MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SLUTTRAPPORT JANUAR 2007 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim

Rapport utarbeidet av: Transportutvikling AS Postboks 26, N-8501 Narvik Tel.: +47 76 96 55 70 Fax.: +47 76 96 55 71 Oppdragsgiver(e): Tysfjord kommune Rapport tittel: Mulighetsstudie Stetind Prosjektnummer 07010 Oppdragsperiode 1. august 31.desember 2007 Tilgjengelighet: Etter oppdragsgivers ønske Andre dokumenter: Organisering: Transportutvikling AS v/prosjektleder Stig Nerdal og seniorrådgiver Kjell Heggelund rapporterer direkte til Tysfjord kommune ved Tor Svein Skogstad eller den han bemyndiger. Transportutvikling AS har i tillegg inngått avtale med fjellklatrer og forfatter Stein P. Aasheim, som har vurdert og beskrevet Stetind som objekt for fjellklatring Kort sammendrag på norsk Prosjektet er en forstudie som skal gi en overordnet vurdering av reiselivstiltak i Tysfjord kommune, og av nasjonalfjellet Stetinds potensial som turistmål og markedsføringssymbol for lokalt næringsliv. Mulighetsstudien skal gi anbefalinger om satsingsområder og tiltak. Den kjente fjellklatreren og forfatteren Stein P. Aasheim har levert fagstoff om fjellklatring til denne studien. Short summary in English This project is a pre-study with the purpose of presenting an evaluation of Norway s national mountain Stetind s potential as a tourist magnet and marketing symbol for local, commercial businesses. The study also contains proposals for steps to be taken in order to enhance tourism and commerce in the municipality of Tysfjord, Nordland. The well-known international mountaineer and author Stein P. Aasheim has participated in this study. Side 2 av 60

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 3 1 Innledning 6 1.1 Metode 6 1.2 Hva studien omfatter 6 2 Sammendrag 7 2.1 Reiseliv bakgrunn og status 7 2.2 Stetind bakgrunn og status 7 2.3 Videreutvikling av Tysfjord som turistmål 7 2.4 Videreutvikling av Stetindkonseptet 8 2.5 Anbefalte tiltak 9 2.6 Anbefalt videre fremdrift 10 3 Reiseliv bakgrunn og status 12 3.1 Innledning 12 3.2 Befolkning 12 3.3 Organisering og planverk 12 3.3.1 Eksisterende planverk 12 3.3.2 Turistinfo og service 13 3.4 Infrastruktur og transportløsninger 13 3.4.1 Vei- og fergesamband 14 3.4.2 Mellomriksveier 14 3.4.3 Båter 15 3.4.4 Tog 15 3.4.5 Annen infrastruktur 16 3.5 Turistmål i Tysfjord og Hamsuns Rike 16 3.5.1 Reiselivsaktiviteter i Tysfjord 16 3.5.2 Reiselivsaktiviteter i Hamarøy og Steigen 17 3.5.3 Reiselivs- og kulturaktører i Hamsuns Rike 17 3.5.4 Viktige kultur - og reiselivsaktører i Tysfjord 17 3.5.5 Viktige kultur- og reiselivsaktører i Hamsuns Rike forøvrig 18 3.6 Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt 19 4 Stetind bakgrunn og status 21 4.1 Innledning 21 4.2 Historisk oversikt 21 4.3 Status pr. 2008 22 4.3.1 Guiding 23 4.3.2 Sammenlignbare fjell 23 5 Videreutvikling av Tysfjord som turistmål 25 5.1 Innledning 25 5.2 Reisemålsutvikling 25 5.3 Trender 25 Side 3 av 60

5.4 Geoturisme 26 5.5 Mål og planverk 26 5.5.1 Masterplan for reiseliv 27 5.6 Markedspotensial 28 5.7 Utvikling av eksisterende tilbud 29 5.8 Nye tiltak 29 5.9 Samarbeid og synergier 30 5.10 Markedsføring 31 6 Videreutvikling av Stetindkonseptet 32 6.1 Innledning 32 6.2 Markedspotensial 32 6.3 Fjellklatring og guidede turer 32 6.4 Informasjon om fjellet 33 6.5 Stetind og Àhkà 34 6.6 Andre målgrupper 34 6.7 Andre kommersielle aktiviteter 34 6.7.1 Produksjon av Stetindvann fra kilde i Stetind. 35 6.7.2 Utarbeide en merkevarelogo for Tysfjord 35 6.7.3 Etablering av et Stetindsenter 35 6.7.4 Rorbuanlegg med utsikt mot Stetind 36 6.7.5 Produksjon av lokale matvareprodukter 36 6.7.6 Etablering av Stetindselskapet 37 6.7.7 Stetindfestival og 100-års jubileum 37 6.8 Økonomi og finansiering 37 6.9 Markedsføring 38 7 Anbefalte tiltak 39 7.1 Innledning 39 7.2 Kortsiktige tiltak 40 7.2.1 Lavkosttiltak 40 7.2.2 Kostnadskrevende tiltak 40 7.3 Strategiske tiltak 40 8 Anbefalt videre fremdrift 41 8.1 Innledning 41 8.2 Momenter i planprosessen 41 8.3 Kommersielle og kulturelle tiltak 41 8.4 Strukturelle og strategiske tiltak 42 8.5 Tiltak rettet direkte mot Stetind 42 8.6 Generelt om fremdrift 43 9 Vedlegg 44 9.1 Statistikk 44 9.1.1 Mellomriksveier 44 9.1.2 Fergesamband 45 Side 4 av 60

9.1.3 Annen båttrafikk 50 9.1.4 Tog 56 9.2 Grenseleden 56 9.3 Tvillingbygg (Sadje) 58 Side 5 av 60

1 Innledning Tysfjord har en rekke unike turistmål som vil kunne komme til å bli svært viktige, og kanskje avgjørende, for kommunens og det lokale næringslivs framtidige utvikling. Det er en kjent sak at små distriktskommuner sliter for å opprettholde innbyggertall og tilbud til befolkningen, og det er derfor nødvendig å søke å finne fram til satsningsområder og aktiviteter som kan styrke og utvikle lokalt næringsliv. For Tysfjords vedkommende er det nærliggende å velge turisme som et av de satsningsområdene som bør videreutvikles; sett hen til de grunnleggende forutsetninger som finnes lokalt og regionalt. Med bakgrunn i dette har Tysfjord kommune bedt Transportutvikling AS om å utarbeide en forstudie med hovedfokus på en vurdering av hvordan nasjonalfjellet Stetind best kan utnyttes i reiselivssammenheng og i forhold til utvikling av lokalt næringsliv. Studien vil også omhandle øvrige turistmål og tilbud i kommunen, men vil ha hovedfokus på Stetind. Prosjektgruppen har bestått av Kurt Allan Nilsen, Tysfjord kommune Tor-Svein Skogstad, Tysfjord kommune Stig Eriksen, Tysfjord kommune Stig Nerdal, Transportutvikling AS Kjell Heggelund, Transportutvikling AS 1.1 Metode Vårt utgangspunkt har vært å ha et tett samarbeid med oppdragsgiver og søke lokal informasjon og synspunkter. Det gjelder både kommunale og private aktører. Vi har, i samarbeid med oppdragsgiver, innhentet noe informasjon relatert til lokalt næringsliv som bakgrunn for prosjektarbeidet, men det foreligger lite lokal tilgjengelig statistikk på dette området. I tillegg er det innhentet et omfattende statistisk materiale som gjelder vei-, båt- og togtrafikk som har relevans for regionen. 1.2 Hva studien omfatter Prosjektet er organisert som en forstudie, og gir en overordnet vurdering av muligheter for utvikling av turistrelaterte aktiviteter i Tysfjord og nærliggende kommuner, med hovedfokus på best mulig utnyttelse av nasjonalfjellet Stetind som lokomotiv for en slik utvikling: En statusbeskrivelse av reiseliv og turisme i nærområdet En statusbeskrivelse av Stetind historie, klatring og andre aktiviteter Forslag til utvikling av reiseliv/turisme i Tysfjord og nærområdet Forslag til utvikling av Stetindkonseptet Side 6 av 60

Anbefalte tiltak Videre fremdrift 2 Sammendrag 2.1 Reiseliv bakgrunn og status Tysfjord er rik på naturressurser som egner seg vel som turistmål. For en kommune som sliter med fraflytting kan satsing på utvikling av disse naturgitte forutsetningene være en fremtidsrettet løsning. Kommunen har i dag ingen egen plan for utvikling av turisme/reiseliv men har sammen med nabokommunene Steigen, Hamarøy og Sørfold og næringslivsaktører der etablert samarbeidsorganisasjonen Reiseliv i Hamsuns Rike, som markedsfører turisttilbud for sine medlemmer. Kommunen har heller ikke noe eget turistkontor, men har eget nettsted med en del informasjon. Tysfjord kommune deles av Tysfjorden, men har gode kommunikasjonsløsninger med tilknytning til E6 og RV 827 (fergeforbindelsene Bognes Skarberget, Bognes - Lødingen og Drag Kjøpsvik). Hurtigbåtruten i Tysfjord er viktig for internkommunikasjonen i kommunen. Det arbeides også med å utrede en mellomriksveiløsning mellom Tysfjord og Gâllivare. For utfyllende informasjon om relevante kommunikasjonsløsninger og annen infrastruktur vises det til kap. 3.4 og vedlegg i kap. 9. Kap. 3.5 inneholder en oversikt over eksisterende reiselivsaktiviteter og aktører i Tysfjord og nabokommunene. Det er særlig grunn til å legge vekt på viktige turistmål og aktører som f. eks. Stetind, Orca Tysfjord (spekkhoggersafari), Arran (lulesamisk senter og museum), Hellemobotn, grottene i Kjøpsvik, lokale museer og fornminner. Kap. 3.6 omhandler regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid som kan bidra til å fremme reiselivssatsningen i kommunen. Det legges særlig vekt på samarbeid i Hamsuns Rike og tilgrensende regioner, f. eks. Ofoten og Lofoten og mot svensk side. 2.2 Stetind bakgrunn og status Stetind ble i 2002 kåret til Norges nasjonalfjell. I fjelklatrermiljøene er Stetind et kjent og populært mål, og ble første gang besteget i 1910. Årlige bestigninger er ca. 3 400. Nordland Turselskap i Bodø og Nord-Norsk Klatreskole i Henningsvær tilbyr kommersiell guiding på Stetind. Det vises ellers til kap. 4 for mer informasjon om fjellet. Side 7 av 60

2.3 Videreutvikling av Tysfjord som turistmål Det er viktig å være bevisst på at Tysfjord er en forholdsvis liten kommune med begrensede økonomiske ressurser, og at det derfor er nødvendig å prioritere tilgjengelige midler planmessig på prosjekter som gir de beste resultatene, i form av lokale arbeidsplasser. Etter vår oppfatning bør en satse på fyrtårnprosjekter og produkter som er særegne for kommunen, og som kan være godt synlige merkevarer i utviklingsarbeidet. Reiselivstrendene preges av individualisme og behov for selvrealisering. Det er fokus på helse, åndelig utvikling og generell velvære. Ekte/autentiske feriemiljøer er in og miljø og bærekraftig utvikling er i fokus. Begrepet geoturisme er i samsvar med dagens reiselivstrender. Geoturisme defineres som turisme som ivaretar, forsterker og fremhever et steds lokale egenart miljø, kultur, estetikk, kulturarv og som kommer lokalsamfunnet til gode. Nærings- og Handelsdepartementet og Innovasjon Norge baserer i stor grad sin reiselivssatsning på denne definisjonen. For Tysfjord kommune vil derfor satsning på geoturisme være fornuftig, bl.a. i forhold til å kunne få offentlige investeringsmidler til godt funderte prosjekter. Basis for kommunens satsning bør være et planverk. Vi tror det vil være fornuftig å få utarbeidet en Masterplan for reiseliv og turisme. Det kan være en kommunal eller interkommunal plan (Hamsuns Rike) eller en grenseoverskridende plan med basis i aksen Tysfjord Gâllivare, som organiseres som et Interregprosjekt i kjølvannet av Samverkan för tillväxt, og som f. eks. kan omfatte Hamsuns Rike og flere kommuner på svensk side. Nærmere om dette i kap. 5.4.1. Tysfjord har et betydelig markedspotensial som turistmål med bl.a. Stetind, Arran, spekkhoggersafari, grotter, fjellvandringer, ferskvannsfiske og sjøfiske. Dersom en kobler seg opp mot nabokommunene (Hamsunrelaterte tilbud) og Gällivare/Jokkmokk (innlandsturisme), kan en lage og markedsføre flere unike pakkeløsninger med stort mangfold. I kap. 5.6 anbefales utvikling av eksisterende turisttilbud i kommunen. Det er viktig å kvalitetssikre og utvide tilbudene og satse på aktiviteter som skaper flere arbeidsplasser på helårig basis. En Masterplan for reiseliv og turisme vil også gi et godt grunnlag for videreutvikling og nye tiltak. Forslag til nye tiltak er omhandlet i kap. 5.7. Her bør en satse på fyrtårnprosjekter og tiltak basert på lokale ressurser (geoturisme) som gir besøkende opplevelser av lokal natur, mat og kultur, og som kan gi nye, helårige arbeidsplasser. Stikkord som rorbuanlegg, geoturismerelaterte pakkeløsninger, samisk kultur, fiske, mat og fjellvandringer kan være aktuelle. God og effektiv markedsføring av lokale tilbud er nødvendig, men det koster. Valg av markedsføringsstrategi vil være en naturlig del av en Masterplan for reiseliv og turisme. Utarbeidelse av en turistguide for Tysfjord med utskiftbare produktblad, og en merkevarelogo for salg og markedsføring av lokale produkter, vil være nyttige verktøy i markedsføringssammenheng. Side 8 av 60

2.4 Videreutvikling av Stetindkonseptet Stetind er et selvsagt fyrtårn i markedsføringen av Tysfjord, men det må utnyttes som et merkevaresymbol for kommunen og det lokale næringslivet for å skape nye arbeidsplasser. Navnet er velkjent i klatremiljøer, men det er velegnet for bruk i flere sammenheng. I klatre- og tursammenheng kan mye gjøres ved f. eks. å utarbeide en guide i bokformat som omhandler klatring og ruter, lage merkede turruter til Halls fortopp, utdanne og organisere en lokal guidetjeneste og organisere klatresamlinger og seminarer. Andre kommersielle aktiviteter relatert til Stetind kan f. eks. være Produksjon av flaskevann fra kilde i Stetind (6.7.1) Å lage en merkevarelogo for Tysfjord med for eksempel basis i Stetind (6.7.2) Å etablere et Stetindsenter som basis for alle aktiviteter relatert til fjellet (6.7.3) Å etablere et rorbuanlegg med utsikt mot Stetind, med lokal mat, fisketurer på Stefjorden m.m. (6.7.4) Produksjon av lokale matvareprodukter med merkevarelogo (6.7.5) Etablering av et Stetindselskap som utsteder dokumentasjon (diplomer, pins) til de som klatrer eller går turer i fjellet (6.7.6) Å etablere en Stetindfestival med klatresamlinger (6.7.7.) Utvikling av ulike tilbud og konsepter vil kreve betydelige investeringer, avhengig av type tiltak. Kommunen og det lokale næringsliv vil derfor være avhengige av støtte utenfra (fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Interregprosjekter m.m.). En bør derfor Utarbeide et plangrunnlag for en styrt utvikling Lage en handlingsplan med prioriterte og kostnadsvurderte tiltak Tilrettelegge rammevilkår for slike tiltak (arealer m.m.) Mer om dette i kap. 6.8. I kap. 6.9 omhandles markedsføring av tilbudene. Det er i den sammenheng viktig å avklare hvem som skal ha hovedansvaret for en slik markedsføring (kommunen, Hamsuns Rike, andre), slik at markedsføringsarbeidet blir mest mulig målrettet. 2.5 Anbefalte tiltak Denne studien skal fortrinnsvis gi anbefalinger om konkrete tiltak som på kort og lang sikt skal kunne gi målbare resultater i form av etableringer og arbeidsplasser, slik at den skal kunne være en del av den kokeboka som vil brukes i det videre utviklingsarbeidet. Lavkosttiltak defineres som tiltak som kan iverksettes med begrensede midler i løpet av kort tid og i samhandling med planarbeidet. Det kan f. eks. være Side 9 av 60

Oppgradering og kvalitetssikring av eksisterende turisttilbud og informasjonstjeneste Oppgradering og videreutvikling av Internettsider Forbedre lokal kommunikasjon (buss- og båtruter) Utarbeidelse av en merkevarelogo for næringsutvikling Utarbeidelse av turistguide og klatreguide Etablering av lokal guidetjeneste Utvikle og organisere Stetindselskapet Etablere Stetindfestivalen f.o.m. 2010 Etablere klatreskole/klatresamliger Produsere billedprogram/utstillinger relatert til fjellet (i Stetindsenteret) Utvikle produksjon av lokale matvareprodukter ( Stetindmat fra rein natur ) Etablere turløype og konsept for guidede turer i Stetind til f. eks. Halls fortopp Pakketurløsninger (geoturisme) med mat, overnatting, kultur, natur, historie Fjellvandringer (Grenseleden/Hellemobotn, De to mytiske fjell Àhkâ og Stetind m.m.) Mer om dette i kap. 7.2.1 Kostnadskrevende tiltak kan naturlig nok være mer tidkrevende å gjennomføre på grunn av høyere kostnader og krevende finansiering. Eksempel på slike tiltak kan være Etablering av et Stetindsenter som en del av Sadjeprosjektet og som kommunalt kultursenter Etablering av rorbuanlegg Utvidede og nye hotell- og overnattingsløsninger (camping) Se kap. 7.2.2. Strategiske tiltak har noe lengre tidshorisont og bør baseres på et planverk (Masterplan) som trekker lange linjer for reiselivssatsning og utvikling i kommunen og nærområdene. Eksempler kan være Langsiktige kommunikasjonsforbedringer (fergefri Tysfjord, mellomriksvei m.m.) Kaier og større infrastrukturanlegg Langsiktige samarbeidsavtaler og utviklingsprosjekter regionalt, nasjonalt og internasjonalt Eventuelle tiltak under kap. 7.2.2. Se kap. 7.3 Side 10 av 60

2.6 Anbefalt videre fremdrift Det bør være en prioritert oppgave for kommunen å søke å berede en felles plattform for alle aktører som deltar i arbeidet med videreutvikling av kommunens næringsliv. Det gjelder både offentlige og private, lokale og andre relevante aktører, slik at satsningen blir godt fundert og koordinert. Alle bør derfor delta i utviklingen av grunnlaget for Masterplanen, enten den blir utviklet som et Interregprosjekt eller som et lokalt/regionalt tiltak, og bli hørt underveis i planarbeidet. I tillegg må det avklares hvem som skal lede planarbeidet og hvem som skal drive utviklingsarbeidet videre og markedsføre tilbudene. Vi tror at Reiseliv i Hamsuns Rike kan gjøre en jobb her, i samarbeid med kommunen. I planarbeidet (handlingsplanen) bør aktørene søke å definere satsningsområder og konkrete utviklingsprosjekter og tiltak som fortrinnsvis Kan finansieres greit gjennom bl.a. private investeringer og off. tilskudd Er fyrtårnprosjekter (f. eks. Stetindsenteret) Gir helårsaktiviteter og flest mulige helårige arbeidsplasser Sikrer eksisterende arbeidsplasser og gir nye Vurderes som bedriftsøkonomisk forsvarlige Gjør at besøkende oppholder seg noen dager i kommunen Fremhever og ivaretar hensynet til lokalsamfunn og miljø (geoturisme) Er basert på lokale tradisjoner (mat, kultur, natur) Kan tilpasses lokal infrastruktur (volum) Finansiering er et nøkkelord i denne sammenhengen. Det er åpenbart at alle gode ideer og tiltak ikke lar seg finansiere samtidig av en fattig kommune og det lokale næringslivet. Det er derfor viktig å lage strategier for finansieringsarbeidet under arbeidet med handlingsplanen, samtidig som en søker å prioritere de tiltakene som en definerer som viktigst. I dette arbeidet må en hele tiden ha helheten i fokus. Satsningene må være positive for kommunen og gi flest mulige arbeidsplasser, og en må også ha fokus på målgrupper og volum. Det må finnes lokal kapasitet som kan betjene besøkende på en kvalitetsmessig god måte, slik at de er fornøyde når de reiser fra kommunen. Det koster mye å etablere og drive et serviceapparat som kan betjene 2 000 kravstore cruiseskipsturister noen få ganger hver sommer med mat, transport, guiding og lignende. Det koster mindre å ta seg av mindre grupper som kan ivaretas godt om en oppgraderer, videreutvikler og kvalitetssikrer eksisterende tilbud. Kvalitet på tilbud og service er avgjørende for å lykkes. Vi foreslår følgende fremdrift i utviklingsarbeidet: 1. Utarbeide en Masterplan for reiseliv (f. eks. som et Interregprosjekt) 2. Legge vedtatt handlingsplan til grunn for prioriteringer og finansieringsløsninger 3. Avklare hvem som skal drive utviklingsarbeid, markedsføring og informasjonsarbeid 4. Organisere utviklings- og tiltaksarbeidet på en profesjonell måte 5. Definere og produsere en merkevarelogo Side 11 av 60

6. Oppgradere og kvalitetssikre eksisterende reiselivstilbud i kommunen 7. Utvikle, finansiere og iverksette prioriterte tiltak Mer om dette i kap. 8. 3 Reiseliv bakgrunn og status 3.1 Innledning Tysfjord og nabokommunene er rike på naturressurser som egner seg utmerket som turistmål. Flere av disse perlene er i noen grad utnyttet og er populære både nasjonalt og internasjonalt, mens andre ikke er særlig kjent utenfor regionen. For mindre distriktskommuner som Tysfjord vil de kommende årene lett kunne bli en kamp om å overleve som egen kommune. Vi ser en stadig mer markant sentraliseringstendens, og kommunen setter derfor alt inn på å motvirke denne negative utviklingen. Naturperlene i kommunen er en viktig del av kommunens aksjekapital eller grunnlag for fremtidig utvikling. 3.2 Befolkning Tysfjord kommune, pluss de tre nabokommunene som samarbeider i Reiseliv i Hamsuns Rike (se kap. 3.3), er alle distriktskommuner som har betydelige utfordringer når det gjelder befolkningsutvikling og næringsliv. Fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er innhentet befolkningstall fremskrevet til 2025, med bakgrunn i data fra 2005, etter en midlere vurdering. Det går klart fram av tabellen nedenfor at kommunene har store utfordringer fremover i slik sammenheng. Ser vi på de konkrete tallene for 2007, viser det seg at alle fire kommunene har mistet flere innbyggere enn fremskrivningen nedenfor prognostiserte i 2005. For Tysfjords vedkommende var befolkningstallet 2 052 pr. 01.01.07, altså 65 personer lavere enn prognosene. Selv etter en lavere fremskrivningsvurdering var også der det virkelige tallet lavere enn prognosene. Side 12 av 60

Endring 2006-25 Kommun er 2005 2006 2007 2010 2015 2020 2025 % Antal l Steigen 2 802 2 772 2 747 2 674 2 548 2 465 2 414-13 % -358 Hamarøy 1 836 1 812 1 783 1 685 1 549 1 468 1 417-22 % -395 Tysfjord 2 150 2 143 2 117 2 067 2 003 1 959 1 915-11 % -228 Sørfold 2 153 2 131 2 101 1 999 1 860 1 761 1 672-22 % -459 Samlet 8 941 8 858 8 748 8 425 7 960 7 653 7 418-16 % 3.3 Organisering og planverk 3.3.1Eksisterende planverk Tysfjord kommune har ingen egen organisasjon der kommunen/reiselivsbedriftene samhandler for å utvikle turistnæringen etter en felles plan. Reiselivsrelaterte aktører i kommunene Tysfjord, Hamarøy, Steigen og Sørfold har imidlertid, sammen med kommunene selv, etablert en samarbeidsorganisasjon som heter Hamsuns rike med egen nettside som informerer om og markedsfører - turisttilbud i de fire kommunene. Kommunene selv har ikke utarbeidet egne reiselivsplaner, og det er heller ikke utarbeidet noen felles Masterplan for reiseliv/turisme i dette området. Det bør her nevnes at Tysfjord kommune har produsert en egen kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Selv om den ikke er spesielt rettet mot reiselivet, vil planlagte tiltak som turstier og friluftskart over kommunen være nyttig også for turistene. Mimir AS laget imidlertid i 2006 en helhetlig utviklingsplan for reiselivet i Hamsuns Rike, der det ble foretatt en vurdering av bl.a. Markeds- og konkurranseforhold Prioriterte temaer som Hamsun Det samiske Kulturminner Naturbaserte opplevelser Mimir AS påpeker at det må avsettes økte ressurser lokalt og regionalt, også til Reiseliv i Hamsuns Rike, for videreutvikling av eksisterende reiselivstilbud og nye prosjekter. 3.3.2 Turistinfo og service Tysfjord kommune har ikke et eget turistkontor som gir service og informasjon til turister, men i kommunens servicedisk på rådhuset fins en del brosjyrer og annen info. Heller ikke på kommunens hjemmeside fins det noen oversikt eller informasjon om turistattraksjoner og/eller -tilbud i kommunen. En har i stor grad overlatt dette informasjonsarbeidet til Hamsuns Rike og andre, private reiselivsaktører. Det fins mye bra turistinfo om Tysfjord på Internett, der enkeltaktører gir god informasjon om egne og andres aktiviteter i dette området. Det kan her nevnes f. eks. Tysfjord.net Reiseliv i Hamsuns Rike hamsuns-rike.no Tysfjord kommune tysfjord.kommune.no/turistinfo Side 13 av 60

Stetind.nu I tillegg vises det til kap. 3.5.4 med info om enkeltbedrifters nettsider og E- mailadresser. 3.4 Infrastruktur og transportløsninger Gode lokale og regionale transportløsninger er avgjørende for reiselivsaktører og andre næringslivsbedrifter i området. For Tysfjord er særlig E 6 med fergesambandene Bognes Skarberget og Bognes Lødingen, og RV 827 med sambandet Drag Kjøpsvik, de viktigste ferdselsårene. I tillegg kan nevnes RV 81 Ulsvåg Skutvik (Hamarøy) med fergesambandet Skutvik Svolvær, som betyr svært mye for turist-/næringslivstrafikken vestover mot Lofoten. Hurtigbåtforbindelsen NEX 2 Bodø Steigen Svovær er viktig, særlig for reiselivsnæringen. Lokalt er hurtigbåtruten i Tysfjord av svært stor betydning når det gjelder internkommunikasjonene i kommunen. Over E6 og fergeforbindelsene øst- og vestover har området god forbindelse til Fauske (tog) og Bodø (fly, båt), Narvik (fly og tog), Evenes (fly) og Svolvær (fly, båt). Nærmeste mellomriksveier er over E 10 Bjørnfjell og E 77 Graddis/Junkerdalen. I tillegg arbeides det nå med å utrede grunnlag for en ny mellomriksvei mellom Tysfjord og Gällivare. Kommunikasjonslinjene er svært betydningsfulle for Tysfjords muligheter for å videreutvikle sine reiselivsmål. I kap. 9 finnes tilgjengelig statistikk med trafikktall for relevante vei- og fergeforbindelser, båttrafikk og togforbindelser. 3.4.1 Vei- og fergesamband Veitrafikktallene dokumenteres i hovedsak gjennom statistikk for fergesambandene nedenfor. Et unntak er E 10 over Bjørnfjell, der det ikke foreligger nyere trafikktellinger. Sammen med mellomriksveien over Graddis og togtrafikken på Ofotbanen, vil E 10 være en av de skarpeste konkurrentene til en eventuell veiforbindelse mellom Tysfjord og Gällivare, som de to kommunene arbeider med, bl.a. gjennom et Interreg Nord prosjekt. I kap. 3.4 ovenfor er de fire viktigste vei- og fergesambandene i området beskrevet. For E6 sambandet Bognes Skarberget er tallene for 2006 274 577 personbilenheter(pbe) og 176 261 personer (ekskl. fører). Det er en økning på h.h.v. 2,9 og 0,4 % i forhold til 2005. For Bognes Lødingen viser tallene 223 566 PBE og 135 219 passasjerer, og en økning på h.h.v. 9,5 og 5,1 % fra 2005. På sambandet Drag Kjøpsvik er tallene 111 653 personer og 39 646 PBE, som er + 4,8 og -6,7 % fra 2005, mens Svolvær Skutvik hadde 85 783 personer og 91 275 PBE. Det er - 3,4 og 3,3 % fra 2005. Side 14 av 60

Av statistikken ser en også sammenhengen mellom PBE og antall kjøretøyer på de enkelte sambandene, og kan trekke ut en næringsfaktor som indikerer om sambandet har mye eller lite gods-/busstrafikk. Liten faktor gir mest persontrafikk. For Bognes Skarberget er faktoren 2,01; Bognes Lødingen 2,13, Drag Kjøpsvik 3,31 og Svolvær Skutvik 1,92. Som naturlig er, er trafikken på samtlige samband høyest i sommerhalvåret, med hovedvekt på månedene juni august. E6 sambandet over Tysfjord, som registrerer de fleste gjennomfarts-/transitturistene, hadde i 2006, som nevnt ovenfor, 274 577 PBE og ca. 170 000 passasjerer (ekskl. bilførerne). I tillegg kommer lokale og regionale besøkende som ikke benytter seg av fergesambandene. E6 er den klart viktigste trafikkåren for Tysfjord og nabokommunene når det gjelder gjennomfartsturisme og kobling mot en eventuell ny mellomriksvei. Men det er også viktige koblinger mot Lofoten og Vesterålen gjennom sambandene til Svolvær og Lødingen. For fullstendig fergestatistikk, se kap. 9.1.2 3.4.2 Mellomriksveier De to nærmeste mellomriksveiene er E 10 over Bjørnfjell i nord og RV 77 over Graddis/Junkerdalen i sør. E 10 over Bjørnfjell har størst trafikk av disse to, og benyttes i hovedsak av næringslivsaktører fra Nord-Salten i sør til Troms i nord. RV 77 har sitt hovednedslagsområde i Salten. Det foreligger statistisk materiale for perioden fram t.o.m. 2004 når det gjelder antall PBE for begge disse mellomriksveiene. Det vises her til kap. 9.1.1. I tillegg arbeider som nevnt kommunene Tysfjord og Gällivare med et Interregprosjekt som bl.a. omfatter en vurdering av en mellomriksveiløsning mellom de to kommunene. 3.4.3 Båter Relevante båtforbindelser for Tysfjords og nabokommunenes vedkommende er lokale og regionale hurtigbåtruter. Hurtigrutens betydning er perifer. Cruiseturismen er lite utviklet lokalt, men kan være et betydelig potensial i fremtiden dersom gode lokale tilbud etableres. For Tysfjord og nabokommunene er følgende lokale og regionale hurtigbåtruter av betydning: Nex-2 Bodø Svolvær Bodø Bodø Helnessund Bodø Hurtigbåtrute i Tysfjord De to første rutene anløper havner i Steigen og Hamarøy, mens den siste ivaretar lokaltrafikken i Tysfjorden. Nex-2 hadde i 2006 67 004 passasjerer, som var en nedgang på 2359 fra året før. Det var også nedgang i passasjertallet på ruten Bodø Helnessund Bodø Side 15 av 60

fra 5001 i 2005 til 3 928 i 2006, mens Tysfjordruten hadde en økning på 7,9 %, fra 11 945 i 2005 til 12 889 i 2006. Som for fergeforbindelsene er trafikken størst i de beste sommermånedene. Særlig de to første rutene er viktige for Tysfjord, i og med at de gir god forbindelse til Bodø og Lofoten/Svolvær for turister som er på rundreise. Men god internkommunikasjon i Tysfjorden er også av uvurderlig betydning (intern hurtigbåtrute og skyssbåttjeneste) Utfyllende hurtigbåtstatistikk fins i kap. 9.1.3. 3.4.4 Tog Ofotbanen i nord fra Narvik trafikkeres av CargoNet og Ofotbanen AS (OBAS). CargoNet opererer bare godstrafikk med Arctic Rail Express (ARE) mellom Narvik og Oslo. OBAS transporterer passasjerer til og fra Narvik, i samarbeid med Tågkompaniet til 2005 og seinere Veolia Transport. Passasjertallene er redusert fra ca. 62 000 i 2004 til ca. 48 000 i 2006. En av årsakens kan være redusert bekvemmelighetsstandard på vognene etter at Veolia overtok. Det rapporteres imidlertid om økende tall for første kvartal 2007 sammenlignet med 2006. Siste utvikling for passasjertransporten på Ofotbanen er at Statens Järnvegar (SJ) har inngått avtale om å overta denne trafikken fra 14. juni 2008. I sør er nærmeste jernbaneterminal Fauske på Nordlandsbanen mellom Bodø og Trondheim. NSB AS driver passasjertrafikken på banestrekningen fra Bodø, mens CargoNet kjører godstog på Nordlandsbanen. I 2006 ble det transportert ca. 7 200 passasjerer over Fauske. For Bodøs vedkommende var tallet 206 787 passasjerer. Utfyllende togstatistikk fins i kap. 9.1.4. 3.4.5 Annen infrastruktur I denne sammenhengen er begrepet annen infrastruktur en samlebetegnelse for tilbud og muligheter for turister når det gjelder overnatting, bespisning, transport m.m. i Tysfjord kommune og nærområdet for øvrig. Forskjellige turistsegmenter etterspør ulike tilbud på disse områdene, men det vil uansett være nødvendig å kunne tilby turistene gode og varierte opplevelser og kvalitetsservice for å beholde dem lengst mulig i kommunen. Tysfjord har i dag et begrenset overnattingstilbud for turistene med noe over 200 senger, inkludert hytter. Nabokommunene Steigen, Hamarøy og Sørfold har til sammen mer enn 900 senger, og Ballangen (Ballangen Camping) over 200, slik at det til sammen fins mellom 1 300 og 1 400 senger i nærområdet. Hoveddelen av disse overnattingsplassene er campinghytter. Det fins relativt få hoteller i dette området, og bare et fåtall av dem har kapasitet i forhold til å ta imot og bespise større reiseselskaper. Side 16 av 60

Noen av overnattingsstedene i denne regionen har kvalitetstilbud, særlig når det gjelder en kombinasjon av naturopplevelser, kultur og lokale matretter. Tysfjord kommune deles på langs av Tysfjorden og internkommunikasjonen i kommunen er derfor krevende. Selv om kommunen har to fergeforbindelser over fjorden og er tilknyttet E 6, må kommunikasjonen mot den indre del av kommunen i stor grad skje med båt. For turister er hurtigbåtruta på Tysfjorden eller skyssbåt løsningen. Kommunen har naturligvis post- og banktjenester og varehandel, og kan derfor samlet sett tilby turister basiske tjenester. Men større reiseselskaper vil som nevnt møte kapasitetsproblemer. 3.5 Turistmål i Tysfjord og Hamsuns Rike 3.5.1Reiselivsaktiviteter i Tysfjord Tysfjord er rik på naturressurser som egner seg utmerket som turistmål, og som til en viss grad - allerede er utviklet og i full aktivitet. Orca Tysfjord spekkhoggersafari på Storjord og det lulesamiske senter og museum Arran på Drag er eksempler på vellykkede prosjekter som er godt kjent og markedsført. Nasjonalfjellet Stetind er beskrevet i eget kapittel og nevnes derfor ikke her. Tysfjord har imidlertid flere ressurser som kan utvikles og videreutvikles. Blant annet kan en nevne Hellemobotn med sin særegne canyon og merkede turstier for lokale og eksterne brukere i et fantastisk terreng, men som kanskje er en ukjent juvel for turister flest. Grottevandring ved Kjøpsvik (Storsteinhula og Bjørnegrotta) og Råggejavvregrotta ved Musken (Norges dypeste), som er en populær turistaktivitet som bør markedsføres. I Bjørnegrotta er det bl.a. funnet beinrester av bjørn som er datert 122 000 år tilbake i tid. Helleristninger på Dyreberget ved Korsnes, som er ca. 9 000 år gamle Geoturisme, som ikke er utviklet, men som synes å ha et stort potensial, for eksempel koblet mot fjellvandring og turleder Ferskvannsfiske Sjøfiskesafari, koblet mot hvalsafari, er i full drift og kan utvilsomt videreutvikles dersom spekkhoggerne fortsetter å besøke Tysfjord sammen med sildestimene Krigsminner fra 2. verdenskrig, bl.a. ved Korsnes, kan for eksempel kobles mot Batterie Dietl i Steigen og være et element i en flertilbudspakke Fjellvandring, bl.a. over grensen mot Sverige på merkede stier (Grenseleden, Nordkalottleden, Hellemobotn), ref. vedlegg 9.2 Museer som gjengir både samisk og norsk lokalhistorie Side 17 av 60

3.5.2Reiselivsaktiviteter i Hamarøy og Steigen Både nabokommunene Hamarøy og Steigen har omfattende reiselivstilbud som dels er velutviklet og dels mindre kjent. Hamarøys hovedsatsing innen reiseliv synes å være tiltak relatert til forfatteren Knut Hamsun, som bl.a. inkluderer hans barndomshjem og et prosjektert Hamsunsenter. For Steigens vedkommende har en fokusert på sagaspillene fra vikingtiden og Batterie Dietl fra 2. verdenskrig. Utenom dette kan nevnes aktiviteter som Tranøy (Hamarøy) med fyr, gallerier og stedegne spisesteder Bygdetun/-museer (Hamarøy og Steigen) Fornminner på Engeløya fra vikingtid og middelalder(steigen) Gamle handelssteder i Steigen Fjellvandring, jakt og fiske er tilbud som gjelder for hele området Krigsminnemuseum (Hamarøy) Helleristninger (Tømmernes) Samlet gir dette allsidige tilbud til mange segmenter av reiselivsmarkedet. 3.5.3 Reiselivs- og kulturaktører i Hamsuns Rike I Hamsuns Rike, nærmere bestemt kommunene Tysfjord, Hamarøy og Steigen, fins flere aktører som gir varierte tilbud til både turister og lokalbefolkning. Tilbudene spenner over et bredt område, fra fjern og nær historie, naturopplevelser i fjell og på sjø, museer og gallerier og tradisjonsmat. Enkelte aktører har evnet til tross for begrensede ressurser å markedsføre sine produkter slik at de besøkes av turister fra store deler av verden. Hovedårsaken er selvsagt at produktet er godt. De fleste aktørene driver imidlertid i mer begrenset omfang, selv om produktene er gode og varierte. Regionen har - som tidligere nevnt et betydelig potensial for nye reiselivsaktører og videreutvikling av eksisterende aktiviteter. Potensialet er enda større dersom en finner god synergi og samarbeidsløsninger med naboregioner, både på norsk og svensk side. Vesentlige hindringer for en slik utvikling i dag er dårlige, fysiske kommunikasjonsløsninger øst/vest og knappe økonomiske ressurser. 3.5.4 Viktige kultur - og reiselivsaktører i Tysfjord Som nevnt har Tysfjord svært mye å tilby besøkende turister og lokalbefolkning på opplevelsesfronten, men det er få lokale aktører som har ressurser og kapasitet til å utnytte og utvikle dette mangfoldet tilfredsstillende. Stetind er selvsagt et fyrtårn i denne sammenheng og omhandles som tidligere nevnt i eget kapittel. Når dette er sagt, må det understrekes at enkelte aktører i Tysfjord har gjort og gjør en utmerket jobb for å profilere sine produkter. Viktige aktører er Orca Tysfjord, www.orca-tysfjord.no, Vestfjord Cruise og Tysfjord Turistsenter, spekkhoggersafari og havfiske, lokalisert på Storjord. Side 18 av 60

I tidsrommet oktober februar kommer sild og spekkhoggere inn i Tysfjorden, og Orca arrangerer turer med gummibåt for å se spekkhoggerne boltre seg i sildestimene. Dette kombineres med snorkling, havørnsafari, havfiske og info på Tysfjord Turistsenter. Denne aktiviteten er godt kjent og markedsført innenlands og internasjonalt, og hadde 5 500 besøkende de siste 4 månedene i 2006. Arran Lulesamisk senter, www.arran.no samisk museum og fleraktivitetssenter på Drag. Arran er et lulesamisk fleraktivitetssenter med basisaktiviteter som museum, bibliotek, barnehage, samisk håndverk (duodje) og andre aktiviteter relatert til samisk kultur. Her arrangeres også temakvelder og kurs, og senteret er svært viktig for bevaring av lulesamiske kulturtradisjoner. Også som reiselivsaktør vil Arran ha en sentral rolle i Tysfjord og regionen for øvrig, og en eventuell mellomriksvei vil kunne styrke det grenseoverskridende lulesamiske kultursamarbeidet. Årlig besøkstall er 1 500 2000 Brødrene Johansen Skyssbåter, Kjøpsvik, fjordtur@monet.no, som tilbyr sjøfiske og spekkhoggersafari. Villmarkskokken, knut@stetind-event.no, Kjøpsvik, som står for servering av norsk og samisk tradisjonsmat Ytre Tysfjord Bygdemuseum, Korsnes Indre Tysfjord Bygdemuseum, Kjøpsvik Stetind Hotell, Kjøpsvik Tysfjord Vertshus, Drag Korsnes Fiskecamping, Korsnes 3.5.5 Viktige kultur- og reiselivsaktører i Hamsuns Rike forøvrig Nabokommunene Steigen og Hamarøy har flere aktører som tilbyr besøkende turister rike og mangfoldige opplevelser. For Steigens del er aktørene i hovedsak knyttet til historie, kultur og sjøfiske, mens i Hamarøy fokuseres det på dikteren Knut Hamsun og kultur- og opplevelsesmiljøet på Tranøy. Flere aktører i de tre kommunene samarbeider i stor grad og markedsfører hverandres produkter for å gi opplevelsesbredde til turistene. Noen aktører i Hamarøy og Steigen er Salten Museum/Hamsunmuseet (Hamarøy), dikteren Knut Hamsuns barndomshjem Hamsungalleriet på Tranøy (Hamarøy), i forretningen der Knut Hamsun arbeidet som ung, med utstillinger av kjente kunstnere Salten Museum/Batterie Dietl, Engeløya (Steigen) med en av Europas største kystbatterier fra 2. verdenskrig Steigen Sagaspill, Engeløya (Steigen) med historisk spill fra vikingtiden, guiding gjennom fornminner og Steigen middelalderkirke Tranøy Fyr Kystopplevelser, Tranøy (Hamarøy) med varierte tilbud (sjøfiske, dykking, seiling, havrafting, spekkhoggersafari, havørnsafari m.m.) Salten Museum/Hamarøy Bygdetun, Oppeid (Hamarøy), gammelt handels- og gårdstun Side 19 av 60

Salten Museum/Steigen Bygdetun, Engeløya (Steigen) Hamarøy krigsminnemuseum, Innhavet (Hamarøy) Tranøy Galleri, Tranøy (Hamarøy) med fast utstilling av bl.a. kunstneren Tor Arne Moens Hamsunillustrasjoner Hamarøy Krigsminnemuseum, Innhavet (Hamarøy) med hovedvekt på 2. verdenskrig Edvardas Hus, Tranøy (Hamarøy), et støy- og stressfritt hotell/overnattingssted med høy kvalitet på både overnattings- og mattilbud, basert på gamle, nordnorske tradisjoner. Edvardas Hus har bl.a. fått Norsk Kulturarvs Olavsrosa (2003) for et enestående produkt rotfestet i norsk kulturarv, Nordland fylkeskommunes kulturvernpris (1994), Augustprisen (2000) og Bygningskulturprisen (2006) I tillegg til de som er nevnt ovenfor er det riktig å nevne at Hamsunsenteret på Presteid i Hamarøy er vedtatt bygd og skal etter planen stå ferdig 4. august 2009 (150 år etter Knut Hamsuns fødsel). En slik etablering vil på mange måter samle og understreke Hamsunsatsingen i Hamarøy, og det må antas at et slikt senter vil få stor betydning for reiselivet i Hamarøy og omliggende kommuner. Hamarøy og Steigen har flere aktører som tilbyr overnatting og opplevelser som er basert på lokal kultur og friluftsliv, og som er viktige deler av den infrastrukturen som må videreutvikles for å kunne gi kommunene i Hamsuns Rike solidere bein å stå på. 3.6 Samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt Selv om Tysfjord og Hamsuns Rike har rike og varierte tilbud til turister/besøkende, vil det alltid være fornuftig å se hen til hvordan andre kommuner og regioner organiserer sine reiselivsaktiviteter, og om det er mulig og praktisk å finne samarbeidsløsninger som skaper bedre og bredere tilbud til turistene, og som virker til fordel for alle involverte parter. Det vil da være mulig å tilby større og mer allsidige pakkeløsninger som kan tiltrekke flere kunder, også fordi en sammen kan oppnå bedre og bredere markedsføring av tilbudene. Aktuelle samarbeidspartnere i et arbeid for å utvikle reiselivsrelasjoner kan for eksempel være Nordland Reiseliv Destinasjon Narvik Destinasjon Lofoten Vesterålen Reiseliv Polarsirkelen Reiseliv Reiselivsorganisasjoner og aktører i Nord-Sverige og nordområdene Særlig Nordland Reiseliv, aktørene i Narvik og Lofoten og på svensk side vil kunne være svært interessante i en setting som går på samarbeid om pakkeløsninger og markedsføring. Lofoten er blitt et godt markedsført fyrtårn for norsk reiseliv, og en kobling av tilbud mot Lofoten vil være gull verd for Hamsuns Rike og for Tysfjord. I dag er regionene koblet sammen gjennom fergeforbindelsen over Skutvik, men vi vet at veimyndighetene vurderer å Side 20 av 60

legge ned eller redusere denne forbindelsen som følge av Lofasts ferdigstillelse 1. desember 2007. Det vil i så fall kunne bli et alvorlig slag som svekker grunnlaget for lokal reiselivssatsning i Hamsuns rike. Helt siden 1999 har kommunene Tysfjord og Gällivare hatt et nært samarbeid, som bl.a. har resultert i flere felles prosjekter. Her kan nevnes f. eks. Samverkan för tillväxt Grenseleden Tvillingbyggene Bibliotekprosjektet Her bør også nevnes Stiftelsen Tysfjord Kirishji (kommune i Leningrad fylke, Russland), som har som målsetting å utvikle samarbeidet mellom de to kommunene og utvide samarbeidet til nordområdene generelt. Det arbeides også med å få i stand samarbeidsavtaler med flere andre land. Side 21 av 60

4 Stetind bakgrunn og status (Foto: Øyvind Bergkvam) 4.1 Innledning Stetind i Tysfjord kommune ble høsten 2002 kåret til Norges nasjonalfjell i en mediakonkurranse. Fjellet er formet som en slags ambolt og ligger innerst i Stefjorden. Forstavelsen Ste betyr da også ambolt. Fjellet er et yndet mål for fjellklatrere, og er et majestetisk og imponerende syn. Det knytter seg sagn og myter til fjellet, slik tilfellet er for fjellet Àhkà på andre siden av grensen. Denne studien tar utgangspunkt i Stetind, og hvordan fjellet og dets status best kan utnyttes som fokus i markedsføringen av Tysfjord som turistmål. 4.2 Historisk oversikt Valget av Stetind som Norges nasjonalfjell skyldes antagelig mer en effektiv lokal mønstring av innringere og stemmegivere enn en unison nasjonal oppfatning. Det var nok de færreste i Norges land som hadde hørt om dette fjellet før det plutselig dukket opp på nyhetene som vårt nasjonalfjell. La gå med det. Hvis vi først skal ha et nasjonalfjell, så er det få fjell i Norge som fortjener betegnelsen bedre enn denne obelisken i Tysfjord. Valget har da heller ikke møtt motstand av betydning selv om dovringene var fortørnet over at man over hodet stilte spørsmål ved Dovrefjell og Snøhetta. For å bruke et lett omskrevet Zapffe-sitat: Stetind forholder seg til ethvert annet fjell som champagne til bukkøl. Peter Wessel Zapffes egen karakteristikk av Stetind er for lengst blitt legendarisk: En ambolt hvorpå guderne kan hamre. Bedre kan det ikke sies, skjønt Ferdinand Schelderup ikke ligger langt etter når han i beretningen om førstebestigningen fra 1910 beskriver fjellet slik: en 1400 meters granittind er laget med fire hugg fra naturens haand tre lodrette og ett tverrhugg. Side 22 av 60

I Nordland har Stetind trolig vært både et landemerke og et sjømerke helt siden de første menneskene reiste langs disse kystene - iøynefallende som fjellet er fra mange kanter. De første kjente forsøkene på å bestige Stetind skjedde i andre halvdel av 1800-tallet. Fra slutten av 1880-årene fikk fjellet gjentatte besøk av Norges og Europas fremste tindebestigere. Den første var Nord-Norges egen tindepioner, Martin Ekroll, som kom sammen med en av Tysklands fremste alpinister sommeren 1888. Men fjellet viste seg like krevende på nært hold som inntrykket hadde vært på avstand, og de måtte innse at oppgaven var for stor. Allerede året etter, i 1889, var to av de største pionerene i norsk klatrehistorie på plass, Carl Hall og Mathias Soggemoen. De måtte snu på fortoppen på østryggen. Den har siden båret navnet Halls fortopp. I årene som fulgte fikk Stetind også besøk av norsk tindesports far, engelskmannen William Cecil Slingsby. Han beskrev fjellet som "the ugliest mountain I ever saw", og heller ikke han kom i nærheten av toppen. Først i 1910 ble problemet Stetind løst av et norsk klatrelag. De greide å fortsette der hvor Carl Hall hadde gitt opp. Utviklingen videre kan kort skisseres slik: På 30-tallet begynte Arne Næssepoken. Han går blant annet den ruta som av mange fortsatt regnes som nord-europas flotteste klatrerute i sin vanskelighetsgrad, Sydpillaren. Det er også fra denne tiden Zapffes beretninger stammer. I 1960-årene skjer en ny bestigningsbølge, fortsatt med Arne Næss i en sentral rolle. Blant annet blir Stetind vinterbesteget for første gang (1963). I 1980 og -90årene finner den nye tids klatrere fram til Stetind, blant annet takket være veiforbindelsen. Dette resulterer i en rekke nye og imponerende ruter. I 1985 ble den lange nordveggen besteget (36 taulengder). Denne ruta er så vidt vites ennå ikke repetert. 4.3 Status pr. 2008 Kåringen av Stetind som Norges nasjonalfjell i 2002 markerer en foreløpig siste epoke når det gjelder aktiviteten på dette fjellet. Sammen med oppblomstringen som fjellklatring generelt har hatt, medførte nasjonalfjelltittelen en kraftig økning i trafikken på Stetind. En ny tendens er også det betydelige innslaget av kommersiell guiding. Dette er også i tråd med generelle trender. På finværsdager sommerstid er det nå alltid folk å se på de vanligste klatrerutene: Sydpillaren/sydveggen og Østeggen (normalveien). Et stabilt godvær resulterer i anslagsvis 20 personer kontinuerlig på fjellet. Det er ikke uvanlig å telle 10-15 telt gjennom store deler av sommeren, fordelt på en camp ved foten av fjellet og en ved Svartvannet. Tilstrømningen skaper i blant køtendenser og trafikkork på utsatte steder på normalruta, men noe stort problem kan det neppe kalles. Det finnes ingen oversikt over hvor mange som har besteget Stetind de siste årene. Tallet ville enkelt framkomme ved å summere opp navnene i toppboka. Dette er det imidlertid ingen som har gjort siden 2001-2002. Disse to årene var det 60-70 personer som noterte seg i boka hver sommer. Et svært omtrentlig anslag, og sterkt avhengig av sommerværet i Nordland, tilsier at årlige bestigninger nå ligger på 300-400. Side 23 av 60

Skjæringspunktet mellom Næss, Zapffe, Slingsby og Norges nasjonalfjell gir Stetind en helt spesiell status blant norske fjell. Det er eksotisk og myteomspunnet som ingen annen norsk fjelltopp. Oppfatningen av et bortgjemt fjell henger fortsatt i noen grad ved, selv 15 år etter at veien kom. I tillegg til alt dette har Stetind en formasjon og en framtoning som intet fjell nord for Matterhorn kan måle seg med. Summen av alt dette gir Stetind en aura som krever en bevisst holdning hos de som skal forvalte vårt nasjonalfjell. 4.3.1 Guiding Det er i dag hovedsaklig to firmaer som tilbyr kommersiell guiding på Stetind, nemlig Nord-Norsk Klatreskole i Henningsvær og Nordland Turselskap i Bodø. Andre selskaper er Norgesguidene og Hvitserk, begge med betydelig lavere aktivitet. Det har til tider vært guiding også fra lokalt hold i Tysfjord. Nord Norsk Klatreskole og Nordland Turselskap har de siste årene hatt tilsammen 50-60 turer på Stetind i løpet av sommerhalvåret. Tallet varierer sterkt, avhengig av været gjennom sommeren. Antall deltakere pr tur varierer fra to til seks, med tre som et anslått gjennomsnitt. Prisen for guiding ligger på kr. 2.000-3.000 pr. pers. Dette gir en samlet sum på rundt en halv million kroner, som altså hvert år blir betalt for å bli guidet på Norges nasjonalfjell. Hva overskuddet måtte være vites ikke. Begge firmaene oppgir at Stetind-guidingen ikke har noen vesentlig økonomisk betydning for den totale omsetningen. Turene på Stetind er tidkrevende; opp mot 14 timer. Inntjeningen i denne bransjen ligger helst på kurs og arrangementer av kortere varighet. Men for begge disse selskapene er nok Stetind-turene en viktig del av profileringen og total-konseptet. 4.3.2 Sammenlignbare fjell Det finnes et par andre norske fjell som det kan være naturlig å sammenligne Stetind med: Romsdalshorn og Store Skagastølstind. Begge var med i kampen om Norges nasjonalfjell. Begge er majestetiske, spektakulære og iøynefallende fjell. Begge krever klatrekunnskap, tau og sikring for å bestiges. Begge er svært populære klatremål, og det er utstrakt grad av kommersiell guiding på begge. Særlig Romsdalshorn brukes for alt det er verdt som turistattraksjon og markedsføring av Romsdalen. Store Skagastølstind noe mindre ettersom den er vanskelig tilgjengelig og mindre synlig fra bilvei. Det kan være nyttig å kjenne til hva som skjer her når man vil se på mulighetene og begrensningene på Stetind. Store Skagastølstind Det tradisjonsrike Turtagrø Hotell er det naturlige utgangspunktet for turer til Storen. Klatreaktiviteten knyttet til fjellet har åpenbart en viss økonomisk betydning for hotellet. For resten av nærområdet (Fortun, indre Sogn) er den økonomiske betydningen neppe målbar annet enn indirekte via Turtagrø. Firmaet Norgesguidene har det meste av guidingen her, og fjellet er avhengig av været - en viktig inntektskilde for dette firmaet og deres guider. Diverse klatrekurs og andre arrangementer (filmfestival, topptur-camp) legges til Turtagrø gjennom året, og bidrar til å bygge opp/vedlikeholde stedets image som Side 24 av 60

klatre- og fjellsportsenter. Bestigningen av Storen er lengre og klatreteknisk mer krevende enn Stetind. (Foto: Hans Erik Brodshaug) Romsdalshorn Åndalsnes i Rauma kommune er tettstedet med tilknytning til Romsdalshorn. Det er ingen som har gjort noe forsøk på å måle verdien av Romsdalshorn. Som et element i markedsføringen av indre Romsdal og profileringen av Rauma er Romsdalshorn viktig. Rauma har nylig vedtatt visjonen Landets beste kommune for naturglade mennesker. Fjellsport- og klatremiljøet i kommunen brukes til å bygge opp under dette. Her er Romsdalshorn et element. Aktiviteten på selve fjellet har imidlertid knapt målbare økonomiske konsekvenser. Guidingen som foregår er tilfeldig og ustrukturert. Det er hovedsaklig enkeltpersoner med klatre- og guidekompetanse som tar på seg disse oppdragene i tillegg til Norgesguidene. Det har heller aldri vært noen diskusjon om mulighetene for å kommersialisere Romsdalshorn i større grad enn det som nå er tilfelle. Den vanligste veien på Romsdalshorn er kortere men teknisk mer krevende enn på Stetind. (Coyright: www.isfjorden.com) Med unntak av en håndfull rapellfester (borebolter med kjetting) til retur på Romsdalshorn er det ikke gjort noen form for tilrettelegging for turister på disse fjellene. Side 25 av 60