FYLKESMANNEN 30.11.16. Kva er det med traumer?
UDI STATISIKK 2015 65% frå Afghanistan ellers Eritrea, Syria, Somalia, Etiopia. 8% jenter, resten gutar
MEIR ENN TRAUMER Frå kva feilar det deg? til kva har du opplevd? korleis lever dette vidare i deg og påverkar korleis du har det og fungerar i dag? - Om eg skal forstå deg, kva i di historie er viktig at eg veit om?
Adverce Childhood experiences (ACE) Felliti m. fl 1995-97 Storskala undersøking (17500) personar i California om samanhengen mellom alvorege erfaringar i barndom og risikoåtferd, helsestatus og sjukdommar i vaksen alder Misbruk (fysisk, psykisk, seksuelt) Emosjonell eller fysisk neglekt Utfordringar heime mor utsett for vald, nokon i hushaldningen er rusavhengige, psykisk sjuke, i fengsel, eller suicidale
Sterk korrelasjon mellom alvorlege erfaringar i barndommen og forekomst av t.d. hjartesjukdom, kreft, kronisk lungesjukdom, skjelettsykdom, leversjukdom, i tillegg til depresjon, suicidalitet, familivald, alkoholisme, andre psykologiske symptom (Felitti et al 1998) Personar med 6 eller fleire ACE: gjennomsnittleg 20 års kortare levetid enn hjå personar utan ACE Anna Louise Kirkengen: Når krenkede barn blir syke voksne
POTENSIELT TRAUMATISKE HENDINGAR Situasjonar - som opplevast truande for ein sjølv - som har potensiale til å øydelegge eller varig skade oss - som er livstruande for andre nære - der andre som var deg nær brått misser liv eller helse - der ein ser eller opplever på nært hald lemlesting og død (at ein har nær kontakt med andre som opplever eller har opplevd noko av dette)
Kva er eit traume? Ei dramatisk hending som skjer (t.d. at ein vart overfalt, mishandla, skoten på, heldt på å drukne, var i ei alvorlig ulykke, opplevde voldtekt, seksuelt misbruk, tortur el.a.) Reaksjonen der og då (fysisk, følelsesmessig, kognitivt) innebér t.d. smerte, frykt, hjelpelausheit, skrekk, overgjeving, raseri Tankar som «dette klarar eg ikkje, no dør eg, eg får ikkje verna meg sjølv eller familien, eg får ikkje hjelp, eg er heilt åleine etter Trine Anstorp, RVTS øst
Type I traumer isolerte traumatiske hendingar i ellers rimeleg trygge liv Døme: dramatiske ulykker, naturkatastrofar, valdshendingar, ran eller liknande
Type II traumer Kroniske/repeterte/ pågåande traumatiske eksponeringar Døme: Personar utsett for vald/ omsorgssvikt/overgrep i nære relasjoner (aktiveringssystem vs tilknytningssystem påverkar utviklinga) - Dersom før 7-8 års alder; liten mulighet til sjølvregulering - Dersom før 3-4 år; ikkje mykje bevisst minne (huskar kjensla) Personar som har levd i krig, vore utsett for tortur, mobbing Mishandling over tid (alle aldrar) Traumer påført av andre over tid og med hensikt kan medføre kompleks traumatisering
Cactus nettverk; D Nordanger om barnehjenen
Fight Flight Submit Freeze Scream Vi slåss Vi løper eller rømmer Vi overgir oss eller spiller død Fryser til og stivner Skriker etter hjelp
Prefrontal cortex (Ressonering) Strukturar i nervesystemet som påvirkast av traumer Amygdala (Alarmsentral snakkar ikkje norsk! Lydar, lukter, smak, noko ein har sett, el.l.) Hippocampus (Læring og hukommelse) Når aktiveringssystemet vert ståande påslått for lenge på eit for høgt nivå kan dette gje konsekvensar for hjernen si utvikling - og virkar inn på barnet sin måte å tenke, regulere følelsar og vere i samspel med andre på Binyrene (Kjemisk fabrikk) Dag Ø. Nordanger, 2012
Utviklingstraumer - konsekvenser God omsorg = hjelp til regulering av barnet sine kjensler, etterkvart vert dette internalisert som eigne ferdigheiter hjå barnet. God utvikling forutset ei hjerne som er velregulert! Vald og overgrep i nære relasjoner = overveldande kjensler/reaksjonar samt mangel på reguleringsstøtte Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige truslar (alarmsystemet er forstyrra/ forsterka), barnet har manglande kontroll over reaksjonar Kan gi breide og uspesifikke vanskar (tilknytningsvanskar, ulike angstlidingar, nedstemtheit, åtferdsvanskar, ADHD liknande vanskar, PTSD med meir. Time in / reguleringsstøtte anbefalast)
Traumer påverkar Tilknytning Sosiale ferdigheiter og relasjonar Fysisk helse Kontroll av følelsar og impulsar Kontroll av veremåte (NB: val) Kapasitet til resonnering/tenking Korleis vi ser på oss sjølve Hjernen sitt alarmsystem. Sentralt i alle traumereaksjonar: manglande regulering Meining og samanheng i tilværet (H. Bath 2016 m.fl.)
Post-traumatisk stress-syndrom (PTSD) (DSM - 5) Gjenoppleving/flashbacks av traumet påtrengane minne, tankar, draumar, mareritt Utvikling av negative affektar og uhensiktsmessige tankar vedvarande/forvrengte tankar om skuld, markert redusert interesse for aktivitetar, manglande evne til å huske delar av traumet Unngåing av traumepåminnarar nummenheit, kjenslemessig avflating Fysiologisk aktivering (hyperaktivering) søvnløyse, irritabilitet eller sinneutbrudd, overdriven vaktsamheit, auka beredskap SUM: Funksjonsfall i dagleglivet (komorbiditet: angst, depresjon, smerter, rusmisbruk)
Mulige reaksjonar etter traumer Konsentrasjonsproblem lett irritert/sint/ skvetten + smerte vil gløyme ofte flashbacks (nb: sensoriske minner) mykje mareritt Dårleg/lite søvn «The true essence of trauma is the feeling of being godforsaken, cut-off from the human race» B. van der Kolk
Toleransevinduet Evnen til å modulere aktivering (D. Siegel, 1999) høy energi 1. Optimal aktiveringssone Daglig liv Sosial involvering Snakke seg ut av fare lav energi
Toleransevinduet Overaktivering: kamp eller flukt (evt «tonic immobility») Aktivt forsvar - Høgt adrenalin fight/flight/løpe/krype - Hjertet slår raskere - Kroppen er varm Følelsar: frykt, raseri, sinne tankene raser fort Optimal aktiveringssone dersom kamp ikkje fungerar / gir meining 3. Underaktivering Shut-down Underkasting Kroppen er nummen, paralysert, kald, tung, som død (besvimer) Emosjonar: flat, hjelpelaus, deprimert, desperat tom for tankar/tenkjer langsamt - ut av kroppen/verden oppleving, ikkje sjå meg!
Samvirke fysiologi - psykologi (S. Porges) Positiv sosial åtferd kan ikkje oppstå dersom vi ikkje er i tryggheit og kan slå av forsvarssystema våre Fjes-hjarte - aksen har ein nevral «connection»; ansiktsuttrykk kan nedregulere alle forsvarssystema våre og gjere oss i stand til å komme nærare andre kvarandre, og til å vere i interaksjon Stemma Hørselen Pusten Kroppshaldning endrar autonom tilstand av aktivering
Tryggheit = avslått alarmsystem Å fjerne ein trussel er ikkje det samme som å opprette tryggheit (Stephen Porges) Å vere trygg er ikkje det same som å kjenne seg trygg (Howard Bath) Den enkeltfaktoren som påverkar vår mentale helse mest, er evna til å kjenne oss trygge (Bessel van der Kolk)
Samregulering vs. anna regulering Samregulering Annan regulering merksemd på eigne kjensler fokus på den andre sine kjensler målet er å hjelpe den andre til å finne ro og balanse roleg og empatisk kommunikasjon liten tradisjon for merksemd på eigne kjensler fokus på den andre si åtferd målet er å stoppe uønska/uhensiktsmessig åtferd korrigerande kommunikasjon http://www.cactusnettverk.no/traumefeltets-nyttigsteterapi/
Being therapeutic in everyday life H. Bath Poenget er: konteksten vi skapar, strategiane vi arbeider etter kvaliteten i relasjonen; skade skjedd i relasjon lækjast best i relasjon å absorbere fiendtlighet å samregulere og å bidra til god utvikling «to equip others on the journey» å gje ei oppleving av unikheit og verd å bidra til sunn tilhørighet til samfunnet å gje rom for håp = Camilla effekten «It is not programmes that change people, it is the personel»
Grupperabeid samtale med fokus på kva som får kvar og ein deltar i gruppa ut av toleransevinduet (i jobbsammenheng?) I kva situasjonar relatert til EMA er me ikkje på vårt beste og korleis kan ein sjølv gjere noko med dette? Finne eit eller fleire case typiske eller krevande situasjonar og diskutere samregulering eller reguleringsstøtte knytt til dette?