DRAGEBYGGING I VERKSTEDET. Her er et bilde tatt av en av klassene vi har hatt på dragebygging i verkstedet vårt.

Transkript

1 DRAGER

2 DRAGEBYGGING I VERKSTEDET Her er et bilde tatt av en av klassene vi har hatt på dragebygging i verkstedet vårt.

3 HISTORIKK Når startet det? Kina for ca 2000 år. siden! Kom til Japan og Korea fra Kina. Europa?? tallet. Allment vanlig på tallet.

4 KINA ELLER KOREA Første dragene ble laget i Kina eller Korea. Kineserne hadde en tro på ordentlige drager. Disse var lykkebringende dyr. Kinesiske drager er ofte figurative JAPAN Historikere tror dragen kom til Japan fra Kina eller Korea mellom år 600 og år 800. Dragene herfra er ofte firkantete og rektangulære. De er ofte dekorert med kalligrafisk utformede tegn med poetisk betydning ELLER fargesterke bilder av mytologiske krigere og helter. I Japan er drageflyging enda en sosial aktivitet som mange holder på med. EUROPA Det er usikkert når kunnskapen om hvordan man flyr og bygger en drage ble kjent i Europa. Man kjenner til at den romerske hæren brukte dragelignende vindpølser ca 200 e. Kr. Men den tidligste skriftlige beskrivelsen finner vi i et skrift fra begynnelsen av tallet. På tallet var drageflygningskunsten mer allment kjent. Da ble slette, pære - el diamantformede drager vanlige som leketøy, og sist på tallet ble drager brukt i vitenskapelige eksperiment.

5 De som bor i Vesten ser på drageflyging som en lek med en primitiv flyfarkost. Vi i Østen opplever det som et mål i seg selv Sagt av den japanske drageentusiasten Tadeo Saito

6 I Østen har de lange tradisjoner med drageflyging. Kineserne feiret tidligere Dragenes dag. Den foregikk 9. dag i 9. mnd. Folk i alle aldre deltok. De hadde med mat og drikke og fløy med dragene hele dagen. I skumringen lot de dragene drive vekk med vinden - og dermed også alle sorger og bekymringer. I Japan har de en tradisjon med å gi nyttårsdrager til hverandre. Det sies at barna der er like glade for å få nyttårsdrage som barna i vesten er å få julegaver.

7 KJEKT Å VITE Her vil vi ta for oss: Hva er en drage? Hvordan flyr en drage? Hvor kan man fly? Start, flyging og landing. Gode råd om bygging. Materialer utforming.

8 HVA ER EN DRAGE? Drager kan ha mange ulike former, men alltid geometriske figurer. Formsymmetri vil si at sidene er formlike, men speilvendte i forhold til hverandre. Vektsymmetri vil si at det er et visst forhold mellom vekt og størrelse

9 Formen på drager kan være ulike, men består alle av GEOMETRISK FIGURER. Den kan se ut som en boks, en slede, en bue eller hvilken som helst geometrisk figur. Det kan være kvadrat, rektangel, trekanter, triangler, femkanter osv. Felles for dem alle er at de er SYMMETRISKE. Formsymmetri og vektsymmetri er helt nødvendig for å få dragen til å fly. FORMSYMMETRI er at dragene er symmetriske på hver side av en midtlinje. For å være sikker på at dette blir riktig, kan man lage ene siden av dragen først, for deretter å bruke den siden til å lage den andre. En annen mulighet er å brette materialet man bruker dobbelt for deretter å klippe ut slik at du lager begge sidene på en gang. VEKTSYMMETRI vil si at det er en sammenheng mellom vekt og størrelse. Vi må hele tiden se på hvor tunge materialene vi bruker er, i forhold til hvor stor dragen er. Jo mindre drage - jo lettere må den være! Det er viktig å holde så lav vekt på dragen som mulig. Hvis dragens vekt er skjevt fordelt vil dragen fly dårlig. Dersom dette er tilfelle må en se om en kan gjøre noe med spilene (smi av dem), eller sette litt ekstra vekt (teip) der det trengs.

10 HVORDAN FLYR EN DRAGE? Samme prinsipp som en flyvinge Tre ulike krefter: 1. Løftet får dragen til å stige. 2. Tyngdekraften drar dragen mot bakken. 3. Luftmotstand bremser lufta rundt dragen. Kraftsentrum er der disse tre kreftene ser ut til å balansere hverandre snorfeste. Proporsjoner har betydning. Ulike måter å balansere dragen bl.a. haler.

11 LØFTET oppstår når vinden strømmer på undersiden og oversiden av dragen. Vinden som går under skaper et trykk mot dragen og er med på å skyve den opp. I tillegg har du vinden som går over dragen. Her gjelder samme prinsippet som gjør at et fly kan fly. Vinden over dragens overside øker hastigheten, og lufttrykket minker. Lufttrykket under dragen er større enn det over, og dragen blir løftet oppover. Det er 3 ulike krefter som virker på dragen under flyging: 1. LØFT: som får dragen til å stige. 2. TYNGDEKRAFT: som drar dragen mot bakken. 3. LUFTMOTSTAND: som bremser dragen i luften. Snorfeste: Får å få dragen til å fly er vi avhengig av å ha snor i den på samme måten som et fly må ha en fremadgående bevegelse for å fly. Det er ikke likegyldig hvor man fester snøret på dragen. De tre kreftene som virker på dragen møtes i et kraftsentrum der disse kreftene balanserer hverandre. Rett nedenfor dette punktet er det ideelle sted å feste linen. Dersom dragen er bra bygd, rett balansert og lina er festet på en slik måte at dragen får en bra angrepsvinkel, har man skapt et godt forhold mellom de ulike kreftene, og dragen vil også fly bra og høyt. Dersom luftmotstand og tyngdekraft dominerer over løftet, vil selv den letteste dragen ikke løftes ordentlig, men fly ubesluttsomt i en flat vinkel like over horisonten. Proporsjoner har selvsagt også betydning for dragens flyegenskap. En kort drage (den øverste fig) kan fly høyt, men er vanskelig å stabilisere. Den har en tendens til å gå til sides i farlige stup eller gå i spinn. En lengre drage (figuren nederst) er mye mer stabil, men vil heller ikke fly veldig høyt. Maks løft skapes når dragen går rett mot vinden, og for å holde den posisjonen må den være stabil sideveis. Den enkleste metoden er å sette haler på dragen noe som også er helt nødvendig på rette/flate drager. Andre modeller kan ha andre løsninger på stabilitet.

12 HVOR KAN MAN FLY? Trives best i åpne landskap, gjerne ved havet. Ved flygning i tett landskap start på hindringens vindside. Fly ALDRI ved høyspentledninger, jernbanen, ved bilveier eller flyplasser. Fly ikke i tordenvær. Unngå å fly over folkemengder.

13 START, FLYGING OG LANDING START: Den vanligste måten er å springe ineffektiv måte, men artig... Velbygd drage i rett vind skal kunne starte rett fra hånden. Uten rett vind; bruk medhjelper som figuren

14 Det å springe opp dragen virker veldig logisk, men da har du veldig liten kontroll med dragen din. Det å springe opp små drager en lager på skolen, kan likevel gi mye glede selv om det ikke er den beste teknikken. Det viktigste er å vite om mulige startteknikker.

15 FLYGING: Dra linen rolig og jevnt mot deg med begge hendene. La linen samle seg på bakken. Dersom dragen møter vinden og begynner å dra, mater man med stram line til den kan fly direkte fra rullen til ønsket høyde. Dersom den begynner å synke: Gi ut alt du har, la den synke nesten ned til bakken begynn en ny start. Dragen når nå større høyde. Dersom dette blir gjort flere ganger uten å lykkes; avbryt og vent på bedre vindforhold, eller prøv med en lettere drage dersom du har. Innendørs drageflyging

16 LANDING: Ta inn line til du når dragen. Ved vind; gå mot dragen samtidig som du drar inn. Eller; som figuren

17 BYGGETIPS! SYMMETRI Merk av midtpunktet på tversgående pinne. Selv små forskyvninger påvirker flyegenskapene. Dragens ramme skal ALLTID plasseres bak seilet i forhold til vinden! Tversgående pinne skal plasseres foran langsgående pinne (nærmest seilet) Maling må has på før det festes på rammen, ikke for tykt lag.

18 Siden alle drager skal være symmetriske, må en passe på dette under laging. Vær nøye med å merke ut midtpunktet på tversgående pinne. Plasseringen av rammen bak seilet, er for at rammen skal være til støtte. På store drager kan du oppleve at seilet løsner hvis du har rammen på feil side. Tversgående pinne skal plasseres foran langsgående for å støtte denne. Evt. maling skal has på før rammen festes, fordi maling ofte får papiret til å tøye seg. Ikke bruk for tykt lag malingen veier også.

19 MATERIALER Drager kan lett bli for tunge; Fokuser derfor på sterkt men lett materiale.

20 Man må velge material til dragene etter hvordan vindstyrke man skal fly i. Det er mest vanlig at dragene bygges for tunge i forhold til vinden de flys i. Derfor er det viktig å prøve å bygge dem så lette og sterke som mulig.

21 BISSEL Punktet der flylinen er festet på dragens framside. På så godt som alle drager har bisselet to eller flere festepunkter. Bestemmer dragens vinkel i forhold til vinden (angrepsvinkel). Feilaktig bissel er vanligste årsak til at drager ikke vil fly. Tobeint bissel vanligst på flate drager. Består av et snøre som er festet to plasser i dragens midtlinje. Dersom man fester en ring i snøret, er det lettere å flytte bisselpunktet. For å forhindre at linen snurrer seg, kan man feste en snuer mellom bisselet og snøret.

22 DRAGETYPER

23 Begrep på dragene som har rett/slett fremside. Disse er avhengige av haler for å fly. Denne formen er det man oftest forbinder med drager. Dragen bygges av en stamme av trepinner, elektrikerrør e.l., og seil av tøy eller papir. Proporsjons - forholdet mellom bredden og lengden er 9/10. Tversgående pinne bør krysse høydegående pinne ved ¼ av dennes lengde. Flyr best i lett til middels vind STJERNEFORMET DRAGE Drager med form som fem eller sekskantede stjerner hører til de klassiske typene, selv om de ikke flyr så veldig bra. Denne dragen bør bygges av trepinner og kles med tøy eller papir. Haler av plast festes i de nederste spissene på KRIGERDRAGER HALELØS DRAGE I Asia er det mange plasser populært med luftkamper mellom drager. De bruker lette og raske drager som kan manøvreres fra bakken. Det er om å gjøre å kutte linene til motstandernes drager til man er ensom herre i luften. For å lage disse krigerdragene fester man små kniver på dragen, eller smører deler av linen inn med lim og knust glass. CONYNE DRAGEN En triangulær boksdrage med sideseil har fått navnet sitt etter han som fant opp dragen. I 1902 ble den bl.a. koblet sammen med flere og kunne løfte opp mennesker i en korg som hang under den nederste dragen. Conyne drager bygd av sterke pinner og utstyrt med seil av stabilt stoff flyr utmerket i kraftig vind. For å forbedre stabiliteten ytterligere, kan man bøye den lange tversgående pinnen noe bakover med en streng.