Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø, HI SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015
Sjøfugl: status og tiltak Grunnlagsrapport: Status og trender for norske sjøfuglbestander Påvirkningsfaktorer Viktigste næringsemner Synteserapport: Sjøfuglbestander næringssituasjon og marine økosystemer Forvaltningstiltak Kunnskapsmangler
Norske sjøfuglbestander er i endring
Konklusjoner
Varmere klima endrer næringsnettet i Barentshavet Arktisk næringsnett Subarktisk/borealt næringsnett
Varmere klima endrer næringsnettet langs kysten Økende havtemperatur positiv negativ H.Christie NIVA
Varmere klima forskyver forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter mat Fiskeyngel i kyststrømmen
Varmere klima forskyver forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter mat 1 000 000 100 000 Larveindeks 10 000 1 000 100 Torsk Sild Hyse 10 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Eriksen et al. 2013
Mer bærekraftig fiske og store fiskebestander slår ikke alltid positivt ut for sjøfugl Sild og makrell Store svingninger Beveger seg nordover Overlappende diett med sjøfugl Gytebestand (1000 tonn) 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 Makrell NØ Atlanteren NVG sild 2000 0 1945 1965 1985 2005 ICES 2015 Nøttestad et al. 2013
Tilbudet av mat for sjøfugl i Nordsjøen og Skagerrak er på et lavt nivå Småtorsk og utkast Rekrutter 1 år (1000) 3000 2500 2000 1500 1000 Rekrutter Utkast 70000 60000 50000 40000 30000 20000 Utkast (tonn) 500 10000 0 0 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Tobis Gytebestand (1000 tonn) 450 400 Gytebestand 350 Referansenivå (Blim) 300 250 200 150 100 50 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Måkene går tilbake i Nordsjøen og Skagerrak
Næringsmangel samvirker med og forsterker andre stressorer Predasjon Miljøgifter Forstyrrelse
Forvaltningstiltak storskala økosystemendringer Komplekse trofiske interaksjoner Ingen gode tiltak som effektivt vil kunne bedre næringssituasjonen To tilnærminger: 1. Lokale tiltak rettet mot truede bestander 2. Økosystem-basert forvaltning
1. Tiltak rettet mot truede bestander Skreddersydde lokale tiltak Fokus på synergistiske/forsterkende faktorer: Beskyttelse mot predasjon og uttak av predatorer Tiltak som reduserer risiko for akutt og kronisk forurensing Tiltak som reduserer risiko for bifangst i fiskeriene Vern og beskyttelse av hekkeplasser og områder som brukes til hvile og næringssøk Vern og beskyttelse av vinterområdene Beskyttelse mot menneskelig forstyrrelse og jakt
2. Økosystembasert forvaltning Sjøfugl som én av flere komponenter i økosystemet Økosystemets funksjon og evne til å levere økosystemtjenester på lengre sikt To faktorer er spesielt viktige for sjøfugl 1. Sikre planktonspisende småfisk som et sentralt ledd i næringskjeden 2. Sikre produktive tareskogsystemer
2. Økosystembasert forvaltning Planktonspisende småfisk: fiskeyngel, tobis, brisling, lodde, polartorsk -en sentral del av den pelagiske næringskjeden Planteplankton Dyreplankton Planktonspisende småfisk Sild & Makrell Maneter Sjøfugl Torsk Hval Makrellstørje Mennesker
2. Økosystembasert forvaltning Pelagisk småfisk: Sikre gode gytebestander av sild, sei, torsk og hyse Sikre bestandene av polartorsk og lodde i Barentshavet Gjenoppbygging av bestandene av tobis og brisling i Nordsjøen og Skagerrak Økt beskatning av hyper-dominante predatorer (f.eks. makrell og norsk arktisk torsk) bør evalueres Gjenreise topp-predatorers (hval og store predatorfisk) sin regulerende rolle i økosystemet
2. Økosystembasert forvaltning Sikre tareskogsystemene: Gjenoppbygging av bestander av nøkkelpredatorer som steinbit og kysttorsk. Reguleringstiltak som sikrer at høsting av tare er bærekraftig. Regulering av næringssalttilførsel der dette er et problem. Tiltak som fysisk fjerner kråkeboller og invaderende arter med klare negative konsekvenser bør evalueres. Gjenreise topp-predatorer (oter, sel og store predatorfisk) sin regulerende rolle i økosystemet.
Kunnskapsmangler Verdens beste overvåking av sjøfugl og marine økosystemer Lange tidsserier MEN: fortsatt langt unna å forstå årsakene til endringene i sjøfuglbestandene Hva kan gjøres? Overvåkingen må ha et økosystemperspektiv Bedre integrering av sjøfugl og marin -overvåking Adaptiv overvåking: Anvendt forskning Spørsmålsdrevet
Kunnskapsmangler Adaptiv overvåking er spørsmålsdrevet Hva er tilstanden til tobis langs norskekysten, og hvordan kan den relateres til endringer i sjøfuglsamfunnene? Hvilken betydning har predasjon, og hva er synergieffektene mellom mattilgang og predasjon? Hvordan påvirker endringer i tareskogene næringsforholdene til kystnære sjøfugl? Hvordan påvirker klimaendringer tilgangen til fiskeyngel rundt de store sjøfuglkoloniene i Norskehavet? Hvordan påvirker store bestander av makrell og sild i Norskehavet næringsgrunnlaget til sjøfugl? Hvordan påvirker klimaendringer fordelingen av arktiske og subarktiske næringsnett i Barentshavet og hvordan påvirker dette sjøfuglsamfunnene?
Takk!