Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven for lokaliteten Rørskjæran i Vega kommune Marine Harvest Norway AS

Transkript

1 Marine Harvest Norway AS Saksbehandler : Torgeir Fahle e - post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf. : Vår ref. : 2015/46 Deres ref. : 15/60184 Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven for lokaliteten Rørskjæran i Vega kommune Marine Harvest Norway AS Vi viser til søknad fra Marine Harvest Norway AS oversendt fra Nordland fylkeskommune den Samt ettersendt MOM - C undersøkelse ankommet Fylkesmannen den Fylkesmannen i Nordland gir tillatelse på visse vilkår som følger vedlagt dette b rev. Vedtak Fylkesmannen innvilger delvis søknaden og gir tillatelse 1 på spesifiserte vilkår 2 for lokalitet Rørskjæran i Vega kommune. Denn e tillatelsen gjelder 3120 tonn MTB (matfisk) av laks, ørret og regnbueørret ved lokaliteten Rørskjæran. Den gjelder forurensning fra virksomheten og gjelder fra den dato Fylkeskommunen har gitt tillatelse etter akvakulturloven og laksetildelingsforskriften. Bedriften kan komme med merkn ader til valget av risikoklasse og saksbehandlingsgebyr innen 14 dager. Klage på vedtaket må være oversendt Nordland Fylkeskommune innen 3 uker fra vedtaket er mottatt. Frister for tiltak som må gjennomføres i henhold til tillatelsen: Overvåkning av områ det under anlegget i form av MOM B, og MOM - C - undersøkelser i henhold til ny NS Bakgrunn Søknaden gjelder etablering av ny lokalitet og f ô rflåte for matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret ved lokalitet Rørskjæran, med en maksimalt tillatt biomasse på 4680 tonn. Det planlegges en årlig produksjon på tonn biomasse årlig, med bruk av gjennomsnittlig 5000 tonn tørrfôr pr. år. 1 Forurensningsloven 11 2 Forurensningsloven 16 STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 Fig.1. Planlagt plassering av oppdrettsanlegget ved Rørskjæran er markert med grønne ytterpunkt og midpunkt. Midtpunktet for f ô rflåte markert med rødt punkt. Fig. 2 Anleggsplassering med dybdekvoter fra Olex kart. Lokaliteten Rørskjæran ligger i et område som er uplanlagt i Vega kommunes kystsoneplan. Deler av fortøyningene går opp i mot Hysvær/Søla landskapsvernområde, ankerene til fortøyningene l igger akkurat ute nfor grensen til området. Side 2 av 10

3 Søknaden har vært offentlig utlyst i Vega kommune. Det er kommet inn uttalelse fra Nordland Fylkes Fiskarlag som delvis gjelder forurensning i høringsperioden. Prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 er lagt til grunn som retningslinjer ved vår vurdering av saken 3. Saksdokumenter Fylkesmannen har vurdert følgende undersøkelser: - MOM - B undersøkelse fra april Strømmålinger fra mars - april på 5, 15, 70 og 107 meters dyp. - MOM - C undersøkelse fra juli Fylkesmannens vurdering All forurensning fra virksomheten isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, pli kter bedriften å redusere utslippene og å skaffe oversikt over egne utslipp og virkningene av utslippet, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader 4. Det samme gjelder utslipp av annet som det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vi lkår. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen 5. Tillatelse til utslipp fritar ikke virksomheten fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Akvakulturanlegg kan påvirke miljøet ved støy, lys, lukt, utslipp til vann og ved at det blir generert farlig avfall. Rester etter medisinering og andre stoffer som benyttes i virkso mheten kan også påvirke miljøet. Substitusjonsplikten pålegger at bedriften til enhver tid, så langt dette er mulig, benytter stoffer som påvirker miljøet minst mulig. De utslippene et anlegg har til vann må kunne omsettes av naturen etter hvert for ikke å overbelaste miljøet. Dersom rester etter fôr og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette føre til oksygenmangel. Dermed kan store deler av nedbrytningsprosessen i bunnsedimentene skje anaerobt og det vil skje en opphopning av organiske avfallsstoffer. Dette kan blant annet medføre lokal utryddelse og endring av bunndyrfaunaen. Et flytende akvakulturanlegg har ikke rense - eller oppsamlingsmuligheter for utslipp som følge av produksjonen i form av overskuddsfôr, ekskrementer fra fisken, kjemikalie - og legemiddelbruk osv. Utslippet må derfor reguleres gjennom rammer for produksjonen, vilkår om overvåkning, utslippsregulerende vilkår til driften og krav om at miljøtilstanden i resipienten skal opprettholdes på et tilfredsstillende nivå Miljøtilstanden i alle vannforekomster skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand 6. Dette innebærer også at miljøtilstanden i sedimenteringsområdet for utslippet fra anlegget på sikt ikke skal være dårligere enn god. 3 Naturmangfoldloven 8 til 12 4 Punkt 2.6 i tillatelsen 5 Forurensningsloven 56 6 Vannforskriften 4 Side 3 av 10

4 Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Følgende lovverk er sentralt i vår vurdering: - Forurensningsloven (bl.a. 11, 16 og 18) - Vannforskriften (bl.a. 4 til 6 og 12) - Naturmangfoldloven ( 8 til 12) Miljøpåvirkning 1. Lokalitetens nærsone Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene/ ved utslippspunktet. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Lokaliteten er planlagt på nordvestsiden av Vega. Lokalitetens plassering er over en skråning som består av mye hardbunn, med sedimenter av sand og skjellsand, og noe bart berg. Dybden ved lokaliteten varierte fra rundt 135 met er i vestlig del av den planlagte anleggsramma, til cirka 40 meters dybde i østlig del, nærmest land. Det ble ved MOM - B undersøkelsen fra april 2015 registrert dyreliv innen gruppene snegler, svamp, mosdyr, børstemark, skjell, sjøpung, og rødalgen draugfjær. Dyr ble registrert ved samtlige stasjoner. Ingen stasjoner hadde utvikling av gassbobler, eller misfarging, unormal lukt, eller slam. Konsistensen var fast ved samtlige prøver. Syv prøver hadde grabbvolum under ¼, e n prøve hadde mellom ¼ og ¾, mens to prøver hadde grabbprøver over ¾ fyllingsgrad. Hydrografimålingene viste et h øyt oksygennivå i hele vannsøylen, og jevne verdier for sjøtemperatur og saltholdighet. Det ble målt vannstrøm på lokaliteten i perioden fra og med til og med Målingene ble utført med instrumenter av typen akustisk doppler 400 khz levert av Nortek AS (se tabell 1.). Strømretningen var klart definert mot nord/nordvest ved alle de målte dypene. Side 4 av 10

5 Tab e ll 1. St r ø m m åling e r på lokalit e t e n: Dyp G j.sn. ( c m./sek.) M aks ( c m./sek.) sig n. m aks (cm./sek.) % 0-1 c m./sek. 5 m ,11 15 m ,01 70 m , m ,84 2. Utenfor lokalitetens nærsone Marine Harvest Norway AS hadde utført en MOM - C undersøkelse fra juni 2015, før etablering ved Rørskjæran. Fig 3. Stasjonsplasseringen ved MOM - C undersøkelsen fra juli I overflatemassene var oksygenkonsentrasjonen 9,3 mg O 2 /liter, mens metningen var 104 %. Oksygennivået var høyt i hele vannsøyla. Bunnvannet holdt en konsentrasjon på 9,4 mg O 2 /liter, mens metningen var 98 %. Omregnet til ml tilsvar te dette en konsentrasjon på 6,6 ml O 2 /liter, og gir tilstandsklassen I, Svært god etter klassifiseringen for oksygen i dypvann. Organisk karbon (TOC - nivået) var forhøy et i sediment fra nærsonen, overgangssonen og fjernsonen (tilstandsklasse V). Sedimentene var ikke belastet med fosfor, kobber eller sink. Nivåene for de de to sistnevnte parametere ble klassifisert i tilstandsklasse I på alle stasjonene. Side 5 av 10

6 Det ble ikke funnet entydige belastningseffekter i bløtbunnsamfunnene. NS 9410 klassifisering av bunndyrsamfunnet i nærsonen ga miljøtilstand 1. Økologisk tilstandsklassifisering for faunaindeksene i henhold til veileder 02:2013 ga klasse I i overgangssonen og klasse I I i fjernsonen. Generell høy artsrikdom, mange tolerante arter og en betydelig forekomst av opportunister i fjernsonen, kan likevel tyde på at bløtbunnsamfunnene var noe preget av høye organiske belastninger. Påvirkningen var imidlertid ikke tydelig. 3. Van nforekomst Lokaliteten ligger i vannforekomsten Flovær, klassifisert som åpen eksponert kyst med I D nr C i Vann - Nett 7. Vannforekomsten er per i dag vurdert til å ha Svært god økologisk tilstand. Ut i fra de opplysninger som foreligger, samt størrelsen på vannforekomsten mener Fylkesmannen at den gitte produksjonen på lokaliteten har lav sannsynlighet for å føre til forringelse av den økologiske tilstanden i vannforekomsten. Hvis driften får negativ effekt på tilstanden til vannforekomsten, må det imidlertid gjøres tiltak for å bedre forholdene. Bestemmelsene i vannforskriften innebærer at Fylkesmannen i enkelte tilfeller vil måtte pålegge lokaliteten tilleggsundersøkelser for å kartlegge tilstanden i vannforekomsten. På bakgrunn av utslippets omfang og forventet påvirkning på resipienten, finner Fylkesmannen på dette tidspunktet at det ikke er nødvendig å pålegge denne type undersøkelser. 4. Naturmangfold Fylkesmannen forventer at risikoen for uønsket påvirkning av nærliggende naturtyper vil væ re betydelig mindre på eksponerte lokaliteter, sammenlignet med mer beskyttede sjøområder. Hensynet til verneområder friluftsliv og biologisk mangfold vil bli behandlet i vår uttalelse i forhold til akvakulturloven og matloven. Nordland Fylkes Fiskarlag mener at både gyte - og oppvekstområdet samt området for passive fiskeredskap vil bli skadelidende av det fysiske anlegget i forhold til areal samt påvirket i forhold til forurensning. Fylkesmannen i Nordland har registrert at lokaliteten Rørskjæran berør er det kartlagte friluftsområdet Vega Nord, som er registrert i Naturbase 8 som et lokalt viktig friluftsområde. Vi har også sett at det ca.1,5 km. øst for den planlagte lokaliteten Rørskjæran ligger et beiteområde for Sjøorre som er en art som anses som s årbar(vu) på norsk rødliste for arter. Fylkesmannen vurderer at ut fra avstanden (ca. 1,5 km.) og strømretning som hovedsakelig er nordlig, vil det være liten sannsynlighet beiteområdene til sjøorre vil bli berørt av forurensing fra oppdrettsanlegget. Friluftsområdet vil bli delvis berørt i form av det fysiske anlegget, men det er ikke forventet at forurensning vil påvirke friluftslivet i området. 7 Nettportal som eies av miljøforvaltningen og Norges Vassdrags - og energidirektorat (NVE) og driftes av sistnevnte: - nett.no/portal/default.aspx 8 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet for registrering av verneområder, naturtyper og andre data om biologisk mangfold som er viktige i arealforvaltningen: base Side 6 av 10

7 Fiskeridirektoratets kartverktøy 9 viser at lokaliteten Rørskjæran vil bli i berøring med Sølasundet som e r et regionalt viktig gytefelt for torsk og en viktig fiskeplass for passive redskap etter torsk. N ærhet til det lokale gytefeltet og fiskeplassen for passive redskap for torsk i Sølasundet rett sør for anlegget, vil nok bli delvis påvirket av den fysisk e etableringen av lokaliteten. Dette først og fremst i forhold til at fiskeredskap må settes i god avstand fra anlegget. Fylkesmannen vurderer ut fra den ensrettede strømretningen mot nord, vil være lite sannsynlig at utslippet fra anlegget vil ha nevneverdig negativ effekt på gytefeltet i sør. Men på et generelt grunnlag, er det en teoretisk mulighet for at utslipp et kan påvirke pelagisk gyting og drivende egg. Dersom det fremkommer ny kunnskap om eventuelle nærliggende naturtyper som kan forringe s av produksjonen ved lokaliteten må det påregnes at virksomheten kan få nye vilkår om overvåking og eventuell regulering av sine utslipp i relasjon til de prioriterte naturtypene som registreres i anlegges influensområde jf. forurensningsloven 18. Kostn adene ved slike tiltak bæres av tiltakshaver jf. forurensningsloven 51 og 2 nr. 5, samt naturmangfoldloven 11 (kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver.) Fylkesmannen understreker at vurderingene ovenfor er gjort med forutsetning av at v irksomheten benytter best mulig teknologi og driftsmetoder for å minimalisere utslippene til miljøet jf. forurensningsloven 2 nr. 3 og naturmangfoldloven 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Virksomheten må være oppmerksom på viktige natu rtyper i anleggets influensområde og ha fokus på å unngå at virksomhetens drift forringer disse naturverdiene. Denne tillatelsen er gitt med forbehold om eventuell ny kunnskap som måtte komme. Dersom det kommer frem ny kunnskap om nærliggende naturtyper so m kan forringes av produksjonen ved lokaliteten må bedriften regne med at de kan få nye vilkår om overvåking og eventuell regulering av sine utslipp 10. Kostnadene ved slike tiltak bæres av tiltakshaver 11. Dersom miljøundersøkelser viser at belastningen på lokalitetens nærsone overskrider lokalitetens tålegrense eller at resipienten påvirkes negativt, kan Fylkesmannen redusere tillatt stående biomasse eller trekke tilbake tillatelsen 12. Vilkår for å avhjelpe påvirkning fra forurensning Krav til miljøunder søkelser (vilkår 13 i tillatelsen) For å overvåke påvirkninger oppdrettsanlegget har på nærsone og resipient, pålegges virksomheten etter forurensningsloven å gjennomføre MOM B - og MOM C - undersøkelser som beskrevet i NS9410. Fylkesmannen vil gjøre oppmerks om på at standarden er oppdatert i februar 2016, blant annet med nye krav til frekvens. 9 Fiskeridirektoratets kartbase: 10 Forurensningslovens Forurensningsloven 51 og 2 nr. 5, og Naturmangfoldloven Fo rurensningsloven 18 Side 7 av 10

8 Første undersøkelse skal gjennomføres ved maksimal belastning i første produksjonssyklus (MOM B) og i etterkant av første produksjonssyklus (MOM C) etter at vedlagte t illatelse er gjort gyldig ved Fylkeskommunens samordnende vedtak. Undersøkelsene skal sendes til Fylkesmannen fortløpende når rapportene foreligger. Dersom det iverksettes miljøovervåkning i regi av Fylkesmannen, kan virksomheten pålegges å betale sin del av kostnadene ved en felles resipientundersøkelse sammen med andre virksomheter med utslipp i området der anlegget er plassert. Konklusjon Fylkesmannen har her vurdert å gi en MTB på tonn som var søkt ved ny lokalitet Rørskjæran. Men det ville vært et unntak fra fra vår praksis om å gi maksimalt 3120 tonn MTB når nye lokaliteter først innvilges. Slik vi ser det foreligger det ingen spesielle grunner til å vurdere en ny lokalitet større enn 3120 tonn MTB i dette tilfellet. Fylkesmannen har valg t å gi Marine Harvest Norway AS en tillatelse til 3120 tonn biomasse ved Rørskjæran, med pålegg om å utføre miljøundersøkelser i henhold til ny NS Dette vi sikre at man overvåker både anleggsone, overgangssone og nærliggende dypområder med tanke på e n eventuell overbelastning. Forholdene under anlegget og det nærliggende dypområdet virker gode, men svært høye TOC verdier tilsier at området er naturlig organisk anriket, noe som gjør at lokaliteten kan ha en begrenset kapasitet. Fylkesmannen finner det også av den grunn riktig å gi en mindre biomasse enn det som er søkt for lokaliteten Rørskjæran. Marine Harvest Norway AS kan senere eventuelt vurdere å søke om ytterligere biomasse økning. Med en bedre har en dokumentasjon på hvordan driften ved lokal iteten påvirker resipienten. På grunnlag av den kunnskapen som finnes i dag mener Fylkesmannen at strømforholdene og lokalitetens posisjon tilsier at den tillatte produksjonen vil medføre lav risiko for forringelse av de aktuelle naturtypene som hittil er kjent rundt lokaliteten Rørskjæran. Samlet sett mener Fylkesmannen det er riktig å gi en tillatelse til utvidelse ved Rørskjæran. Det er i saksbehandlingen lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper, samt de fordeler som tiltaket vil medføre. Dersom F ylkeskommunens vedtak innebærer tillatelse til en lavere produksjonsramme enn det som fremgår av dette vedtaket, er det produksjonsrammen i Fylkeskommunens vedtak som gjelder. Tillatelsen kan endres på visse vilkår 13. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Fylkesmannen understreker at vurderingene er gjort med forutsetning av at virksomheten benytter best mulig tekno logi og driftsmetoder for å minimalisere utslippene til miljøet 14. Overvåking av miljøtilstanden og mulige endringer av tilstanden i resipienten vil avgjøre om 13 Forurensningsloven Forurensningsloven 2 nr. 3 og Naturmangfoldloven 12 Side 8 av 10

9 utslippet er forsvarlig også i fremtiden. Krav om miljøundersøkelser vil også dokumentere om anle gget har uønskede effekter på resipienten. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om regler som kan være ak tuelle for bedriften, viser vi til Regelhjelp.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart 15. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Varsel om saksbehandlingsgebyr og risikoklasse Det skal betales gebyr for Fylkesmannens behandling av søknader om ny tillatelse til forurensende virksomhet 16. Fylkesmannen varsler at man for saksbehandlingen vil kreve inn saksbehandlingsgebyr etter fastsatte gebyrs atser 17. Marine Harvest Norway AS vil dermed ilegges et gebyr på kr. Plasseringen i gebyrsats er gjort ut ifra en vurdering av søknaden. Lokaliteten Rørskjæran ligger i et område klassifisert som åpen eksponert kyst. Ettersom lokaliteten gitt tillatelse til til 3120 tonn MTB varsler Fylkesmannen at lokaliteten Rørskjæran plasseres i risikoklasse Plassering i risikoklasse skjer for øvrig ut ifra skjønn. Risikoklassen har direkte konsekvens ved innkreving av gebyr for gjennomføring av tils yn av inntil en dags varighet. Hvilken risikoklasse en virksomhet er plassert i har også en viss betydning for Fylkesmannens planlegging av tilsyn. For øvrig finnes det egne satser for gjennomføring av større revisjoner. Disse er basert på ressursbruk og e r dermed uavhengig av plassering i risikoklasse. Dersom dere har merknader til varselet, ber vi om at disse bli sendt innen 14 dager fra denne tillatelsen er gitt 19. Klageadgang, saksopplysninger m.m. Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet 20. Klag efristen er 3 uker etter at dette brevet er mottatt 21. Klagen sendes til Nordland fylkeskommune med kopi til Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø. Klagen skal være begrunnet og angi den eller de endringer som ønskes 22. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjen nomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort Forurensningsloven 78 og Forurensningsforskriften kapittel i forurensningsforskriften 18 Forurensningsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven Forvaltningsloven 42 Side 9 av 10

10 Med visse begrensning er har partene rett til å se sakens dokumenter 24. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Vi vil på forespørsel også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken. Med hilsen Odd laug E. Knutsen (e.f.) seksjonsleder Torgeir Fahle rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi pr. e - post: Mattilsynet Fiskeridirektoratet Kystverket Nordland Fylkeskommu ne Vega kommune Nordland Fylkes Fiskarlag postmottak@mattilsynet.no postmottak@fdir.no post@kystverket.no post@nfk.no postmottak@vega.kommune.no nordland@fiskarlaget.no 24 Forvaltningsloven 18 Side 10 av 10