Borghild Børresen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Språklig bevissthet Våre hovedområder 1. Lytte leker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Språklig bevissthet Lytte leker skjerper barnas oppmerksomhet overfor lyd i sin alminnelighet. Lytte leker Lytte leker styrker barnets Konsentrasjonsevne. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Språklig bevissthet Øver opp fonologisk bevissthet Fonologisk bevissthet = evnen til å oppfatte ords lydmessige struktur Regler og rim Eks. Innholdssiden lue jakke stue Formsiden - lue jakke - stue Første tegn på fonologisk bevissthet er evnen til å oppfatte rim Barn som oppfatter at ord rimer,klarer å skille ut siste del av et ord fra ordets begynnelse. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Språklig bevissthet ORD Setninger Ordbegrepet er vanskelig Vi leker med ord. for førskolebarnet. De ser Vi setter ord på ordet som en helhet sammen til en sirkel. Hvor Ord og setninger. begynner og slutter setninger Barnet retter sin en sirkel? ( M.Torneus 1986) oppmerksomhet For barnet er ofte ordet mot nye sider av en del av tingen. ( Vygotsky) språket som er viktig for lese opplæringen FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Språklig bevissthet Stavelser er neste skritt på oppdagelsen av det vi sier kan deles opp i mindre enheter. Stavelser Stavelser kan klappes - hvor mange stavelser er det i navnet ditt? Eks. Line Li - ne FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Språklig bevissthet Lytte ut første lyd i et ord. Framlyd Ole Ali Fatima Kari Hvilken lyd hører du først i navnet ditt? FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Språklig bevissthet Fonemene er lydene i et ord. Fonemer Manglende evne til å oppfatte fonemene kan et hinder for god leseutvikling. Hvilket ord blir det: S-O-L -----E-P-L-E? FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger
Stavanger kommune deltar i Språkløftet 2007-2011,ett av tiltakene i Kunnskapsdepartementets strategiplan for Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. Tiltak : Språkløftet. Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen. Bidra til å fremme gode språk og sosiale ferdigheter blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (NAFO) Sentrale mål: å fremme god språkutvikling med særlig fokus på tidlig innsats i enkeltbarns språkstimulering bedre sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder gi foresatte (mødre) muligheter for opplæring i norsk å sikre god overgang fra barnehage til skole De 12 kommunene med høyest andel minoritetsspråklige ble invitert, 9 av kommunene er med i prosjektet.
Deltakere i Stavanger er: Storhaug skole og Kvernevik skole Emmaus, St. Johannes - og Kvernevik barnehage
Deltakere : - i skolene: alle elevene på 1. og 2. trinn er deltakere i hele prosjektperioden (ca. 200 hvert år) - i barnehagene: alle 4-6 åringene
Vi jobber med Jørgen Frosts materiale som bygger på språklig bevissthet med følgende hovedpunkter: 1. Lytteleker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer Alle barn får 20 sammenhengende minutter hver dag med utgangspunkt i dette materialet.
Prosjektledelsen har valgt å ikke plukke ut enkelte barn etter resultatene etter Språk 4- kartleggingen på helsestasjonen av følgende grunner: - alle barn har nytte og glede av ekstra stimuli innenfor områden språk og sosial kompetanse - de barna som trenger stimuleringen mest, får mer ut av den dersom gruppen oppleves som en helhet - språk og sosial kompetanse læres best i fellesskap med andre
Prosjektgruppen Barna som er født i 2003 kalles Prosjektgruppen i vårt prosjekt. De skal følges hele veien fra 4 til 8 år. I tillegg observeres og kartlegges alle barna de to siste årene i barnehagen og på 2. trinn i skolen hvert år. Barna i disse gruppene brukes som sammenligningsgrunnlag for prosjektgruppen og for å kartlegge eventuelle endringer som følge av prosjektet.
Observasjons og kartleggingsmateriell Barnehagen: TRAS ( Tidlig registrering av språk) Alle med ( Sosial kompetanse) De` er ham`ses (Observasjon av minoritets - språklige barns språkopplæring) Skolen: Språk 6-16 Kartleggingsmateriell i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Spørreskjema til alle ansatte og foreldre
RESULTATER 2009 Barnehagen Hovedfokus i 2008 - språklig bevissthet De minoritetsspråklige barna i Prosjektgruppen har hatt klar bedring på de tre områdene de strevde mest med i 2008 - språkforståelse - språklig bevissthet - setningsproduksjon I 2008 var det størst kjønnsforskjeller i den minoritetsspråklige gruppen på områdene - språkforståelse og - setningsproduksjon Denne forskjellen er mindre i 2009, noe som betyr at guttene spesielt ser ut til å ha hatt effekt av Språkløftet.
Alle grupper barn har bedre mestring på områdene: språklig bevissthet og språkforståelse i 2009 sammenlignet med 2008. Også på området setningsproduksjon har barna med generelt svak skåre i TRAS og de minoritetsspråklige fått bedre gjennomsnittsskåre.
Skolens Screening test Språk 6-16 1.Setningsminne 2.Ordspenn 3.Begreper 4.Fonologisk bevissthet 5.Grammatikk Minoritetsspråklige elever og elever med skåre under normalområdet har tydelig bedret resultatene på delprøvene: begreper, fonologisk bevissthet og grammatikk fra 2008-2009
De minoritetsspråklige elevene I 2009 ligger 50% av de minoritetsspråklige elevene under normalområdet mot 65% i 2008 Fra 2008 til 2009 har gjennomsnittet på delprøvene i Språk 6-16 blitt høyere. Delprøvene begreper og grammatikk viste best resultater, med noe mindre forskjell på fonologisk bevissthet.
Kjønnsforskjeller hos de minoritetsspråklige elevene Det er fortsatt store kjønnsforskjeller mellom resultatene hos de minoritetsspråklige jentene og de minoritetsspråklige guttene, men forskjellene har blitt mindre.
Oppsummering Språkløftet har hatt god effekt både hos Prosjektgruppen og hos elevene i kontrollgruppen i skolen. Spesielt har området språklig/fonologisk bevissthet fått bedre skårer både hos barnehage barna og skole elevene. Dette området var vårt hovedfokus i tiltakene i 2008. I tillegg ser en også framgang på områdene språkforståelse/ begreper og setningsproduksjon spesielt hos gruppen minoritetsspråklige barn/elever og de barna/elevene med svak skåre på kartleggingene.
Tiltak og mål for 2010 I 2010 vil hovedfokus ligge på sosial bruk av språket. I prosjektperioden har oppbyggingen vært som følger: 2008: Formsiden av språket 2009: Innholdssiden av språket 2010: Bruk av språket I 2010 er det planlagt følgende kompetanseheving: - metodisk høytlesing v. Lesesenteret i samarbeid med Stavanger bibliotek - Snakkepakkekurs - tilpasset veiledning ut fra behov
Stavanger kommune deltar i Språkløftet 2007-2011,ett av tiltakene i Kunnskapsdepartementets strategiplan for Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. Tiltak : Språkløftet. Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen. Bidra til å fremme gode språk og sosiale ferdigheter blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (NAFO) Sentrale mål: å fremme god språkutvikling med særlig fokus på tidlig innsats i enkeltbarns språkstimulering bedre sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder gi foresatte (mødre) muligheter for opplæring i norsk å sikre god overgang fra barnehage til skole De 12 kommunene med høyest andel minoritetsspråklige ble invitert, 9 av kommunene er med i prosjektet.
Deltakere i Stavanger er: Storhaug skole og Kvernevik skole Emmaus, St. Johannes - og Kvernevik barnehage
Deltakere : - i skolene: alle elevene på 1. og 2. trinn er deltakere i hele prosjektperioden (ca. 200 hvert år) - i barnehagene: alle 4-6 åringene
Vi jobber med Jørgen Frosts materiale som bygger på språklig bevissthet med følgende hovedpunkter: 1. Lytteleker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer Alle barn får 20 sammenhengende minutter hver dag med utgangspunkt i dette materialet.
Prosjektledelsen har valgt å ikke plukke ut enkelte barn etter resultatene etter Språk 4- kartleggingen på helsestasjonen av følgende grunner: - alle barn har nytte og glede av ekstra stimuli innenfor områden språk og sosial kompetanse - de barna som trenger stimuleringen mest, får mer ut av den dersom gruppen oppleves som en helhet - språk og sosial kompetanse læres best i fellesskap med andre
Prosjektgruppen Barna som er født i 2003 kalles Prosjektgruppen i vårt prosjekt. De skal følges hele veien fra 4 til 8 år. I tillegg observeres og kartlegges alle barna de to siste årene i barnehagen og på 2. trinn i skolen hvert år. Barna i disse gruppene brukes som sammenligningsgrunnlag for prosjektgruppen og for å kartlegge eventuelle endringer som følge av prosjektet.
Observasjons og kartleggingsmateriell Barnehagen: TRAS ( Tidlig registrering av språk) Alle med ( Sosial kompetanse) De` er ham`ses (Observasjon av minoritets - språklige barns språkopplæring) Skolen: Språk 6-16 Kartleggingsmateriell i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Spørreskjema til alle ansatte og foreldre
RESULTATER 2009 Barnehagen Hovedfokus i 2008 - språklig bevissthet De minoritetsspråklige barna i Prosjektgruppen har hatt klar bedring på de tre områdene de strevde mest med i 2008 - språkforståelse - språklig bevissthet - setningsproduksjon I 2008 var det størst kjønnsforskjeller i den minoritetsspråklige gruppen på områdene - språkforståelse og - setningsproduksjon Denne forskjellen er mindre i 2009, noe som betyr at guttene spesielt ser ut til å ha hatt effekt av Språkløftet.
Alle grupper barn har bedre mestring på områdene: språklig bevissthet og språkforståelse i 2009 sammenlignet med 2008. Også på området setningsproduksjon har barna med generelt svak skåre i TRAS og de minoritetsspråklige fått bedre gjennomsnittsskåre.
Skolens Screening test Språk 6-16 1.Setningsminne 2.Ordspenn 3.Begreper 4.Fonologisk bevissthet 5.Grammatikk Minoritetsspråklige elever og elever med skåre under normalområdet har tydelig bedret resultatene på delprøvene: begreper, fonologisk bevissthet og grammatikk fra 2008-2009
De minoritetsspråklige elevene I 2009 ligger 50% av de minoritetsspråklige elevene under normalområdet mot 65% i 2008 Fra 2008 til 2009 har gjennomsnittet på delprøvene i Språk 6-16 blitt høyere. Delprøvene begreper og grammatikk viste best resultater, med noe mindre forskjell på fonologisk bevissthet.
Kjønnsforskjeller hos de minoritetsspråklige elevene Det er fortsatt store kjønnsforskjeller mellom resultatene hos de minoritetsspråklige jentene og de minoritetsspråklige guttene, men forskjellene har blitt mindre.
Oppsummering Språkløftet har hatt god effekt både hos Prosjektgruppen og hos elevene i kontrollgruppen i skolen. Spesielt har området språklig/fonologisk bevissthet fått bedre skårer både hos barnehage barna og skole elevene. Dette området var vårt hovedfokus i tiltakene i 2008. I tillegg ser en også framgang på områdene språkforståelse/ begreper og setningsproduksjon spesielt hos gruppen minoritetsspråklige barn/elever og de barna/elevene med svak skåre på kartleggingene.
Tiltak og mål for 2010 I 2010 vil hovedfokus ligge på sosial bruk av språket. I prosjektperioden har oppbyggingen vært som følger: 2008: Formsiden av språket 2009: Innholdssiden av språket 2010: Bruk av språket I 2010 er det planlagt følgende kompetanseheving: - metodisk høytlesing v. Lesesenteret i samarbeid med Stavanger bibliotek - Snakkepakkekurs - tilpasset veiledning ut fra behov
Stavanger kommune deltar i Språkløftet 2007-2011,ett av tiltakene i Kunnskapsdepartementets strategiplan for Likeverdig opplæring i praksis! Strategiplan for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. Tiltak : Språkløftet. Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen. Bidra til å fremme gode språk og sosiale ferdigheter blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (NAFO) Sentrale mål: å fremme god språkutvikling med særlig fokus på tidlig innsats i enkeltbarns språkstimulering bedre sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder gi foresatte (mødre) muligheter for opplæring i norsk å sikre god overgang fra barnehage til skole De 12 kommunene med høyest andel minoritetsspråklige ble invitert, 9 av kommunene er med i prosjektet.
Deltakere i Stavanger er: Storhaug skole og Kvernevik skole Emmaus, St. Johannes - og Kvernevik barnehage
Deltakere : - i skolene: alle elevene på 1. og 2. trinn er deltakere i hele prosjektperioden (ca. 200 hvert år) - i barnehagene: alle 4-6 åringene
Vi jobber med Jørgen Frosts materiale som bygger på språklig bevissthet med følgende hovedpunkter: 1. Lytteleker 2. Regler og rim 3. Setninger og ord 4. Stavelser 5. Framlyd 6. Fonemer Alle barn får 20 sammenhengende minutter hver dag med utgangspunkt i dette materialet.
Prosjektledelsen har valgt å ikke plukke ut enkelte barn etter resultatene etter Språk 4- kartleggingen på helsestasjonen av følgende grunner: - alle barn har nytte og glede av ekstra stimuli innenfor områden språk og sosial kompetanse - de barna som trenger stimuleringen mest, får mer ut av den dersom gruppen oppleves som en helhet - språk og sosial kompetanse læres best i fellesskap med andre
Prosjektgruppen Barna som er født i 2003 kalles Prosjektgruppen i vårt prosjekt. De skal følges hele veien fra 4 til 8 år. I tillegg observeres og kartlegges alle barna de to siste årene i barnehagen og på 2. trinn i skolen hvert år. Barna i disse gruppene brukes som sammenligningsgrunnlag for prosjektgruppen og for å kartlegge eventuelle endringer som følge av prosjektet.
Observasjons og kartleggingsmateriell Barnehagen: TRAS ( Tidlig registrering av språk) Alle med ( Sosial kompetanse) De` er ham`ses (Observasjon av minoritets - språklige barns språkopplæring) Skolen: Språk 6-16 Kartleggingsmateriell i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Spørreskjema til alle ansatte og foreldre
RESULTATER 2009 Barnehagen Hovedfokus i 2008 - språklig bevissthet De minoritetsspråklige barna i Prosjektgruppen har hatt klar bedring på de tre områdene de strevde mest med i 2008 - språkforståelse - språklig bevissthet - setningsproduksjon I 2008 var det størst kjønnsforskjeller i den minoritetsspråklige gruppen på områdene - språkforståelse og - setningsproduksjon Denne forskjellen er mindre i 2009, noe som betyr at guttene spesielt ser ut til å ha hatt effekt av Språkløftet.
Alle grupper barn har bedre mestring på områdene: språklig bevissthet og språkforståelse i 2009 sammenlignet med 2008. Også på området setningsproduksjon har barna med generelt svak skåre i TRAS og de minoritetsspråklige fått bedre gjennomsnittsskåre.
Skolens Screening test Språk 6-16 1.Setningsminne 2.Ordspenn 3.Begreper 4.Fonologisk bevissthet 5.Grammatikk Minoritetsspråklige elever og elever med skåre under normalområdet har tydelig bedret resultatene på delprøvene: begreper, fonologisk bevissthet og grammatikk fra 2008-2009
De minoritetsspråklige elevene I 2009 ligger 50% av de minoritetsspråklige elevene under normalområdet mot 65% i 2008 Fra 2008 til 2009 har gjennomsnittet på delprøvene i Språk 6-16 blitt høyere. Delprøvene begreper og grammatikk viste best resultater, med noe mindre forskjell på fonologisk bevissthet.
Kjønnsforskjeller hos de minoritetsspråklige elevene Det er fortsatt store kjønnsforskjeller mellom resultatene hos de minoritetsspråklige jentene og de minoritetsspråklige guttene, men forskjellene har blitt mindre.
Oppsummering Språkløftet har hatt god effekt både hos Prosjektgruppen og hos elevene i kontrollgruppen i skolen. Spesielt har området språklig/fonologisk bevissthet fått bedre skårer både hos barnehage barna og skole elevene. Dette området var vårt hovedfokus i tiltakene i 2008. I tillegg ser en også framgang på områdene språkforståelse/ begreper og setningsproduksjon spesielt hos gruppen minoritetsspråklige barn/elever og de barna/elevene med svak skåre på kartleggingene.
Tiltak og mål for 2010 I 2010 vil hovedfokus ligge på sosial bruk av språket. I prosjektperioden har oppbyggingen vært som følger: 2008: Formsiden av språket 2009: Innholdssiden av språket 2010: Bruk av språket I 2010 er det planlagt følgende kompetanseheving: - metodisk høytlesing v. Lesesenteret i samarbeid med Stavanger bibliotek - Snakkepakkekurs - tilpasset veiledning ut fra behov
Hva trenger treet for å få et frodig og flott bladverk og store, søte frukter?
tale, skrift, det vi hører og ser forståelsen ønske om å kommunisere minne resonnering grunnlaget for språk, de underliggende ferdighetene evne til å stimulering motivasjon oppfatte systemer å være i et språkmiljø
innhold form bruk begreper språkets betydning lek lese og skrive FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
innhold form bruk innhold form bruk FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
begreper Begrep = ord med innhold det ordet betyr idé erfaringer Ord = merkelapp symbol FRA HANDLING TIL ORD et Språkløfte-prosjekt
Begrep Å kunne et begrep betyr at en har lært seg et ord og kan bruke det på riktig måte. Et begrep har et: Forståelsesinnhold Følelsesinnhold Kulturelt innhold Begrepenes innhold forandres når en får nye erfaringer. FRA HANDLING TIL ORD et Språkløfte prosjekt
Hvilke begreper lærer vi? begreper behov hverdagen interesser forventninger kultur mulighet samtale fortelle lytte erfaringer allsidig FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
begreper For å bruke et ord må vi vite noe om innhold hva det betyr (begrepet) hvordan det uttales hvordan det bøyes hvordan det brukes form bruk erfaringer FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
erfaring med muntlig språk erfaring med skrift lek med språket lek med ord lek med lyder rim, rytme tegne pusle, sette sammen fortelle historie FØR LESING lese og skrive FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt = språklig bevissthet
FØR SKRIVING erfaring med muntlig språk erfaring med skrift lek med språket lek med ord lek med lyder rim, rytme tegne pusle, sette sammen fortelle historie lese og skrive FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt = språklig bevissthet
hva kreves i leken? hvem får være med i leken og hvorfor? hva kan skje med barn som blir stengt ute fra leken? hva kan vi gjøre for å gi barnet lekekompetanse? lek FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
BARNETS KAPITAL språkets betydning Barnets kulturelle kapital for eksempel å lære norsk Barnets sosiale kapital for eksempel å ha en venn Barnets økonomiske kapital for eksempel en attraktiv leke FRA HANDLING TIL ORD et Språkløftet-prosjekt
Barnehage:
Skole: