Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Even Buvarp Helsingen / Miljøvernavdeling Deres dato Deres ref. SalMar Farming AS 7266 KVERVA Tristeinen - oversendelse av midlertidig tillatelse til utvidelse av virksomhet etter forurensningsloven tonn - SalMar Farming AS - Bjugn kommune Fylkesmannen har besluttet å gi tillatelse etter forurensningsloven til SalMar Farming AS på akvakulturlokaliteten Tristeinen i Bjugn kommune. Tillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra SalMar Farming AS, datert , oversendt fra Sør- Trøndelag fylkeskommune til behandling Informasjon om vedtak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gitt SalMar Farming AS en midlertidig tillatelse til økning av maksimalt tillatt biomasse fra 3120 til 6240 tonn på eksisterende lokalitet Tristeinen i Bjugn kommune. Tillatelse til utvidelse av biomasse er gitt med en varighet fram til Etter dette gjelder denne tillatelsen for en lokalitetsbiomasse på 3120 tonn. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16, og endret i medhold av 18. Merk også at vedleggene til tillatelsen er en del av de juridiske kravene til bedriften. Tillatelsen er ikke gyldig før Sør-Trøndelag fylkeskommune har gitt endelig tillatelse etter akvakulturloven. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Fylkesmannens rolle Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 4-6 og evt. 12, og naturmangfoldloven Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 henhold til akvakulturloven er delvis uavhengig av tillatelsen og blir gitt i eget brev. Saksframstilling Bedriften søker om å utvide anlegget fra en maksimalt tillatt lokalitetsbiomasse (MTB) på 3120 tonn til en MTB pa 6240 tonn. Det søkes ikke om utvidelse av areal eller endret plassering av anlegget. Planavklaring, kommunal behandling og merknader I følge kommuneplanens arealdel ( ) er lokaliteten plassert inne i et omrade avsatt som NFFFA (fiske-, ferdsel-, natur-, friluftsliv- og akvakulturområde). Samtidig er lokaliteten plassert i et området som er avsatt til militær virksomhet. Det kom inn en merknad i saken fra Fosen Naturvernforening i forbindelse med offentlig ettersyn. Fosen Naturvernforening har bl.a. følgende merknader: Lav vannutskifting på flere dyp. Ved 80 m var andelen 0-målinger på 12,7 %. Dersom man hadde målt kontinuerlig gjennom hele året ville en fått dårligere resultater. Nordlige strømmer ved anlegget vil få konsekvenser for sjøørreten i området, samt økt spredning av mer oppdrettslaks. For Teksdalselva hvor 3 av 4 laks er oppdrettslaks kan dette være en potensiell fare. Det finnes verdifulle tareforekomster rundt Tristeinen og ved Gjæsingen noen kilometer nord som vil få redusert kvalitet. Det er også forekomster av verdifull bløtbunnsområder i strandsonen tett opp til anlegget. I følge Naturbase er det er rikt sjøfuglliv i området, deriblant havelle og sjøorre som er oppgitt som nær truet i rødlista. Det er allerede påvist PD ved de fleste anlegg i dette området, og andre sykdommer som amøbegjellesykdom (AGD) presser på. Det vil være større fare for sykdomsutbrudd ved større anlegg. Søknaden ble behandlet av Hovedutvalg for arealbruk og drift i møte den Bjugn kommune har ingen innvendinger mot utvidelse av biomasse ved lokaliteten Tristeinen, og tilrår at søknaden fra SalMar Farming AS godkjennes. Kunnskap om resipienten Produksjon av matfisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fårspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytningsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer.

3 3 Resultat fra B-undersøkelser Det har blitt utført en B-undersøkelse , med rapportdato Det er også utført B-undersøkelser regelmessig tilbake til I følge rapporten var biomassen ved prøveuttak 2299 tonn, og det var fåret ut 2583 tonn. Lokaliteten skal i følge rapporten være ferdig slaktet innen mai Dybden under anlegget varierer fra 29 til 117 meter, og det er sand og skjellsand som er de dominerende typer sediment. Det er også noe innslag av hardbunn. Det ble tatt ti grabbskudd på ti stasjoner. Det ble registrert bunngravende børstemarker ved åtte av stasjonene. Grunnen til fravær antas å være type substrat på den ene stasjonen og reduserte miljøforhold på den andre (lav ph). Ved tre av stasjonene var det relativt mange børstemark (>10). Samiet sett viser faunaundersøkelsen av lokaliteten er noe påvirket av virksomheten. Kjemiske målinger ble gjennomført ved ni av stasjonene. Målingen ga en tydelig indikasjon på at lokaliteten er påvirket av oppdrettsvirksomheten. Dette med bakgrunn i at fire stasjoner fikk tilstand 2 og to stasjoner fikk tilstand 4. Totalt fikk den kjemiske målingen tilstand 3. Sensoriske målinger viste noe påvirkning i form av lukt, brunlig farge og en løsere konsistens ved flere stasjoner. Påvirkningen var relativt begrenset og kun for enkeite av stasjonene. Totalt fikk de sensoriske målingene tilstand 1. Lokaliteten som helhet fikk tilstand 2, god. Det er også lagt ved oversikt over tilstanden ved ulike B-undersøkelser over tid. Disse viser at lokaliteten siden 2010 ikke har hatt bedre tilstand en tilstand 2. Det har også vært en undersøkelse med tilstand 3 i Resultat fra C-undersøkelsen Det er ikke gjennomført noen C-undersøkelse på lokaliteten Strømundersøkelser Måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 5, 25 og 80 meters dyp ble foretatt i perioden med en strømmåler av typen SD Det ble også foretatt målinger på 5 meter i perioden En av målingene på 5 meter er foretatt i nordenden av anlegget, mens den andre er foretatt i sørenden. Det er i rapporten ikke oppgitt hviiken som er tatt hvor. Gjennomsnittlig strømhastighet på 5 meters dyp ble beregnet til 2,9 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 9,6 cm/sek. Andelen "0-målinger", målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 1,2 %. Neuman parameter lå på 0,329 med fremherskende retning mot nord. Gjennomsnittlig strømhastighet på 5 meters dyp ble beregnet til 5,2 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 16,8 cm/sek. Andelen "0-målinger", målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 4,8 %. Neuman parameter lå på 0,523 med fremherskende retning mot nord.

4 4 Gjennomsnittlig strømhastighet på 25 meters dyp ble beregnet til 3,9 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 10,8 cm/sek. Andelen "0-målinger", målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 1,2 % Neuman parameter lå på 0,437 med fremherskende retning mot nord. Gjennomsnittlig strømhastighet på 80 meters dyp ble beregnet til 2,1 cm/sek med maksimal strømhastighet på 5,4 cm/sek. Andelen "0-målinger", målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 12,7 %. Neuman parameter lå på 0,093, uten noen fremherskende strømretning. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen kan ikke se at bedriften i stor nok grad har dokumentert at lokaliteten og naturmangfoldet i området vil tåle effektene av omsøkt biomasse jf. naturmangfoldloven 8 og 9. Ut fra den informasjonen vi har nå, ser det ut til at lokaliteten allerede er noe påvirket av eksisterende produksjon. Av forurensningsloven 12 følger det at det er den som søker om tillatelse som skal skaffe tilveie de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes. Vi kan i denne saken ikke se at vi har mottatt de opplysningene som er nødvendig for å vurdere en permanent utviding av lokaliteten eller hvilke krav som eventuelt bør stilles i en slik tillatelse etter forurensningsloven. Basert på det overnevnte kan ikke Fylkesmannen, basert på dagens kunnskapsgrunnlag, akseptere en permanent utvidelse av lokaliteten Tristeinen. Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriftens 12 gir åpning for ny aktivitet eller nye inngrep som likevel i en liten grad kan påvirke tilstanden i resipienten negativt. Det kan tillates forringelse fra svært god til god økologisk tilstand forutsatt av visse vilkår er oppfylt. Lokaliteten ligger i vannforekomsten Frohavet-sør ( C). I følge databasen Vann-nett er vannforekomsten betegnet som åpen eksponert kyst. Den økologiske tilstanden er foreløpig vurdert til god men med en kjemisk tilstand som ikke er definert. Virksomheten det her søkes om tillatelse for er vurdert til ikke å komme innunder unntaksbestemmelsene i vannforskriftens 12. Hvis det viser seg at driften påvirker vannforekomsten negativt, må det gjøres utslippsreduserende tiltak for å redusere påvirkningen.

5 5 Vurdering opp mot naturmangfoldloven I følge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Nedenfor følger en vurdering av tiltaket og mulige effekter på biologisk mangfold i området. 8 - kunnskapsgrunnlaget Anlegget er plassert over en større viktig tareskogforekomst (B-verdi), samt at det ligger en annen større forekomst like nord for lokaliteten. Det er også flere viktige bløtbunnsområder (B-verdi) i strandsonen nord og vest for anlegget. Fylkesmannen har begrenset kunnskap til effektene av aktiviteten på disse forekomstene, da det ikke tidligere er utført undersøkelser av anleggets påvirkning på naturmangfoldet i området. Området har en viktig funksjon som overvintringslokalitet for andefugler som ærfugl, sjøorre og havelle. Det forventes ikke at en utvidelse av anlegget som omsøkt vil føre til økt påvirkning på fuglelivet i området. 9 - føre-var-prinsippet Da det planlegges en dobling av produksjonen innenfor et område som allerede viser noe tegn til påvirkning har Fylkesmannen lagt vekt på føre-var-prinsippet i denne saken. Med bakgrunn i dette har vi valgt å gi tillatelsen til utvidelse av biomasse til 6240 tonn midlertidig, med krav om ytterligere undersøkelser. Ved at det nå settes vilkår om undersøkelser i utslippstillatelsen vil man kunne overvåke påvirkningen på naturmangfoldet i området over tid. Hvis undersøkelser viser at aktiviteten gir uakseptabel påvirkning på resipienten så vil Fylkesmannen kunne stille strengere krav eller evt. inndra tillatelsen økosystemtilnærming og samlet belastning Det foreligger ingen tilsvarende virksomhet innenfor en radius på 5 kilometer fra lokaliteten Tristeinen. Fylkesmannen forventer at den samlede belastningen som følge av en utvidelse på lokaliteten Tristeinen således vil være noe begrenset kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Det er tiltakshaver som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Hvis det viser seg at belastningen fra driften blir for stor, må bedriften ta kostnadene med forbedringstiltak det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gis de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i søknaden, rapportene fra strømmålingene og MOM-B undersøkelsene finner Fylkesmannen at vi kan gi midlertidig utslippstillatelse til

6 6 en biomasse på 6240 tonn fram til Det er likevel bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet og at vannforekomsten forblir i god tilstand. Hvis det ut fra oppfølgende B- og C-undersøkelser etter NS 9410 eller andre resipientundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området. Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne bedriften i risikoklasse 3. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, o2 er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning pa hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften, samt gebyrsats for tilsyn på forurensningsområdet. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Utføre C-undersøkelse i samsvar med NS Før utvidelse av anlegget Innsending av rapport fra C-undersøkelse og 7.3 etter NS 9410 til Fylkesmannen Oppfølgende C-undersøkelse i samsvar med Innen , 7.2 NS 9410 deretter hvert 6. år Innsending av rapport fra oppfølgende C , deretter 7.2 og 7,3 undersøkelser etter NS innen 1.6. hvert 6 år. Registrering av data fra overvåking og Fortløpende og 7.3 resipientundersøkelser i databasen Vannmiljø senest innen i undersøkelsesåret. Generelle forutsetninger for tillatelsen og informasjon om regelverk Regelverk I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi nettstedet Endringer eller tilbakekalling av tillatelsen Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

7 7 Tvangsmulkt og straff Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Ved avvik fra tillatelsen eller forurensningsloven kan Fylkesmannen gi pålegg om igangsetting av tiltak for å rette opp avvik, jf forurensningsloven 7, siste ledd. Dersom pålegget ikke blir fulgt opp, kan Fylkesmannen fatte vedtak om tvangsmulkt til staten, jf. 73, eller sørge for igangsetting av tiltak, jf. 74. Erstatningsansvar At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan, etter anmodning eller av eget tiltak, beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) Even Buvarp Helsingen ass. miljøverndirektør rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg 1. Tristeinen - Vilkår for midlertidig tillatelse til utvidelse av biomasse ved lokaliteten tonn - SalMar Farming AS - Bjugn kommune

8 Kopi m/vedlegg: 8 Mattilsynet - Felles Postboks BRUMUNDDAL postmottak Kystverket Postboks ÅLESUND Bjugn kommune, Rådhuset Alf Nebbs gate BJUGN Fiskeridirektoratet region Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM