Forvaltningsområdet for samisk språk Innlegg for rådgivende utvalg, Røros 14.03.2016 v/ann-mari Thomassen Først vil jeg takke for invitasjonen om å komme hit for å snakke om forvaltningsområdet for samisk språk. For to år siden var min kollega Thomas Åhren her og snakket om samme tema. Etter det har Røros kommune tatt initiativ til å gjøre vurderinger i forhold til en innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Det er gledelig å høre at også Engerdal kommune har vedtatt å gjøre vurderinger. Jeg ser frem til å å høre hvordan det går med prosessene. Kommuner, som etter Samelovens 3-1 er definert som forvaltningsområdet for samisk språk, har både rettigheter og plikter bl.a. i forhold til Samelovens språkregler og Opplæringsloven. Dette innebærer at kommunene må følge det som står i disse lovene og arbeide for at målene blir innfridd så langt det lar seg gjøre. Det gjøres også oppmerksom på at Samelovens språkregler ansees som minimumskrav. Kommunene kan selvsagt gjøre mer for å fremme samisk språk enn det som står i loven og dens forskrifter. Kommuner som er definert som forvaltningsområdet for samisk språk, kan kalle seg for tospråklige kommuner. Dette betyr at kommunens innbyggere har en del rettigheter i forhold til språk, mens kommunen og ellers statlige og regionale organer som betjener kommunens innbyggere har visse plikter. For at kommunene skal kunne innfri sin plikter, tildeler Sametinget årlig tospråklighetsmidler. Tospråklighetstilskudd og samarbeidsavtaler: Kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samisk språk er viktige samarbeidspartnere for Sametinget i arbeidet med å styrke samisk språk lokalt. Det er primært kommunene som yter tjenester til befolkningen, derfor er det viktig å institusjonalisere samisk språk i de samiske kommunene. Vi innførte nye tildelingskriterier for tospråklighetsmidlene i 2012. Med den nye ordningen ønsker vi en mer fokus på mål, og mindre fokus på kostnad. Dette betyr
at vi ønsker mindre fokus på kostnad av tiltakene, og større fokus på hva kommunene faktisk oppnår med midlene. Vi har nylig foretatt en evaluering av den nye tilskuddsordningen. Nordlandsforskning har hatt oppdraget med å se på hvordan den nye ordningen har fungert, samt fremme forslag til forbedringer. Evalueringen blir offentliggjort på Sametingets kommuneseminar som avholdes i Tromsø 7. og 8. april i år. Etter offentliggjøringen starter arbeidet med å se på hvordan man kan gjøre tilskuddsordningen enda bedre. Kommunene og fylkeskommunene vil bli tatt med i dette arbeidet, slik at vi sammen finner de beste løsningene for en fremtidig tilskuddsordning. I tillegg til den nye tilskuddsordningen som ble innført i 2012 har Sametinget og den enkelte kommune og fylkeskommune som er innlemmet i forvaltningsområdet inngått samarbeidsavtaler angående bruken av tospråklighetsmidler. Disse avtalene har også vært en del av evalueringen og gjelder derfor kun ut 2016. Vi tar sikte på å inngå nye avtaler med kommunene som skal gjelder fra 2017. Samarbeidsavtalene er nyttige verktøy i arbeidet for å styrke og utvikle samisk språk i kommunene og fylkeskommunene, og har også bidratt til tettere kontakt mellom Sametinget og den enkelte kommune. Når vi nå skal i gang med å revidere samarbeidsavtalene ønsker Sametinget at både kommunene og fylkeskommunene utarbeider langsiktige planer med mål og tiltak for språkarbeidet i sin kommune. Konkret tenker vi at kommunene bør utarbeidet språkplaner som sendes ut på høring, på lik linje med andre planer som kommunene har (eks. samfunnsplan, arealplan etc.). Dette vil være med på å løfte statusen for samisk språk i kommunen, samt hjelpe kommunene med langsiktige planer. Vi vil ta dette opp med kommunene når vi skal i gang med utvikling av nye samarbeidsavtaler. Vi skal også revidere de regionale samarbeidsavtalene med alle fylkeskommuner, også den sørsamiske samarbeidsavtalen som omhandler 4 ulike fylkeskommuner. Det har vært vanskelig med felles treffpunkt med så mange involvert. Vi vurderer å legge inn sørsamiske prioriteringer i avtalen med Nordland og en egne sørsamisk
avtale med Nord og Sør Trøndelag fylkeskommuner, samt Hedmark. Det kan også være effektiviseringsgevinst i å slå sammen tospråklighetsavtalene og regionale samarbeidsavtaler. Det skal gå brev til fylkeskommunene om dette. Tospråklighetstilskuddet skal virke til å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning. Det er en overordnet målsetting at kommuneforvaltningen fullt ut skal bli tospråklig, slik at samisk- og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting. Tospråklighetstilskuddet skal også sikre enkeltindividers rettigheter i forhold til Samelovens språkregler. Sametinget er opptatt av at de samiske språkene skal bevares, styrkes, utvikles og brukes i hele landet. Utfordringene er ulike i kommunene, derfor vil målsettingene og tiltakene være forskjellig fra kommune til kommune. Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og kommunene har vært viktige for å i større grad ta utgangspunkt i den enkelte kommunes språksituasjon. Felles for oss alle vil likevel være målet om at samisk språk skal synes og høres og at befolkningen i den enkelte kommune får mulighet til å bruke samisk språk i møte med offentlig forvaltning. Litt om dagens prosess for innlemmelse i forvaltningsområdet I dag er det kommunen selv som må ta initiativ til, og søke om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk hos. Søknaden sendes til Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD), og det må ligge et kommunestyrevedtak som grunnlag for søknaden. KMD vil da be om Sametingets vurderinger av søknaden, samt anslag om hvor mye midler kommunen vil få ut i fra dagens ordning. På bakgrunn av dette vedtar regjeringen søknaden om innlemmelse i forvaltningsområdet. Fra kommunen har sendt søknad til de formelt er en samisk kommune, kan det ta opptil to år. Vanligvis bruker departementet rundt ett år på dette, avhengig av når på året søknaden sendes inn.
Sametinget kan i forkant av kommunestyrebehandling informere både kommunen og befolkningen om forvaltningsområdet for samisk språk. Vi deltar gjerne på folkemøter og kommunestyremøter med slik informasjon. For en måned siden offentliggjorde Samisk språkutvalg delrapporten «Kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk». I forhold til prosessen om å bli en samisk kommune foreslår de at også departementet og Sametinget skal kunne ta initiativ til at en kommune bør innlemmes. Dersom dette blir fulgt opp vil det i fremtiden ikke være krav om et flertallsvedtak i kommunestyret. Årsaken til dette forslaget er at dagens ordning ikke er i samsvar med folkeretten. Det blir spennende å se om dette forslaget blir fulgt opp av regjeringen. Vi venter utålmodig på tilbakemeldinger fra regjeringen. Som nevnt offentliggjorde Språkutvalget sin delrapport for en måned siden. Her foreslår de en ny ordning for organisering av forvaltningsområdet. Utvalget foreslår en språkområdeinndeling med differensierte forpliktelser. Modellen skal ta hensyn til språkenes situasjon i den enkelte kommune. De språklige forpliktelsene for kommunene vil ta utgangspunkt i om kommunen er en språkbevaringskommune eller en språkvitaliseringskommune. Språkutvalget mener at språkbevaringskommuner er kommuner som tilbyr de fleste tjenester på samisk språk. Videre mener utvalget at språkvitaliseringskommuner er kommuner hvor språket ikke er så sterkt, men hvor man ønsker å vitalisere språket. De sier også at i de sørsamiske områdene er det behov for særskilte tiltak for å bevare og vitalisere det sørsamiske språket. Derfor er jeg veldig glad for at både Røros og Engerdal nå gjør vurderinger rundt dette med å bli en samisk kommune. I tillegg har Hattfjelldal kommune gjort et vedtak i fjor om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. Vi har gitt vår uttalelse i saken, og anmodet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å innlemme Hattfjelldal så snart det lar seg gjøre. Det er også gledelig å lese at utvalget ikke ser noen grunn til at departementet skal vente med å innlemme nye kommuner i forvaltningsområdet på grunn av språkutvalgets arbeid. Dette er noe også Sametinget har uttalt i vår anbefaling til departementet hva angår Hattfjelldal. Kommunalministeren har foreløpig ikke bekreftet at han vil følge opp denne delrapporten. Språkutvalget skal avgi sin endelige NOU 15. august i år. Her vil de være mer konkrete blant annet i forhold til organisering av språkområder, hvordan ansvarsfordelingen skal være og hvilke lovendringer det vil være behov for å gjøre. Sett i lys av kommunereformen har språkutvalget fulgt Sametingets anbefalinger om at samiske flertallskommuner ikke bør slå seg sammen med kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og ved eventuelle sammenslåinger må hele den nye kommunene bli en samisk kommune. I forbindelse med arbeidet med kommunereformen vil jeg minne om at det er viktig å ta hensyn til samiske interesser, både språk, opplæring og arealsaker, under vurderingene av en eventuell sammenslåing. Sametinget er veldig glade for at stadig flere kommuner ønsker innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, fordi det vil bidra til styrking av både samisk språk og kultur i kommunen. Jeg ønsker både Røros og Engerdal kommune lykke til med vurderingene om å bli en samisk kommune. Spesielt Røros har et aktivt samisk miljø med mange lokale ressurser innenfor både språk og kultur. Dere har både lokale organisasjoner, reindriftsmiljøer og et aktivt samisk språksenter som er godt kjent i over hele Sapmi. Begge kommunene er rik på samiske ressurspersoner og ildsjeler, og har gode forutsetninger for å lykkes i arbeidet med å styrke samisk språk og kultur.
Jeg tar gjerne imot spørsmål om dere har. Takk for oppmerksomheten.