Regatta. Av Magne Klann

Transkript

1 Regatta Av Magne Klann Forelsket i Selv om møtet med Melges 24 bød både på blåmerker og avmaktsfølelse, var førstegangsseiler Magne Klann klar da han kom i land: Jeg ble forelsket i denne båten! 80 Seilas nr

2 Melges Seilas nr

3 Regatta «H ei, du henger som en jente!». Det er Ane Gundersen som snakker. Ane har akkurat fortalt at hun ikke var født ennå da jeg avsluttet min jolleseiler-karriere i Jeg kunne valgt å ta kommentaren positivt, for selv henger hun med armene rett ut og hodet nesten like lavt som tærne. I Melges 24 skal mannskapet lide. Jeg kjenner middagen fra i går litt for langt opp i systemet. Belønningen er fart og spenning. Vi runder kryssmerket, og gennakeren er raskt oppe. Melgesen har baugspryd og en stor og dyp gennaker, som seilerne bare kaller «spinnaker». Jeg har fått jobben som spinnaker-trimmer i første seilas. Skjøtet må hales en god del inn for at spinnakeren skal fylle så slippes ut lengst mulig uten å klappe sammen igjen. Baugen løfter seg, og vi flyr av gårde i plan. Hjertet jubler, men jeg må konsentrere meg om oppgaven, så det tar litt tid før jeg kan slappe av og nyte fartsfølelsen. Rormann Peder Jahre instruerer. «Slipp ut! Denne båten er veldig følsom for stramme skjøt da går det for sakte». Styrer på krengningen Etter hvert går det rimelig bra. Det er ikke mye jeg trenger å justere. Peder vil ha en liten knekk i forliket hele tiden, men han styrer ganske rett frem. Spinnakeren er på 62 m2, og det er ikke noen vinsjer om bord. Det går greit å kjøre skjøtet i tikkeblokk så lenge det ikke blåser mer enn 8 m/s. Farten er rundt 13 knop. Peder forklarer videre: Jeg styrer på krengningen. På den måten har vi fullt trykk hele veien. Vi faller litt når farten øker, og når vi kan følge en bølge, men ikke mye. Ikke mer enn at vi holder krengningen. De beste seiler høyt og fort hele tiden i mye vind. Før jeg rekker å tenke stort, er vi på layline. Tid for å jibbe. «Du vet hva du skal gjøre?», spør Peder. «Ja» svarer jeg, og angrer umiddelbart. Skal vi se... Jeg kan det vel egentlig... «Da går vi!» Hvor er det nye skjøtet? Når skal jeg slippe? Skal jeg slippe litt ad gangen eller alt med en gang? Det ender med at jeg slipper for sent, men det løser seg på et vis. Marius drar spinnakeren over, og jeg etterstrammer skjøtet gjennom tikkeblokka. Vi skyter fart på nye halser. Vindvinkelen er omtrent 140 grader; omtrent det samme som på kryss bare motsatt vei. Seiler man dypere vil fartsvinden i for stor grad utligne vinden som treffer seilene, og båten stopper opp. Andre raske båter seiles omtrent på samme måte. Bransjetung regatta Jeg er med om bord hos «Storm Capital Sail Racing». Vi seiler «Ullman Autumn Cup» på Hankø. Jeg trodde det var en treningstur vi skulle på, og innser at mitt nærvær neppe styrker vinnersjansene. Laget sier at de skal bære over med om resultatet ikke blir helt topp denne gangen. De fleste andre ved fjorden har enten fokus på hummerfiske, eller de bruker dagen til å pakke båten inn i presenning. Men dagen er helt fantastisk for seiling! Sol, vind, og 10 grader i luften riktignok det samme i vannet, ellers kunne det jo vært en middels sommerdag. Planen er å lære mest mulig om å seile Melges 24 for å kunne bringe det videre til Seilas' lesere. Storm Capital Sail Racing har vært stabile i norgestoppen siden de startet i Å seile Melges 24 er fantastisk morsomt! Båten går fort og planer på lensen allerede ved 6 7 m/s. Den har en veldig trimbar rigg, og båten er skapt for morsom entypeseiling på bane. Masten er av karbonfiber, og det er tillatt med kevlar-seil. De fleste bruker North, men noen seiler med Quantum, Ullmann og så videre. Seilmaker Peter Høeg fra Ullmann sponser regattaen, og vinneren får en spinnaker. Jeg lever ikke av å sy Melges-seil, men Melges er en klasse med et høyt nivå, og da er det et fint utstillingsvindu for meg. Til neste år blir det noen flere båter med Ullmann-seil. Jeg tror det er bra for klassen at ikke alle seiler med samme seil, sier Peter Høeg. Quantum er også representert på Hankø med Thomas Oksmo som seiler om bord i «Marjalisa». Lasse Kjus eier båten, men har ikke seilt selv i år. Vi som pleier å seile med ham, har fått låne båten, og det er jo hyggelig. Vi gamlingene må få kjørt oss litt, sier han. I tillegg er Pål Berntsen fra North mannskap på «Blow», så det er en bransjetung regatta. Blåmerker merkes På andre kryss er det ikke mindre vondt å henge i stroppen. Stian og Marius, som 82 Seilas nr

4 også henger, bagatelliserer det hele. Du venner deg til det, mener Marius. Det verste er hvis du ikke har seilt på en stund og skal seile to dager på rad. Da må du henge på blåmerket den andre dagen. Blåmerke? Jeg bestemmer meg for å gi alt. Et blåmerke er i hvert fall noe å få sympati med. Når vi nærmer oss kryssmerket igjen, ligger vi så vidt foran «Blow» med Peder Nergaard ved roret. Vi runder først og flyr nedover lensen igjen. Denne gangen er jeg mer forberedt og kan nyte farten i fulle drag. Vi gjør en bedre jibb også, og suser inn til dagens første seier! De andre om bord tar seieren med verdighet, så jeg holder også jubelen tilbake. Etter oss kommer «Blow», «Avalanche», «Marjalisa», «Seilgal»og «Mås». I den andre seilasen prøver jeg meg som fokketrimmer. Fokka trimmes også uten vinsj, men med et ganske smart system med 2x utveksling og to cleats en i le og en i lo. Når skjøtet er satt i begge cleatene, kan skjøtet strammes ved å trykke det ned på midten. Det gjøres med ryggen til, og beina ut for å holde vekten lengst mulig ut. Som fokketrimmer sitter jeg som tredjemann på rekka, og ikke først som i forrige seilas. Det hjelper faktisk litt. Mest fordi det ikke er mulig å komme like langt ut. Med meg selv som gjest om bord blir det litt kommunikasjonsproblemer. Vi runder på andreplass rett bak «Blow» på første kryssmerke denne gangen, men når spinnakeren kommer opp, er det ingen som tar skjøtet. Peder viser at han har temperament og stemme til sette makt bak kravene. Stian tar ansvaret, griper skjøtet og strammer raskt inn. Det blir nok en seier! Hjemme ved roret Etter den tredje seieren, og med en leken følelse av uovervinnelighet, skal jeg prøve meg ved roret. Jeg gleder meg! Magen gleder seg også til noen minutter uten å henge. Melgesen har rullefokk. Det er ikke som på en turbåt der man rever med den, men man ruller den inn før start og noen ganger på lens. Det siste kommer vi tilbake til. Før start seiler vi med bare storseil. Fokka rulles vanligvis ut når det er bare 20 sekunder til start. Vi ligger lengst til lo, med «Blow» like nedenfor oss. Fokka rulles ut, vi slører nedover linjen, og skyter ut et par små sekunder for sent. Jeg er tålelig fornøyd. «Gjør klar til å slå når «Blow» tar vinden vår», sier Peder. Jeg lar han håndtere taktikken og prøver å få inn roerfølelsen. Fredrikstad Seilforening er lynraske med arrangementet, og Storm Capital Sail Racing Peder Jahre - rormann, Stian Briseid - fokketrimmer, Sivert Denneche - spinnakertrimmer. taktiker og tekniker, Taja Zaikova - floater, Marius Falch Orvin fordekk, Gjesteseiler på Hankø: Ane Gundersen Laget har seilt sammen siden Alle om bord har bakgrunn fra jolleseiling, med unntak av Marius, som har seilt mest First Class 8 og 11:MOD. I tillegg har Peder lang fartstid i 49er. De har seilt mye internasjonalt, og har vært med i Volvo Cup hver vår i Italia i tillegg til EM og VM. På merittlisten har de tre norgesmesterskap og to nordiske mesterskap. Ettersom det er mange proffer i klassen, er det egen amatørdivisjon i de store mesterskapene. Her har de to verdensmestertitler og et EM-gull. Hva er hemmeligheten bak suksessen? Vi har seilt lenge sammen! Svarer Peder til unison nikking. Vi har seilt mye hjemme og ute. Vi seiler fort og er gode teknisk, og så har vi en god rormann, kommenterer Marius. Vi har hatt gode starter, selv om vi har slitt litt i det siste. Det vi må bli bedre på, er «spillet på banen» taktikk og strategi. Takket være sponsorene våre, kan vi seile såpass mye som vi gjør uten at vi må legge egne penger i utstyr og reising, sier Peder Jahre. Sponsorer: Storm Capital Management, Sail Racing, HMH Home Management Seilas nr

5 Regatta KLAR FOR SEILAS: En Melges 24 er ikke stoffet og båtene lever sitt liv på land imellom regattaene og treningene. RIGGTRIM: Riktig trim på riggen til enhver tid må til for at en Melges 24 skal kunne seiles optimalt. vi rakk ikke en ørliten prøvekryss en gang mellom seilasene. Jeg føler meg hjemme umiddelbart! Båten er en drøm å styre. Dette er som å være tilbake i Europajollen anno 1989, bare en tanke større. Jeg kjører både løygang, skjøt og akterstag i tillegg til å rore, og spør Peder om hvordan det gjøres. «Litt inn på skjøtet». «Litt til!». «Sånn ja!». Du drar vognen bittelitt opp i lo, og skjøter inn ganske hardt. Jeg pleier bare å kjøre akterstag når vinden øker og minker. Resten tar du på roret. Styr på rorfølelse og krengning! Balansen er fin og vi krenger bare rundt 10 grader. Istedenfor å havne i bakvinden til «Blow», spiser vi høyde isteden! Jeg storkoser meg! Vi får en dreining og slår. Det var visst ikke verdens beste slag, og «Blow» har overtatt føringen. Vi ligger på andreplass ved runding. Helt uten følelse «Ned! Ned!», roper Peder. Her må man være ganske brutal på roret. Spinnakeren kommer opp, og denne gangen vet alle hva de skal gjøre. Bortsett fra meg, da. Følelsen satt fint på kryssen, men slør i høy fart er jeg visst ikke vant med. Vi parkerer. «Styr på krengning, styr på krengning», er mantraet som ruller i hodet, men det funker ikke. Det går stadig for lavt og for sakte. «Avalanche» brenner forbi i lo før jeg rekker å finne ut av det. Jeg følger etter dem og prøver å ta høyde. Det er skummelt med tanke på broach, men båten tåler visst mer enn jeg tror. Vi holder omtrent følge, men «Blow» er langt foran. I noen klasser henter man frem matpakken på lensen. Slik er det definitivt ikke i Melges. Det er minst like mye å tjene på en god lens som på kryss. Ettersom man «krysslenser» seiler ganske høyt på slør, og jibber seg nedover er det ofte stor separasjon mellom båtene. Det gir muligheter for avgjørende veivalg. På lensemerket holder vi tredjeplassen et lite stykke bak «Blow» og «Avalanche». Vi har en viss kontakt, men vi kløner litt med spinnakernedtaket. «Godt da trenger jeg ikke ha ansvaret for nederlaget alene», tenker jeg. Det tenker visst ikke Peder som uttrykker en viss indignasjon overfor sine lakeier. Forelsket På kryssen føler jeg meg hjemme igjen, og vi holder i hvert fall avstanden, og vi har fortsatt to båter bak oss. Jeg overraskes over hvor stiv båten virker til tross for mye seil og lav vekt. På lensen derimot, synes jeg den var mer nervøs. Vinden slenger kjapt i retning og styrke oppe ved merket, men det er ikke særlig vanskelig å styre. Jeg blir nesten litt forelsket i denne båten! Slipp akterstaget litt hvis du trenger mer høyde, kommenterer Peder. Jeg tygger litt på det. Jeg ville tenkt motsatt at men skal flate ut seilene for å ta mer høyde. Det er i hvert fall sånn jeg gjør det, svarer Peder. Dypere seil, mer krefter; da kan du ta mer høyde. Nedover lensen andre gang er jeg bedre forberedt. Vi holder nesten følge, men bare nesten. Her er det åpenbart noe jeg ikke har under huden. Jeg tar meg i å vingle nedover som en full sjømann. Hvordan kunne Peder holde kursen og farten så stabilt hele veien? Han instruerer ikke så mye, så dette handler nok om ryggmargfølelse. Vi jibber etter de andre, og jeg jobber med følelsen. Selv om det er litt frustrerende å bli fraseilt, er det utrolig deilig å frese nedover i knop. Vi bommer litt på målgangen og må ta en jibb til. Jeg har ingen følelse med layline, men jibber igjen når Stian sier OK. Jibben går fint, men nå kommer plutselig «Marjalisa» på motsatt halser. En eller annen motvilje hindrer meg i å styre høyere. «Marjalisa» går dobbelt så fort som oss. Jeg tror vi er langt nok foran til å slå dem uansett. Der tar jeg skammelig feil. De andre er for høflige til å si noe, men Peder er enig i at jeg nok skulle styrt litt høyere. Italienske proffer Melges 24 var et veldig hyggelig bekjentskap. I dagene etter ser jeg frem til å dyrke frem blåmerker og medfølgende sympati, men jeg har åpenbart ikke lidd nok til å få noen av delene. Seilere i klassen mener det ikke er noen grunn til å seile noe annet enn Melges. Båten er rask, lett håndterbar, har stor utbredelse og et høyt nivå. De beste i Norge hevder seg meget godt internasjonalt, så de fleste nye seilerne i klassen må nok finne seg i å kjempe i bakre del av feltet til å begynne med. Melges 24 er en klasse som har holdt et høyt nivå i mange år, og trender i klassen vil muligens ha overføringsverdi til andre klasser. Mannskapet om bord i «Storm Capital Sail Racing» er enige. Det skjer ikke store ting, men noe av det tydeligste er at vi seiler med flatere og flatere fokker, og dypere storseil. En annen trend er at vi seiler høyere på slør i mye vind enn før. 84 Seilas nr

6 HANDLE FOR KR FÅ 200 KR I RABATT RORMANN: Ved siden av å styre kjører rormannen storseil og trimmer akterstag. Båten er en drøm å styre! Det er vanskelig å få det til ettersom man ligger nær grensen for å broache hele tiden. De fleste gamle jolleseilere er vant med å falle mye når man får heng på en bølge. Da seiler man jo nærmere målet, men det har vist seg å gå for sakte i Melges. Under EM i 2009 seilte de beste italienerne med fokka rullet ut på lensen når det var nok vind til å plane. Det gikk merkbart fortere. Farten blir litt høyere, og vi kan seile laver og dermed med bedre VMG («velocity made good» eller «fart mot merket»). Siden dette har vi også seilt på denne måten. Senere har jeg hørt av de gamle gutta i klassen er at de gjorde det samme for mange år siden også. Vi ruller den fortsatt inn i lite vind, sier Peder Jahre. I Melges er det gjerne de beste italienske proffene som kommer opp med de nye måtene å gjøre ting på. De har anledning til å eksperimentere mye. Aktiv riggtrim For få år siden seilte man kryss i mye vind omtrent bare på fokka. Vi strammet fokka maksimalt inn, og lot storseilet stå og slå. Nå har man funnet ut at det er raskere å slakke fokka ganske mye, seile litt lavere, og med litt strammere storseil. Båten er jo fortsatt overrigget i mye vind, og man seiler med mye innslag, men altså på en annen måte enn før. Riggtrimmen på Melges 24 er mer nyansert enn jeg har vært borti på andre båter. Her skrur man på vantene for annenhver sekundmeter oppover. Hvorfor gjør man det? Det er både forstagsspenningen og dybden på storseilet vi vil påvirke. Opp til 5 6 m/s er undervantene såpass slakke at midten av masten sagger til le. Det gjør storseilet dypere. Etter hvert som vinden øker, skrur vi i følgende trinn (i hele tørn, overvant først): 8-4, 12-10, 18-16, og er fra 12 m/s til overlevelsesforhold. På Melgesen er forstaget gjennomgående (det vil si at det ikke er festet fast i masten, men går via et hjul og ned masten og inn under hyttedekket). Den ekstra lengden gjør at forstaget strekker seg mer enn det ellers ville ha gjort. Før brukte vi denne justeringsmuligheten, og kortet inn på forstaglengden i lite vind. Det viste seg å gi for dårlig høyde. Nå kunne vi like gjerne hatt fast forstag som de fleste andre båttyper, men dette har jo med entype-regler å gjøre. BENYTT MULIGHETEN TIL Å FÅ OPPLEVE VOLVO OCEAN RACE Frem til 31. mai har du en mulighet til å vinne en tur for to til Volvo Ocean Race i Galway, Irland. Etter ni måneder til sjøs krysser deltagerne i verdens tøffeste kappseilas, Volvo Ocean Race, mållinjen i Galway. Handle Volvo Penta-produkter hos din autoriserte Volvo Penta-forhandler for minst 2000 kr og fyll ut konkurranseskjemaet som du får i kassen. Da får du 200 kr i rabatt og samtidig muligheten til å vinne flotte premier. Les mer om Volvo Ocean Race på Velkommen til din Volvo Penta-forhandler! Seilas nr