Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Like dokumenter
BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Et innovasjonsprogram for landbruket

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Strategisk plan for Bioforsk

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Strategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon

Matprogrammets utlysninger for Møte 20.april 2010

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

P R O T O K O L L fra. møte i Forskningsstyrene. Onsdag 9. mars 2016 kl. 09:00. hos. Norges forskningsråd. Møte nr. 2/2016

Melding om vedtak. Innspill til regjeringens strategi for bioøkonomi

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Forskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning. Tone Ibenholt, 22. mai 2014

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Program for Bedre helse og livskvalitet BEDREHELSE. Berit Nygaard Søkerseminar Bergen 7. februar 2018

Muligheter i Horisont 2020

Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling nødvendig! Forskning, utviklingsarbeid og innovasjon må økes innen primærproduksjonen i landbruket!

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

A. Vurderingskriterier fageksperter

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

INTERESSEKONFLIKTER I FORSKNINGEN: ET PARTSINNLEGG

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Steffen Ahlquist, Line Mervi Jacobsen, RFFNORD

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Finansieringsperspektivet: Hvorfor effekter og hvordan vil Forskningsrådet håndtere et styrket krav til effekter?

FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET. Thomas Breen

Store programmer som virkemiddel

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Arbeidsseminar forskningsprioriteringer i landbrukssektoren. FFL og JA mål og tiltak styreleder Per Harald Grue

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA)

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?

Kjente ressurser uante muligheter

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Strategi NMBU

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

Samskaping for innovasjon i offentlig sektor

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen (Avtalestyret) RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

UTKAST STRATEGI NMBU

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger

Kunnskapsbasert reiselivsutvikling- Hva er det?

Hvorfor søke eksterne midler?

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Programrapport 2018 PROFESJON

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD)

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

Regionale forskningsfond Nord-Norge (RFFNORD) Line Mervi Jacobsen Rådgiver, sekretariatet

Landbruksforskningen i endring og i støpeskjeen med ny politikk

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for utvalgte profesjonsutdanninger. 25. november 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Oslofjordfondet fortrinn gjennom forskning

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018

Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016

Forskning øker muligheter for kunnskapsbasert arbeid

A. Vurderingskriterier fageksperter

Transkript:

Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell

Tverrfaglige arbeidsmetoder Næringsinvolvering Kvalitetssikring Samhandling i prosjektet Verdikjeder/ kretsløp Felles formidling publisering

Utlysningens ramme: BIONÆRs programplan Innenfor denne må søknader rette seg mot minst ett av følgende kulepunkter: økt, bærekraftig, ressurseffektiv og mer lønnsom matog bioproduksjon innovativ foredling av råvarer, produkter, prosesser/metoder og tjenester Dessuten: Primært basert på fornybare norske ressurser Klima- og miljøvennlig perspektiv forutsettes Føre til verdiskaping for næring og samfunn Gjerne videreutvikle teknologiske løsninger i samspill med utnyttelse av biologiske prosesser

Bakgrunn for utlysningen Vi trenger bærekraftige og klimasmarte løsninger for å få et mer biobasert samfunn der ressursgrunnlaget utnyttes optimalt. Videreutvikling og omstilling i de mer tradisjonelle biobaserte næringene er viktig for realiseringen av bioøkonomien. Like viktig er potensialet for å utnytte de nye mulighetene som bioøkonomien byr på, for eksempel gjennom utnyttelse av restråstoff. Dette krever at primærproduksjonen utvikles mot og sees i sammenheng med andre næringer. BIONÆR vil legge til rette for innovasjon, enten det dreier seg om det genialt nyskapende eller innovativ videreutvikling av det som allerede eksisterer.

Forankring Søknadene bør på en god måte spille opp mot sentrale anbefalinger innenfor strategiske dokumenter for biobaserte næringer, f.eks: SKOG22 HAV21 Meld. St. 9 (2011-2012) - Velkommen til bords

Prosjektinnretning BIONÆR vil finansiere integrerte, helhetlige prosjekter som: Bidrar til full utnyttelse av bioressursenes potensial Er flerfaglige/tverrfaglige (hensiktsmessig og relevant) Har tydelig kretsløpsperspektiv. Følgende overordnede prinsipper innarbeides i størst mulig grad i prosjektene: Biologiske kretsløp Bærekraft (miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk) Forretningsmodeller (lønnsomhet, verdiskaping og markedsorientering) Når relevant: Matsikkerhet, mattrygghet (inkl. dyrevelferd, dyreog plantehelse) og sunn mat

Prosjektstørrelse 5 10 mill. kroner pr år i 3 4 år

Samarbeid og rekruttering Konsortier som best mulig speiler de utfordringene prosjektene er rettet mot, og slik at prosjektene fører til innovasjon og langsiktig verdiskaping Nye og utradisjonelle samarbeidskonstellasjoner forventes

Samarbeid og rekruttering - forts Aktiv brukermedvirkning fra initiering til implementering er obligatorisk for å sikre næringsog samfunnsmessig relevans Aktuelle deltakere fra næringsliv og andre interessenter må fortløpende involveres på hensiktsmessige, gjerne innovative måter Referansegrupper kan brukes, men er alene ikke tilstrekkelig

Samarbeid og rekruttering - forts Doktorgrads- og postdoktorstipender er sterkt ønskelig Omfanget vil være grunnlag for prioritering Egne satser skal brukes Samarbeid mellom institusjoner og samarbeid på tvers i store, tverrfaglige institusjoner vurderes positivt Bekreftelse fra samarbeidspartnere skal vedlegges Beskrive partnernes rolle/arbeidsinnsats/finansiering Uforpliktende støttebrev skal ikke vedlegges Prosjekter med kvinnelig prosjektleder vil prioriteres

Internasjonalt samarbeid Reelt samarbeid med utenlandske FoU-miljøer Midler til utenlandsopphold og/eller gjesteforskeropphold kan inkluderes Egne vilkår og satser finnes Bekreftelser fra internasjonale samarbeidspartnere som beskriver deres forpliktelse i prosjektet, må vedlegges Uforpliktende støttebrev skal ikke vedlegges

Kommunikasjon, formidling og publisering Effektiv resultatspredning - legge betydelig vekt på både vitenskapelig publisering og brukerrettet kommunikasjon Sluttbrukere må prioriteres spesielt Kommunikasjon/formidling må ha en sentral og tydelig plass F.eks. organisert som egen arbeidspakke

For øvrig Forankring i søkerinstitusjonenes strategi/prioriteringer Framgå hvordan prosjektet vil bidra til verdiskaping i næringslivet/nytte for forvaltningen Forsterkning med eget økonomisk bidrag vurderes positivt Involvering av unge forskere er positivt

For øvrig - forts Institusjonene bør selv prioritere antallet innsendte skisser/søknader Det oppfordres til å etablere blågrønne prosjekter Budsjettsituasjonen åpner i år for søknader som inkluderer temaet sjømat Institusjoner som har innført TDI-modellen skal bruke denne (UoH-sektoren)

Relevansvurdering - gjelder både skisser og søknader Oppfylle utlysningens føringer Vurderes i lys av eksisterende portefølje Unngå for stor grad av tematisk overlapp med løpende prosjekter Prosjekter med komponenter av mattrygghet vil kunne tillegges vekt forutsatt tilstrekkelig kvalitet og relevans

«De mest vanlige feilene i prosjektsøknader» Det strategiske blikket: Programlogikk, programplan og utlysninger Lese utlysningstekst, følge opp uklarheter og spørsmål Føringer: «Sterke» og «svake» Skjemaveldet, utvikling