Lofoten Akvaponi AS ro-a-da@online.no Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75531673 Vår ref.: 2016/2154 Deres ref.: 16/86023 Vår dato: 23.12.2016 Deres dato: 20.09.2016 Arkivkode: 542.1 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven for lokaliteten Ørsnes i Vågan kommune Lofoten Akvaponi AS Fylkesmannen i Nordland har ferdigbehandlet søknaden fra Lofoten Akvaponi AS oversendt fra Nordland fylkeskommune den 20.9.2016, og har besluttet å gi tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven, på visse vilkår. Vedtaket innebærer tillatelse til produksjon av 110 000 settefisk og matfisk av røye, tilsvarende et årlig fôrforbruk på 55 tonn tørrfôr. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Det stilles krav om at det skal utføres MOM B-undersøkelser ved utslippspunktet hvert 4. år, og første gang innen 31.12.2021. Det stilles krav om at utslippet skal renses og at dette kravet skal være oppfylt ved oppstart av produksjonen. Vi viser til søknad fra Lofoten Akvaponi AS oversendt fra Nordland fylkeskommune den 20.9.2016. Søknaden gjelder etablering av produksjon av settefisk og matfisk av røye ved lokalitet Ørsnes. Det legges opp til en produksjon på 110 000 settefisk og matfisk årlig, med bruk av inntil 55 tonn tørrfôr årlig. Vedtak På bakgrunn av søknad og etter en helhetlig vurdering av de miljømessige, tekniske og økonomiske forhold gir Fylkesmannen i Nordland tillatelse etter forurensningsloven 11 i medhold av samme lov 18 for lokalitet Ørsnes i Vågan kommune. Tillatelsen er vedlagt dette brev, og innebærer tillatelse til produksjon av 110 000 settefisk og matfisk av røye med et årlig forforbruk på 55 tonn tørrfôr ved lokalitet Ørsnes. Den omhandler forurensende forhold knyttet til virksomheten og gjelder fra den dato det er gitt tillatelse til virksomheten etter akvakulturloven og laksetildelingsforskriften. Bedriften kan komme med merknader til valget av risikoklasse og saksbehandlingsgebyr innen 14 dager. Klage på vedtaket må være oversendt Nordland Fylkeskommune innen 3 uker fra vedtaket er mottatt. Fylkesmannen i Nordland gir tillatelse på visse vilkår som følger vedlagt dette brev. Fylkesmannen har ved avgjørelsen, og fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77
grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Dersom Fylkeskommunens vedtak innebærer tillatelse til en lavere produksjonsramme enn det som fremgår av dette vedtaket, er det produksjonsrammen i Fylkeskommunens vedtak som gjelder. Vi vil understreke at all forurensning fra virksomheten isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan på visse vilkår senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til Regelhjelp.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Tillatelse til utslipp fritar ikke virksomheten fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Rettslig utgangspunkt Forvaltningsloven Fylkesmannen kan med hjemmel i forvaltningslovens 33 som underordnet klageinstans oppheve eller endre sitt vedtak dersom man finner klagen begrunnet. Forurensningsloven Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning, samt endre en tillatelse i henhold til 18. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Vannforskriften Søknader om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven må i tillegg vurderes etter vannforskriftens bestemmelser som gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannforskriften 4 til 6 oppstiller miljømål for vannforekomster, og opererer med følgende fem tilstandsklasser; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Miljømålet for overflatevann er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære forringelse av vannforekomsten. Forringelse av en vannforekomst kan ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. Side 2 av 9
Naturmangfoldloven Prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslippstillatelser til akvakulturvirksomhet. De aktuelle prinsippene omfatter; krav til kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og prinsippet om bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Saksfremstilling og begrunnelse Kort orientering om saken Lofoten Akvaponi AS har søkt om en maksimalt tillatt produksjon på 110 000 settefisk og matfisk av røye, med et årlig forforbruk på 55 tonn tørrfor ved lokaliteten Ørsnes i Vågan kommune. Anlegget skal drives med resirkulering, og rensning av avløpsvann. Det resirkulerte vannet planlegges brukt til produksjon av salat ved bedriften. Fig 1.Kart fra ArcMap: Utslippspunkt markert med grønt punkt, anlegget ligger rett vest for utslippspunktet. Planstatus Lokaliteten Ørsnes ligger i et område avsatt til landbruk, natur og friluftsliv i Vågan kommune sin kommuneplan. Vågan kommune har vurdert at søknaden ikke er i strid med gjeldende arealplan. Søknaden har tidligere vært til offentlig høring og er behandlet av Vågan kommune. Det har ikke kommet inn merknader til søknaden. Side 3 av 9
Tiltakets miljøpåvirkning Akvakulturanlegg kan påvirke miljøet ved støy, lys, lukt, utslipp til vann og ved at det blir generert farlig avfall. Rester etter medisinering og andre stoffer som benyttes i virksomheten kan også påvirke miljøet. Substitusjonsplikten pålegger at bedriften til enhver tid holder seg oppdatert på alternative produkter samt at det til enhver tid, så langt dette er mulig, benyttes stoffer som påvirker miljøet minst mulig. De utslippene til vann som et anlegg har må kunne omsettes av naturen etter hvert for ikke å overbelaste miljøet. Dersom rester etter fôr og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette føre til oksygenmangel og at store deler av nedbrytningsprosessen i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulering av organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse/endring av bunndyrfaunaen. Fylkesmannens vurderinger og begrunnelse for fastsettelse av vilkår Et landbasert akvakulturanlegg har rense- eller oppsamlingsmuligheter for utslipp, og kan pålegges rensing av avløpsvannet der man har rester av overskuddsfôr, ekskrementer fra fisken, kjemikalie- og legemiddelbruk osv. Det er ikke satt utslippsgrenser for komponenter i avløpsvannet. Utslippene fra settefiskanlegget er indirekte avgrenset gjennom en produksjonsramme (vilkår 1) og krav om rensing av avløpet (pkt. 3.2.2). Rensing av utslippsvannet (pkt. 3.2.2 i tillatelsen) vil minske effektene av utslippet på resipienten selv om økningen i produksjonen er stor. Bedriften skal til enhver tid kunne dokumentere at rensekravene blir etterlevd, og må derfor gjennomføre målinger og beregninger av utslipp til vann, jf. pkt. 11.1 i tillatelsen. Kunnskapsgrunnlaget Etter forvaltningsloven 17 har Fylkesmannen en plikt til å utrede saken så godt som mulig før vedtak treffes. Naturmangfoldloven 8 supplerer denne utredningsplikten ved å stille krav til kunnskapsgrunnlaget vedtaket baseres på, i vedtak som berører naturmangfoldet. Etter denne bestemmelsen skal vedtaket så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forurensningsforskriften 36-2 setter krav til hvilken informasjon som skal følge en søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Fylkesmannen kan etter denne bestemmelsen i tillegg kreve ytterligere opplysninger av søker der det anses som nødvendig. Fylkesmannen har vurdert følgende undersøkelser: - MOM B-undersøkelse fra 12.1.2016 - Strømmålinger fra des.-jan. 2016 på 5,5 meters dyp Vedtaket er basert på informasjon som fremkommer i disse undersøkelsene, samt informasjon om arter og naturtyper i Artskart og Naturbase. Etter en samlet vurdering anser vi at dette tilfredsstiller kravene til type faktagrunnlag etter naturmangfoldloven 8, og at beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken, jf. forvaltningsloven 17. Påvirkning på lokalitetens nærsone Miljømålene for bunnpåvirkning ved et anlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve ved utslippspunktet. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Side 4 av 9
Lokalitet Ørsnes sitt landanlegg er planlagt vest for tettstedet Ørsnes utenfor for Kabelvåg i Vågan kommune. Anleggets utslipp punkt er planlagt ut på 7,5 meters dyp i Ørsvågen. Ørsnesvågen er relativ grunn med dybder under 10 meter, utenfor Sagøya er det åpent ut mot Vestfjorden. Lofoten Akvaponi AS har planlagt et nytt utslippspunkt (se fig. 1) på ca. 6,5 meters dyp. Bunnen bestod av fin gråbrun sand på alle stasjoner, svært kompakt og hard. Det ble ikke registrert tegn på organisk belastning i bukten, og alle enkeltstasjoner kom ut i beste tilstand. Kun en stasjon, stasjon 10, den innerste, hadde svak mørkfarging av noe av sedimentet i prøven. Det ble målt høye/gode verdier både på ph og redoks også på samtlige stasjoner. Hydrografi målinger viste at vannet var godt oksygenert i hele vannsøylen fra 1 til 7m dyp, og promillen varierte fra 28,35 (overflata/1m) til 30,99 på 7 m. Strømmålingen ble tatt ved planlagt utslippspunkt, ca. 1 m over bunnen, på 5,5 m dyp. Strømmen ble målt over en periode på 20 dager. Gjennomsnittsstrømmen var middels sterk strøm på 2,6 cm/s, noe som var bra til å være såpass langt inne i vågen. Det var ingen veldig klart definert hovedstrømretning, men det er var overvekt av målinger i sydlig retning, dvs. ut av vågen. Neumanns parameter er lav, 0,251, dvs. at strømmen var lite ensrettet. Det var en lav andel (6,0%) av null strøm målinger. Påvirkning utenfor lokalitetens nærsone Dybdene i Ørsvågen holder seg under 10 meter til man kommer ca. 1 kilometer sør for utslippspunktet. Her øker til 30-40 meter, før det skrår videre ned til sentrale deler av Vestfjorden. Vurdering av utslippet i forhold til naturmangfoldloven Fylkesmannen forventer at risikoen for uønsket påvirkning av nærliggende naturtyper vil være betydelig mindre på eksponerte lokaliteter, sammenlignet med mer beskyttede sjøområder. En gjennomgang av Miljødirektoratets Naturbase viser at det ved Ørsnesfjæra er observert flere fuglearter. Blant annet Lappspove (nær truet i Norsk Rødliste), Sidemåke og Knekkand (kritisk truet). Fiskeridirektoratets kartverktøy viser utslippspunktet ligger i et fiskeområde etter sild «Ørsnesvågen» brukt av Vågan Fiskarlag. Fylkesmannen vurderer det ikke som sannsynlig at etableringen av utslipp punktet ved Ørsnes med planlagt produksjon og rensing av avløp vil forårsake en nevneverdig negativ påvirkning på artene som er registrert i nærheten av anlegget. Vurderinger etter vannforskriften Miljøtilstanden i alle vannforekomster skal ifølge forskrift om rammer for vannforvaltning (vannforskriften) beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, jf. forskriftens 4. Dette innebærer også at miljøtilstanden i sedimenteringsområdet for utslippet fra anlegget på sikt ikke skal være dårligere enn god. Side 5 av 9
Lokaliteten ligger i vannforekomsten Ørsvåg, klassifisert som beskyttet kyst/fjord med ID nr. 0364050700-C i Vann-Nett 1. Vannforekomsten er per i dag vurdert til å ha god økologisk tilstand.. Ut ifra de opplysninger som foreligger mener Fylkesmannen at innvilgelse av utslippstillatelse ved Ørsnes ikke vil forringe tilstanden i vannforekomsten. Bestemmelsene i vannforskriften innebærer at Fylkesmannen i enkelte tilfeller vil måtte pålegge lokaliteten tilleggsundersøkelser for å kartlegge tilstanden i vannforekomsten. På bakgrunn av utslippets omfang og forventet påvirkning på resipienten, finner Fylkesmannen på dette tidspunktet at det ikke er nødvendig å pålegge denne type undersøkelser. Virksomheten kan imidlertid på et senere tidspunkt bli pålagt slike undersøkelser dersom det viser seg nødvendig. Konklusjon Samlet sett mener Fylkesmannen at lokaliteten Ørsnes med vedlagte rensekrav, ikke vil medføre forurensning eller fare for forurensning som overstiger tåleevnen til resipienten, herunder nærsonen og hovedresipienten eller tåleevnen til økosystemet. Med pålagte rensing vil de største partiklene siles ut. Når man i tillegg har dykket utløpspunktet vil dette mest sannsynlig være en belastning i umiddelbar nærhet til utløpsrøret men ikke noe videre ut over dette. Fylkesmannen stiller vilkår om at det gjennomføres undersøkelser tilsvarende MOM B hvert 4.år for å overvåke effekten på resipienten, samt graden av påvirkning. Denne undersøkelsen skal være foretatt på et tidspunkt i produksjonssyklusen der belastning på resipienten er størst. Vedtaket innebærer at virksomheten plikter til å skaffe så god oversikt som mulig over egne utslipp og virkningene av utslippet, jf. punkt 2.6 i tillatelsen. Overvåking av miljøtilstanden og mulige endringer av tilstanden i resipienten vil avgjøre om utslippet er forsvarlig også i fremtiden. Krav om miljøundersøkelser vil videre dokumentere om anlegget har uønskede effekter på resipienten. Dersom miljøundersøkelser viser at belastningen på lokalitetens nærsone overskrider lokalitetens tålegrense eller at resipienten påvirkes negativt, kan Fylkesmannen redusere tillatt stående biomasse eller trekke tilbake tillatelsen, jf. forurensningsloven 18. Krav til miljøundersøkelser (vilkår 14 i tillatelsen) For å overvåke påvirkninger anlegget har på bunnforholdene ved utslippspunktet, er virksomheten pålagt MOM B miljøundersøkelser hvert 4 år, utført i henhold til NS 9410. Dersom det iverksettes miljøovervåkning i regi av Fylkesmannen, kan virksomheten pålegges å betale sin del av kostnadene ved en felles resipientundersøkelse sammen med andre virksomheter med utslipp i området der anlegget er plassert. Tillatelsen er også vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12. I denne sammenheng må virksomheten være oppmerksom på viktige naturtyper i anleggets influensområde og ha fokus på å unngå at virksomhetens drift forringer disse naturverdiene. Denne tillatelsen er gitt med forbehold om eventuell ny kunnskap som måtte 1 Vann-nett: Nettportal som eies av miljøforvaltningen og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og driftes av sistnevnte: http://vann-nett.no/portal/default.aspx Side 6 av 9
komme. Dette kan være kartlegginger av nye viktige naturtyper eller ny forskning som omhandler påvirkningen tiltaket har på viktige arter eller naturtyper, og bedriften må jevnlig gå inn på de ulike naturbasene hvor slike resultater legges inn for å være oppdatert på dette. Virksomheten må være forberedt på at miljømyndighetene i denne forbindelse kan pålegge nye vilkår i utslippstillatelsen. Frister Frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Overvåkning av området ved utslippspunkt i form av MOM B-undersøkelser i henhold til NS 9410 Krav om rensing jf. vilkår i vedlagte tillatelse. Utslipp fra anlegget på lokalitet Ørsnes skal gjennomgå rensing. Undersøkelsene oversendes Fylkesmannen så snart de foreligger. Hvert 4. år men 14.2 første gang 31.12.2021. 1.2.2016. 3.2.1. Varsel om saksbehandlingsgebyr og risikoklasse Det skal betales gebyr for Fylkesmannens behandling av søknader om ny tillatelse til forurensende virksomhet 2. Fylkesmannen varsler at man for saksbehandlingen vil kreve inn saksbehandlingsgebyr etter fastsatte gebyrsatser 3. Lofoten Akvaponi AS vil dermed ilegges et gebyr på 21 500 kr. Plasseringen i gebyrsats er gjort ut ifra en vurdering av søknaden. Lokaliteten Ørsnes ligger i et område klassifisert som beskyttet kyst/fjord. Ettersom lokaliteten gitt tillatelse til 55 tonn tørrfor varsler Fylkesmannen at lokaliteten Ørsnes plasseres i risikoklasse 3. 4 Plassering i risikoklasse skjer for øvrig ut ifra skjønn. Risikoklassen har direkte konsekvens ved innkreving av gebyr for gjennomføring av tilsyn av inntil en dags varighet. Hvilken risikoklasse en virksomhet er plassert i har også en viss betydning for Fylkesmannens planlegging av tilsyn. For øvrig finnes det egne satser for gjennomføring av større revisjoner. Disse er basert på ressursbruk og er dermed uavhengig av plassering i risikoklasse. Dersom dere har merknader til varselet, ber vi om at disse bli sendt innen 14 dager fra denne tillatelsen er gitt 5. Klageadgang, saksopplysninger m.m. Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet 6. Klagefristen er 3 uker etter at dette brevet er mottatt 7. Klagen sendes til Nordland fylkeskommune med kopi til Fylkesmannen i Nordland, 2 Forurensningsforskriften kapittel 39 3 39-4 i forurensningsforskriften 4 Forurensningsloven 18 5 Forvaltningsloven 16 Side 7 av 9
Moloveien 10, 8002 Bodø. Klagen skal være begrunnet og angi den eller de endringer som ønskes 8. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort 9. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter 10. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Vi vil på forespørsel også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken. Vi har sendt kopi av dette brev med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Oddlaug E. Knutsen (e.f.) seksjonsleder Torgeir Fahle rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi til: Nordland fylkeskommune Mattilsynet - Region Nord Nordland Fylkes Fiskarlag Fiskeridirektoratet Kystverkets hovedkontor Vågan kommune post@nfk.no postmottak@matilsynet.no nordland@fiskarlaget.no postmottak@fdir.no post@kystverket.no Post@vagan.kommune.no Vedlegg: Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Lofoten Akvaponi AS ved lokaliteten Ørsnes i Vågan kommune 6 Forvaltningsloven 28 7 Forvaltningsloven 29 8 Forvaltningsloven 32 9 Forvaltningsloven 42 10 Forvaltningsloven 18 Side 8 av 9
Side 9 av 9