Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Monica Ekli / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Ratvika - utslippstillatelse tonn Refsnes Laks AS Åfjord kommune akvakultur av matfisk av laks, regnbueørret og ørret Fylkesmannen gir utslippstillatelse til Refsnes Laks AS for et akvakulturanlegg til matfisk av laks og ørret med en maksimal lokalitetsbiomasse på tonn på ny lokalitet Ratvika i Åfjord kommune. Fylkesmannen setter krav om at det skal utføres en resipientundersøkelse ved lokaliteten i samsvar med NS 9410 sine krav til C-undersøkelser i oppstartsfasen og en oppfølgende undersøkelse etter ca. 3 år. Rapport fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen innen hhv og Samtidig må bedriften sette opp et program for å følge opp eventuelle effekter på strandsonen ved badestrendene, inkludert badevannskvalitet, spesielt med tanke på fett. Plan for undersøkelsesprogram skal sendes Fylkesmannen innen Bakgrunn Fylkesmannen viser til søknad fra Refsnes Laks AS, datert , oversendt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Refsnes Laks AS søker om ny lokalitet for akvakultur av matfisk av laks og ørret, Ratvika, i Åfjord kommune. Det blir søkt om en lokalitetsbiomasse på tonn. Planstatus, kommunal behandling og innkomne merknader Søknaden ble lagt ut til offentlig ettersyn i 4 uker fram til Det kom inn flere merknader til søknaden. Hovedpunktene i merknadene var: Nærhet til bebyggelse fritidsboliger og fastboende Nærhet til Vikafjæra og Tørrhoggfjæra Bekymring for støy Bekymring for forurensning økt begroing, algeoppblomstring og dårlig vannkvalitet, spredning av miljøgifter Laksevald i området Nærhet til Åfjorden som nasjonal laksefjord lakselus og rømt fisk o Området er viktig transportstrekning for gyteferdig laks som skal opp i Stordalselva Lokaliteten ligger eksponert til fare for skader på anlegget Hensynet til prioriterte naturtyper Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett:

2 2 Kommunen viser til at såfremt omsøkte lokalitet plasseres utenfor sonen som er satt av til NFFF-område (natur, friluftsliv, ferdsel og fiske), vil plasseringen ikke være i strid med kommuneplanen. Åfjord kommune anbefaler i sitt brev, datert , at søknaden imøtekommes. Det forutsettes for godkjenningen at anlegget plasseres utenfor sone vist til NFFF i sjø, at det benyttes naturvennlige farger på anlegg, samt at det iverksettes støydempende tiltak under drift. Eventuelle ulemper knyttet til den spredte bolig- og fritidsbebyggelsen på Tørrhogg må søkes begrenset best mulig. Kommunen forutsetter også at de miljømessige sidene ved lokaliteten blir overvåket i tilstrekkelig grad, spesielt med tanke på at anlegget ligger i nærheten av en av de fineste badestrendene i Åfjord, samt at strandsonene på Tørrhogg/Ratvika benyttes mye til utfart. Begrunnelse: Produksjon av matfisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytingsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. I følge vedlagt topografisk kart varierer dybden under anlegget fra ca. 40 til ca. 90 meter. I følge rapport fra MOM-B-undersøkelse på lokaliteten (rapportdato ), er finkornet sand er den mest dominerende sedimenttypen, men med noe grovere sand på de grunneste områdene. Bunngravende mark ble påvist i 10 av 10 prøvestasjoner. De kjemiske målingene ga tilstand 1 i alle prøvestasjonene. Det var litt myk konsistens på sedimentet, noe som kan tyde på at bunnstrømmen ikke er veldig sterk. Anlegget skal i følge rapporten bli liggende over en rygg, noe som vil være gunstig for å få best mulig spredning av avfallet. Lokaliteten har blitt plassert i MOM-B tilstand 1, beste tilstand. Måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 5 og 25 meters dyp, samt ved bunn ble foretatt i perioden Gjennomsnittlig strømhastighet på 5 meters dyp ble målt til 3,6 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 10,8 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 0,9 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 3110 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter på 5 meters djup lå på 0,214, med en hovedstrøm mot sør-sørvest, men også en del mot nordøst.

3 3 Gjennomsnittlig strømhastighet på 25 meters dyp ble målt til 3,1 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 27,4 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 11,7 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 2678 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,307 med hovedstrøm mot sør-sørvest. Gjennomsnittlig strømhastighet ved bunn ble målt til 1,9 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 16,8 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 62,3 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 1642 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,587 med hovedstrøm mot nord-nordvest. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 12 og naturmangfoldloven Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i henhold til akvakulturloven blir gitt i eget brev. Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4 skal tilstanden i overflatevann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. 12 viser til krav til ny aktivitet eller nye inngrep. I følge 12 kan ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller tilstanden forringes, dersom dette skyldes: a) Nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller b) Ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand. I tillegg må følgende vilkår være oppfylt: a) Alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand b) Samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og c) Hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre. Vannforekomsten Linesfjorden er betegnet som moderat eksponert kyst og er per i dag vurdert til å ha god økologisk tilstand. Fylkesmannen forventer at en

4 4 drift som omsøkt ikke skal forverre tilstanden i kystvannforekomsten. Hvis driften får effekt på tilstanden til vannforekomsten, må det gjøres tiltak for å bedre forholdene. For å dokumentere at anlegget ikke har vesentlig negativ effekt på badevannskvaliteten, må det tas prøver i området ved badestrendene før oppstart, og oppfølgende undersøkelser under drift. Vurdering opp mot naturmangfoldloven 8 kunnskapsgrunnlaget I følge rapport fra strømmålinger, har lokaliteten en gjennomsnittlig moderat strømhastighet. I følge rapporten er vannet lite påvirket av månefaser og flo/fjære. Vannet går flere dager i strekk i samme retning før det snur og går andre veien. Det er relativt lav strøm ved bunnen. MOM-B-undersøkelsene har gitt tilstand 1 på lokaliteten som helhet. Vi har ingen kunnskap om evt. økosystemeffekter av store oppdrettsanlegg. Vi er usikre på om etableringen vil ha negativ effekt på strandsonen i området. Det har blitt gjort undersøkelser med tanke på koraller i området. Det ble ikke funnet store forekomster av koraller. 9 føre-var-prinsippet Ved å sette vilkår om undersøkelser i utslippstillatelsen, vil man kunne overvåke påvirkningen på naturmangfoldet i området. Hvis undersøkelser viser at aktiviteten gir uakseptabel belastning på resipienten, vil Fylkesmannen kunne stille strengere krav evt. inndra tillatelsen Fylkesmannen kan ikke se at aktiviteten vil gi irreversible negative forurensningsmessige effekter på det biologiske mangfoldet 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Lokaliteten har moderat strøm, men ligger relativt åpent til. Vi vil foreløpig vurdere den samlede belastningen til å være akseptabel mht. risiko for eutrofiering eller oksygenmangel i sedimentene. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (se vilkår 1) Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i søknaden og rapportene fra strømmålingene og MOM-Bundersøkelsen, finner Fylkesmannen at vi kan gi utslippstillatelse som omsøkt, på visse vilkår. Med tanke på den lave bunnstrømmen og de store periodene med strømstille, samt at anlegget blir liggende over en rygg, mener Fylkesmannen det er riktig å kreve at det blir gjennomført en C-undersøkelse etter NS 9410 i oppstartsfasen, og en oppfølgende undersøkelse etter ca. 3 år, jf vilkår for tillatelsen punkt 7.1.

5 5 Rapporter fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen innen og Med tanke på nærheten til viktige badestrender, setter Fylkesmannen krav om at bedriften setter opp et program for å undersøke eventuelle effekter på strandsonen ved badestrendene, inkludert badevannskvalitet, spesielt med tanke på fett. Plan for et slikt undersøkelsesprogram skal sendes Fylkesmannen innen , jf vilkår for tillatelsen punkt 7.2. Hvis det ut fra oppfølgende B- og C-undersøkelser etter NS 9410, eller andre resipient- eller miljøundersøkelser, kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området. Det er bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet. Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene, planlagt utslippssted og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne bedriften i risikoklasse 4. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften, samt ev. gebyrsats for tilsyn på forurensningsområdet. Utslippstillatelse I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, 11 og 16, gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag herved Refsnes Laks AS tillatelse til utslipp til luft og vann fra et akvakulturanlegg for matfisk av laks, ørret og regnbueørret med en lokalitetsbiomasse på tonn på følgende lokalitet i Åfjord kommune: Lokalitet Posisjon (grader og desimalminutter) Kartdatum Ratvika `N `E Euref89/WGS84 Tillatelsen gjelder på følgende spesielle og generelle vilkår: Tillatelsens ramme: Utslippstillatelsen gjelder fra det tidspunktet anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Dersom anlegget ikke er etablert, utvidet eller flyttet innen 2 år, må det i henhold til forurensningsloven 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Tillatelsen gjelder for utslipp fra akvakulturvirksomhet begrenset til: 3120 tonn. Tillatelsen gjelder også for utslipp fra rengjøring av produksjonsutstyr og medisinering. Det er også satt vilkår for håndtering av dødfiskavfall og annet avfall knyttet til vanlige aktiviteter ved anlegget. Tillatelsen gjelder ikke for rengjøring og impregnering av nøter eller slakting/sløying av fisk.

6 6 Vilkår for utslippstillatelsen er gitt i eget vedlegg. Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kap. 8. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i henhold til forvaltningsloven kap. VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klagen skal sendes til Fylkesmannen innen 3 uker fra vedtaket er trådt i kraft, dvs. fra tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Klagen skal angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Klif, etter forespørsel, bestemme at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) underdirektør Monica Ekli overingeniør Vedlegg: Vilkår for utslippstillatelsen Kopi m/vedlegg: Refsnes Laks AS, 7177 Refsnes Åfjord kommune, Øvre Årnes 7, 7170 Åfjord Jørn Aas jorn@jofama.no Helge Tårnes Helge.Tarnes@statsbygg.no Johan Østerås johanosteras@yahoo.no Dagny K. Bach Hoel dagny.hoel@trondheim.kommune.no Fosen naturvernforening Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa Per Teigen, Tyholtveien 56, 7052 Trondheim Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Mattilsynet, Distriktskontoret for Hitra/Frøya, Felles postmottak, Pb. 383, 2381 Brumunddal

7 7 Vedlegg 1 Vilkår for utslippstillatelsen Tillatelse Akvakultur Dato: Ansvarlig enhet: Refsnes Laks AS Lokalitet: Ratvika Kommune: Åfjord kommune 1. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. 2. Utslipp til vann 2.1 Fôr Ved fôring av fisk skal tap og spill av fôr reduseres mest mulig. Det tillates bare anvendelse av tørrfôr. Definisjon av tørrfor: tørrstoffinnhold > 90 %. 2.2 Medisiner/kjemikalier Anvendelse og utslipp av medisiner, insekticider, desinfeksjonsmidler m.m. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra forurensningsmyndighetene. 2.3 Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom mm. må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 3. Utslipp til luft Fôrlagring, fôrtilberedning, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved akvakulturanlegget skal foregå på en slik måte at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer mm. 4. Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyplager for omgivelsene. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor normal arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

8 8 Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h* Søn- /helligdager (kl ) Natt (kl ) L A1 L paeq16h 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 45 db(a) 60 db(a) For definisjoner, se vedlegg 2. Dersom støyen inneholder tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdiene reduseres med 5 db (A). Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Selv om virksomheten holder seg innenfor grenseverdiene, har bedriften likevel plikt til å redusere støy mest mulig. 5. Avfall og slam 5.1. Produksjonsavfall og slam Død fisk, fôrrester, fett, slam o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Akvakulturanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv fiskedød. Så langt det er mulig skal død fisk tas ut av produksjonsenheten daglig. Oppsamlet død fisk skal konserveres omgående ved ensilering, frysing el.l. og føres til eget lager. Ved ensilering skal fisken kvernes. Ensilert fiskeavfall skal leveres til godkjent gjenvinningsanlegg for fiskeavfall. Antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall eller slam skal oppbevares i eget lager. Lageret skal ha tilstrekkelig kapasitet, både til avfall ved vanlig drift og avfall ved sykdom. Dumping av død fisk og annet avfall i sjøen er ikke tillatt. Nedgraving og forbrenning er heller ikke tillatt. Alt slam fra renseanlegg med mer. Skal transporteres til godkjent anlegg for mottak/behandling. Transporten skal foregå på en slik måte at det oppstår minst mulig ulempe mht. lukt mv. 5.2 Annet avfall Emballasje o.l. samt alt annet avfall som ikke omfattes av pkt. 4.1 skal overføres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. 5.3 Slamfjerning Dersom det er nødvendig med slamfjerning fra sjøbunnen må det søkes om egen tillatelse til dette. Skriftlig søknad som beskriver hvordan slammet er tenkt

9 9 transportert og disponert sendes Fylkesmannen. Pga. smittefaren må også Mattilsynet varsles. 6. Oppbevaring av medisiner og kjemikalier Medisiner, insekticider, kjemikalier mm. skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell el.l. kan samles opp og ikke slipper ut. Ubenyttede rester av medisinfôr, insekticid og andre spesielt miljøfarlige stoffer inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig, før avhenting ved produsenten eller annen instans godkjent av myndighetene. Det samme gjelder for oppsamlede antibiotikaholdige fôrrester og ekskrementer. 7. Resipientundersøkelse Bedriften skal utføre og bekoste miljøundersøkelser av lokaliteten etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen, jf. forurensningsloven 51. Bedriften plikter å bekoste eller delta i de undersøkelser som Fylkesmannen finner nødvendig. Bedriften kan også pålegges å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved et resipientundersøkelsesprogram for området hvor anlegget er plassert. 7.1 Resipientundersøkelser ved lokaliteten Ratvika Fylkesmannen pålegger Refsnes Laks, med hjemmel i forurensningsloven 51, å få utført en C-undersøkelse etter NS 9410 ved lokaliteten i oppstartsfasen. Bedriften pålegges også å få utført en oppfølgende C-undersøkelse etter NS 9410 etter ca. 3 år. Rapportene fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen innen hhv og Strandsoneundersøkelser og undersøkelse av badevannskvalitet Fylkesmannen pålegger bedriften, med hjemmel i forurensningsloven 51, å få utført strandsoneundersøkelser ved de nærliggende badestrendene, samt ta prøver av badevannskvaliteten ved strendene, spesielt med tanke på fett. Bedriften må selv sette opp et undersøkelsesprogram for dette. Plan for et slikt undersøkelsesprogram skal sendes Fylkesmannen innen Kontroll 8.1 Rutiner for vedlikehold Bedriften plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle renseanlegg mm., slik at disse alltid drives mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal bedriften drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponenter. 8.2 Journalføring Bedriften skal registrere og journalføre følgende data: - fiskebestand - mengde død fisk - mengde rømt fisk - fôrtype og fôrforbruk - anvendelse, type og mengde av: antibiotika og insekticider andre kjemikalier - avfallsmengder og disponeringsmåte

10 10 Journalen må oppbevares på anlegget i minst 2 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen og de etater og institusjoner som Fylkesmannen bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 8.3 Utslippskontroll Hvis det ut fra B- eller C-undersøkelser etter NS 9410 eller andre resipient- eller miljøundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området. 8.4 Internkontroll Bedriften er underlagt kravene i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter fastsatt 6. desember 1996, gjeldende fra 1. januar Generelt 9.1 Egenkontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegg skjer slik at ulemper og skadevirkninger begrenses mest mulig. 9.2 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av f.eks. antibiotika, kjemikalier o.l. Dersom det oppstår akutte utslipp skal Fylkesmannen varsles så snart som mulig. 9.3 Tvangsmulkt og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan, i henhold til forurensningsloven 73, fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap Endring av utslippstillatelsen Dersom Fylkesmannen finner det påkrevd, kan ytterligere tiltak kreves gjennomført for å hindre eller redusere forurensning fra akvakulturanlegget. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet, forutsatt at kravene i forurensningslovens 18 om endring og omgjøring av tillatelse er oppfylt. 9.5 Nedleggelse, eierskifte, konkurs Ved eierskifte, inklusive ny eier etter konkurs, må det gis melding om dette til forurensnings-myndigheten innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Ved nedleggelse av driften, f.eks. på grunn av en konkurs, skal det også gis melding til forurensningsmyndigheten, jf. forurensningsloven 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte området, jf. forurensningsloven Risikoklasse Bedriften er plassert i risikoklasse 4.

11 11 Vedlegg 2 Definisjoner Støy: L paekvt L A1 Gjennomsnittlig ekvivalent støynivå for varierende støy, over en bestemt tidsperiode T (for eksempel 4, 8 eller 12 timer). L paekv8h* : For nattperioden skal støyen midles over faktisk driftstid, inntil 8 timer. Statistisk maksimalnivå for støy, uttrykt som det støynivået som blir overskredet i 1 % av tiden.