Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Like dokumenter
Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

seksjonssjef i Klima- og forurensningsdirektoratet NVF 3. mars 2010 Klimakur 2020 Alice Gaustad

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klima, melding. og kvoter

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Globale utslipp av klimagasser

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

OD -seminar. Klimakur 2020

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Uttalelse til høringsforslag om endringer i Forskrift om nydyrking. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

KLIMAKUR 2020 TILTAK OG VIRKEMIDLER FOR Å NÅ NORSKE KLIMAMÅL MOT 2020

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

KLIMAKUR 2020 TILTAK OG VIRKEMIDLER FOR Å NÅ NORSKE KLIMAMÅL MOT 2020

HØRINGSUTTALELSE OM KLIMAKUR 2020

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Veien til et klimavennlig samfunn

Korleis oppfylle Parisavtalen gjennom klimatilpassing og meir miljøvennlege løysingar

Undersøkelsens omfang

NOU 2015: 15. SETT PRIS PÅ MILJØET Rapport fra grønn skattekommisjon. Lars Erik Borge 9. desember 2015

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Blir landbruk og dyrka mark tatt hensyn til i arealpolitikken?

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Oslo, Miljøverndepartementet Høringsuttalelse klimakvoteloven

Biogass det faglige grunnlaget

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: Norsk kommunalteknisk forening

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Skogbruk og klimapolitikk

Nasjonal klimapolitikk og forventninger til kommunal og regional klima- og energiplanlegging

Byene i lavutslippssamfunnet

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Klimapolitikken og biogass

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Karbonprising i eu-bobla: før og etter Paris

Nytt fra Norge. NVF Forbundsstyremøte

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Klimameldingen svake mål og svake virkemidler 1

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

CO 2 reduksjoner - StatoilHydro

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

Velkommen til denne storsamlingen i Framtidens byer.

Skog som biomasseressurs

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

NOU 2012:16 Tilrådinger av spesiell betydning for klima- og miljøtiltak. DFØ-seminar 12. desember 2012 Brita Bye Statistisk sentralbyrå

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Billig er bra i miljøpolitikken!

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Merknader til Klimakur 2020

Klimagassutslippene: Norge, en klimaskurk? av Torstein Bye Forskningssjef Forskningsavdelingen SSB

GEVINSTER VED MER LUKKET OPPDRETT

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring

Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestinget

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

ØKONOMISKE VIRKEMIDLER RELEVANT FOR OMBRUK OG MATERIALGJENVINNING AV BYGGAVFALL?

Transkript:

Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet

Nasjonale mål - Overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10% - Kutte 30 40% innen 2020-15 17 millioner tonn nasjonale kutt - Karbonnøytral innen 2030 Foto: Marianne Gjørv

Klimakur 2020 Mandat: Hvordan nå nasjonale kutt? Del 1: Framtidig kvotepris Del 2: Internasjonale rammebetingelser Del 3: Tiltak- og virkemiddelanalyse - makroanalyse -sektoranalyser Foto: Marianne Gjørv

20.10.2010 15 17 millioner tonn (12 14)

Utslipp fordelt på sektor Kvotepliktig Kvotepris 2020: 40 EUR Utslippsreduksjoner: 3 millioner tonn

20.10.2010 Sektorvis framskrivning

20.10.2010 Sektoranalysene - aggregert

Olje- og gassvirksomhet Utredet til sammen 5,5 millioner tonn inkludert karbonhåndtering. Kostnad fra 400 til 3450 kr/tonn. Vurdert mulig maksimalt 3 mill tonn. Foto: Miljøverndepartementet

Industri Utredet til sammen 4,35 millioner tonn. Kostnader fra under null til 3000 kr/tonn. Også utredet 3,3 millioner tonn fra karbonhåndtering. Kostnader fra 1000 1700 kr/tonn. Foto: Klima- og forurensningsdirektoratet

Transport Utredet til sammen 3 4,5 millioner tonn. Kostnader fra under null, de fleste under 1500 kr/tonn, en del vesentlig høyere. Transportmodeller beregnet effekt av tiltak- og virkemiddelpakker Foto: Marianne Gjørv

Tiltak med størst potensial Biodrivstoff/kjøretøyteknologi: de største utslippsreduksjonene, i størrelsesorden 2,4 2,6 millioner tonn Utbygging av kollektivtransport kombinert med sterke avgiftsøkninger på bil- og eventuelt flytransport, beregnet et potensial på inntil 1,2 1,4 millioner tonn Øvrige tiltak er beregnet å ha et potensial på om lag 0,8 millioner tonn per år Sum ca. 3 4,5 mill. tonn, hvor det laveste alternativet er uten restriksjoner på biltrafikken 20.10.2010

Konklusjon transport Mulig å nå 3 4,5 mill. tonn i 2020 Tiden er knapp Ikke mulig å utløse tiltakene uten nye/sterkere virkemiddelbruk. Krever svært sterke restriksjoner på bil- og/eller flytransport for å utløse hele potensialet høyere avgifter Vesentlig større investeringer i infrastruktur Informasjon innføre insentiver for å fremme tekniske løsninger og miljøvennlig transport. Langsiktig strategi og forutsigbarhet er viktig 20.10.2010

Men også tiltak i andre sektorer Jordbruk: Reduksjon av metan og lystgass Skogbruk: økt opptak Foto: Gisle Haakonsen Energibruk i bygg Planlegging i kommunene Foto: Marianne Gjørv Foto: Marianne Gjørv Foto: Gisle Haakonsen

Makroøkonomisk analyse Lik pris på alle kilder - Marginalkostnad ved 12 mill tonn - 1528 kr/tonn (snitt 409) - Årlig samfunnsøkonomisk kostnad 5 milliarder kroner - Betydelig nedskalering i industrien

Virkemiddelmenyer Meny 1: Kostnadseffektivitet Meny 2: Regulering og støtte Foto: Marianne Gjørv Foto: Erik Lorentzen Meny 3: Skjerme kvotepliktig sektor Meny 4: Kvoter og supplerende virkemidler i kvotepliktig sektor Foto: Marianne Gjørv Foto: Erik Lorentzen

120 høringsuttalelser Honnør for omfattende og grundig arbeid Mange etterlyser en helhetlig klima- og energipolitikk Mange ga innspill til ytterligere virkemidler og tiltak Viktig å se nasjonale og globale klimatiltak i sammenheng 20.10.2010

Ja, det er mulig å nå målet! Raske beslutninger en forutsetning Å starte nå gir økt potensial etter 2020 Økende potensial og reduserte kostnader på lenger sikt Finnes ikke én løsning - tiltak i alle sektorer Både effektivisering, teknologiendringer og adferdsendinger nødvendig Pisk og gulrot trengs 20.10.2010

Hva koster det, og hvem skal betale? Kostnad for det siste tonnet 1100 kr + Gjennomsnittspris 400 kr tonnet Total årlig samfunnskostnad fra 5 til 10 milliarder - 0,25 0,50 % av BNP Lite lavthengende frukter i Norge? Klima inn i langsiktig planlegging 20.10.2010

Det må gjøres noen valg!