Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder



Like dokumenter
Basiskurs 21. august 2015

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

En praktisk tilnærming til tverrfaglig arbeid med småspiste og spisevegrende barn

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

BASISKURS. Selvstendighet og mestring - jeg kan! Erfaringer og tiltak ved spise og ernæringsvansker. Monica Berg og Birgit Bjerke

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Fagkurs på Frambu. Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Oppsummering av Questback-undersøkelse: brukertilfredshet med Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise- og ernæringsvansker.

Spiseforstyrrelser i BUP

God ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering

Prosjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn

Tverrfaglig. tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Kartlegging av tverrfaglige behandlingstilbud til barn med spise- og ernæringsvansker i 2015

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Kommunal øyeblikkelig hjelp - KØH nå også for psykisk helse og rus

Avansert hjemmebehandling av barn Ernæring

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Prosesskart Avd 4 Behandlingsfaglige ressurser

TIDLIG HJEM. Borte bra hjemme best

Behandling. Pårørende

Helsefremmende samarbeid mellom barnehage og helsestasjon.

CFS/ME (CHRONIC FATIGUE SYNDROME/MYALGIC ENCEPHALOMYELITIS)

Pasientforløp autismespekterforstyrrelser. Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering. Diagnostisk utredning

Barn med spisevansker

Normalt forhold til mat

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Avansert hjemmesykehus

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning

Fokus p å overvekt og fedme:

Fagkurs på Frambu. 29. april

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Prosedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:

Ernæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Bakgrunn for modellen

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn?

LEGEUNDERSØKELSE AV BARN

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

«Det skal være godt å være barn»

Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer

Ernæring til den palliative pasienten

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

EDACS Eating and Drinking Ability Classification Scale

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

STØTTE. Når spising er et problem for ditt barn

Pierre Robin sekvens

HABU SSK PLAN FOR KURS OG OPPLÆRING 2016

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Pakkeforløp innen psykisk helsevern og rus

Sulter din pasient? Utfordringer i ernæringsarbeide i sykehjem Aglaia Frommholz

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Ernæringssvikt hos gamle

Rapport Intensiv Fokusert Habilitering Spiseutvikling hos barn med spisevegring. Trinn II

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

Prioriteringsveileder smertetilstander

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.

Innføringskurs om autisme

Systematisk og rask diagnostisering og behandling av eldre med funksjonssvikt: 3 dagers geriatriske vurderingssenger

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Noen barn spiser lite (variert) Kjersti Birketvedt, klinisk ernæringsfysiolog (OUS-RH)

HoNOS. Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt Psyk. sykepl. Kari J.Langen

Poliklinisk aktivitet innen Psykisk helsevern og Rus Hvem gjør hva?

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Ordinære priser: - 1.konsultasjon ( 1.5 timer+ arbeidsplan): kr ,-

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade

Transkript:

Spise- og ernæringsvansker hos barn status og muligheter for barn i Agder Dr. med. Katharina Schmidt Lege i spesialisering SSHF, barnesenteret, Arendal

Hva er spisevansker? Han er for tynn han spiser for lite Hun vil bare spise yoghurt Han klarer ikke å spise brød, og alle andre barn i barnehagen kan det! Har disse barn spisevansker?

Diagnostiske kriterier for diagnosen spiseforstyrrelse i barndom F98.2 ICD 10 A vedvarende utilstrekkelig matinntak, eller vedvarende oppkastproblematikk B mangelfull vektøkning eller vekttap eller annet betydelig helseproblem med varighet ut én måned ( i enkelte tilfelle 3 måneder) C debut før 6 år D fravær av andre mentale eller atferdsmessige forstyrrelser E Ingen somatisk sykdom er tilstrekkelig til å forklare spisevanskene

Våre pasienter / diagnosergrupper Spiseforstyrrelse som hoveddiagnose Evtl. bidiagnoser som refluks store tonsiller, astma, obstipasjon Sekundære spise- og ernæringsvansker Mb Down autisme, ekstrem prematuritet, BPD, Pierre-Robin, Silver-Russel, CP, leddgikt, øsofagusatresi...

Hva betyr spise- og ernæringsvansker vansker for et barn? søvn Somatisk utvikling Motorisk utvikling psykisk utvikling ernæring Sosial utvikling munnmotorikk samspill helse

Somatisk vurdering ved primærhelsetjeneste Manglende vektøkning/ vekttap Kartlegge somatiske årsaker som forklaring for spisevansker Kartlegge helseproblematikk som resultat av spisevanskene Kartlegge psykososial situasjon Vurdere behov for henvisning til spiseteam

Tverrfaglig vurdering i spiseteamet Persentilkurven Hvilken kurve er riktig for barnet? Har barnet flatet av? Spiseutvikling / spiseferdigheter? Kostanamnese fra fødsel Samspillsproblematikk under måltidssituasjon? Beskrivelse: hjemme, barnehage. Spiseobservasjon

Persentilkurven hvilke kurve er riktig for barnet? Ligge høyest mulig? Følge gjennomsnittskurve? Følge samme kurve som søsken? Følge egen kurve? Følge kurven barnet hadde ved fødsel? Det er like normalt å være kort som å være lang

Har disse barn spisevankser?

Spiseutvikling / Spiseferdigheter? - Ikke bare å tygge og svelge Munn- og svelgemotorikk Tyde kroppens signaler av sult og metthet Regulering av hvor mye, hva og når man skal spise Å like mat og trives ved bordet Å spise drikke og selv

Samspill Spisevegringsproblematikk Grensesettningsproblematikk Måltider som arena for maktkamp Tidligere opplevelse med mating/ernæring (t.e. mye bekymring ifh mat/ernæring i nyfødtperioden)

Hvem er med i spiseteamet? Barneseksjon: sykepleier barnepleier klinisk ernæringsfysiolog lege HABU: spesialpedagog ABUP: psykolog Moy Larsen Sigrunn Blågestad Elisabet Hillesund Katharina Schmidt Anne May Bratlie NN

Oppgavefordeling lege Somatisk utredning sekretær organi sasjon Ernærings status ernæringsfysiolog kosthold ernæringssituasjon sosionom Sosial situasjon medisi nering sondemat psykolog utvilking Samspill, atferd pedagog PEG samspill spisetrening sykepleier utstyr mat teknikk kjøkken Flere fagpersoner kobbles inn ved behov: Logoped, Fysioterapeut,TAKO, Videofluroskopi...

Pasientstatistikk Totalt (siden august -08) fulgt 77 pasienter Herav 51 (66%) henvist fra SSK / Vest-Agder 33 (43%) har eller hadde PEG 26 (34%) har tilknyttning til en HABU-seksjon 6 (8%) har Trisomi 21 (Down syndrom) Ca 50 % har hoveddiagnose spisevansker Ca 50 % har en annen hoveddiagnose Mange pasienter følges lenge, over flere år

Tilbud i spiseteamet Én spiseteamuke hver måned Ukene blir bestemt i god tid, helst 6 måneder i forveien Planleggingsmøte med alle fagpersoner: Gjennomgang av nye henvisninger, liste av kontrollpasienter. Behandlingstilbud til 10-12 pasienter i hver spiseteamuke. Ca. halvparten innleggelse og halvparten poliklinisk

Spiseteamuke Innleggelse for kartlegging/utredning (3-5dager) Poliklinisk oppfølging (frekvens etter behov) Innleggelse for spisetrening (etter behov) Daginnleggelse f. eks for PEG-skifte eller måltidsobservasjon Akutt innleggelse for sondeernæring ved behov Mulighet for telefonisk samtale når foreldrene har behov

Kartleggings-samtale (innkomst eller poliklinisk) Foreldrene møter hele teamet samtidig, ca 1 time Medisinsk/utredning Tidl. sykdommer Status/ernæringstilstand Vekt/lengde (persentiler) Blodprøver (malabsorb) Urinprøver (metabolsk screen) Avføringsprøver (FeCaltest, Elastase) Ul abdomen, tarm Nevro: status, ul, EEG... Samspill Matsituasjoner Konflikter Rolle Grensesetting Adekvat atferd Sosial situasjon Barnehage (plass, ekstra ressurser, avlastning, hvilke oppgaver kan barnehage ta?) Pleiepenger/stønad etc Ernæring/kosthold kostanamnese Maltidsrytme, matvarer Drikking Sammensetting Nok av alle stoffer? Nok kalorier? Sondemat (hvilken type) Matvareintoleranse? Planlegging av opphold, utredning, mål med spisetrening, pedagogiske tiltak, redusering av sondemat...

Avslutningssamtale Oppsummering av opphold (observasjon, utredningsresultater, evt. somatisk behandling...) Foreldrenes tanker og erfaringer Konludere sammen med foreldrene - mål for spisetrening hjemme og i barnehage - neste kontroll - praktiske ting (kontakt med barnehage, resepter, pleiepenger, behov for ekstra ressurser)

Litt om spisetrening utvikling av spiseferdigheter Munn- og svelgemotorikk Tyde kroppens signaler av sult og metthet med Regulering av hvor mye, hva og når man skal spise Å like mat og trives ved bord Å spise selv ped

Praktisk om spisetrening kartlegge i innkomstsamtale hvor problemet/ problemene ligger Konsistenstrening: konisstenstilpasset mat, tilnærming til nye konsistenser redusere sondemat for å øke mengden oral matinntak regler rundt måltidssituasjonen hvem som skal følge måltidene oppsummering: veien videre, hva som skal prøves hjemme og i barnehagen

SPØRSMÅL???