5. Rigg- og seiltrimming

5. Rigg- og seiltrimming Seilets aerodynamikk Definisjoner knyttet til seil og rigg Relativ vind, vindgradient Fremdrift og stabilitet (krengning) Kraftens retning fra seilet i forhold til vindretning og retning du vil seile i Kryss Slør Lens Seilets bus Trimming av seil for slipp og tvist 53

Overtrykk side lavere vindhastighet Fig Aa Strømlinjer i seilet Fig Ab Trykkfordeling i seilet Undertrykk side høy vindhastighet 5. Rigg- og seiltrimming Innledning I dette avsnittet skal vi se på hva som gir en seilbåt fremdrift og hvordan man kan bruke seilene for å endre fremdriften, samt å løse utfordringene ved å styre en seilbåt. Det er viktig å skjønne noe om hvordan seilene er med og styrer en seilbåt. Noen ganger kan det være umulig å kontrollere en seilbåt med bare roret. Det vil være i tilfeller hvor du forsøker å styre båten i en retning som motarbeides av den måten du har trimmet seilene. Det er også mulig å sette seilen slik at du kan styre uten ror. Seilets aerodynamikk Et seil virker på samme måte som en flyvinge. Dette er vist i Fig A. I Fig Aa her vi vist strømlinjene rundt et seil. På le side av seilet vil strømlinjene ligge tettere. Da øker hastigheten langs seilet. På lo side vil hastigheten avta. Dette skjer fordi distansen luften må bevege seg langs seilet fra forkant til bakkant er lengre på le side enn lo side. I Fig Ab har vi vist det trykkbildet som er resultatet av denne nedringen i hastighet langs seilet. Diss trykkendringene oppstår fordi det er en fysisk lov som sier at når hastigheten øker synker trykket og når hastigheten avtar øker trykket. (Dette er Bernoillis lov. dvs at vi får et undertrykk (sug) på le side av seilet og et overtrykk på lo side. Som vist gir undertrykket med kraft i seilet enn overtrykket. Undertrykket kan gi 3 til 4 ganger mer kraft enn overtrykket. Dette vil til enhver tid være avhengig av en del andre faktorer, men det viser at det er undertrykket som er viktigst i alle tilfeller. Det er derfor viktig å sørge for at vinden strømmer fint langs baksiden av seilet. I Fig. B er det vist hva som skjer når du strammer seilet for mye. Da vil ikke vinden klare å henge fast i seilet på le side. Det resulterer i avløsning og turbulens. Vi får da ikke en økning i hastigheten som i Fig Aa. Vi mister da undertrykket og derved en stor del av fremdriften. Det er bare på lens at dette er en riktig måte å skjøte seilet på. Så langt har vi diskutert hva som skjer i kun ett seil. De fleste seilbåter har to seil, storseil og fokk. Når du seiler med fokk vil du oppdage at effekten av fokken på båthastigheten synes å være større enn seilarealet i fokken tilsier. Dette skyldes at fokken forandrer på hastigheten på le side av storseilet. Dette er vist i Fig. C. det fokken her gjør er å tvinge luftstrømmen mellom fokken og storseilet gjennom en trangere åpning enn når fokken ikke er til stede. En slik trangere åpning vil øke hastigheten på le side av storseilet utover det som er vist i Fig. A. Det resulterer i et lavere trykk på baksiden av storseilet enn det som er vist i Fig Ab. Vi får da en større drivkraft fra storseilet når fokken er satt. 54

Definisjoner Før vi går videre er det nyttig å se på noen definisjoner. øyet: Rett mot vinden. Legge båten i vindøyet Båten ligger nå med baugen rett mot vinden og seilene blafrer. Falle av/seile lavere: Styre båten vekk fra vindøyet. Loffe/gå opp i vinden/seile høyere: Styre båten mot vindøyet Lo side: Den siden av båten som er mot vinden Le side Den siden av båten som er vekk fra vinden Seile for styrbord halser Lo side er da båtens styrbord side, dvs. vinden kommer inn over styrbord side Seile for babord halser: Lo side er nå båten babord side. Seile kryss: Seile så nær vindøyet som mulig med god fart Seile slør: Seile med vinden inn fra siden. Skarp slør: Seile med vinden inn fra siden, men noe forfra Rom slør: Seile med vinden inn fra siden, men noe bakfra Lens: Seile med vinden inn bakfra pluss ca 20 grader fra siden. Platt lens: Seile med vinden inn rett bakfra. Slå (baute) en kommer inn fra den andre siden ved at man har gått gjennom vindøyet Jibbe: en kommer inn fra den andre siden ved at vinden kommer inn aktenfra, men på den andre siden NB!! Legg merke til her at dette er definisjoner som sier noe om båtens retning i forhold til vindretningen. Dette er viktig i en seilbåt. Vi må hele tiden forholde oss til retningen av vinden i forhold til seil og båt. Dette er begreper som blir brukt for å bestemme endringer i kursen i forhold til vinden. I en motorbåt har disse begrepene ingen relevans. Det er derfor veldig viktig at vi har ett eller flere hjelpemidler som forteller oss vindens retning i forhold til båten, for eksempel et bilde av et vaker, en vindex og en vindmåler med retningsinstrument i båten. Definisjoner knyttet til rigg og seil En seilbåt er som kjent utstyrt med mast og rigg. Det er to typer rigger: løpende rigg stående rigg Løpende rigg er alle tau/wire som er til å heise seil (kalt fall) og til å regulere seil (skjøter, cunningham, kick). Vi skal se på disse betegnelsene senere. 55

øker spenningen i seilets akterkant kick Dekk Funksjonen til kicken er å justere spenningen i seilets akterkant vind. Cunningham øker spenningen i seil langs masten Dekk Cunningham justerer spenningen langs seilkanten ved masten. Fokkens skjøtepunkt Barberhal øker spenningen i fokkens akterlik Barberhal justerer spenningen langs fokkens akterlik. Lik: Fall: Skjøte: Alle kantene på et seil kalles lik. På en fokk har vi forlik, akterlik og underlik. På et storseil har vi mastelik (forlik), akterlik og bomlik (underlik). Et fall brukes til å heise et seil. Storseilfallet heiser storseilet osv. Vi gir altså fornavn til fallet avhengig av hvilket seil det brukes til å heise. Et skjøte er det som i all hovedsak brukes for å trimme seil under seilasen. Storseilskjøtet brukes til å slakke ut/ stramme inn slik at bommen peker mer fremover/bakover. Vanligvis har vi to fokkeskjøter, et til styrbord og ett til babord. Cunningham: Et hull i seilet et kort stykke fra bommen langs masten hvor et tau for å stramme forliket i storseilet festes. Dette brukes for å kontrollere busens (dybdens) plassering i seilet. Når du strammer cunninghammen flytter du busen (dybden) i seilet forover. Det brukes når det blåser opp idet økende vind flytter busen bakover i seilet. Stramming av cunninghamen flytter så busen forover til riktig sted. Bomuthal: Kick: Barber hal: Brukes for å stramme storseilet langs bommen. Stramming av den gir mindre bus i seilet og åpner akterliket. Ble tidligere kalt bommnedhal. Brukes for å hindre bommen fra å løfte seg i mye vind. Denne brukes til å kontrollere tvist i seilet. Det skjer ved at når du strammer kick en drar du akterkanten av bommen ned. Derved strammer du akterliket i seilet. Brukes for å kunne endre fokkeskjøtes vinkel for eksempel for å stramme fokkens akterlik i mye vind (reduserer tvist i fokken) eller endre på åpningen mellom storseil og fokk for å endre på seilkraften. Man kan for eksempel redusere den i mye vind ved å gjøre avstanden mellom seilene større. Stående rigg er alle wire, det vil si stag og vant som holder masten oppe. Stag er i båtens lengderetning. Vi har fokkestag og akterstag som holder masten fra å falle akterover eller forover. Til å holde masten sideveis har vi vant. Et vant som starter under salingshornet kalles et undervant; et som starter fra toppen av masten kalles toppvant, og lignende. Relativ vind, vindgradient Er det vindstille og du beveger deg forover føler du en vind i ansiktet. Dette kaller vi en relativ vind. Det er relativ for deg fordi du beveger deg. Den relative vinden vil øke i styrke når du løper fortere. Så lenge det er vindstille vil den relative vinden alltid komme rett forfra. Anta at det blåser 5 m/sek (ofte feilaktig referert til som sekundmeter). Det er 10 knop og ca 19 km/t. Du stiller deg med vinden inn fra siden og begynner så å bevege deg med 5 m/sek med vinden inn fra siden. Den relative vind vil da komme inn 45 grader forfra som vist i figuren under. 56

Nå viser det seg at vinden ikke blåser like sterkt ved havoverflaten som høyere oppe. Dette kalles en vindstyrke gradient. Dvs. vindhastigheten øker med økende høyde. Er du langt til havs så vil du kanskje ha max. vind ca 15 meter oppe i luften. Er du inne i en fjord eller i skjærgården må du kanskje opp 30 til 100 meter og vell så det avhengig av landskapet rundt deg. Andre forhold kan også være viktige, men de ser vi bort fra her. Resultatet er at den relative vind vil endre seg fra 1,5 meter over havflaten hvor bommen og underliket til henholdsvis storseil og fokk befinner seg til 10-15 meter oppe hvor toppen av seilene er. Dette er vist i figuren under. Det er viktig å huske dette når vi senere diskuterer trimming av seil. ens hastighet og retning Relativ vind. Din hastighet og kurs Relativ vindhastighet og retning Hvis dette var en reell vindgradient ser vi at vinden 5 m over havoverflaten er 10 m/sek; i 10m høyde er vinden ca. 14 m/sek. Har du en håndholdt vindmåler for eksempel 3 meter over havflaten, vil du måle ca. 7,5 m/sek. Seiler du med 7 knop (3,5 m/sek) på slør i denne vinden, vil den relative vinden være mer fra siden jo høyere du kommer opp i seilet. I figur 1 vil vindens hastighet øke oppover i seilet. Du kan selv tegne et diagram med større vindhastighet hvis du er i tvil. Dette har betydning for hvordan seilet skal trimmes. Fremdrift og stabilitet (krengning) For å drive en seilbåt fremover må vi ha seil. Men det er like viktig det som vi ikke ser, nemlig kjøl og ror, for ikke å glemme skroget som holder båten flytende. En motorbåt drives frem av en propell som bare har en retning, fremover, og du må bruke roret for å endre kurs. Et seil derimot har en retning på kraften som er rettet bare delvis forover. Dette kan illustreres som i fig 3. Som figuren viser vil bare en del av kraften drive seilbåten fremover. Den annen del peker til siden og er ikke til noe nytte. Det er denne delen av kraften som krenger en seilbåt. Grunnen til at en seilbåt krenger er at en del av seilkraften er sideveis, men hadde dette vært på et skrog uten kjøl ville skroget ha beveget seg i kraftretningen, det vil si i samme retning som vindens kraft i seilet i Fig. 3. En seilbåt må derfor ha en kjøl som stopper bevegelsen sideveis. Dette er illustrert i fig 4. Her ser vi at kjølen gir en kraft til siden som motvirker seilkraften til siden. Båten vil da bevege seg forover. For å få til en kraft sideveis på kjølen, må seilbåten bevege seg forover. Det vil si at for å lage den nødvendige sidekraften må kjølen få vannstrømmen inn mot seg. Denne må ha en fart og en vinkel (angrepsvinkel) se fig 4. Kjølen er altså et motstykke til seilet som gjør det mulig å seile forover selv om seilkraften er til siden. Eksempel på vindgradient. Krengekraft Drivkraft enskraft i seilet. Den er cirka vinkelrett på bommen Figur 3. Kraften i seilet dekomponert i en fremdriftskraft og en sidekraft (krengekraft) Sidekraft i seil Sidekraft i kjøl Vann mot båt Fig 4. Balanse mellom sidekraft i seil og sidekraft i kjøl Figur 4. Balanse mellom seilkraft til siden og kjølkraft som balanserer denne. 57

Sidekraft i seil Sidekraft i seil Momentarm B Sidekraft fra kjølen Vekt = Oppdrift Sidekraft seil = sidekraft kjøl Oppdrift Oppdrift x A = sidekraft kjøl x B A Vekt Sidekraft fra kjølen Figur 5. Balanse mellom seilkraft til siden og kjølkraft som balanserer denne. Fig 6. Seilbåt i stabilt sideleie Figur 6. Som figur 6 men inneholder i tillegg et kraftpar for oppdrift og vekt I fig. 5 har vi illustrert dette sett bakfra på en seilbåt. Ettersom seilkraften er et stykke opp i seilet og kjølkraften er et stykke ned på kjølen, vil dette gi en krengning som vist i fig 6. Krengningen vil stabilisere seg når momentet fra sidekraften i seil og kjøl et like stort som momentet av båtens vekt og oppdrift. Båtens vekt er blant annet avhengig av vekten i kjølen. Jo større kjølvekten eller dypere kjølen er, jo større blir avstanden mellom oppdrift og vekt og det vil redusere krengningen. På moderne seilbåter er vekten redusert og båten gjort bredere. Dette vil flytte oppdriftsenteret mer mot le ved kregning. Man flytter kjølvekten nedover for å øke momentarmen. Samtidig er det i slike båter viktig å få plassert mannskapets vekt på lo side av båten. Det vil flytte vekten mer til lo og derved øke det rettende moment. Vi ser av dette at kjølen har to oppgaver. Først skal den sørge for at båten skal kunne bevege seg forover. Dernest skal den redusere (på grunn av sin vekt) den samme krengningen som den forårsaker ved å stoppe båten fra å drive sideveis. Dette gjeldet store seilbåter. På joller ser vi at kjølen ikke har noe vekt av betydning for å stoppe krengningen. I en jolle vill hele det rettende moment komme fra mannskapets vekt som i mye vind må plasseres langt til lo. 58 Det er et viktig poeng som må huskes. Sidekraften fra kjølen kommer fra fremdriften i båten. Kjølen er en vinge som står nedover i sjøen. For å få en sidekraft må det være fart forover på samme måte som et fly må ha fart for å kunne ta av. Sidekraften fra kjølen dannes av to hovedparametere som kan endres etterat båten er på vann. Det er farten forover og angrepsvinkelen vannet har inn mot kjølen.

Seiler du sakte må angrepsvinkelen økes. Dette blir av seilere kalt avdrift. Det betyr at båten går litt skjevt fremover. Øker du farten vil angrepsvinkelen reduseres tilsvarende for å balanser den til enhver tid gjeldende sidekraft fra vinden. Dette er viktig når du seiler kryss som diskutert under. Kraftens retning fra seilet i forhold til vindretning og retning du vil seile i. Jo mer et seil er dratt inn mot midten av båten jo større blir sidekraften og tilsvarende mindre blir fremdriftskraften. Hvor mye et seil skal dras inn mot midten bestemmes av hvilken retning du vil seile i forhold til vindretningen. Vi skal ta for oss de tre hovedretningene. Kryss Slør Lens Sidekraft i seil Vekten fra mannskap Sidekraft fra kjølen Figur 7. Bilde av en jolle med mannskapet til lo. Kryss En seilbåt kan ikke gå rett mot vinden. For å få noe fremdrift av seilene må det være vind i disse og det kan bare skje ved å stille disse på en slik måte et de fanger vind. Å krysse er da å seile så nær opp mot vindøyet som mulig samtidig som det er fart på båten. Det å finne riktig vinkel kan til å begynne med være vanskelig, men etter hvert blir det enklere. (Bortsett fra for regattaseilere som kan streve med stramning av seile hele tiden for å ha best mulig fremdrift.) Angrepsvinkel mellom kjøl og vann mot kjølen er lik avdriftsvinkelen Vannets fart og retning inn mot kjølen på grunn av båtens fart framover Kjøl. Sidekraft er cirka vinkelrett på kjølen Det er hovedsakelig to forhold som må avveies: 1. Det er ønskelig å seile høyt (nærme vindøyet) for å seile en kortere distanse enn om man seiler lavt. Å seile høyt vil øke krengningen og redusere fremdriftkraften og farten og derved øke avdriften. Ref. Fig. 8. Se fig. 9. Figur 8. Avdriftsvinkel som gir sidekraft fra kjølen. Lo merke r 2. Det er ønskelig å ha god fart slik at båten faktisk kommer fremover. Fart er det vesentligste her. Seiler du for høyt (for nær vindøyet) vil mesteparten av seilkraften peke til siden og fremdriften blir lite og avdriften øker, faller du av et par grader og slakker tilsvarende på seilene vil farten øke og fremdriften mot målet kan bli raskere selv om distansen blir lengre. Dette vil også avhenge av båttype. En trimaran eller katamaran øker farten vesentlig ved å seile noe lavere. De kommer derfor raskere mellom le og lo merke ved å seile relativt lavt. En ettskrogsbåt har ikke samme fartspotensialet når man seiler lavere og vil derfor seile relativt høyt. Blå. Høy kurs Rød. Lav kurs Ofte lages det et såkalt polar diagram som viser båtens hastighetpotensial i forhold til vindretningen. I figur 10 er vist et eksempel på et typisk ettskrogspolardiagram og tilsvarende for en katamaran. Dette illustrer at på kryss vil katamaranen komme fortere mot lo merke ved å seile ca 55 grader fra vinden, mens Le merke Figur 9. Blå linje viser avstand som seles når vi seiler lavt. Rød linje viser avstand når vi seiler høyt. 59

Fig. 10 Polar diagram for ettskrogsbåt (sort) og katamaran (rød) ettskrogsbåten bør seile ca 40 grader. Disse diagrammene vil også endres ved endrete vindforhold og bølgegang. Slør Som definert over i Definisjoner, har vi må vinden inn ca fra siden. Da kan vi slakke på seilene. Da vil kraften i seilene dreies forover og en mindre del av kraften bruke til å krenge båten (sideveis). Mer av kraften vil nå drive båten forover og farten vil øke. For å båten til å seile så fort som mulig på slør er det veldig viktig å slakke ut på seilene slik at kraften peker mest mulig forover. Seilene skal imidlertid ikke blafre, da reduseres kraften. Konklusjonen er at seilene skal slakkes til de begynner å blafre ved forliket (masteliket). Du bør deretter stramme inn seilene til blafringen gir seg. Da seiler du optimalt på slør. Fra polardiagrammet ser vi også at en katamaran aldri vil seile lens hvis den ønsker å komme fort mot le merke. Den vil heller seile rom slør og jibbe seg nedover. Det samme gjelder for en del moderne ettskrogsbåter som har flatt undervannsskrog. De vil ha et polardiagram som viser at de bør seile en rom slør for å komme fort mot le merke. 60 Lens Nå er seilene så slakke at bommen hviler på sidevantene. Når vi seiler lens skal seilene stoppe vinden. På kryss og lens gjaldt det å få vinden til å strømme forbi seilet. Seiler du med fokk/genua vil den ha problemer med å fange vind. Det er fordi den er i vindskyggen av storseilet. For å få glede av fokken må man spri den. Det vil si at man holder den ut på motsatt side av storseilet. Den kommer da ut i vinden. Det vanlige er å holde den ute med en spristang. Dette er vanlig å bruke

Sidekraft i seil Fremdrift i seil Vann mot båt Sidekraft ror Motstand i skrog/kjøl Sidekraft i kjøl Sidekraft i seil = Sidekraft i seil Fremdrift i seil = Motstand i skrog/kjøl Fig. 11a Korrigerende dreiemoment fra ror Fig. 11b Sidekraft i seil Motstand i skrog/kjøl Fremdrift i seil Sidekraft i kjøl Vann mot båt Dreiemoment fra ror og kjøl Korrigerende dreiemoment fra ror Fig. 11c Sidekraft i seil Motstand i skrog/kjøl Fremdrift i seil Sidekraft i kjøl Vann mot båt Dreiemoment fra ror og kjøl den samme stangen som til spinnakeren til å spri fokka/genoaen med. Egentlig skal en spristang være lengre enn en spinnakerbom, men det er ikke vanlig å ha en så lang stang om bord så vi bruker som oftest spinnakerbommen. Båtens balanse For å få en seilbåt til å seile fortest mulig må riggen trimmes riktig. Det vil si at masten må plasseres på et egnet sted. Masten må stå rett i båten sett forfra; masten må logge litt (helle noe bakover i toppen). Vantene må være passe stramme og stagene på være stramme. Seilere kan si om båten sin at den balanser godt eller dårlig. Kanskje den balansere godt i lite vind og dårlig i mye vind, eller omvendt. Når en båt balanserer godt betyr det et roret ikke er tungt å holde i. Balanserer båten dårlig er det vanligvis fordi den er logjerrig. En logjerrig båt er en som når du slipper roret vil søke opp i vinden. Denne balansen som bør være bra er noe man diskuterer i forhold til seiling på kryss. Hvordan dette er på slør og lens skal vi se senere. Det som etterstrebes og som betegnes som god balanse er at båten et bare litt logjerrig. Det er viktig at den ikke er legjerrig. En legjerrig båt vil falle av når du slipper roret. En legjerrig båt seiler ikke bra på kryss. 61

Sidekraft i seil Dreiemoment fra seil ved krenging Motstand i skrog/kjøl Sidekraft i kjøl Seilkraft fremover Fig. 12. Legjerrig båt grunn av krenging En seilbåts balanse har du en god del kontroll over selv. Det krever litt innsikt, men er etter min mening en av de faktorene som gjør seiling så mye mer fascinere enn å kjøre motorbåt (for ordens skyld, forfatteren har motorbåt også). Vi kan begynne med det enkleste. Hvor plasserer du masten i forhold til foran og bak på båten? De fleste skjønner intuitivt at å plassere en mast langt foran eller bak er galt, men kan de forklare hvorfor? Windsurfere må skjønne dette. De har en mast som kan beveges forover og bakover og til siden. Det er dette med forover og bakover som er viktig for en seiler i alt fra en jolle til de største havseilere. Som nevnt over kan du flytte toppen av masten forover eller bakover ved hjelp av stagene. I Fig. 11 har vi vist tre figurer. Fig. 11a viser en seilbåt som er riktig trimmet og roret er nøytralt. Her er fremdriftskraften fra seilet like stor og motsatt rettet motstanden fra skrog og kjøl. Alle kreftene virker i samme punkt og derfor er roret nøytralt. I fig. 11b ser vi en legjerrig båt. Det er en båt som vil styre mot le hvis roret ikke tas i bruk for å holde båten på kurs. Seilkraften virker her forenfor kjøl/skrogkraften fra Fig. 11a. Da får vi en momentarm A som gir et moment slik at baugen på seilbåten dreier til le (bort fra vinden). Ved å dreie roret som vist i fig. 11b vil vi få en rorkraft som vist. Dette vil gi et moment som dreier baugen mot lo. Vi ser imidlertid at rorkraften er i samme retning som seilkraften. Dette gir en større kraft på kjølen som vil øke avdriften. Det er ikke ønskelig. Kraft fra stor angrepsvinkel Løygang Fig13. Effekt av å hale løygang 62 Kraft fra liten angrepsvinkel Ser vi så på Fig. 11c, ser vi at seilkraften nå er bak kjøl/skrogkraft. Det gir et moment som dreier baugen mot vinden. Dette kaller vi en lo-gjerrig båt. Vi bruker roret som vist i Fig. 11c for å korrigere momentet. Nå er imidlertid rorkraften i samme retning som kjølkraften. Det er mye bedre enn når båten er legjerrig. Når seilbåten krenger får vi et nytt bilde som vist i Fig. 12. Vi har tidligere sett at seil og kjøl gir krengning. Når båten krenger, vil seilkraften i seilet virke gjennom et punkt i le for skroget/kjølen. Dette gir et moment som vist. Det vil si at seilbåten blir mer logjerrig når den krenger. Dette må igjen korrigeres med roret som i Fig. 11c. Ut fra dette finner vi at vi må tilstrebe en nøytral/svakt logjerrig båt når den seiler uten å krenge. Når den krenger, vil den da bli logjerrig. Dette er gunstig. Etter hvert som det blåser opp vil båten krenger mer og blir mer logjerrig. Hvis du nå må reve, begynner du med storseilet. Da reduserer du seilkraften fra storseilet. Da vil sidekraften fra storseil og fokk flyttes forover og båten blir mindre logjerrig. Altså kan du få en mindre logjerrig båt i mye vind ved å reve storseilet. De fleste seilbåter er utstyrt med en løygang for storseilet. Du kan også redusere sidekraften fra storseilet ved å flytte skjøtepunktet for storsei-

Bus Lite dybde Flatt seil Mye bus Mye dybde Dypt seil Fig 14. Dybde i seil. korde Største dybde ved 1/2 korde korde Største dybde ved 1/3 korde Fig 15. Dybden - plassering i seil. let mer til le. Dette er vist i Fig. 13. Når vi gjør dette, reduserer vi seilets angrepsvinkel. Redusert angrepsvinkel gir mindre kraft i seilet. Det har da samme effekt som å reve storseilet. Måten å bruke denne kunnskapen på er å bruke løygangen først. Deretter kan du reve storseilet og eksperimentere med løygangen. Seilets bus Et seil har en dybde som i utgangspunktet bestemmes av hvordan seilmakeren syr seilet. Seilet kan syes flatt, dvs. liten dybde eller fullt, dvs stor dybde. Dette er illustrert i Fig. 14. I Fig. 15 har vi vist hvordan dybden kan plasseres på forskjellige steder langs seilets korde. Korden i seilet er den rette linjen mellom forkant og akterkant av seilet. Vi sier da at største dybde er ved en prosent av korden. I 15a er største dybde ved 50% av korden; i 15b er den ved ca. 30% av korden. Ved å endre busens (dybdens) størrelse og plassering, kan vi endre kraften i seilet og styre hvor lo-/le-gjerrig båten er. Rent aerodynamisk mener jeg at største dybde i et seil skal være ved 30-40% av korden. Dette gjelder både storseil, fokk (genoa) og geneaker. Det kan variere noe, spør seilmakeren eller andre som seiler samme båt som deg. Et seil med stor dybde gir mer kraft enn et med liten dybde. Derfor 63

Fig 16. Mastens bøyning og dens innvirkning på dybden i seilet B B Fig 16. Dybde i seilet ved endret posisjon av seilets bakre hjørne (skjøtebarm) vil vi i lite vind tilstrebe et seil med større dybde enn i mye vind. Vi kan altså justere på kraften i seilet ved å endre på dybden ved en gitt vindstyrke. Så skal vi se på hvordan vi endrer dybden og flytter på dybden. Utgangspunktet er seilet slik det kommer fra seilmakeren. Seilet heises og det strammes inn og fanger vind. Masten er rett som vist i fig. 16a. Busen (dybden) er som vist. Så lar du masten bøye seg forover mellom dekk og mastetopp. Kordens lengde vil da øke. Men ettersom lengden av seilduk er den samme, må dybden bli redusert som vist i Fig. 16b. Vil du øke dybden i seilet må du øke lengden av seilduk mellom akterlik og mast. Da flytter du punkt B mot masten. Det vil flytte hele akterliket mot masten og derved øke dybden i seilet. Slipp i seilet Det neste problemet som dukker opp, er det vi kaller slipp i seilet. Dvs. om seilet er lukket eller åpent i akterliket. I den øverste figuren er seilet slik vi vanligvis vil ha det. Aktre del av seilet er parallelt med båtens senterlinje. Da får vi vanligvis mest ut av seilet. 64 Strammer vi storseilskjøtet for mye eller trimmer fokkeskjøtet slik at

For lite slipp. Akterenden av seilen peker mot lo Normal slipp Mye slipp. Akterenden av seilen peker mot le Fig18. Slipp i seilets akterkant akterliket i fokken går mot lo, vil vi få lukking av akterliket. Det resulterer vanligvis i at vi får seilkraften rettet mer bakover og derved redusert fart. Det kan også gjøre båten mer logjerrig, idet kraften i seilene flyttes noe bakover. Krengingen vil øke idet kraften i seilet nå blir rettet mer til siden. Vi vil vanligvis også kunne seile noe høyere mot vinden. Det kan derfor i enkelte situasjoner brukes for en kortere tid (5-20 sek lengre for store båter) for å komme forbi et merke eller hindring. Vi kan trimme seilene som i den nederste av figurene i Fig. 18. Nå har vi øket slippet og kraften blir nå rettet mer forover. Vi får mindre krengning og mer fart, men mindre høyde. Oppsummert: normal slipp er gunstig inntil vi krenger for mye. Da kan vi øke slippet. Særlig i mye vind og mye bølger kan det være lurt å øke slippet slik at vi får mer drivkraft gjennom bølgene. Tvist i seilet. Vi har et fenomen til. Vi kan trimme seilet til mer eller mindre tvist. Det betyr at vi har forskjellig slipp oppe og nede i seilet. Dette er vist i Fig. 18 for et storseil. Det samme kan vi ha i fokken. Tvist reguleres i storseilet ved å regulere kick en. Stram kock gir lite tvist. På kryss i mye vind kan mye tvist være en måte å la vinden blåse ut av seilet oppe (liten kraft høyt i seilet), mens nederste del av seilet driver båten. 65

Med en slik tvist i seilet vil du miste noe høyde. Selv liker jeg bedre å ha liten tvist men heller øke slippet i hele seilets høyde ved å slippe ut på løygangen. Trimming av seil for slipp og tvist Først ser vi på storseilet. Strammer vi skjøtet og/eller kick en, vil vi stramme akterliket. Da vil vi lukke samtidig som vi får mindre tvist. Blåser det litt, vil vinden åpne akterliket. Strammer du nå seilet slik at øverste/nest øverste spile er parallelt med bommen (sikt oppover), er seilet bra. Strammer du skjøtet ytterligere, vil du lukke akterliket for mye. Flyter du nå seilet utover i le på løygangen, vil du åpne seilet i den forstand at du vrir seilkraften forover. (Du holder skjøtet like stramt). La oss nå se på fokken (genoaen). Vanligvis stammer vi fokken gjennom en blokk. Vi kan flytte denne blokken frem og tilbake. Tar vi den langt frem, drar vi som vist med kraftretning 1 i Fig. 19. Tar vi blokken akterover, vil draget i skjøtet bli som vist med kraftretning 2. Når vi drar i retning 1, vil vi stramme akterliket i fokken. Det vil lukke akterliket og redusere tvist. Drar vi i retning 2, vil vi stramme underliket og derved får vi mye tvist. Ideelt skal du setter dette når du seiler kryss og loffer litt, da skal fokken begynne å miste vind ved forliket samtidig. Det ser du ved å iaktta lusene i seilet. Lusene opp og ned på lo side av seilet skal begynne å bevege seg i alle retninger samtidig. Da har du ca. riktig tvist i seilet. 66

Akterlik strammes lus Skjøte strammes Fig 19. Trimming av seil ved kjøtene 67