Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Monica Ekli / Miljøverndelingen Deres dato Deres ref SalMar Farming AS 7266 KVERVA og Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 230 Sluppen 7004 TRONDHEIM Ørnøya II oversendelse tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven tonn økt anleggsareal SalMar Farming AS Frøya kommune Fylkesmannen har besluttet å gi tillatelse etter forurensningsloven til SalMar Farming AS på akvakulturlokaliteten Ørnøya II i Frøya kommune. Tillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Fylkesmannen varsler samtidig at bedriften må lage en plan for endringer i drift og/eller produksjon på lokalitetene Ørnøya I og Ørnøya II. Vi varsler også at vi vurderer å trekke inn deler tillatt MTB på lokalitetene. Vi viser til søknad fra SalMar Farming AS, datert , oversendt fra Sør- Trøndelag fylkeskommune til orientering og til behandling Informasjon om vedtak Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gitt SalMar Farming AS utslippstillatelse for en fortsatt maksimalt tillatt lokalitetsbiomasse på tonn på endret lokalitet Ørnøya II i Frøya kommune. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår er vedlagt. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16, og endret i medhold 18. Merk også at vedleggene til tillatelsen er en del de juridiske krene til bedriften. Tillatelsen er ikke gyldig før Sør-Trøndelag fylkeskommune har gitt endelig tillatelse etter akvakulturloven. Fylkesmannen har ved gjørelsen om tillatelse skal gis og ved fastsettingen vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsdeling bygdeutvikling deling utdanningsdeling helsedeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Fylkesmannens rolle Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 4-6 og evt. 12, og naturmangfoldloven Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 1 og 16. Uttalelsen i henhold til akvakulturloven er delvis uhengig tillatelsen og blir gitt i eget brev. Saksframstilling Bedriften søker om å utvide anleggsarealet på lokaliteten Ørnøya II. Bedriften har fra før en maksimalt tillatt lokalitetsbiomasse (MTB) på tonn på lokaliteten. Bedriften skisserer en planlagt produksjon på tonn per utsett og et fôrforbruk på 4 00 tonn per utsett. Planklaring, kommunal behandling og merknader I følge Frøya kommunes behandling saken ligger lokaliteten plassert i et område satt til FFNAF (flerbruksområde i sjø) i kommuneplanens arealdel. Det kom ikke inn noen merknad i saken i forbindelse med offentlig ettersyn. Søknaden ble behandlet Frøya kommune i delegert vedtak Kommunen tilrådde at Salmar Farming AS får tillatelse til arealutvidelse på lokaliteten Ørnøya II som omsøkt. Kunnskap om resipienten Produksjon matfisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske fallsstoffer i form for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytingsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon store mengder organiske fallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. Strømundersøkelser Måling strøm- og vannutskiftningsforholdene på og 1 meters dyp, samt ved bunnen ble foretatt i perioden med en strømmåler typen Aanderaa punktmåler (rapport nr. SR-M ØrnøyaII1016-ver01, Åkerblå AS). Dyp Gjomsnitt (cm/sek) Maksimum strømhastighet (cm/sek) Andel strømstille (0-1 cm/sek) i % Vannutskifting m 3 /m 2 pr. døgn Neuman parameter m 12,9 44,0 0, ,42 1 m 11,7 32,6 1, ,23 Bunn 11,9 33,3 0, ,2

3 3 På meters dyp gikk strømmen mest mot nord-nordøst, men også noe mot sørsørvest. På 1 meters dyp er hovedstrømretningene mot nord (nordvest) og sør, mens ved bunn går strømmen både mot nord (nordvest) og sørøst. Resultat fra B-undersøkelser Det har blitt utført en B-undersøkelser på lokaliteten (rapport nr. B-M , Åkerblå AS). I følge rapporten ble undersøkelsen tatt på maks biomasse. Biomassen ved undersøkelsestidspunktet var på ca tonn og utfôret mengde var på 3 61 tonn. Lokaliteten har en ramme med 6 bur, som alle har vært i bruk under produksjonen. Det ble tatt 17 grabbskudd på 1 stasjoner. Sedimentet var mest dominert sand, mens skjellsand var mindre dominerende. I følge rapporten viste undersøkelsen tegn til organisk belastning i form svært mange forurensningstolerante børste på de fleste stasjoner. På 14 de 1 prøvestasjonene var det svært mange individer (mellom >200 og > 600). Ellers var det ingen indikasjon på påvirkning fra oppdrettsvirksomheten. Lokaliteten som helhet fikk tilstand 1, «meget god». Det er også lagt ved oversikt over tilstanden ved ulike B-undersøkelser over tid. Disse viser at lokaliteten siden 2006 har fått tilstand 1. Resultat fra C-undersøkelsen Oppdrettslokalitetene Ørnøya i og Ørnøya II ligger i Frøyhet, på nordsiden Frøya. Anleggene er plassert på et relativt grunt område med meters dyp. Sør for anlegget er det en dypere re på omtrent 100 meters dyp. Strømmålingene for området viser at hovedstrømretningen går mot nordvest. Det ble foretatt en felles C-undersøkelse, samt en ASC-undersøkelse, ved lokalitetene Ørnøya I og Ørnøya II den (rapport nr. MCR-M Ørnøya I & II 016). Det ble tatt prøver fra seks stasjoner. Ørn-1 ble plassert på inn mot anleggets ramme i hovedstrømretningen på 41 meters dyp (C1). Ørn-4 ble plassert inn mot anleggets ramme i motsatt ende på 32 meters dyp (C1). Ørn-2 ble plassert 300 meter fra anleggets ramme nord for anlegget på 33 meters dyp representerer overgangssonen (C3). Ørn-3 ble plassert 00 meter fra anleggets ramme nord for anlegget på 36 meters dyp representerer ytterkanten overgangssonen (C2). Ørn- ble plassert 200 meter sør for anleggets ramme på 40 meters dyp representerer overgangssonen (C3). Ørn-6 ble plassert 460 meter sør for anleggets ramme på 108 meters dyp representerer ytterkanten overgangssonen (C2). Oksygivå Det ble ikke målt oksygen ved noen stasjonene i mai 2016.

4 4 Oppsummering noen resultatene fra C-undersøkelsen Antall individer Antall arter Hyppigst e art Nest hyppigste art Tredje hyppigste art Kommen -tarer i rapport bunnfauna Ørn-1 Ørn-2 Ørn3 Ørn-4 Ørn- Ørn høyere høyere høyere normalt normalt normalt 19 lt under normalen 72 % flerbørste forurensningstolerant NSIgruppe 20,2 % fåbørste NSIgruppe ikke oppgitt Ophryotroc ha 3,9 % flerbørste forurensningstolerant NSIgruppe 4 Høyt skyldes 2 «god» 28 lere normalt 73 % flerbørste forurensningstolerant NSIgruppe 23,2 % fåbørste NSIgruppe ikke oppgitt Scoloplos amiger 0,72 % flerbørste forurensningstolerant NSIgruppe 3 skyldes store forekomster og IV «dårlig» 6 innenfor normalen 7,18 % flerbørste forurensningstolerant NSIgruppe Idotea 7,6 % tanglus 2,3 % fåbørste NSIgruppe ikke oppgitt skyldes store forekomster og Idotea III «moderat» mye høyere normalt 30 lt under normalen 94 % flerbørste forurensningstolerant NSIgruppe 4,41 % fåbørste NSIgruppe ikke oppgitt Heteromastus filiformis 0,34 % flerbørste forurensningstolerant NSIgruppe 4 utgjorde mer 90 % et 3 «dårlig» noe høyere normalt noe høyere normalt Paramphinome 71, % jeffreysii 16,6 % flerbørste forurensningstolerant NSIgruppe Aonides paucibranchiata 4,4 % flerbørste forurensningssensitiv NSIgruppe 1 Sphaerosyllis hystrix 3,9 % flerbørste forurensningssensitiv NSIgruppe 1 III «moderat» flerbørste forurensningstolerant NSIgruppe 3 Galathowenia oculata 7,4 % flerbørste forurensningstolerant NSIgruppe 3 Pholoe baltica 6,3 % flerbørste forurensningstolerant NSIgruppe 3 I «svært god»

5 ph/eh normalisert TOC sink kobber Mengde fosfor (mg/kg TS) Oksygivå Ørn-1 Ørn-2 Ørn3 Ørn-4 Ørn- Ørn-6 I I I I I I IV III III II II IV I I I I I I I I I I I I Ikke målt Ikke målt Ikke målt Ikke målt Ikke målt Ikke målt Åkerblå AS anbefaler at det blir gjomført en ny C-undersøkelse minimum hver andre produksjonssyklus. Fylkesmannens vurdering Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Vannforskriften 12 gir åpning for ny aktivitet eller nye inngrep som likevel i en liten grad kan påvirke tilstanden i resipienten negativt. Det kan tillates forringelse fra svært god til god økologisk tilstand forutsatt visse vilkår er oppfylt. Virksomheten det her søkes om tillatelse for er vurdert til ikke å komme innunder unntaksbestemmelsene i vannforskriften 12. Fylkesmannen vurderer det slik at tiltaket er en slik art at det er mulig å minske utslippene slik at bestemmelsen i 4 i vannforskriften kan overholdes, og målene i forvaltningsplanen kan oppnås. Lokaliteten ligger i vannforekomsten Frøyhet ytre ( C). I følge databasen Vann-nett er vannforekomsten betegnet som åpen eksponert kyst. Den økologiske tilstanden er foreløpig antatt å være god men med udefinert kjemisk tilstand. Hvis det viser seg at driften påvirker vannforekomsten negativt, må det gjøres utslippsreduserende tiltak for å redusere påvirkningen. Vurdering opp mot naturmangfoldloven I følge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving offentlig myndighet. Nedenfor følger en vurdering tiltaket og mulige effekter på biologisk mangfold i området. 8 kunnskapsgrunnlaget Anlegget ligger inne i et område registrert med viktige større tareforekomster og svært viktige større kamskjellforekomster, ifølge Naturbase (

6 6 Registrering kamskjellforekomstene ser ut til å ha blitt lagt inn i Naturbase i Rapport fra Hforskningen nr omhandler «Effekter utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitater og arter». I følge de rapporten er Norge et få land som har store skjellsandforekomster, og vi har dermed et spesielt ansvar for å forvalte dem riktig. I følge rapporten har vi liten kunnskap om hvordan matfiskanlegg påvirker skjellsandområder, og dermed kamskjellforekomster. En gjomgang skjellsandområdene som er kartlagt viser at det finnes flest matfiskanlegg i skjellsandforekomster i Lofoten, på Vikna, rundt Hitra og Frøya og et mindre antall anlegg i ytre del Hordaland og Rogaland. Siden det ikke er søkt om noen økt produksjon, forventer Fylkesmannen at endringen ikke vil forverre påvirkningen på de kartlagte kamskjell- og tareskogsforekomstene. Når man nå er oppmerksom på kamskjellforekomstene, så vil det likevel være viktig å ta hensyn til disse, spesielt med tanke på bruk kjemikalier, inkludert midler mot lakselus. 9 føre-var-prinsippet Med bakgrunn i resultatene fra C-undersøkelsen ved lokalitetene Ørnøya I og Ørnøya II er vi bekymret for forurensningssituasjonen ved anlegget. De store mengdene viser at forurensningsbelastningen fra anleggene er for stor og at det er behov for tiltak for å bedre situasjonen. I dette tilfellet er det imidlertid kun søkt om økt areal. I utgangspunktet vil en spredning produksjonen over et større areal gi mindre forurensningsbelastning på naturmangfoldet på stedet. Vi har derfor akseptert de arealutvidelsen. I tråd med føre-var-prinsippet får SalMar Farming AS kr om å lage en plan for endring drift og/eller produksjon ved anlegget for å redusere forurensningsbelastningen på naturmangfoldet. I tillegg blir det satt kr om ny C-undersøkelse etter neste produksjonssyklus. Vi varsler også at vi vurderer å trekke inn deler tillatelsene på Ørnøya I og Ørnøya II hvis påvirkningen på naturmangfoldet ikke blir redusert. I tillegg vil bedriften bli pålagt å delta i felles undersøkelser effekter på kamskjellforekomstene i området. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Det ligger fire andre akvakulturlokaliteter for matfisk innen en radius på km fra anlegget. Ørnøya I ligger ca. 200 meter mot øst. Rataren I og II ligger ca. 4 km mot nordøst for anlegget og Olausskjæret ligger ca. 4 km mot nordøst. Siden det ikke er søkt om noen økning i biomasseproduksjonen, samt at man forventer at økt areal vil spre forurensningsbelastningen mer, kan ikke Fylkesmannen se at det skal bli noen økning i den samlede belastningen med tanke på forurensning. Vi er usikre på om det å plassere mange akvakulturanlegg innenfor noen få kilometers omkrets har andre økosystemeffekter.

7 7 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres tiltaksher Det er tiltaksher som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder. Hvis det viser seg at belastningen fra driften blir for stor, må bedriften ta kostnadene med forbedringstiltak. 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk naturmangfoldet og økonomiske forhold gis de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i søknaden, rapportene fra strømmålingene, MOM-B og C- undersøkelsene finner Fylkesmannen at vi kan gi utslippstillatelse som omsøkt. Vi påpeker at dette kun er på grunn at det er søkt om økt areal og ingen produksjonsøkning. Fylkesmannen er bekymret for forurensningssituasjonen ved anleggene Ørnøya I og Ørnøya II, og vil pålegge SalMar Farming AS å legge fram en plan for hvordan bedriften skal redusere forurensningsbelastningen i området. Fylkesmannen varsler samtidig at vi vurderer å trekke tilbake deler tillatelsene på Ørnøya I og Ørnøya II hvis ikke forurensningsbelastningen blir redusert. Det er bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet og at vannforekomsten forblir i god tilstand. Hvis det ut fra oppfølgende B- og C-undersøkelser etter NS 9410 eller andre resipientundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften umiddelbart å gjøre tiltak for å minske belastningen på området. Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere de bedriften i risikoklasse 3. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjomføre tilsyn med bedriften. Varsel om vedtak SalMar Farming AS får i tillatelsen kr om å lage en plan for endring drift og/eller produksjon ved lokalitetene Ørnøya I og Ørnøya II for å redusere den forurensningsmessige belastningen på naturmangfoldet. Vi varsler med dette at vi vurderer å trekke inn deler tillatelsene på Ørnøya I og Ørnøya II hvis forurensningsbelastningen ikke blir redusert, jf. forurensningsloven 18 første ledd punkt 1.

8 8 Eventuelle kommentarer til dette varselet kan sendes Fylkesmannen innen Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjomføring tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Innsending plan for å redusere forurensningsbelastningen fra Ørnøya I og Ørnøya II Oppfølgende C-undersøkelse i samsvar med Etter én 7.3 NS 9410:2016 produksjonssyklus Innsending rapport fra oppfølgende C- Innen og 7.4 undersøkelse etter NS Oppfølgende C-undersøkelser i samsvar med I henhold til frekvens 7.3 NS 9410:2016 (eller nyere standard) skissert i NS 9410 Innsending rapport fra oppfølgende C- undersøkelser etter NS Fortløpende og senest innen i 7.3 og 7.4 Registrering data fra overvåking og resipientundersøkelser i databasen Vannmiljø undersøkelsesåret Fortløpende og senest innen i undersøkelsesåret. 7.4 Generelle forutsetninger for tillatelsen og informasjon om regelverk Regelverk I tillegg til de kr som følger tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven, samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi nettstedet Endringer eller tilbakekalling tillatelsen Det kan foretas endringer i de tillatelsen i medhold forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjomført. Tvangsmulkt og straff Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på kr som følger direkte forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold disse lovene, er straffbart. Ved vik fra tillatelsen eller forurensningsloven kan Fylkesmannen gi pålegg om igangsetting tiltak for å rette opp vik, jf forurensningsloven 7, siste ledd. Dersom pålegget ikke blir fulgt opp, kan Fylkesmannen fatte vedtak om tvangsmulkt til staten, jf. 73, eller sørge for igangsetting tiltak, jf. 74.

9 9 Erstatningsansvar At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket forurensningen, jf. forurensningsloven 6. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjomføringen vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan, etter anmodning eller eget tiltak, beslutte at vedtaket ikke skal gjomføres før klagefristen er ute eller klagen er gjort. Avgjørelsen spørsmålet om gjomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Monica Ekli seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for SalMar Farming AS på lokaliteten Ørnøya II Kopi m/ vedlegg: Frøya kommune, Postboks 12, 7261 Sistranda Mattilsynet region Midt, Avdeling Trondheim og omegn, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Postboks 18 Sentrum, 804 Bergen