Teori til trinn SP 1

Transkript

1 Teori til trinn SP 1 Tema: Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk. SP 1 - Bakkeglidning SP 2 - Høydeglidning Aerodynamikk og praktisk flygning Trekkraft, stabilitet, manøvrering, mikrometeorologi og regelverk Høydeflygning Regelverk Førstehjelp Versjon

2 Agenda Trekkraft. Turbulens. Stabilitet. Solgangsvind. Svinging. Vindgradient. Høytrykk lavtrykk. H L

3 Trekkraft T N G N T G Kilde figur: Tor-Magne Nevestveit

4 Trekkraft Trekkraften T er kraften som som virker i den retningen man beveger seg (ned eller opp). Tyngden G vil alltid virke vertikalt nedover. Blir skråplanet brattere vil en større komponent av tyngden (G) brukes til trekkraft. Trekkraften T er avhengig av skråplanets helningsgrad. For hangglidere: Jo brattere flybane (skråplan) jo større trekkraft og større hastighet. T T G G N N Kilde figur: Tor-Magne Nevestveit

5 Trekkraft og vingen Flybane T G N T G N Flybane Kilde figur: Tor-Magne Nevestveit

6 Stabilitet En vinge har tre akser: Roll: Den ene vingen går opp den andre ned. Pitch: Nesa går opp og halen ned, eller omvendt. Yaw: Nesa peker en annen retning enn dit man flyr. Tverrakse "Yaw" Lengdeakse Vertikalakse "Roll" "Pitch" Kilde figur: Tor-Magne Nevestveit

7 Stabilitet Pitch stabilitet skapes av: Vingevridning. Fordeling av seilareal i forhold til tyngdepunktet. Positiv refleks i seilet refleksliner og refleksstag (sprogs på toppløse vinger). A Vingevridning Møtende luftstrøm B A Areal A > B B Kilde figur: Tor-Magne Nevestveit

8 Stabilitet Rollstabilitet sikres gjennom vingenes v-form. L V L L LV L V L L = L V Kilde figur: Tor-Magne Nevestveit

9 Stabilitet Yaw stabilitet sikres av vingens pilform. Økt motstand Redusert motstand Kilde figur: Tor-Magne Nevestveit

10 Svinging - manøvrering Styring av en hangglider skjer ved å forskyve pilotens tyngdepunkt. I sving til sentrifugalkraften gjøre piloten tyngre og vingebelastningen og steilehastigheten øker. Twisting: Kroppen vris ved at hodet forskyves til en side, men beina pendler til motsatt side. Dette gjør at tyngdepunktet ikke endres fordi vekten av over og underkropp utligner hverandre. Vingen vil ikke svinge.

11 H L Høytrykk - lavtrykk Vind dannes ved at sola bare varmer opp en del av jordoverflaten av gangen, resten ligger i skygge. Dette gir trykkforskjeller i atmosfæren høytrykk og lavtrykk. Naturen vil forsøke å utligne denne ubalansen i trykk og luft vil strømme fra steder med høyt trykk til steder med lavt trykk og man får vind. L På den nordlige halvkule roterer vinden i et høytrykk med klokka og vinden i et lavtrykk mot klokka. H

12 Turbulens mekanisk Turbulens er urolig vind. Mekanisk turbulens skapes av fysiske gjenstander som hindrer vinden å flyte laminært. Mer vind gir kraftigere turbulens. Turbulens

13 Turbulens termisk Termisk turbulens skapes av varm luft som stiger. Solen varmer opp bakken bakken varmer opp luften varm luft er lettere enn kald luft og vil derfor stige oppover. Over områder på bakken som er kalde vil luften synke. I urolig termisk luft er det mest behagelig og sikrest å fly rolig rundt beste glidetall.

14 Turbulens termisk Områder som varmes raskt opp av solen: Tørre og mørke jorder. Sandtak. Steinur og bart fjell. Tørre hogstfelt. Asfaltplasser, veier og lignende. Områder som varmes langsomt opp av solen: Vann og innsjøer. Snødekte flater. Skog. Våtmark og myrer. Områder som ligger i skygge. Tegn på ustabil og termisk luft: Pulserende vind på start, hurtig skriftende vindretning, urolig vindpølse og ofte er det cumulusskyer på himmelen.

15 Solgangsvind I løpet av dagen varmes overflaten på bakken gradsvis opp, mens havet vil holde en mer stabil temperatur. Når bakken blir varmere enn havet, vil luften stige opp over land, og dra inn lufta fra over havet man får solgangsvind. Om natten når bakken blir kaldere enn havet får man en motsatt effekt med fralandsvind.

16 Vindgradient Hva er vindgradient: Når vinden avtar de siste meterne (10-12 meter) ned mot bakken. Stor vindgradient. Vindstyrke: Mye vind = stor gradient. Terrengets beskaffenhet: Stor friksjon = stor gradient. Eks. skog, kornåker. Liten vindgradient. Vindstyrke: Lite vind = liten gradient. Terrengets beskaffenhet: Liten friksjon = liten gradient. Eks. vann, snø og glatte flater.

17 Vindgradient hvorfor er det viktig? Start: Nesen på vingen kommer først ut av gradienten og kan derfor vippes opp og vingen steile. Flyving nære skrånende terreng: Vingetippen lengst ut fra terrenget kan komme inn i sterkere vind og vingen vippes inn i terrenget. Landing: Dersom motvinden avtar raskt vil flyfarten minke, løftet reduseres og vingen mister høyde raskere. I ekstreme tilfeller kan det også være fare for steiling.

18 Kilder Johannessen, Werner opplag. Hanggliding, Norges Luftsportsforbund Universitetsforlaget. Hang- og paragliderhåndboken (NHB-E). Revisjon 03 av 1. januar Løndal, Knut Instruksjon i hanggliding lærebok for instruktørkandidater. Nevestveit, Tor-Magne. PowerPoint presentasjon.

19 Områder som må dekkes i skolebakken Vingetippvirvler og bakkeeffekt. Mer om manøvrering. Vindretning på start og landing, riktig plassering av vingen groundloop. Hjørne og trakteeffekter.