Større ambisjoner for Steinkjer-skolen

Til Senterpartiet i Steinkjer Større ambisjoner for Steinkjer-skolen Forslag fra skolepolitisk arbeidsgruppe August 2015

1. Innledning Programkomiteen i Senterpartiet i Steinkjer har nedsatt ei skolepolitisk arbeidsgruppe, bestående av Bjørn Arild Gram (leder), Marthe Solnes Persgård, Pål-Krister Langlie, Kjærsti Sakshaug Vekseth, Anne Mørkved, Per Helge Fossan og Anne Berit Lein. Arbeidsgruppa skal legge fram forslag til hvordan skolepolitikken i Steinkjer kan styrkes. Forslagene skal brukes som grunnlag for arbeidet i ny valgperiode, og ellers i det lokalpolitiske arbeidet. Arbeidsgruppa har hatt 6 møter. Som del av arbeidet har gruppa avholdt møte med Utdanningsforbundet i Steinkjer og det kommunale foreldreutvalget for grunnskolen i Steinkjer. Arbeidsgruppa har også brukt relevante dokumenter om skolepolitikken i kommunen, og andre aktuelle kilder. 2. Bakgrunn Skole- og oppvekstområdet er ved siden av helse og omsorg kommunens største ansvarsområde. I en lavinntektskommune som Steinkjer må alle tjenesteområder drives kostnadseffektivt og nøkternt, men dette betyr ikke at vi skal ha små ambisjoner for tjenesteytingen. Ressursene må forvaltes godt, vi må være målrettet i arbeidet og ha langsiktighet i prioriteringene. Det må være mulig å få enda mer ut av ressursbruken i kommunen. Det er liten tvil om at en god skole er svært viktig for den enkeltes muligheter i livet, og for samfunnets utviklingsmuligheter i et langt perspektiv. Investeringer i den oppvoksende slekt gjennom utdanning og skolering til dannelse, sosial trygghet og mestring gir det beste utgangspunkt et harmonisk og skapende samfunn. Vi må ruste Steinkjer-ungdommen best mulig. Det er viktig for Steinkjers attraktivitet at vi har en god skole. Vi trenger å styrke vår vekstkraft ytterligere. Flere må velge å bo i vår kommune, tilgang til arbeidskraft blir en hovedutfordring i framtida. Til et bredt attraktivitetsarbeid hører skolepolitikken med. Det er klare nasjonale føringer på ønsket om kvalitetsutvikling i norsk skole. Det lanseres endringer og nye satsinger for å få til dette. Det er viktig at vi i Steinkjer tar del i de nasjonale ambisjonene, og former skolen med utgangspunkt i våre lokale forhold. Vi må benytte oss av de mulighetene som nasjonale satsinger gir rom for. Arbeidsgruppa mener at det er grunn til å løfte skolepolitikken enda høyere i Steinkjer. Selv om mye er bra, kan vi komme enda lenger. Alle kan lære enda mer, flere må fullføre grunnopplæringen. Arbeidsgruppa anbefaler at skolepolitikken blir en hovedsak i årene framover. 3. Status og utvikling i Steinkjer Det gjøres utrolig mye godt arbeid i Steinkjer-skolene. Mange dyktige og dedikerte ansatte gjør en stor innsats for at barna skal lære godt og ha en trygg og inkluderende skolehverdag. Det er mange eksempler på godt pedagogisk fornyingsarbeid i Steinkjer-skolene.

Kommunestyret vedtok en god kommunedelplan for skole i 2009. Den har tydelige mål og en klar retning. Gjennom flere år har kommunestyret hatt til behandling en årlig kvalitetsmelding for skolen. Dette er et godt redskap for å bringe innholds- og kvalitetsdebatten fram på den politiske dagorden. Meldingen følges opp med en årlig tiltaksplan. Læringsresultatene i Steinkjer har utviklet seg positivt de siste årene. Nasjonale prøver viser at vi har hatt en forbedring fra 2009 til i dag på 5. årstrinn. Steinkjer ligger på eller litt over landsgjennomsnittet i de ulike fagene som er målt. På 8. og 9. trinn er resultatene derimot fortsatt litt under landsgjennomsnittet i alle fag. Elevene trives jevnt over veldig godt i Steinkjer, og stadig bedre. Det viser elevundersøkelsen. Kommunestyret har løftet fram mobbeproblemet i sine diskusjoner. Undersøkelsen viser at andelen mobbing på 7. trinn ligger langt under landsgjennomsnittet, mens vi ligger noe over på 10. trinn. Det var stas for hele Steinkjer at rektoren på Lø deltok som en av to gode eksempler på godt arbeid mot mobbing på Regjeringens konferanse om dette temaet i fjor. Spesialundervisningen ligger fortsatt høyt i skolene våre, selv om det har vært en viss positiv trend den siste tiden. Kommunen har lagt en ny strategi for å få redusert spesialundervisningen. Skolestrukturen i Steinkjer er avklart for lang tid framover. Det er gjennomført omfattende investeringer i skolebyggene de siste årene. Tre nye skoler er bygd, Beitstad, Byafossen og Kvam. Det er i tillegg gjort andre investeringer i skolene, mest omfattende for Steinkjer ungdomsskole som makeskiftet skolelokaler med Steinkjer videregående skole. Investeringene i IKT i skolene er tredoblet på noen år. 4. Hovedprioriteringer for skolen i Steinkjer A) Fortsatt mer læring i Steinkjerskolen Selv om mye går bra i skolene våre, skal vi likevel ikke si oss fornøyde. Det er mange utfordringer i skolene også, det er behov for fortsatt fornyingsarbeid. Steinkjer kommune må løfte ambisjonene for Steinkjerskolen. Læringsresultatene er i bedring, men fortsatt har vi mer å gå på. Alle kan løftes, og flere kan skåre på det høyeste mestringsnivået på nasjonale prøver. Resultatutviklingen på 5. trinn, målt ved de nasjonale prøvene, er oppløftende. På 8. og 9. trinn har det i derimot vært stabile resultater de siste årene. Det kan være ganske store variasjoner mellom skolene når det gjelder læringsresultater, og det er viktig å sikre at alle skoler er med på et videre læringsløft. B) Økte lærerressurser i tråd med elevtallsøkningen Det er i møtet mellom lærer og elev at kunnskap utvikles. Det er viktig at læreren har tid til å se og følge opp hver enkelt elev. Steinkjer mottok ikke øremerkede midler fra

Regjeringen i 2015 til flere lærere på barnetrinnet, på grunn av for stor lærertetthet i forhold til de som fikk. Likevel vil nok mange oppleve at det er knapt med ressurser, og at det kan bli mange elever per lærer. I årene framover vil elevtallet øke i Steinkjer. Det er positivt, men vil samtidig legge et press på lærertettheten. Elevtallsprognosen tilsier behov for ressurser til flere lærere i de nærmeste årene. I kommunens økonomidokument er økningen i demografikostnadene anslått til mellom 5 og 8 mill. kroner. For å opprettholde lærertettheten er det derfor behov for en betydelig bevilgningsøkning. Senterpartiet mener at dette vil være den viktigste utfordringen og prioriteringen i den kommende fireårsperioden. C) Redusere spesialundervisningen i Steinkjer betydelig og beholde frigjorte ressurser til ordinær undervisning tolærerordning og andre tiltak Elever som trenger spesialundervisning skal få det. Men for mange er effekten usikker, og det er ikke bærekraftig at nærmere 20 % av undervisningsressursene brukes til dette formålet. Steinkjer ligger langt over landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner når det gjelder andel spesialundervisning. Det er stort behov for å vri ressursbruken over fra spesialundervisning til den ordinære klasseromssituasjonen. Det er startet på en positiv omlegging i kommunen, men det er fortsatt nødvendig med en betydelig endring. I 1. 4. trinn har det vært en litt nedadgående tendens, og det samme med spesialundervisningen i ungdomsskolen. På 5. 7. trinn derimot, har det vært en stor økning. Det er også slik at spesialundervisningen er økende gjennom skoleløpet. Denne utviklingen må snus. Samtidig er det ikke mulig å lykkes med dette uten at frigjorte ressurser fra spesialundervisning i størst mulig grad beholdes til ordinær undervisning. Å kunne redusere ressursene til spesialundervisning vil kunne gi skolene større handlingsrom i bruken av sine totale ressurser. Det vil være svært viktig å kunne beholde mest mulig av frigjorte ressurser til tolærerordninger og annet som kan styrke den ordinære undervisningen. D) Større forventninger til skoleledelse Rektorene er avgjørende i å lykkes med en fortsatt positiv skoleutvikling. De har hovedansvaret for å utvikle en lærende organisasjon, og at de selv også kan fungere som pedagogiske ledere. Rektorene skal ha store forventninger til seg. Samtidig er det ingen tvil om at hverdagen er svært krevende, med knappe rammer og store behov. Det er viktig å lykkes med system- og kulturarbeidet på skolene. Jakten på tidstyver må fortsette. Kommunestyret har tidligere prioritert ressurser til merkantile tjenester på skolene, for å sikre at rektorene har bedre rammevilkår for sine ledelsesfunksjoner. Senterpartiet ønsker å styrke rektorenes muligheter til å utøve ledelse på sine skoler.

Arbeid med pedagogisk utvikling er grunnleggende. Det er viktig at det settes av nødvendig tid på de ulike trinn til refleksjon, diskusjon og pedagogisk nyvinning. Fellestiden må brukes slik at man kan sette seg ned å diskutere elever, dagen, opplegg, utfordringer, forbedringer og vegen videre. Tillit fra rektor og rektors rolle som pedagogisk leder er viktig i denne sammenhengen. Vi har mange gode lærere i Steinkjerskolen. Men innimellom vil det også være enkelte lærere som ikke passer like godt i denne jobben. Rektor og arbeidsgiver har et betydelig ansvar i å finne alternative oppgaver og roller til vedkommende hvis det skulle dukke opp slike tilfeller. E) Økt etter- og videreutdanning av lærerne Lærerne er skolens viktigste ressurs. I tillegg til rammevilkårene for lærernes arbeidssituasjon, må vi fortsatt satse direkte på den enkelte lærers kompetanse. Regjeringen har økt satsingen på etter- og videreutdanning betydelig de siste årene. Det er viktig at Steinkjer i størst mulig grad benytter seg av de gunstige etter- og videreutdanningstilbudene som nå finnes. Det er en forutsetning at en slik satsing bygger på kollektive, skolebaserte læringsprosesser på den enkelte skole, slik at satsingen kan bidra til å løfte flere enn de som får oppgradert sin kompetanse. F) Fortsatt stor vekt på klasseledelse Mange elever har gjennom elevundersøkelsen selv pekt på utfordringer med ro og orden i timene. Dette spiser av verdifull undervisningstid. De siste årene har det derfor blitt satset på skolering i bedre klasseledelse. Senterpartiet mener at dette arbeidet fortsatt er viktig, og vil holde fast ved at dette fortsatt skal ha stor oppmerksomhet. Lærerstyrt undervisning er grunnleggende for å oppnå ro og orden og økt læringsutbytte. G) Satsing på basisfag tålmodighet over tid Skolen skal fylle mange roller, og det er mange som vil "ha en bit" av skolehverdagen. Dessuten kan det være skiftende trender også i skolen, og det er stadige initiativ til nye prosjekt og satsinger. Mange lærere opplever stadig nye bestillinger og initiativ, men som senere kanskje ikke etterspørres så mye. Det er mange som må ta ansvaret for dette, ikke minst vi som beslutningstakere. Det er nødvendig å konsentrere seg om få satsingsområder, og holde fast ved disse over tid. I Steinkjer er det særlig økt satsing på leseferdigheter. Verktøyet SOL er valgt som et tiltak for styrket leseopplæring. Senterpartiet er tydelig på at vi må holde fast ved satsingen på basisfag og særlig på leseferdigheter. H) Utrede forsøk med sommerskole Enkelte kommuner gjennomfører opplegg med sommerskole. I Oslo er dette et gratis tilbud over én uke, til alle elever som ønsker det. Sommerskolen er en læringsarena både for elever som ønsker faglige utfordringer og for elever som ønsker å øve mer på

grunnleggende ferdigheter. Det tilbys kurs i mange fag, og felles er at elevene lærer noe nytt, får faglige utfordringer og gode opplevelser i et trygt og sosialt læringsmiljø. Alle kurs har fysisk aktivitet hver dag og ukentlig kulturaktivitet eller utflukt. Ansatte er lærere, studenter fra universitet og høgskoler og elever i videregående skole. Det er usikkert på hvordan en variant av dette kan utformes i Steinkjer, og hva som vil være kostnadene. I første omgang ønsker Senterpartiet å utrede hvordan et forsøk om sommerskole i Steinkjer eventuelt kan gjennomføres. I) Bedre utnytting av mulighetene til å ta fag på høyere nivå Det er åpnet opp for at blant annet elever i ungdomsskolen med gode ferdigheter i enkeltfag kan ta fag på videregående skoles nivå, for å kunne utvikle seg og utnytte sine ferdigheter. Dette benyttes i liten grad i dag. Senterpartiet ønsker at det skal tilrettelegges bedre for denne muligheten. J) Mobbefrie skoler Elevundersøkelsen viser at trivselen er høy og økende i Steinkjerskolene. Mobbingen er redusert, men så lenge det registreres mobbing er arbeidet uferdig. Det er særlig bekymringsfullt at 10. trinnet ligger over landsgjennomsnittet for mobbing. Lø skole har vist at det er mulig å komme langt i dette arbeidet. Kommunestyret har vært svært tydelig på at arbeidet mot mobbing skal holdes svært høyt, og skolene har tatt tak i dette. Senterpartiet viser til at dette er et ledelsesansvar. Rektorene i Steinkjerskolene skal følges opp tett når det gjelder mobbeutfordringer og det psykososiale miljøet. K) Daglig fysisk aktivitet for alle elever Senere års forskning har vist at fysisk aktivitet har positiv effekt på blant annet kognitiv funksjon og læring. Prosjektet med én time fysisk aktivitet i skole hver dag, hvor blant annet Steinkjer skole og Byafossen skole deltar, viser at det er mulig å tilrettelegge for slik aktivitet gjennom gymfaget og at undervisning i andre fag kombineres med fysisk aktivitet. Alle skoler må ha opplegg for daglig fysisk aktivitet. Videre er det ønskelig med god tilrettelegging for mer sykkelbruk, og en oppgradering av uteområdene ved skolene. L) Mat i skolen Det var uheldig at Regjeringen tok bort ordningen med frukt og grønt i ungdomsskolen. Ungdomsrådet har i dialog med kommunen understreket betydningen av et bedre kantinetilbud på ungdomsskolene. Det har vist seg vanskelig å få til permanente tilbud som er attraktive nok. Senterpartiet vil sikre et bedre kantinetilbud ved ungdomsskolene. Det er for mange elever som ikke har med matpakke på skolen. Kanskje har de ikke spist en skikkelig frokost heller. Senterpartiet vil at det gjennomføres egne tiltak på skolene for å sikre at matpakke er standard for alle elever. Det er i grunnen uakseptabelt at ikke alle kan spise et lunsjmåltid i løpet av skoledagen. Dette er et foreldreansvar som Senterpartiet vil skal tas opp

M) Gode overganger En god overgang fra barnehage til skole er en viktig start på skoleåra. Det er gjort mye bra på dette de senere årene, men tilbudene og fokuset på dette framstår fortsatt noe ulikt fra barnehage til barnehage. Det er viktig at barn fra alle barnehagene i Steinkjer både gjennom pedagogiske tilbud, besøk ved skolene, fadderordninger mv. er klare til 1. skoledag. Et minimum av tiltak som hver barnehage må tilby sine skolestartere må klargjøres, og en hospiteringsordning for ansatte i barnehagene ved 1. trinn i barneskolen må tilbys. Dette kan også brukes i forhold til overganger mellom skoleslagene. N) Fleksible, alternative opplæringsarenaer Det er en opplagt målsetting at mest mulig av undervisningen skal skje i ordinær skolesituasjon. Likevel kan det oppstå tilfeller, særlig i ungdomsskolene, hvor det beste for elevens mestring og læring delvis skjer på en alternativ opplæringsarena. Det tidligere UngTio-tilbudet er senere gjort om til ALTO. I tillegg har det vært noe bruk av Gården som pedagogisk ressurs. Senterpartiet er opptatt av at det er fleksible tilbud som skolene kan bruke alt etter hva som er behovet. Det er behov for å evaluere hvordan det samlede opplegget for alternative opplæringsarenaer fungerer, med sikte på å sikre god fleksibilitet og ressursutnyttelse. O) Heim og skole Et godt samarbeid mellom heim og skole er et viktig ledd i elevenes læring og utvikling. Samarbeidet lykkes best om foresatte og lærere framstår som et vi med tydelige felles målsettinger. Senterpartiet mener det er viktig at forventningene til heimene og deres oppfølging av elevenes læring og utvikling er klar og tydelig allerede ved første møte med skolen. Skolen må være tydelig på betydningen av gode relasjoner, gode læringsmiljø, hva som er greit og ikke greit ved skolen, hvordan informasjon og dialog skal foregå, herunder hvordan skolen og lærerne skal (og ikke skal) omtales. Det er viktig at foresatte utgjør et godt lag rundt elevene og for skolen. P) Aktive skolepolitikere i Samarbeidsutvalgene Senterpartiet mener at Samarbeidsutvalgene (SU) har og skal ha en viktig rolle. Kommunestyret oppnevner ett av medlemmene til disse utvalgene. Tilbakemeldingene tyder på at det kan være en fordel om at det er kommunale representanter med forankring i det politiske miljø. Senterpartiet går derfor inn for at det gjennomgående skal velges aktive skolepolitikere inn som kommunale representanter i Samarbeidsutvalgene. 5. Fysiske rammer Steinkjer kommune har gjennomført store skoleinvesteringer de siste årene, men fortsatt gjenstår det en del før alle skolebygg har en tilfredsstillende standard og

funksjonelle løsninger. Investeringene må følges opp av et vedlikeholdsnivå som tar vare på investert kapital. Q) Fullføre opprustingsplanen for skolebygg Ogndal skole og Skarpnes skole må bygges ut på grunn av plassproblemer, og dette er satt i gang i år. Utbyggingen må fullfinansieres i 2016. Videre er det behov for utvidelser ved Egge barneskole og Kvam skole. Dessuten har Mære skole behov for å skifte ut et gammelt bygg. R) Bygging av ny Steinkjer skole med byggestart i 2017 Kommunestyret har tidligere konkludert med at det vil være mest framtidsrettet å bygge en ny og kompakt Steinkjer skole, framfor å flikke på den gamle. Dette vil utgjøre et stort økonomisk løft for kommunen. God planlegging og brukermedvirkning må sikre smarte og effektive løsninger. Senterpartiet ønsker at byggeprosjektet også skal være en arena for utprøving og implementering av miljøvennlig energiløsninger. S) Plan for opprusting av uteområdene Mange skoler har flotte uteområder, men det er mer å gå på når det gjelder standard og attraktivitet. Det kan gjennomføres mange tiltak uten at det trenger å føre med seg store kostnader. Senterpartiet ønsker at det lages en enkel plan for uteområdene på alle skolene, slik at det mer systematisk kan gjennomføres en oppgradering. T) Videreføre et høyt investeringsnivå i IKT, og gjennomføre nødvendig oppgradering av annet utstyr ved skolene IKT-investeringene i skolene er tredoblet på få år. Dette er nødvendig for å sikre at vi har moderne og funksjonelle løsninger. Når det gjelder annet type utstyr kan det hende at det har blitt litt forskjellig nivå på skolene, blant annet fordi at nybygde skoler har blitt oppgradert også på utstyrsfronten. Det er viktig at alle skoler har noenlunde samme utgangspunkt for undervisningen. U) Trafikksikkerhetsanalyse for alle skoler Trafikksikkerhet knyttet til skoleveg og skoleområdene er svært viktig. Det er gjort en del med dette de siste årene, blant annet ved Egge skole og Ogndal skole, men det er flere skoler med betydelige utfordringer fortsatt. Senterpartiet ønsker at det blir gjort en trafikksikkerhetsanalyse for alle skoler. V) Holde et vedlikeholdsnivå som sikrer god standard ved skolene og tar vare på investert kapital De store investeringene i skolebygg må følges opp med et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå. Historisk har det vært store forsømmelser med vedlikeholdet i kommunen, men skoleinvesteringene har tatt bort mye av vedlikeholdsetterslepet. Nå er

det viktig å konsekvent ta vare på den oppgraderte bygningsmassen vi har fått, og etter hvert vil få.