Elektrokardiogram (EKG)

Like dokumenter
Dagskonferanse for sykepleiere 2. desember EKG og EKG tolkning. Hjertes impulsledning 1. Huskeregel

Fasit til tolkning av ukjende EKG I - IV

Arytmier. Jian Chen Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Prehospitalt EKG mer enn ST-elevasjoner

EKG i allmennpraksis. JANUARSEMINARET 2016 Bjørn Gjelsvik Knut Gjesdal (en del foiler og innspill)

WOLFF-PARKINSON- WHITE SYNDROM UNDERVISNING HJERTESEKSJONEN LIS-LEGE FILIP GORSKI SYKEHUSET ØSTFOLD FREDRIKSTAD

Klinikk - tachykardi. Jian Chen

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Christian Kjellmo LIS Indremedisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

EKG. Det normale EKG, greinblokk, hypertrofi og hjarteinfarkt. Av Terje Skjærpe

Legemiddelbehandling ved rytmeforstyrrelser. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital. Oversikt

HJERTET- ANATOMI OG FYSIOLOGI

Arrytmier. En oversikt. Bjørn Jørgensen 2005

ICD- behandling. Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF

Effekter av moderat og dyp hypotermi på depolarisering- og repolariseringshastighet i EKG

Akutt kardiologi. - med fokus på klinikk og behandling i usentrale strøk. Andreas Hagen LIS medisin, Bodø. Credit: Anders Hovland

Å leve med PACEMAKER

Kasuis3kk. ICD- behandling- et ny1 behandlings3lbud i Vestre Viken. Erik Gjertsen Drammen sykehus

Essayoppgaver med sensorveiledning, stadium 1A/B, vår 2015

Radiofrekvensablasjon av supraventrikulære takykardier ved UNN i perioden

Å leve med HJERTESTARTER

Den vanskelige AV-tiden hos pacemakerpasienter

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Arytmier - Sykehuset Østfold

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

EKG-PRØVETAKING MAC 5000 APPARAT ( PÅ BARNEPOL. ) REVISJON:

ELEKTROFYSIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG ABLASJONER

Å leve med HJERTESTARTER. Leve med hjertestarter.indd :12:20

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Koronar hjertesykdom

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Citalopram bør gis som en enkelt daglig dose på 20 mg. Avhengig av individuell respons kan dosen økes til maksimalt 40 mg daglig.

Viktig informasjon til helsepersonell Oppdaterte anbefalinger om prosedyren for gjentatt overvåking av første dose med Gilenya (fingolimod)

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Atrieflimmer / forkammerflimmer

ELEKTROKONVERTERING. Definisjoner. Defibrillator og elektroder. Metode. Svein Færestrand og Thomas M. Knutsen

Den nasjonale statistikken er,

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 60/409 KOMMISJONSDIREKTIV (EU) 2016/1106. av 7. juli 2016

Hva skal registreres i Nasjonalt Hjerteinfarktregister. Forslag fra prosjektgruppen.

Kriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil. Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital

12. Pacemakerbehandling

1. Kapittel: Infarktdiagnostikk

Atrieflimmer (atrieflutter). Behandling. kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Førerkortforskriftene

Diagnose ved akutt hjerteinfarkt. Jørund Langørgen 26. november 2014

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Stabil angina pectoris

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Atrieflimmer: politiske bølger

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Radiofrekvenskateterablasjon av atrieflutter

Når ting nesten går galt. Utilsiktet effekt av lokalanestesi i nesen

NORSK PACEMAKER- OG ICD- STATISTIKK FOR 2018

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Diagnostikk av akutte brystsmerter. Jan Erik Nordrehaug Professor Klinisk Institutt 2, UiB

Fasit til eksamensoppgavene

Den nasjonale statistikken er basert

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Det akutte hjertet på legevakten

Har du hjerteflimmer?

Lene R. L. Peersen. I sam.arb med Lill Veronica U. Mykjåland og Geir Tveit, representant fra AMK. Spes.spl. i kardiologi.

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Hyperkal(s)emi. Kardiologisk perspektiv med fokus på EKG LIS-lege Vinjar Romsvik

Brystsmerte og dyspné PER OLAV SKAARET LIS INDREMEDISIN/KARDIOLOGI/ANESTESI

Kvalitetssikring av EKG i allmennpraksis. Rolf K. Tornøe kull H-05

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Hvordan fungerer et normalt hjerte?

Flymedisinske beslutningsprosesser og kasuistikker

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

EKG I ALLMENNPRAKSIS: EN PILOTSTUDIE

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

NT-proBNP/BNP highlights

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland

Hypertrofi og hjertesvikt

Akutt hjerteinfarkt notater til forelesning 3

Takotsubo kardiomyopati

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FORDYPNINGSEMNE SIF40AE FYSIOLOGI. 12.desember 2002

Hjertrud får pacemaker

Fingolimod (qgilenya ) Kontraindikasjoner hos pasienter med hjertesykdommer

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

Bruk av Apple Watch til påvisning av arytmi. Desember 2018

Diagnostikk av koronarsykdom med hjerte - MR. i Sykehuset Østfold

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Andre kardiomyopatier. Håvard Dalen

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Kapittel 6: Dosering av viktige medikamenter

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Transkript:

Elektrokardiogram (EKG) Jian Chen Hjerteavdelingen Insitutt for indremedisin Biologisk elektrisitet er det som gjør hjerte å fungere. Elektrokardiogram (EKG) er en registrering av hjertets elektrisitet. 2 Tre typer celler Depolarisering/repolarisering av hjertemuskelcelle. Pacemaker celler electrical power souce Spesialiserte ledningsceller hard wiring Kontraktile myokardceller contractile machinery 1.Hvilende (polarisert) hjertecelle 2.Depolarisering nesten ferdig Alle forskjellige bølger vi ser på EKG er tilkjennegivelse av de to prosessene: Depolarisering og repolarisering 3 3.Repolarisering nesten ferdig 4 EKG og aksjonspotensialet Elektriske vektorer og det resulterende utslag. A - Depolariserings bølge + B - Depolariserings bølge + - C Eller + 5 A. Positivt utslag når impulsbølgen har retning mot den positive elektroden. B. Negativt utslag når impulsbølgen har retning fra den positive elektroden. C. Når impulsbølgen har retning vinkelrett på den positive elektrode får vi et bifasisk utslag. 6 1

Lead positions (Limb leads) Standard leads I: Right arm (-ve) and left arm (+ve) II: Right arm (-ve) and left leg (+ve) III: Left arm (-ve) and left leg (+ve) Unipolar limb leads avr: Faces the heart from the right shoulder Lead positions (Precordial chest leads) V1: 4th intercostal space, right sternum V2: 4th intercostal space left sternum V3: Midway between V2 and V4 V4: Midclavicular line 5th interspace V5: Ant. Axillary line, same level as V4 V6: Mis-axillary line as for V4 and V5 avl: Faces the heart from the left shoulder avf: Faces the heart from the inferior aspect 7 8 Sinusrytme Papirhastighet 25 mm/sek Rytme eksemplene Sinusrytme P-takkene kommer regelmessig og blir etterfulgt av et QRS-kompleks. PQ-tid mellom 0, 12-0,22 sekunder Frekvens mellom 60 og 100 pr.min. Sinusrytme som øker i frekvens ved inspirasjon og reduserer frekvens ved ekspirasjon kalles sinusarytmi eller varierende sinusrytme P takken P - Takken. 1. Representerer atrienes depolarisering. 2. Normalt positiv i avledning I, II, AVF og V4 - V6. 3. Normalt negativ i avledning AVR. 4. Variabel i andre avledningen. 10 11 PQ-tiden PQ tid = PR intervall PQ - tiden. 1. Normalt 0,12-0,22 sekunder. 2. Måler tiden impulsen bruker på å vandre fra sinusknuten gjennom atriene, AV-knuten og His bunt. 3. Er et godt mål for AVknutens ledningsevne. 4. Stykket mellom P-takk og ORS- komplekset skal normalt ligge på den isoelektriske linjen. 12 13 2

WPW 14 QRS-komplekset QRS-komplekset. 1. Representerer ventrikkelens depolarisering. 2. Skal være 0,10 sekunder eller mindre. 3. Starter QRS-komplekset med en negativ takk kalles denne Q-takk. 4. Takk over isoelektriske linje kalles R-takk. 5. Negativ takk etter R-takk kalles S- takk. 15 Definisjon av utslag i QRS kompleks R R QRS complex is complex, but NOT complicated! Let s try! Q S * Stor eller liten bokstav 16 17 Normalt utseende QRS-kompleks i avledningene V1 - V6. Grenblokk 18 19 3

ST-segment ST depresjon ST-stykke. 1. Skal normalt ligge på den isoelektriske linje. 2. Ventriklene er fullt depolarisert og repolarisering begynner. 20 21 ST elevasjon T takken T-takk. 1. Representerer repolariseringen for ventriklene. 2. Normalt positiv i avl. I, II og V3 - V6 3. Normalt negativ i avl. AVR 4. Varierende i andre avledningen. 22 23 QT-tiden Hjerte akse 24 25 4

Venstre ventrikulær hypertrofi R V5 eller R V6 27 mm og/eller R V5 + S V1 35 mm ST depresjon 1 mm eller T inversjon Venstre QRS akse 26 27 Venstre akse Høyre ventrikulær hypertrofi Rs mønster ses i V1 instead for det normalt rs mønster. R V1 5 mm. S takk ses i V5-6 ST depresjon 1 mm I V1-3 eller T inversjon HøyreQRS akse 28 29 Høyre akse LV RV RA LA 30 31 5

Unntak Høyre grenblokk Kriteria kan ikke brukes dersom Grenblokk WPW/preeksitasjon 32 33 EKG ved akutt hjerteinfarkt Hjerteinfarkt og ischemi 1. Ischemi: indikeres av ST-senkning og/eller negativ T-takk 2. Ischemisk skade (injury): representert ved ST-segment forskyvning (ST-hevning) 3. Myokard nekrose (infarkt): patologisk Q- takk 34 35 Utvikling av patologisk Q bølge 36 37 6

Infarkt lokalisasjon Fremreveggsinfarkt Anteriørseptalt: Q/ST i V1-3 Anteriør: Q/ST i V4-6 Høyt lateralt: Q/ST i I og avl Nedreveggsinfarkt Q/ST i II, III og avf Bakreveggsinfarkt Høy R tak i V1-2 og ST senkning NB: Forandringer må ses i det minst to relevant avledninger 38 39 Forskjellige form av hjerteinfarkt Arbeids-EKG STEMI ST elevation myocardial infarction NSTMI Non ST elevation myocardial infarction Biomakører (TNT eller CKMB) stigning Nytilkommet VT Nytilkommet venstre grenblokk 40 41 Tachyarytmi Sinus tachykardi Atrietachykardi AV nodal tachykardi Preeksitasjon (WPW) Atrieflutter og atrieflimmer Ventrikkel tachykardi Ventrikkel flutter og flimmer Arytmi Bradyarytmi Syk sinus sykdrom og sinoatrialt blokk AV blokk 1. grad 2. grad 3. grad Grenblokk og fasikelblokk Atrieflimmer Ingen tydelige p-takker, men en urolig grunnlinje. f-bølge Atrieaktivitet mellom 350 og 600, uregelmessig. AV-knuten blir bombardert med impulser. Mange fokus i atriet som sender ut impulser og Det er bare tilfeldig hvilke som blir overledet Ingen kontraksjon av atriene 42 43 7

Typical (common) atrial flutter 44 45 Atypical (uncommon) atrial flutter Ventrikkel tachykardi Tachykardi som utgår fra ventrikkelen QRS-komplekset er av ventrikulær type De er breddeforøket ST-stykket og T-takken er unormale Frekvensen ligger oftest mellom 140 og 250. Ved ventrikkel tachykardi har vi som regel AV dissosiasjon, som vil si at atriene blir stimulert fra sinusknuten og ventriklene fra det ventrikulære fokus 46 47 Ventrikkeltachykardi Sinusrytme med kort ventrikkeltachykardi Tosade de pointes ventrikkeltachykardi 48 49 8

SVT 50 51 Førstegrads AV blokk: En regelmessig rytme. Normal P-takk og normalt ORS-kompleks. En fast, forlenget PQ-tid som er over 0,22 sek. Andregrads AV - blokk Tredjegrads AV blokk (med nodal erstatningsrytme) Atriefrekvens 86/min, Ventdkkelfrekvens 42/min. Hvordan leser en EKG? P takk PQ-tid QRS kompleks (morfologi, tid og voltage) ST segment QT tid Hjertefrekvens 52 53 Kalibrering (test i EKG) 1 sekund 25 mm 54 55 9

Summasjon av vektorer Hvordan måler akse? +10mm - +8mm -3mm - + I III + I III akse + + normal + - venstre - + høyre - - ekstrem høyre 56 57 EKG rapport Rytme Sinus, unormalt Rate hjertefrekvens (normalt, tachykardi, bradykardi) ST-T normal, elevasjon, depresjon Akse normal, venstre, høyre 58 10