Landbruket i et endret klimahvilke utfordringer vil vi møte?! Lillian Øygarden Bioforsk!
Klimaendringer og landbruk Landbruk- klimagasser- utslipp og tiltak Landbruk- effekter- positive og negative Landbruk- tilpasninger og tiltak Tidsperspektiv? 2030-2050 -2100 Vente og se eller Beredskap, risikoplanlegging Kortsiktig: ekstremvær, Langsiktige endringer- Endring av produksjonssystemer Endringer kulturlandskapet Økt interesse fra forvaltningen om effekter og praktiske tiltak
Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i jord og biomasse Produsere bioenergi og trematerialer for å erstatte fossilt karbon Utnytte fotosyntesen
Eks: Pågående utredninger for KLIMAKUR 2020 (SFT) Lystgass: Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for gjødsel- utslippsreduksjon og kostnader ut fra et samfunnsperspektiv. Mindre lystgassutslipp gjennom mindre N-tilførsel til jordbruksareal (mer presis gjødsling og optimalisering av dyrkingsforhold ). Klimatiltak i jordbruket- behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med mer i biogassanlegg. Klimatiltak i jordbruket- binding av karbon i jordbruksjord. Delutredning : Tiltak - oppdyrket myr. Delutredning: Binding av karbon i eng Delutredning: Økt karbonbinding i åkerjord ved tilførsel av biokull Delutredning: Bakkeplanert åkerjord i spesielt erosjonsutsatte områder (SLF) Husdyrmiljøet. Fokus metangass- muligheter for reduksjoner! UMB: 3.nov: Odd Magne Harstad: Økt produksjon pr dyr, kan gi reduserte klimagass utslipp! HOLOS modellen- startet forskning og utviklingsarbeid for tilpasning til norske forhold!
St.meld. nr. 39 (2008 2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen LMD! Prioritert forskning på økt karbonlagring i jord og biomasse.! Økt fokus JORD!
LMD innspill til Klima 21!
Nye muligheter???!!men var de gode?!
Hvordan kan vi øke C- opptaket? Omlegging fra åker til gras! Endret praksis i myrdyrking! Bruk av biokull i jord!
Landbrukets miljødilemma Positive miljøeffekter Negative miljøeffekter Åkerareal! Mat som kan konsumeres direkte og konsentrert fôr som kan gi stor energiutnyttelse! Øker med økt produksjon! Erosjon, utvasking av næringsstoffer, bruk av plantevern-midler, karbontap fra jord! Øker med økt åkerareal! Grasareal! Kulturlandskap, biologisk mangfold, karbonbinding" Øker med økt grasareal! Metanutslipp fra drøvtyggere" Øker med økt produksjon! Vi ønsker: Mer åkervekster, men ikke større åkerareal Større grasareal, men ikke mer gras Ekstensivering av grasdyrking og intensivering av åkerdyrking: Den mest produktive jorda til åker, den minst produktive til gras
Biokull Naturlig:! Forkullede rester fra skogbranner! Menneskelagde:" Termisk nedbryting av biomasse" under begrenset O 2 -tilgang (T <700 o C).! Høyt C-innhold, hovedsakelig aromatiske forbindelser! Biomasse! Naturlig" nedbryting! Pyrolyse! Alt nedbrutt " etter 100 år! Ca 50 % olje! Ca 50 %" biokull! Opp til 9% C fra biokull" Jordas lagrings-kapasitet ubegrenset i forhold til tilgangen! Kan erstatte" fossilt C! Kan lagres i" jord i >1000 år!
Potensial for C-binding i norsk jordbruksjord Tap ved dagens drift Mill. tonn CO 2 Reduksjon /binding Mill. tonn CO 2 Dyrket myr 1,8 Restaurering myr 0,2-0,4 Åkerdyrking 0,5 Redusert jordarb.+fangvekst Gras på planert jord Biokull fra halm Sum tap 2,3 Sum potensial jordbrukstiltak 0,2-0,4 0,1 1,1 1,6-2,0 Biokull fra skog 1,0? Totalt potensial 2,6-3,0? Redusert utslipp! Redusert utslipp!
European Science Foundation Network: 2008-2012: MOLTER: Natural molecular structures as drivers and tracers of terrestrial C fluxes Theme 1: Molecular composition and turnover of soil organic matter. Theme 2: Plant molecular structures as drivers for C stabilization in soils. Theme 3: Fire transformations of plant and soil molecular structures www.molter.no!
Rapport fra Klima21-arbeidsgruppe 2:! Innspill til prioritering av norsk forskning på konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasninger!
Hva er rett? Det norske landbruket kan komme styrket ut av en global oppvarming (NILF, 2008). Stigende temperaturer forventes å forlenge vekstsesongen og øke vekstpotensialet og mulighetene for innføring av nye sorter. Det vil være regionale forskjeller i vekstpotensialet (O Brien m.fl. 2003), og risikoen for tørkeskade kan øke om sommeren i enkelte områder, økt overflateavstrømning og erosjon i områder med mer nedbør (Cicero, 2008) og økt nitrogenomsetningen (NILF, 2008!).!Er kunnskapsgrunnlaget oppdatert her? Se i St.Meld 39, 2008-09, Klimautfordringene... Eksempel på Tilpasningstiltak: VIPS, varslingstjeneste om behandlingsbehov mot ugras i vårkorn og høstkorn, informasjon om vanningsbehov samt varsling av hveteaksprikk, byggbrunflekk, grå øyeflekk og mjøldogg i korn, storknolla råtesopp i oljevekster, tørråte i potet, potetsikade, salatbladskimmel, bladflekker i kinakål, stor og liten kålflue, kålfly, håret engtege, gulrotflue, epleskurv, eplevikler, rognebærmøll og gråskimmel i jordbær.!
Hvordan vil dette jordbrukslandskapet se ut om et par tiår?! Nye muligheter Lengre vekstsesong Større avlinger Nye sorternye kulturer mat, energi, andre formål Økt utbredelsesområde noen vekster Bedre kvalitet Miljø og klimamerking
Endringer i dyrkingsforholdene-forskning jordbrukets grunnkompetanse. Jord-plante-vann- landskap Nye utfordringer- åkerkulturene Jordarbeiding Såing Høsting Gjødslingsråd Mer høsthvete, mer oljevekster, flere varmekjære vekster Endrete driftsformer Færre muligheter til planteverntiltak økologisk produksjon Grasdyrking spesielt knyttet til vinterherdighet Nye sorter Sortsforedling
Noen nye muligheter
Planteskadegjørere i et endret klima Generelt: Planteskadegjørere liker varme og fuktighet. Det vil øke omfanget av etablerte skadegjørere (både kvalitetsskadegjørere og karanteneskadegjørere) og gi økt mulighet for etablering av nye skadegjørere, dersom de introduseres Kvalitetsskadegjørere kan introduseres på ulike måter, bl. a. gjennom lovlig import av planter, som følge av økt handel og økt reisevirksomhet Skadegjørere som til nå har vært begrenset til områder lengre sør i Europa vil kunne komme til Norge og etablere seg. De vil kunne forårsake kvalitetsskader, endringer i kulturlandskapet og få følger for biodiversitet
Etablering av fremmede arter Klimaet i Norge er i dag mildt nok godt for mange arter til å etablere seg bare de blir introdusert Et fremtidig varmere klima vil gi gode forhold for nye skadegjørere En økt planteimport vil gi større muligheter for introduksjoner
Potetene regner vekk September har vært en eneste lang regnbyge.! Vestlandet, Trøndelag, deler av N-Norge.! 210 % av normal mengde! Foto: Arnulf Gresseth! Jæren: 200 mm, dobbelt så mye om normalt, 2 mnd.! Potet og kornavlingene regner bort.!
Vått og trått for bønder med slått Foto: Bjørn Asle Grimstad! Om det ikke blir en bedring kommende uke er det slutt på håpet om å få inn graset.! Vi slår nedbørrekordene til enhver tid!
Høstkorn - stor avling, beskyttende plantedekke? - erosjon ved ulike jordarbeidingsmetoder?
Er det mulig å dyrke høsthvete uten erosjon under nordiske vinterforhold? Ønske om et tett beskyttende plantedekke mot erosjon gjennom vinterperioden
Høstkorn- beskytter mot partikkeltransport?
Vinterforhold- høstkorn erosjonsbeskyttelselandskapsskala: dekningsgrad, overlevelse, overflateforhold Vinteren 2000/2001 Total utgang plantemateriale høstkorn. Stor erosjon
Øsaker! Rute 2: Høstharvet + sådd høstkorn SS-kons: 1110 mg/l Rute 3: Direktesådd høstkorn SS-kons: 5 mg/l 2! 3! 4! Rute 4: Høstpløyd + sådd høstkorn SS-kons: 5820 mg/l 16.09.04-05.10.04! (Foto: R. Skjevdal)! 105 mm nedbør (16 sept- 5 okt) Sådato : 10 Sept
Synlig overflateavrenning om høstenofte på felter med høstkorn. Oktober episoder Kontroll med overflateavrenning -høstkornareal
Høstkorn direkte grensende til bekk!
Høsthvete med buffersoner!
Risikoarealer Dersom: Mildere høster, økende nedbør, mer ekstremvær Mildere vintre med vekslende fryse og tineepisoder Hvilke arealer anbefales/prioriteres/tillates til høstkorndyrking?? Arealer med ulik erosjonsrisiko arealer direkte grensende til vannforekomster, bekker, vann, restriksjoner på jordarbeiding der høstkorn prioriteres? Eller vil det bli så mye mildere og lengre vekstsesong at høstkorn blir en reell erosjonsbeskytter? Tidshorisont??
Flom og ekstremvær Flomsikring- flomsonekart store elver tilpasning aktivitet flomvarsling bruk av vegetasjonssoner for å kontrollere inn og utløpsarealer ved kontrollert neddemming
Jordbruk i bratte fjellsider ; bekker i fjellsider, vannmettet, ras.. Jordbruk på elvesletter - flomutsatt.kartlegge ulike typer risikoareal vannets strømningsveier?
Endret vinter, endret nedbør, temperatur, endret avrenning og miljøeffekter
Ekstremepisoder - ustabilitet, effekter i mange år?! ØKT FOKUS PÅ HYDROTEKNIKK!.og jordpakking! drenering!
Lengre vekstsesong- kan utnyttes? Håp om større avling Gjødselbehov Utnytte daglengde? Riktige sorter Kritiske perioder risikoplanlegging: Knoppfrost- Overvintring høstsådde vekster Overlevelse vinterperioden- 2100 og før det? Snømugg- overvintringsopper Høstperioder: Innhøsting- avlingsikkerhet- avlingskvalitet Jordarbeiding- våte høster- risiko for avrenning(n. erosjon. P) - risiko for soppsykdommer- konflikt med redusert jordarbeiding Mulighet for tilsåing høstkulturer- værforbehold?
Spesielle utfordringer for økologisk? Næringstoffutnyttelse ved våte høster og økt avrenning- bruk av husdyrgjødsel, grønngjødsel Økt mineraliseringsrate, frigjør næring, utvasking *Ugras mekanisk bekjempelse- erosjonsrisiko også vurdert for økologisk drift? Regionale miljøprogram. Våtere jord- mekanisk bekjemping- jordpakking Skadegjørere- større problem, flere nye Overvintring av eks rødkløver Tilpasset sortsmateriale
Er det behovet for klimatiltak som endrer miljøpolitikken Husdyrgjødsel- biogass- Forurensning- spredearealkravet (fosforbasert). Husdyrområdene bl.a Jærenhøye fosforverdier- avrenning- eutrofiering. Husdyrgjødsel til biogass- 30 % i årets Budsjett. Økende? Transporteres tilbake til gårdsbrukene eller ut av området? Kan ta inn flere dyr? Spredearelkrav- vil fosforverdiene gå ned? Tilsetting av nitrogenforbindelser- pelletert ny fullgjødsel? Fokus lystgass- ny fokus på total gjødsling i jordbruket- nitrogentap både med avrenning og gasstap (Sissel Hansen senere innlegg ) Ønske om økt karbonbinding- økt fokus på redusert jordarbeiding- nytt fokus jordarbeiding og soppsykdommer (fusarium )- økende ved endret klima?
Bruk av scenarier- utvikling i ulike typer landskap grunnlag for tilpasning
Apelsvoll Behov for forskning og overvåking av dyrkingssystemer Vekster- jordarbeiding- gjødsling- avlinger- Miljøeffekter, Effekter av endrer klima- tilpasning Utslipp klimagasser- binding av karbon Bærekraftige dyrkingssystemer