Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Even Buvarp Helsingen / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Lille Torsøy - utslippstillatelse tonn Marine Harvest Norway AS Hitra kommune akvakultur av matfisk av laks, regnbueørret og ørret Fylkesmannen gir utslippstillatelse til Marine Harvest Norway AS for et akvakulturanlegg til matfisk av laks og ørret med en maksimal lokalitetsbiomasse på tonn på eksiterende lokalitet Lille Torsøy i Hitra kommune. Fylkesmannen setter krav om at det skal utføres en resipientundersøkelse ved lokaliteten i samsvar med NS 9410 sine krav til C-undersøkelser hvert 3 år. Første rapport fra undersøkelsen skal sendes Fylkesmannen seinest innen og deretter fortløpende hvert 3. år. De oppfølgende C-undersøkelsene skal utføres av et organ som er akkreditert for å utføre oppgaven. Bakgrunn Fylkesmannen viser til søknad fra Marine Harvest Norway AS, datert , oversendt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Marine Harvest Norway AS søker om utvidelse av lokalitet for akvakultur av matfisk av laks og ørret, Lille Torsøy, i Hitra kommune. Det blir søkt om en permanent økning av lokalitetsbiomasse fra tonn til tonn. Bedriften har også lokaliteten Lille Torsøy II som ligger i nær tilknytning til lokaliteten Lille Torsøy. Lille Torsøy II er godkjent for MTB tonn. Bedriften har tidligere mottatt 2 midlertidige utslippstillatelser på MTB tonn, gitt og , da Fylkesmannen har vært bekymret for bæreevnen til lokaliteten. Det er utført en rekke B-undersøkelser på lokaliteten. For 2007 generasjonen ble det foretatt 5 B-undersøkelser og for 2009 generasjonen ble det gjennomført 4. En oppsummering av disse kan ses i tabell 1. Det er også utført 2 C-undersøkelser i området rundt anlegget. Planavklaring og kommunal behandling Forholdet til plan er tidligere vurdert av Hitra kommune. I følge kommunens uttalelse til søknaden fra 2008, ligger den omsøkte lokaliteten i et område som i kommuneplanen er betegnet som NFFFA-område. Søknaden ble behandlet av Hitra kommune Kommunen tilrådde da at søknaden ble godkjent som omsøkt, permanent utvidelse til MTB tonn. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett:

2 2 Det kom ikke inn noen merknader i forbindelse med at søknaden har vært til offentlig ettersyn i kommunen. Kunnskapsgrunnlag Produksjon av matfisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytingsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. Tabell 1: B-undersøkelser foretatt på lokaliteten Lille Torsøy, Hitra kommune. Dato Tilstand Informasjon i rapportene Bunngravende mark på 8 av 12 prøvestasjoner. Litt lukt i 3 prøver Ikke dyr tilstede på noen av de ti prøvestasjonene. ph under 6,80 i to av prøvene anaerob nedbrytning. Alle ph-målingene indikerer av sedimentet er påvirket. Rester av fekalier på de fleste prøvestasjoner Ikke dyr tilstede på 9 av 10 prøvestasjoner. Fem av prøvene så sterkt påvirket at dyr ikke kan leve der. I 5 av prøvene er ph under 6,80 - ikke oksygen tilstede i sedimentet. Rester av fekalier i 7 av prøvestasjonene Ikke dyr tilstede i 6 av 10 prøvestasjoner. I en av prøvene er sedimentet så forurenset at dyr ikke kan leve der ph under 6,80. Alle ph-målingene viser at sedimentet er påvirket. Rester av fekalier i 9 av prøvestasjonene Ikke dyr tilstede i 7 av 10 prøvestasjoner. I to av prøvene er sedimentet så sterkt påvirket at dyr ikke kan leve der ph under 6,80. Rester av fekalier i 4 av prøvestasjonene også lukt Ulike typer mark i 8 av 10 prøvestasjoner. Kjemisk tilstand 1 i alle prøvene Ikke lukt av sedimentet eller opphopning av organisk materiale. Åtte måneders brakklegging Ikke dyr tilstede i 5 av 14 prøvestasjoner. I to av prøvene er sedimentet så sterkt påvirket at dyr ikke kan leve der ph under 6,80. Noe lukt i 4 prøver og sterk lukt i 2. I 2 prøver var det også et mindre slamlag samt påvist gassdannelse Ikke dyr tilstede i 6 av 14 prøvestasjoner. 4 prøver i tilstand 4 - ph under 6,8, og 3 prøver i tilstand 3. Noe lukt på 2 stasjoner og mye lukt på Ikke dyr tilstede i 7 av 14 prøvestasjoner. Fire prøver i tilstand 4 og 3 i tilstand 3. Alle prøver i tilstand 4 - ph under 6,8. Noe lukt på 4 stasjoner og mye lukt på 4. 2 stasjoner påviste gass og 4 stasjoner hadde slamlag Ikke dyr tilstede i 6 av 12 prøvestasjoner. Kjemisk tilstand 1 for 4 prøver, 2 for 3 prøver og 3 for 3 prøver. 7 prøver uten lukt, 4 med noe lukt og en med sterk lukt. I følge rapport fra MOM-B-undersøkelsene på lokaliteten (se tabell 1), varierer dybden under ytterkant av planlagt rammefortøyning fra 32 til 60 meter, men mot øst skrår bunnen ned til over 100 meter. På det grunneste området er halvgrov sand med innslag av skjellsand den dominerende sedimenttypen. Undersøkelsene viser at lokaliteten blir påvirket av akvakulturvirksomheten, da flere prøver viser veldig lav ph, en del lukt og slamlag.

3 3 Det er utført 2 C-undersøkelser ved lokaliteten, datert (SAM e- rapport ) og (SAM e-rapport ). For begge undersøkelsene er det tatt 3 prøver på de samme punktene, bortsett fra at prøvepunkt Torsø-2 i 2012-undersøkelsen er flyttet noe nærmere anlegget. Rapporten fra 2009 viser at de normaliserte TOC (Totalt organisk karbon) verdiene er høye for alle tre prøvestasjoner, tilstandsklasse 3-5 (Molvær et al., 2007). Dominans av børstemarkgruppen Polydora sp., tyder også på organisk tilførsel. For alle stasjonene gav faunaundersøkelsen tilstandsklasse 1. Undersøkelsen viste også noe lavt oksygeninnhold ved bunnen på 2 stasjoner. I rapporten for 2012 har innholdet av TOC økt (tilstandsklasse 5) på alle tre stasjoner, sammenlignet med De bentiske forholdene er svært gode på 2 av stasjonene, men i nærsonen (Torsø-2A) var derimot forholdene svært dårlige. Denne forverringen kan delvis skyldes at stasjonen er flyttet noe nærmere anlegget. Marine Harvest Norway AS har fire anlegg som kan knyttes opp mot de aktuelle områdene hvor prøvene i C-undersøkelsene er tatt; Lille Torsøy, Lille Torsøy II, Sengsholmen og Korsholman. Måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 5 og 25 meters dyp ble foretatt i perioden Bunnstrømmen er målt i perioden , og målingen er ikke tatt direkte under anlegget, men i forbindelse med etablering av Lille Torsøy II. Gjennomsnittlig strømhastighet på 5 meters dyp ble målt til 4,7 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 23,2 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 1,0 %. Vannutskiftningen ble beregnet til m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter på 5 meters djup lå på 0,582. Gjennomsnittlig strømhastighet på 25 meters dyp ble målt til 3,3 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 25,8 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 41,6 %. Vannutskiftningen ble beregnet til m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,150. Gjennomsnittlig strømhastighet på bunnstrømmen (ca. 85 meters dyp) i et nærliggende område ble målt til 2,3 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 8,2 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 8,5 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 1987 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,212. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 12 og naturmangfoldloven Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i henhold til akvakulturloven ble gitt i brev av , i forbindelse med midlertidig utslippstillatelse. Vi kan ikke se at vesentlige forhold har endret seg siden da.

4 4 Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. 12 viser til krav til ny aktivitet eller nye inngrep. I følge 12 kan ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller tilstanden forringes, på visse vilkår. Fylkesmannen har vurdert at søknaden ikke kvalifiserer for unntak etter vannforskriften 12. Vannforekomsten i området er per i dag vurdert til å ha en god økologisk tilstand og en udefinert kjemisk tilstand. Fylkesmannen forventer at en drift som omsøkt ikke skal forverre tilstanden i kystvannforekomsten. Vurdering opp mot naturmangfoldloven 8 kunnskapsgrunnlaget Strømmålingene viser at det er relativt god strøm gjennom hele vannsøylen, og at det er liten andel strømstille. Dette vil sikre spredning av organisk materiale utover et større område, og hindre opphopning under anlegget. Det er derimot ikke uført målinger på bunnstrøm like under anlegget. Det foreligger en rekke B-undersøkelser for anlegget, som viser at virksomheten påvirker bunnen på lokaliteten vesentlig. Det er viktig at forholdene ikke forverres, at lokaliteten ikke overbelastes og bunnfaunaen forsvinner. C-undersøkelsene viser at området rundt anlegget mottar en del organisk materiale, som tyder på at materialet spres over et relativt stort område. Vi har ikke kunnskap om at det er spesielt sårbart naturmangfold ved bunnen i dette området. Det er samtidig viktig for oss at bunnfaunaen ikke forsvinner og at naturmangfoldet i området til en viss grad opprettholdes. Vi har ingen kunnskap om evt. økosystemeffekter av store oppdrettsanlegg eller økosystemeffekter av mange oppdrettsanlegg innenfor noen kilometers omkrets. 9 føre-var-prinsippet Fylkesmannen mener at vi i denne saken har nok kunnskap til at føre-varprinsippet ikke vil bli tillagt stor vekt Ved å sette vilkår om undersøkelser i utslippstillatelsen, vil man kunne overvåke påvirkningen på naturmangfoldet i området. Hvis oppfølgende undersøkelser viser at aktiviteten gir uakseptabel belastning på resipienten, vil Fylkesmannen kunne stille strengere krav evt. inndra tillatelsen.

5 5 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Det er relativt god strøm i området, og selv om områdene rundt viser noe økte verdier av organisk tilførsel, vurderer vi den samlede belastningen til å være akseptabel mht. eutrofiering og oksygenmangel i sedimentene. Vi er usikre på om det å plassere mange akvakulturanlegg innenfor noen få kilometers omkretse har andre økosystemeffekter. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen er usikker på hvor godt lokaliteten vil takle økt forurensningspress over tid. Faunaundersøkelsene fra flere av B-undersøkelsene viser at forholdene er for dårlig til at dyr kan leve der på flere prøvestasjoner. Det er også funnet lag med slam/fekalier i flere av prøvene, samt sterk lukt. I 2009/2010 ble anlegget lagt brakk i 8 måneder, som førte til en forbedring av tilstanden ved anlegget. Anlegget var også brakklagt fra slutten av 2011 og frem til våren 2012, for å klargjøre til 2012 generasjonen. Vi ser det som positivt at lokaliteten viser en viss restitueringsevne, men periodene anlegget er brakklagt er vesentlig lengre enn det som er standard brakkleggingstid. Det er derfor viktig at anlegget driftes på en slik måte at det ikke fører til irreversible negative konsekvenser på naturmangfoldet i området. Med bakgrunn i søknaden og rapportene fra strømmålingene og MOM-B og C- undersøkelsen, finner Fylkesmannen at vi kan gi utslippstillatelse som omsøkt. Det er likevel bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet. Hvis det ut fra oppfølgende B- og C-undersøkelser etter NS 9410 kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området. Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene, planlagt utslippssted og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne bedriften i risikoklasse 3. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften, samt ev. gebyrsats for tilsyn på forurensningsområdet. Utslippstillatelse I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, 11 og 16, gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag herved Marine Harvest Norway AS tillatelse til utslipp til luft og vann fra et akvakulturanlegg for matfisk av laks, ørret og regnbueørret med en lokalitetsbiomasse på 5200 tonn på følgende lokalitet i Hitra kommune:

6 6 Lokalitet Posisjon (grader og desimalminutter) Kartdatum Lille Torsøy 63 36,338`N 8 29,313 `Ø Euref89/WGS84 Tillatelsen gjelder på følgende spesielle og generelle vilkår: Tillatelsens ramme: Med hjemmel i 18 i forurensningsloven erstatter denne tillatelsen tidligere utslippstillatelser på lokaliteten. Utslippstillatelsen gjelder fra det tidspunktet anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Dersom anlegget ikke er etablert, utvidet eller flyttet innen 2 år, må det i henhold til forurensningsloven 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Tillatelsen gjelder for utslipp fra akvakulturvirksomhet begrenset til: 5200 tonn. Tillatelsen gjelder også for utslipp fra rengjøring av produksjonsutstyr og medisinering. Det er også satt vilkår for håndtering av dødfiskavfall og annet avfall knyttet til vanlige aktiviteter ved anlegget. Tillatelsen gjelder ikke for rengjøring og impregnering av nøter eller slakting/sløying av fisk. Vilkår for utslippstillatelsen er gitt i eget vedlegg. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Innsending av rapport fra C-undersøkelse etter NS Undersøkelsene skal være utført av akkreditert organ. Innsending av rapport fra oppfølgende C- Hvert 3. år 7.1 undersøkelser etter NS Undersøkelsene skal være utført av akkreditert organ. Innsending av rapport fra B-undersøkelser etter NS 9410 Fortløpende 7.1 Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kap. 8. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i henhold til forvaltningsloven kap. VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klagen skal sendes til Fylkesmannen innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap

7 7 til vedtaket. Klagen skal angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Klif, etter forespørsel, bestemme at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Even Buvarp Helsingen avd. ingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: 1. Vilkår for utslippstillatelsen 2. Definisjoner Kopi m/vedlegg: Marine Harvest Norway AS, Postboks 4102 Dreggen, 5835 Bergen Hitra kommune, 7240 Hitra Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Mattilsynet, Distriktskontoret for Hitra/Frøya, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal

8 8 Vedlegg 1 Vilkår for utslippstillatelsen Tillatelse Akvakultur Dato: Ansvarlig enhet: Marine Harvest Norway AS Lokalitet: Lille Torsøy Kommune: Hitra kommune 1. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. 2. Utslipp til vann 2.1 Fôr Ved fôring av fisk skal tap og spill av fôr reduseres mest mulig. Det tillates bare anvendelse av tørrfôr. Definisjon av tørrfor: tørrstoffinnhold > 90 %. 2.2 Medisiner/kjemikalier Anvendelse og utslipp av medisiner, insekticider, desinfeksjonsmidler m.m. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra forurensningsmyndighetene. 2.3 Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom mm., må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 3. Utslipp til luft Fôrlagring, fôrtilberedning, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved akvakulturanlegget skal foregå på en slik måte at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer mm. 4. Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyplager for omgivelsene. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor normal arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

9 9 Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h* Søn- /helligdager (kl ) Natt (kl ) L A1 L paeq16h 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 45 db(a) 60 db(a) For definisjoner, se vedlegg 2. Dersom støyen inneholder tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdiene reduseres med 5 db (A). Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Selv om virksomheten holder seg innenfor grenseverdiene, har bedriften likevel plikt til å redusere støy mest mulig. 5. Avfall og slam 5.1. Produksjonsavfall og slam Død fisk, fôrrester, fett, slam o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Akvakulturanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv fiskedød. Så langt det er mulig skal død fisk tas ut av produksjonsenheten daglig. Oppsamlet død fisk skal konserveres omgående ved ensilering, frysing el.l. og føres til eget lager. Ved ensilering skal fisken kvernes. Ensilert fiskeavfall skal leveres til godkjent gjenvinningsanlegg for fiskeavfall. Antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall eller slam skal oppbevares i eget lager. Lageret skal ha tilstrekkelig kapasitet, både til avfall ved vanlig drift og avfall ved sykdom. Dumping av død fisk og annet avfall i sjøen er ikke tillatt. Nedgraving og forbrenning er ikke tillatt. 5.2 Annet avfall Emballasje o.l. samt alt annet avfall som ikke omfattes av pkt. 5.1 skal overføres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. 5.3 Slamfjerning Dersom det er nødvendig med slamfjerning fra sjøbunnen må det søkes om egen tillatelse til dette. Skriftlig søknad som beskriver hvordan slammet er tenkt transportert og disponert sendes Fylkesmannen. Pga. smittefaren må også Mattilsynet varsles.

10 10 6. Oppbevaring av medisiner og kjemikalier Medisiner, insekticider, kjemikalier mm., skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell el.l. kan samles opp og ikke slipper ut. Ubenyttede rester av medisinfôr, insekticid og andre spesielt miljøfarlige stoffer inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig, før avhenting ved produsenten eller annen instans godkjent av myndighetene. Det samme gjelder for oppsamlede antibiotikaholdige fôrrester og ekskrementer. 7. Resipientundersøkelse Bedriften skal utføre og bekoste miljøundersøkelser av lokaliteten etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen, jf. forurensningsloven 51. Bedriften plikter å bekoste eller delta i de undersøkelser som Fylkesmannen finner nødvendig. Bedriften kan også pålegges å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved et resipientundersøkelsesprogram for området hvor anlegget er plassert. 7.1 Resipientundersøkelser ved lokaliteten lokalitetsnavn C-undersøkelser Fylkesmannen pålegger Marine Harvest Norway AS, med hjemmel i forurensningsloven 51, å få utført en C-undersøkelse etter NS 9410 ved lokaliteten innen og deretter oppfølgende C-undersøkelser hvert 3. år. De oppfølgende C-undersøkelsene skal utføres av et organ som er akkreditert for å utføre oppgaven. B-undersøkelser Fylkesmannen pålegger også Marine Harvest Norway AS å få utført B- undersøkelser etter NS 9410 ved lokaliteten, jf. også akvakulturdriftsforskriften 35. Rapport fra B-undersøkelsene skal sendes fortløpende via Fiskeridirektoratets Altinn-løsning, samt også sendes elektronisk til Fylkesmannen. 7.2 Rapportering Rapportene fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen, med kopi til Sør- Trøndelag fylkeskommune og Fiskeridirektoratet region Trøndelag, innen , deretter fortløpende hvert 3. år. Rapport fra B-undersøkelsene skal enten sendes fortløpende via Fiskeridirektoratets Altinnløsning eller sendes elektronisk til Fylkesmannen. Data som fremskaffes ved B- og C-undersøkelser, inklusiv vannprøver, sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø fortløpende. Dataene skal leveres på Vannmiljøs importformat, som finnes på Her finnes også oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk.

11 11 8. Kontroll 8.1 Rutiner for vedlikehold Bedriften plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle renseanlegg mm., slik at disse alltid drives mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal bedriften drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponenter. 8.2 Journalføring Bedriften skal registrere og journalføre følgende data: - fiskebestand - mengde død fisk - mengde rømt fisk - fôrtype og fôrforbruk - anvendelse, type og mengde av: antibiotika insekticider andre kjemikalier - avfallsmengder og disponeringsmåte Journalen må oppbevares på anlegget i minst 2 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen og de etater og institusjoner som Fylkesmannen bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 8.3 Utslippskontroll Hvis det ut fra B- eller C-undersøkelser etter NS 9410 eller andre resipient- eller miljøundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å varsle Fylkesmannen, samt gjøre tiltak for å minske belastningen på området. 8.4 Internkontroll Bedriften er underlagt kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter fastsatt 6. desember 1996, gjeldende fra 1. januar Generelt 9.1 Egenkontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegg skjer slik at ulemper og skadevirkninger begrenses mest mulig. 9.2 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av f.eks. antibiotika, kjemikalier o.l. Dersom det oppstår akutte utslipp skal Fylkesmannen varsles så snart som mulig. 9.3 Tvangsmulkt og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan, i henhold til forurensningsloven 73, fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes.

12 12 Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap Endring av utslippstillatelsen Dersom Fylkesmannen finner det påkrevd, kan ytterligere tiltak kreves gjennomført for å hindre eller redusere forurensning fra akvakulturanlegget. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet, forutsatt at kravene i forurensningslovens 18 om endring og omgjøring av tillatelse er oppfylt. 9.5 Nedleggelse, eierskifte, konkurs Ved eierskifte, inklusive ny eier etter konkurs, må det gis melding om dette til forurensningsmyndigheten innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Ved nedleggelse av driften, f.eks. på grunn av en konkurs, skal det også gis melding til forurensningsmyndigheten, jf. forurensningsloven 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte området, jf. forurensningsloven Risikoklasse Bedriften er plassert i risikoklasse 3.

13 13 Vedlegg 2 Definisjoner Støy: L paekvt L A1 Gjennomsnittlig ekvivalent støynivå for varierende støy, over en bestemt tidsperiode T (for eksempel 4, 8 eller 12 timer). L paekv8h* : For nattperioden skal støyen midles over faktisk driftstid, inntil 8 timer. Statistisk maksimalnivå for støy, uttrykt som det støynivået som blir overskredet i 1 % av tiden.