www.steria.no 5
Norges største tynnklientprosjekt? Kostnadsrammen for ikt-delen er på én milliard kroner. Før utgangen av 2010 skal fl ere hundre kontorer være på plass og mellom 16 000 og 20 000 ansatte i funksjon. Vi snakker om den nye velferdsetaten NAV. Kontakt i Steria: Hans-Peter Röder hp@steria.no 6 www.steria.no
NAV-PROSJEKTET NAV skal erstatte tidligere arbeidsetaten, trygdeetaten og deler av sosialtjenesten i kommunene. På it-siden omfatter NAV-integrasjonen et utall plattformer, systemer og løsninger og er kanskje et av Norges største it-prosjekter noensinne når det gjelder logistikk. For at dette gigantiske puslespillet skal gå opp, må både de menneskelige, organisatoriske og teknologiske bitene lirkes på plass. Den teknologiske implementeringen er lagt i hendene på NDU NAV drift og utvikling og mannen som holder i tømmene heter Odd Edvardsen. Han var tidligere it-direktør i Trygdeetaten, og er nå leveranseansvarlig for dette ikt-prosjektet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har det overordnede ansvaret for den totale etableringen av NAV-kontorene og skal sikre at kontorene fungerer etter intensjonene overfor brukerne. Som en del av denne totalleveransen er det NDU som leverer implementeringen av ikt-løsningen. MILLIARD-BUDSJETT Grunnelementet i denne løsningen er en infrastruktur som bygger på tynnklient-teknologi, og dette er sannsynligvis landets største «rene» tynnklientløsning. Her må det tall til for at en skal kunne fatte omfanget av prosjektet. NDU skal levere denne løsningen til ca. 450 såkalte førstelinjekontorer: Et NAV-kontor i hver kommune, men for de kommunene som har bydelskontorer, skal det også opprettes kontorer her. Videre skal prosjektet levere ikt-basisløsningen til mellom 100 og 200 enheter som ikke er førstelinjekontorer, men ivaretar ulike former for spesialtjenester som hjelpemiddelsentraler, arbeidslivssentre og forvaltningsenheter som skal stå for beregning og utbetaling av ytelser. Foreløpig er det uvisst hvor mange ansatte reformen vil berøre, sier Odd Edvardsen. Totalt sett vil den nye NAV-organisasjonen ha mellom 16 000 og 20 000 ansatte. Mer nøyaktig kan vi ikke fastslå det, siden vi ennå ikke vet helt sikkert hvilke tjenester, og dermed hvor mange ansatte, hver enkelt kommune vil etablere på det lokale NAV-kontoret. Ikt-delen av prosjektet vil alene ha en kostnadsramme på i underkant av én milliard kroner. Hovedutfordringen er å skulle ha kontroll på utrolig mange elementer. Vi må også forvente at det kommer ønsker om endringer eller forbedringer av løsningen underveis, fortsetter Edvardsen. Det krever nøye planlegging og gir utfordringer når det gjelder samhandling overfor kommunene. Edvardsen forklarer at enhetene i førstelinjen skal bygges opp i partnerskap med kommunene. Det vil si at kommune og stat i fellesskap skal bli enige om utformingen av ikt- og telefonløsningen i den enkelte kommune. Dermed blir opprettingen av hvert NAV-kontor et lite prosjekt i seg selv. Ingen kommuner er i prinsippet helt like når det gjelder ikt-infrastruktur, og alle implementeringer krever derfor større eller mindre spesialtilpasninger. Mange kommuner har også et interkommunalt samarbeid som vi må ta hensyn til. Vi ruller ut rundt 50 kontorer i kvartalet tre-fi re i uken. Ikt-basisløsningen som implementeres har fl ere elementer enn en tynnklientteknologi. Den omfatter også et nytt IP-basert telefonisystem. I tillegg skal NAV-løsningen omfatte et nytt publikumsnett der hver saksbehandler skal ha tilgjengelig personkort med all informasjon fra de to tidligere statsetatene. På førstelinjekontorene skal også den enkelte kommunens sosialopplysninger være tilgjengelige. NDU har videre ansvaret for å legge til rette ikt-infrastrukturen for de nye pensjonsenhetene som skal opprettes i forbindelse med pensjonsreformen som skal innføres fra 2010. LOGISTIKK-UTFORDRINGEN I skrivende stund er prosjektet kommet godt i gang. Implementeringen av enhetene skjer puljevis med fi re puljer per kvartal hvert år i perioden 2007 til og med 2009. Første pulje i 2007 er nå kommet på plass. I et prosjekt som til de grader må gå på skinner, er logistikken den største utfordringen, i følge Edvardsen. Gjennomføringen krever nøye planlegging, fordi hvert NAV-kontor fungerer som et lite miniprosjekt i seg selv. Vi har en tidslinje på fem måneder fra vi starter til vi har oppret- www.steria.no 7
NAV-PROSJEKTET DETTE ER NAV Arbeids- og velferdsetaten er den statlige delen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen og ledes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. NDU (NAVs drifts- og utviklingsenhet) er direktoratets hovedleverandør av blant annet ikt-tjenester. Arbeids- og velferdsforvaltningen består av Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som inngår i de felles lokale kontorene (NAV-kontorene). Målsettingen for den nye forvaltningen er å: Få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad Forenkle for brukerne og tilpasse til brukernes behov Få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning NAV-reformen skal ferdigstilles innen 2010. Den nye forvaltningen vil ha mellom 16 000 og 20 000 ansatte fordelt på ca. 450 NAVkontorer (førstelinjekontorer) og mellom 100 og 200 andre støtte- og spesialenheter. 265 milliarder kroner strømmer gjennom NAV-systemet i løpet av et år. tet et nytt kontor. Hvor mange kontor vi jobber med parallelt kan variere, men vi ruller ut rundt 50 kontorer i kvartalet tre-fi re i uken. Mens vi jobber med en pulje starter planleggingen av den neste. STERIA KARTLEGGER Hovedleverandøren til prosjektet er Ergo, som vi inngikk kontrakt med 17. januar. Det er de som står for etableringen av de enkelte kontorene, forteller Edvardsen. Steria er en av fl ere leverandører som er engasjert av prosjektet på kundesiden. Steria-konsulentenes oppgave er hovedsakelig å sørge for planlegging og kontroll sentralt, og to av dem har nøkkelroller i I et prosjekt som til de grader må gå på skinner er logistikken den største utfordringen. ODD EDVARDSEN forhold til kommunene. Sammen med kommunene skal de sørge for å kartlegge infrastruktur og utstyr i forkant av installasjonen, slik at alt det nødvendige er på plass. For tiden omfatter prosjektet rundt 50 medarbeidere sentralt, i tillegg til de fl ere hundre som bidrar lokalt ved de enkelte kontorene. Husk å få med at vi også leverer en annen stor og viktig bit, nemlig opplæring i de nye it-systemene og i selve infrastrukturen, avslutter Odd Edvardsen, som er svært fornøyd med en prosjektstart der alt har gått på skinner så langt. TEKST: ATLE SKRETTING FOTO: BO MATHISEN Teknisk løsning: Tynne klienter og IPtelefoni. Løsninger: Publikumsnett, integrert personkort, sosialapplikasjon. STERIAS ROLLE I NAV-PROSJEKTET Arbeidet er organisert i flere delprosjekter, og Steria er engasjert i prosjektledelsen av det største av disse. Steria leverer i tillegg Prosjektledelseskompetanse innen planlegging, gjennomføring og oppfølging Løsnings- og designkompetanse innefor plattform og basis infrastruktur Sikkerhets- og sårbarhetsvurderinger av plattform- og kommunikasjonsløsninger Løsningsdesign innefor både ikt og telefoni ANDRE STERIA-BIDRAG TIL NAV I tillegg til å bistå med tynnklientprosjektet, bidrar Steria i en rekke andre sentrale roller og prosjekter i den nye etaten. Eksempler er eresept-prosjektet, som skal legge grunnlaget for bruk av elektroniske resepter, og kundesenterstrategi-prosjektet som skal bidra til å realisere NAVs mål om god tilgjengelighet for brukerne. 8 www.steria.no
DATASPRÅKET Til Erik Snikksnakkeriet i it-bransjen I 2007 er det vanskelig å føre selv en dagligdags samtale uten å ty til begreper fra it-verdenen. Men de nye teknologienes språk gjør det ofte vanskeligere enn det trenger å være. Og hvorfor greier vi ikke å snakke mer norsk? Kontakt i Steria: Anders Lindgren al@steria.no «ER VI PÅ NETT»? Spørsmålet var rettet til Peter Hidas. Det fi kk seniorkonsulenten i Gartner til å stusse et øyeblikk. Hva var det samtalepartneren hans mente? «Vi er da på nett!» tenkte jeg. «Vi utveksler jo eposter hele dagen». Så gikk det opp for meg at det han egentlig spurte om, var: «Skjønner vi hverandre?» Samtalen var et helt klassisk eksempel på ordenes nye betydning, mener Hidas, som er overbevist om én ting: De fl este nye begreper stammer fra teknologenes verden, ikke minst it-teknologenes. Faget deres utvikler seg så fort at man dessverre aldri kan være sikker, når den andre nikker til faguttrykket du nettopp brukte: Du kan ikke vite sikkert at dere snakker om den samme tingen. Kanskje den du snakker med har en litt annen oppfatning av ordet? Eller kanskje vi snakker rett forbi hverandre? sier Peter Hidas, som mange også kjenner som fast kommentator i Computerworld. Kløkt har alliert seg med Hidas, universitetslektor Gisle Hannemyr på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og informasjonsdirektør Anders Lindgren i Steria. Vår vandring inn i it-bransjens språklandskap viser at det er minst fi re sære sider ved ord og terminologi. 1. DET ALTOMFATTENDE ANGLOSPRÅKET Engelsk dominerer it-språket totalt. I mange tilfeller har vi ikke noe ord som umiddelbart lar seg tbruke i norsk oversettelse. Eller vi tror ikke vi har det, sier Gisle Hannemyr. I så fall bruker vi det engelske ordet. Eventuelt vrir vi det til noe som kan bøyes på norsk. Han nevner eksemplet med «proprietær». Det betyr oftest at en produsent ikke lar andre få ta del i sin teknologi. En proprietær i ordets gamle, norske betydning er jo en godseier. Jeg prøvde meg med «godseierteknologi», men det slo aldri gjennom. De som prøvde seg med «datalefse» som oversettelse av «fl oppydisk» vant heller ikke fram. Folk tok det som en vits. Jeg bruker konskevent verdensveven for World Wide Web. Men 99 av 100 sier web, og databladene skriver bare det ordet. Ifølge Hannemyr er hovedproblemet at de nye begrepene kommer så fort, og at det er så mange av dem. Språkrådet gjorde tidligere noen forsøk på fornorsking. Det foregikk på den måten at man satte seg ned og prøvde å komme opp med norske ord for de nyeste engelske. Men folka som satt rundt bordet var i mange tilfeller www.steria.no 9
ikke domeneeksperter. De var ikke spisse nok på området. Derfor kom de opp med rare ting som «skjermpilot», i stedet for det alle i dag kjenner som mus. Jeg har vært borti norske bøker der forfatterne har brukt de fornorskede ordene de har fått fra Språkrådet. Dessverre måtte jeg ofte stoppe lesningen. Språket ble komplett uforståelig for meg, sier Hannemyr, og fortsetter: Jeg tror at fornorsking av dataord må være basert på et levende språkbruksmiljø. Ellers blir den en begrenset suksess. I verste fall ender vi med at nordmenn begynner å kjøpe utenlandske håndbøker selv om det fi nnes norske om samme emne. Det er et tankekors. systemer på, slik at du bruker akkurat så mye ressurser som du faktisk trenger. Alternativet er å reservere nok til toppbelastningen allerede i utgangspunktet. Navnevalgene de to har gjort har med merkebygging å gjøre, akkurat som i andre bransjer. IBM har innarbeidet sitt begrep. Det betyr at ingen andre kan eller vil plukke det opp. En annen side ved eielysten kommer til syne i Microsofts overgang fra Windows til Vista, mener Hidas. Alt må ha et navn. Grunnen til at Vista ble valgt, er at generiske begreper altså fellesnavn ikke lar seg registrere som varemerker. Ordet Windows er en hybrid mellom den an: Enterprise Resource Planning. SCM, Supply Chain Management, er et tredje eksempel. På norsk kaller vi det leveransekjeder. Begreper som slår gjennom på tvers av leverandørpakker har betydd mye. Det har dannet seg enhetlige markeder rundt dem som crm-markedet. Testen på at ordene har fått feste er at ingen prøver å erstatte dem. Begrepene er der og vil være der så lenge det er behov. Det samme kan du si om ord som internett, intranett og ekstranett. 3. SPRÅKJÅLEBUKKENES BEITE Ingen bransje er fri for en dugelig andel jålebukker. Det er ikke bare politikere som liker å Fornorsking av dataord må være basert på et levende språkbruksmiljø. 2. HVER PRODUSENT SITT SPRÅK Ethvert selskap i it-bransjen ønsker a) å bli eiere av sine egne begreper og b) at begrepene havner på alles lepper. Alle har i prinsippet sjansen til det, siden vi snakker om selve innovasjonsbransjen i verden. Likevel kan ikke de kommersielle aktørene bare bestille plass i folks bevissthet. Peter Hidas mener at «On Demand» er et godt eksempel. Det er et begrep som IBM har lansert og lagt sin elsk på. Hewlett-Packards navn på samme slags produkt er Adaptive Enterprise. Det handler i begge tilfeller om måter å styre engelske betegnelsen på en helt vanlig ting, og et varemerke. Vista er derimot ikke et engelsk ord, men en pseudo-latin som det er enklere å ta eiendomsretten over. Peter Hidas er mest fornøyd når enkeltprodusenter ikke greier å sikre seg retten til et navn eller begrep. Det betyr at it-folket kan gjøre seg nytte av dem i fellesskap. CRM Customer Relationship Management var et begrep som slo gjennom for et tiår siden. Opprinnelig var det et universitetsfenomen som Gartner Group plukket opp veldig tidlig. ERP er et annet akronym som har slått HVORDAN SKRIVER VI DET? Hvordan skrives og bøyes alminnelige ord i it-bransjen? I det offentlige skriver de fl este ikt (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), private virksomheter skriver it (informasjonsteknologi). I prinsippet er innholdet det samme, mener våre kilder. Og it er best, siden all informasjonsutveksling forutsetter kommunikasjon. Datapressen går foran og skriver nå konsekvent epost uten bindestrek, og internett med liten forbokstav. Språkrådet har foreløpig ikke godkjent disse skrivemåtene. Forkortelsesord kan skrives både med store og små bokstaver: PC eller pc. I bøyd form bruker du alltid bindestrek: pc-en. 10 www.steria.no
DATASPRÅKET ORD UT OG ORD INN Dataord kommer og går. Vi ba ekspertene våre vurdere hvilke ord og begreper som er gårsdagens, dagens og morgendagens. HELT UTE Cyberspace Desktop publishing Floppydisk INNE I DAG 3G Mellomvare Offshoring Open Source Virtualisering Vista WIMAX WLAN pynte seg med tomme og til dels ubegripelige ord. It-bransjen elsker det, konstaterer informasjonsdirektør Anders Lindgren i Steria. Han tror drivkraften bak ordgyteriet har med et salgsbehov å gjøre: I denne bransjen føler man at alle budskap må «selges». Har du noe å si, nytter det ofte ikke bare å informere. Som avsender har du ansvar for å få mottakerne til å tenne på budskapet, og deretter handle ut fra det. Lindgrens oppskrift på god kommunikasjon er «enkel, direkte og lett forståelig». Dessverre er drømmen og virkeligheten nokså forskjellig hos mange it-aktører. Uforståelig sjargong er ofte selve varemerket i en profesjon som vår. Hans personlige favoritt er «teknisk mumbojumbo». Med det mener Lindgren it- og konsulentbransjens ustoppelige produksjon av bokstavforkortelser, som regel på tre eller fi re bokstaver. Dersom du greier å forklare hva ti eller fl ere av de følgende forkortelsene betyr, får du sannsynligvis jobb hvor du vil i it-verdenen. Dessverre tror jeg de færreste kunder er i stand til å slå følge, sier Lindgren, og lister opp: 1to1, ADSL, ASP, B2B, B2C, B2M, BPR, CRM, CTO, DHTML, DSDM, DVB, ERP, FMCG, GSM, HRM, HTML, HTTP, IKT, IP, ISDN, ISO, ISP, ISV, JINI, JIT, LIS, MSF, MSP, NAS, OLAP, PUPM, SAN, SGI, SGML, SHTML, SQL, STB, TCP/IP, TCO, URL, uyiio, VAS, W2K, WAP og www. I en ideell verden skal mottakeren aldri behøve å lure på hva saken gjelder. Slik sett kan vi fastslå at it-verdenen ennå er et stykke unna det fullkomne, fastslår Anders Lindgren, som også ser hvor vanskelig det er å fornorske: Norske språkfolk hadde en oppfi nnsom oversettelse av «Business process reengineering», som var et stort begrep for noen år siden. Men «omlafting» falt ikke i god jord. Ordet led samme skjebne som «kringlasting» forsøket på å oversette «podcasting». 4. SPRÅKET FOR ALLE Noen sider ved den nye teknologien i verden ser likevel ut til å ha formidabel appell, også språklig. Språkforskerne og alle andre mennesker over 30 undrer seg over SMS-språkets gjennomslagskraft, med setninger som «How R U?» og liknende forkortelser, avsluttet med smilefjes og klemz. Apple-konsernet har gjennom snart tre tiår bevist at det lar seg gjøre å selge høyteknologi ved hjelp av verdens enkleste ord. Apple og Beatles-selskapet av samme navn har riktig nok hatt sine kontroverser, men logoen til dataselskapet er nesten like kjent som Coca-Colas. Mac er en forkortelse for Macintosh, en epletype. De ulike ipod-produktene pod betyr blant annet ertebelg har avstedkommet en hel ordbok. Det er godt gjort av en produsent å gjøre liten «i» til et varemerke, og nå kommer iphone. INNE I MORGEN Governance på norsk: styringsmodeller SOA Service Oriented Architecture Et like vellykket prosjekt er det Ericsson-initierte Blåtann et begrep som alle omfavnet straks det ble lansert. Bluetooth/Blåtann-teknologien for trådløs kommunikasjon har lånt navnet fra Harald Blåtann. Han var Danmarks Testen på at ordene har fått feste er at ingen prøver å erstatte dem. andre konge, fra 958 til 987. Det sies om ham at han hadde svært god kommunikasjon med omverdenen, og var fl ink til å få stridende parter til å samhandle. Derfor ble Blåtann valgt som kodenavn for prosjektet da det startet i 1998. Bluetooths interesseorganisasjon som selv ikke lager noen produkter bruker kongens initialer HB som bumerke. Selvfølgelig i runeskrift. Uansett hvor enkle navn vi velger å bruke på de stadig nye teknologiske fremskrittene våre: Jeg er overbevist om at enhver må følge godt med i timen. Det er ofte eneste sjanse til å forstå begrepene som fortløpende blir laget, sier Peter Hidas, og tilføyer: Ellers er du ikke på nett. TEKST: LARS AARØNÆS ILLUSTRASJON: TANK DESIGN www.steria.no 11
IKT I OFFENTLIG SEKTOR Det handler ikke om teknologi Det er en utfordring for bransjen å forstå at ikt i offentlig sektor ikke utelukkende handler om hva som er teknologisk mulig og hva man har råd til. Det dreier seg like mye om hva som er organisatorisk, kulturelt og politisk gjennomførbart. Kontakt i Steria: Egil Smestad egs@steria.no 12 www.steria.no
Det hevder Egil Smestad, Steria-konsulent med en litt annerledes bakgrunn. Han er utdannet siviløkonom og statsviter, og har lang erfaring fra arbeid i offentlig forvaltning. Det var nok et helt bevisst valg, både fra Steria og min side, da jeg ble ansatt her, mener han. REGJERINGENS IKT-MÅL I Stortingsmeldingen «Et informasjonssamfunn for alle» setter Regjeringen opp tre konkrete mål for innføringen av ikt-løsninger i offentlig sektor. Det handler delvis om mer effektiv bruk av offentlige ressurser, delvis om å modernisere forvaltningen og delvis om å tilby bedre tjenester til brukerne, forteller Smestad. Her ligger store utfordringer for bransjen. Men de som skjønner rammebetingelsene i offentlig sektor, ser også mulighetene. Med et overordnet perspektiv får vi til mye mer enn om vi bare tar utgangspunkt i den siste teknologien og alle de fantastiske mulighetene som jo faktisk fi nnes allerede i dag. Da ser vi at det handler om mennesker, om organisasjoner og om hva slags samfunn vi ønsker oss. En konsulent som håndterer alle disse dimensjonene, vil være en verdifull partner for myndighetene i utviklingen av det fremtidige enorge. ET BLIKK I SPEILET Å forstå samtiden forutsetter et snev av historisk forankring. Jeg pleier ofte å minne meg selv på at utviklingen av informasjonsteknologi tross alt har pågått i mange hundre år allerede, og at denne prosessen tar tid. Smestad forteller at en av de første som begynte å lagre informasjon på hullkort var en franskmann ved navn Joseph-Marie Jacquard, som overførte mønstre til bruk i vevstoler til dette lagringsmediet rundt 1800. Det er interessant å se at den umiddelbare gevinsten var en mye raskere produksjon, men at det snart ble klart at oppfi nnelsen også muliggjorde veving av mye mer kompliserte mønstre enn før. Så allerede med industrialiseringen av Europa ser vi hvordan ny informasjonsteknologi ble brukt for å effektivisere arbeidet, på samme måte som vi fortsatt gjør det i dag i offentlig og privat sektor. Og med dette perspektivet er det nok enklere å forstå at ting tar tid, og at det ikke alltid er mulighetene som avgjør fremdriften. STORE SPRIK Situasjonen i dag er at en del kommuner og forvaltningsorganer har kommet langt, mens andre knapt har begynt. Og det illustrerer en Brukernes forventninger og reaksjoner på IKTløsningene i det offentlige vil være bestemmende for hvor fort utviklingen kommer til å gå, mener Egil Smestad. grunnleggende utfordring som det er viktig for konsulentbransjen å forstå: Kommunalt selvstyre, relativt selvstendige statlige etater og nye internasjonale krav om standardisering ved tilknytning til for eksempel Schengen, skaper en ganske kaotisk situasjon. Det positive er, ifølge Smestad, at myndighetene nå er i ferd med å ta tak i en del av disse problemstillingene, blant annet gjennom arbeidet til Standardiseringsrådet (se side 9). Samtidig går teknologiutviklingen i riktig retning. Tjenesteorientert arkitektur (SOA) er et eksempel på et arkitekturprinsipp som nettopp er tilpasset de utfordringene vi står overfor. På sikt vil dette gjøre det lettere å dele funksjonalitet og informasjon på tvers av forvaltningsnivåer og organer. TJENESTER OG LIVSKVALITET Hvilke ikt-løsninger vi velger for offentlig sektor og hvilket tempo vi ønsker i fremdriften, handler først og fremst og hva slags samfunn vi ønsker oss. Deling av informasjon mellom etater og nivåer i forvaltningen er gode eksempler. Altinn har medført betydelige endringer i måten en rekke bedrifter rapporterer inn offentlig informasjon på. Samtidig vet vi at byråkratiet fortsatt er stort og at ikt-løsninger, der de eksisterer, altfor ofte ikke snakker sammen. Samarbeidet i helsesektoren om elektroniske pasientjournaler er et annet eksempel som betyr mye for det tilbudet vi møter når vi blir syke, enten det er akutt eller en planlagt operasjon. Og de fl este opplever nok innleveringen av selvangivelsen ganske annerledes i dag enn for 15 år siden. FLERE SCENARIER I denne sammenhengen peker Smestad på en annen faktor som kommer til å bli viktig. Brukernes forventninger og reaksjoner på ikt-løsningene i det offentlige vil være bestemmende for hvor fort utviklingen kommer til å gå. Det er mulig å se for seg minst to alternative scenarier. Det ene er at kravene til > Det er ikke alltid mulighetene som avgjør fremdriften. www.steria.no 13
De som skjønner rammebetingelsene i offentlig sektor, ser også mulighetene. Et helt grunnleggende spørsmål er vel om vi egentlig ønsker oss et samfunn der all informasjon er tilgjengelig i et felles grensesnitt, sier Egil Smestad. digitaliserte løsninger i forvaltningen blir sterkere. Folk vil ha mer samarbeid, tilgang på tjenester døgnet rundt og innsyn i saksbehandlingen, enten det dreier seg om en trygdeeller byggesak. De løsningene brukerne møter på ett område av offentlig sektor, forventer de også å fi nne på andre områder. I det andre scenariet ser Smestad for seg en mulig motreaksjon, ikke bare fra brukerne, men også fra politikerne. Det helt grunnleggende spørsmålet er vel om det vi egentlig ønsker oss er et samfunn der all informasjon er tilgjengelig i et felles grensesnitt, der store mengder funksjonalitet er samlet i få løsninger, og alle prosesser er maksimalt effektive. INDIVIDETS SELVSTENDIGHET Han mener at reaksjonene mot opprettelsen av et sentralt småbåtregister er illustrerende: Mange båteiere ble bekymret for at denne informasjonen plutselig skulle brukes i jakten på svarte penger eller for å innføre nye skatter eller avgifter. Ikke fordi de hadde gjort noe galt, men fordi mange synes det er ubehagelig at hele livet er totalt kartlagt og dokumentert i offentlige databaser. For dem blir dette et angrep på individets selvstendighet. Det tror jeg kan danne grunnlaget for en reaksjon, eller en diskusjon, om hva slags offentlige løsninger vi ønsker oss. I tillegg til de individuelle reaksjonene, er man nødt til å tenke sikkerhet og sårbarhet. Når stadig mer informasjon og funksjonalitet samles på ett sted, blir det lettere å slå ut systemene eller stjele informasjonen i et angrep. Så handler det også om arbeidsplasser, sysselsetting og lokalisering, og om de som faller utenfor og som ikke klarer å ta i bruk alle de nye løsningene. Til sammen sitter du da igjen med en rekke faktorer som ikke har noe med teknologi å gjøre, men som blir avgjørende for innføringen av ikt i offentlig sektor, avslutter Egil Smestad i Steria. TEKST: JAN-SVERRE SYVERTSEN FOTO: ALEKSANDER NORDAHL 14 www.steria.no
IKT I OFFENTLIG SEKTOR Positivt klima gir godt grunnlag De politiske føringene er klare og holdningene til samarbeid i offentlig sektor er positive. Kombinert med en konstruktiv dialog med itbransjen, gir dette et godt utgangspunkt for Standardiseringsrådets arbeid. Det forteller leder i det statlig oppnevnte rådet, Olaf Østensen. Det blir nå hans og de andre medlemmenes oppgave å være med på å defi nere hvilke standarder som skal gjelde i arbeidet med å legge til rette for utveksling av informasjon og økt samhandling på tvers av etater i offentlig sektor. Østensen jobber til daglig i Statens kartverk og leder ISO-komiteen for etablering av internasjonale standarder for geografi sk informasjon. GODE LØSNINGER SAMMEN Arbeidet innebærer en rekke utfordringer, men en ting er de fl este enige om: På lang sikt er det ingen tvil om effekten av å utvikle løsninger som muliggjør gjenbruk og utveksling av både informasjon og funksjonalitet. På kort sikt må rådet ta hensyn til de investeringene som er gjort i eksisterende løsninger. Det er heller ingen hemmelighet at mange etater, direktorater og kommuner sitter på gamle løsninger, der det knapt fi nnes utviklingskompetanse tilbake. Ved nyutvikling og større revisjoner, skal offentlig sektor legge til grunn de åpne standardene som Standardiseringsrådet anbefaler, fastslår Østensen. Det er også et faktum at mange offentlige aktører har kommet langt hver for seg. Altinn, Skattedirektoratet og Min Side er alle eksempler på gode løsninger. Målet fremover må være å lage gode løsninger sammen. Det er dette vi skal bidra til, sier Østensen. I DIALOG MED BRANSJEN I denne prosessen er det viktig å trekke inn leverandører og konsulenter. Delvis fordi disse organisasjonene sitter på erfaring og kunnskap som vi kan ha utbytte av å ta del i. Men også fordi vi på den ene siden må unngå å velge standarder som ingen kan noe om, og på den andre siden må kunne stille krav til bransjen om at de tilegner seg kompetanse når det er nødvendig. Standardiseringsådet har hittil konsentrert seg om tekniske standarder som støtter opp under samhandling på tvers av etater og forvaltningsnivåer. Framover vil det også være viktig å se nærmere på innholdet i informasjonen som utveksles i offentlig sektor. Det ligger store gevinster i å forbedre samhandlingen innen det semantiske aspektet, som for eksempel standardiserte datamodeller for felles grunndata, felles terminologi og begrepsdefi nisjoner, avslutter Olaf Østensen. TEKST: JAN-SVERRE SYVERTSEN Standardiseringsrådet, med leder Olaf Østensen, skal være med på å definere hvilke standarder som skal gjelde for utveksling av informasjon og økt samhandling på tvers av etater i offentlig sektor. www.steria.no 15
SCANBUS Påfyll av fornybar energi Noen ser det som et viktig nettverk. Andre er mer opptatt av faglig innhold. I Scanbus er det kombinasjonen av begge deler som gir nytteverdi for brukerne. Kontakt i Steria: Anders Lindgren - al@steria.no Kjersti Fossan ved Politiets data- og materielltjenester i Oslo er klar for en ny arbeidsuke. To inspirerende Scanbus-dager i Brussel med dyktige forelesere, bedriftsbesøk og samvær med kolleger i bransjen, har gitt ny inspirasjon og motivasjon til å gyve løs på krevende arbeidsoppgaver. Hun er ikke i tvil om hvilken positiv effekt slike faglige pusterom gir for den enkelte deltaker. Med dagens høye tempo og krevende endringsprosesser, er det mange som føler at arbeidsdagen blir for mye organisering og for lite fag. Da er det viktig å ha etablerte arenaer som gir muligheter for faglig påfyll og erfaringsutveksling med kolleger i bransjen, sier Fossan engasjert. I SCANBUS SIDEN 1990 Hun har vært tilknyttet Sterias brukerforening Scanbus siden 1990, de to siste årene som leder. I løpet av denne tiden har bransjen vært gjennom store omveltninger, både teknologisk og organisatorisk. Det samme har antallet medlemmer. I dag har Scanbus totalt 34 medlemsbedrifter fordelt på Norge, Danmark og Sverige. De vil gjerne bli fl ere, og Fossan merker et økende behov for denne type møteplasser. Bare på de siste ti årene har privat og offentlig sektor opplevd store omorganiseringer som har skapt nye utfordringer for den enkelte arbeidstaker. Når vi henvender oss til potensielle medlemmer, gir de klart uttrykk for at det er viktig å gi de ansatte muligheten til å være med i denne typen faglige nettverk. Men når invitasjonen kommer, prioriteres det ofte annerledes. Man har rett og slett ikke tid, sier Fossan, som allikevel ser en positiv tendens. Har de ansatte først vært med på et arrangement i Scanbus, kommer de nesten uten unntak igjen på neste samling! FOKUS PÅ DET FAGLIGE Det har til alle tider vært gjennomført mange seminarer der det er lagt mer vekt på innpakningen enn selve innholdet. I dag ønsker bedriftene i større grad å få dokumentert nytteverdien av å la medarbeiderne få fri for å dra på kurs. Fossan mener det er et sunnhetstegn, og forteller at styret i Scanbus bruker mye tid på å utarbeide et godt faglig tilbud. Gjennom våre brukerundersøkelser har medlemmene gitt klart uttrykk for at det faglige innholdet på arrangementene er viktig. Det er derfor vår klare målsetting alltid å presentere de beste foreleserne, som representerer nye trender og utfordringer i bransjen, sier Fossan. Det er også en av grunnene til at brukerforeningen tilbyr egne seminarer og fordypning på områder som avspeiler medlemmenes behov. I fjor gjennomførte de et seminar med vekt på planlegging og testing av store infrastrukturprosjekter. I år tilbyr Scanbus workshops innenfor aktuelle områder som SOA og ITIL i henholdsvis København og Stockholm. For selv om faglig innhold er viktig, så legger ikke Fossan skjul på at valg av sted også har stor betydning. Det holder ikke lenger med kurs på Lillehammer, vi må ha et trekkplaster i tillegg. Derfor har vi valgt å legge mange av våre aktiviteter til spennende europeiske byer. Høstens årskonferanse fi nner for eksempel sted i Lichtenstein, forteller Fossan, som trives godt med kombinasjonen faglig inspirator og turoperatør! GJENSIDIG AVHENGIGHET Fossan mener det er viktig å være en brukerforening der kundene selv drifter arbeidet og bestemmer innholdet. Hun forteller at Steria har en representant uten stemmerett i styret, en som mer har rollen som faglig rådgiver der det måtte være ønskelig. Vi lever i en tid der båndene til leverandørene ikke skal være for bindende eller styrende for de valg man tar. For å kunne holde blikket ut mot verden og fange opp endringene i markedet, er det derfor viktig at vi holder en viss avstand til leverandøren. Men det fritar oss allikevel ikke fra å være aktive og engasjerte brukere som skal gi konstruktive tilbakespill til Steria. Vi skal være en viktig bidragsyter for å kunne påvirke deres strategiske valg, sier Fossan som selv har erfart at kundenes tilbakemeldinger blir tatt seriøst. TAR KUNDENE PÅ ALVOR Da selskapet ble kjøpt opp for noen år siden, var mange redde for at konsulentene helt skulle dominere Steria på bekostning av andre etablerte tjenester. Tilbakemeldingene ble kanalisert direkte til ledelsen som tok kundenes signaler på alvor. En slik positiv toveisdialog kommer begge parter til gode og er viktig for den videre utvikling av selskapet. På spørsmål om hva som blir foreningens viktigste satsingsområder fremover er ikke Fossan i tvil: Ved å fokusere på høyt faglig nivå og invitere til et bredt kollegialt og skandinavisk fellesskap, skal vi øke antallet medlemmer de nærmeste årene. Et aktivt medlemskap i Scanbus skal gi merverdi for hver enkelt deltaker og det fi rmaet han eller hun representerer, avslutter en motivert leder Kjersti Fossan, som ser frem til neste energigivende samling med kolleger fra inn- og utland et sted ute i Europa. TEKST: GURO HEGNA SVENDSEN FOTO: KETIL JACOBSEN Har de ansatte først vært med på et arrangement i Scanbus, kommer de nesten uten unntak igjen på neste samling! 16 www.steria.no
DETTE ER SCANBUS Brukerforening i Steria Etablert: 1990 Formål: Et forum for nettverksbygging og erfaringsutveksling mellom Steria, kundene og partnere samt kundene imellom Antall medlemmer: 34 foretak, derav 16 i Norge, 11 i Sverige og 7 i Danmark. Totalt 250 aktive medlemmer. Aktiviteter: Årlig arrangeres en konferanse, en studiereise, SIG-konferanser og temadager. Nyhetsbrev blir utgitt to ganger i året. Nettside: www.steria.se/scanbus DETTE MENER TRE SCANBUS- MEDLEMMER: «Hvilken nytteverdi har du av medlemsskapet i Scanbus?» Johnni Jensen, kontorsjef i SKAT, Danmark: Jeg får her muligheten til å fortelle om mine it-utfordringer samtidig som jeg får kunnskap om hva mine nordiske kolleger har på «tegnebrettet». Morten Karterud, underdirektør, Toll- og avgiftsdirektoratet, It-avdelingen, seksjon for applikasjonsdrift, Norge: På samlingene er det alltid spennende og varierte foredrag over et bredt spekter av temaer. Scanbus tilbyr også en god balansegang mellom det faglige og sosiale, slik at det er muligheter til å skape og bygge gode relasjoner. Gjennom et høyt faglig nivå og et bredt kollegialt og skandinavisk fellesskap skal antallet Scanbus-medlemmer øke de nærmeste årene, lover Kjersti Fossan. Gerd Welin, infrastrukturarkitekt, itavdelningen Försäkringskassan i Sverige Jeg er medlem i Scanbus fordi det gir muligheter for utveksling av informasjon med medlemmer fra lignende virksomheter og med Steria. Målet er at disse diskusjonene skal bidra til å utvikle Forsäkringskassans it-systemer, ikke minst gjennom å kunne påvirke Steria når det gjelder deres tjenester og fremtidige utvikling. www.steria.no 17
OM HÖEGH AUTOLINERS En av verdens største befraktere av biler. Frakter også gass (LNG) og deler til Airbus. Omsetningen passerte en milliard dollar i fjor. Selskapet håndterer 70-80 skip, de fl este såkalte Ro/Ro-skip (som ganske enkelt står for Roll On/Roll Off). 20-30 av disse er innleid. På skipene jobber 1800 sjøfolk, de fl este fra Filippinene. På land er det ganske jevnt fordelt mellom hovedkontoret i Oslo og utekontorene. I Oslo jobber rundt 300 kvinner og menn. Ingen skip har anløp i Norge. De fl este går i rute mellom byer som Tokyo, Le Havre, Bremerhaven, Southampton, New York, Baltimore og Wellington og New Zealand. It-avdelingen til Henning Denstad disponerer ca. 50 årsverk. It-løsningene er i hovedsak basert på programvare fra Microsoft, Oracle og IBM (Lotus Notes), mens maskinplattformen er merket Dell. Vi kan ikke tillate at en bruker i Japan ringer et helpdesknummer til en sovende bakvakt her i Norge når han får problemer, sier Henning Denstad. DETTE LEVERER STERIA: Steria har implementert en overvåkingsløsning for monitoring & recovery av Höeghs løsninger verden rundt. Løsningen er basert på teknologi fra BMC. Steria leverer døgnkontinuerlig overvåking av server, mailsystem og prosesser på alle Höeghs lokasjoner. Det er utarbeidet prosedyrer for hvordan alarmer og feilsituasjoner skal håndteres. Dette gjøres fra Sterias driftssenter i Oslo. 18 www.steria.no
TRANSPORT Med bil over syv hav De største båtene har plass til 6500 biler. Slipper du dem ut på veien samtidig, danner de en 30 kilometer lang kø. Når en slik båt blir liggende et døgn for lenge i havn, får pengene bein å gå på. For ikke å si vind i seilene. Kontakt i Steria: Jan Hokstad jnh@steria.no Det er ikke mange år siden verdens shippingindustri fremdeles hadde teleksen som sitt primære kommunikasjonsmiddel. Men de siste årene har også denne bransjen tatt spranget inn i it-alderen. Nå er det datamaskinene som styrer skuta. I Höegh Autoliners har it-direktør Henning Denstad et godt grep om roret. Men vaktholdet har han overlatt til Steria. FRA ÉN TIL TI De siste tre årene har Höegh gått fra én til ti globale it-løsninger. Det dreier seg om en kombinasjon av egenutviklede systemer og hyllevare. Løsningene inkluderer alt fra driftskritiske systemer for booking og dokumentasjon, elektronisk dokumentutveksling med kunder og samarbeidspartnere, videokonferanser, epost, økonomisystem, ekstranett, planleggingssystemet for lasting, vedlikeholdssystemet som ruller og går på skipene, og et lønnssystem for sjøfolk. For å sikre høyt tjenestenivå på driften av alt dette, kreves det våkne og vaktsomme øyne og ører. SOVENDE BAKVAKT HELT UAKTUELT Vi kan ikke tillate at en bruker i Japan ringer et helpdesknummer til en sovende bakvakt her i Norge når han får problemer, sier Henning Denstad. Det gikk an før, men nå går det ikke lenger. Vi er blitt avhengige av it-løsningene våre. Uten dem stopper virksomheten opp. Rett før påske satte de et nytt overvåkingssystem i drift. Alle de 32 lokasjonene Denstads folk betjener, overvåkes nå døgnet rundt fra Sterias døgnbemannede overvåkingssentral. Hvis en server nærmer seg maksimalbelastning i Tokyo eller en ruter svikter i Kina, oppdages det umiddelbart, og problemet kan avverges eller ryddes opp i. Tidligere var det de 35 ansatte i it-avdelingen i Oslo eller en av de seks-syv som jobber ute som tok seg av problemene. Shippingdelen av Höegh har 2300 mann fordelt over 32 kontorer og på 55 egne båter. I tillegg disponeres 20-30 innleide båter. Rederiet er en av verdens største befraktere av biler. De største båtene har plass til 6500 biler fordelt over 12 dekk. Verdien av båten pluss lasten kan være mange milliarde brr kroner. Et døgns forsinkelse kan koste hundretusenvis av kroner. Og ligger én båt stille på grunn av it-systemene, ligger gjerne fl ere båter fast et annet sted. Derfor betyr det mye for Höegh at de globale systemene er under kontinuerlig overvåking. Løsningen fra Steria implementeres både på rederiets sentrale driftsplattform og på selskapets utekontorer globalt. I tillegg leverer altså Steria døgnkontinuerlig driftsovervåking for hele løsningen. MILLIARDER AV KRONER Systemet overvåker en rekke av våre globale systemer. Det viktigste er booking av last og planlegging av reiseruter for skipene, samt dokumentasjon av hva vi har shippet. Det er en stor, kompleks og forretningskritisk løsning som brukes døgnet rundt. Andre kritiske Verdien av båten pluss lasten kan være mange milliarder kroner. Et døgns forsinkelse kan koste hundretusenvis av kroner. www.steria.no 19
TRANSPORT løsninger er ekstranettet mot agenter og ediløsningen vår, forteller Denstad. Det er vitalt at det er i drift døgnet rundt. Når europeerne går hjem tar amerikanerne over, deretter asiatene. Løsningen brukes også av agenter verden rundt. Totalt håndterer det cirka 1000 brukere, sier han. DØGNET RUNDT JORDA RUNDT Det handler ikke bare om oppetid. Steria kan også lete seg fram til fl askehalser i nettet. For eksempel kan de simulere en bruker på den andre siden av kloden, og sjekke om det er tregheter i nettet som gjør at responstiden blir høy. Dette er knyttet opp mot det som var den forretningsmessige begrunnelsen for å inngå avtalen med Steria: Vi har en virksomhet som går hele tiden. Skipene stopper aldri. Hvis vi får problemer med booking helt på tampen, risikerer vi at et skip blir liggende et døgn ekstra i havn, sier Denstad. Normalt kan ikke slike forsinkelser tas inn igjen. Da må du eventuelt bruke mer drivstoff, og det koster også mye. ENKELT VALG Hvorfor ble Steria valgt til å gjøre denne jobben for dere? Vi kjørte en ordinær anbudsprosess, laget kravspesifi kasjon og sendte ut forespørsler. Hvis en server nærmer seg maksimal-belastning i Tokyo eller en ruter svikter i Kina, oppdages det umiddelbart av Sterias overvåkningssentral. Steria ga et profesjonelt, ryddig og godt inntrykk, de svarte godt på kravspesifi kasjonen, presenterte et godt produkt, og hadde den beste prisen til slutt. Det ble egentlig et ganske enkelt valg. Denstad er spesielt fornøyd med at løsningen i svært liten grad griper inn i Höeghs eksisterende systemer. Det installeres ingen agenter på serverne som ligger og sniffer og sinker systemet. Vi er dessuten veldig fornøyd med at Steria gjennomførte prosjektet både til avtalt tid og kost, og de gjorde det på en ryddig og proff måte. De har vært fl inke til å involvere våre folk. Det er sjelden at prosjekter går så glatt som dette gjorde! TETT SAMARBEID Avtalen krever et tett og intimt samarbeid, også etter at systemet er satt i produksjon. Endringer som gjøres i systemene skal rapporteres til Steria, slik at de kan tilpasse sine overvåkingsrutiner. Vice versa loggfører og rapporterer Steria alle viktige hendelser de observerer eller blir gjort oppmerksom på. Vi har jobbet mye med å lage dokumentasjon og beskrive recovery-rutiner, slik at Steria er i stand til å forstå hvordan vi tenker og gjøre det riktig. Dette krever en sterk interaksjon og dialog. Vi drifter jo selv, vi har ikke outsourcet drift og support. Grensesnittet mellom vår drift og Sterias tjenester er viktig, og det handler om roller og ansvar, avslutter Henning Denstad. TEKST: PAAL LEVERAAS FOTO: ALEKSANDER NORDAHL I følge Henning Denstad er det vitalt at overvåkingssystemet er i drift døgnet rundt. Når europeerne går hjem tar amerikanerne over, deretter asiatene. 20 www.steria.no