Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Even Buvarp Helsingen / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref. Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Havsundet midlertidig utslippstillatelse for 780 tonn Marine Harvest Norway AS Bjugn kommune akvakultur av stamfisk av laks og ørret Fylkesmannen gir midlertidig utslippstillatelse til Marine Harvest Norway AS for et akvakulturanlegg til stamfisk av laks og ørret med en maksimal lokalitetsbiomasse på 780 tonn på lokaliteten Havsundet i Bjugn kommune. Tillatelsen gjelder frem til Fylkesmannen setter krav om at det skal utføres oppfølgende resipientundersøkelser ved lokaliteten i samsvar NS 9410 sine krav til C-undersøkelser etter ca. 1 og 4 år. Prøvepunkter skal plasseres etter vedlagte vilkår. Rapport fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen innen hhv og De oppfølgende C-undersøkelsene skal utføres av et organ som er akkreditert for å utføre oppgaven. Bakgrunn Fylkesmannen viser til søknad fra Marine Harvest Norway AS, oversendt fra Sør- Trøndelag fylkeskommune Marine Harvest Norway AS søker om permanent drift på lokaliteten Havsundet i Bjugn kommune for akvakultur av stamfisk av laks og ørret. Det blir søkt om en lokalitetsbiomasse på 780 tonn. Marine Harvest Norway AS søkte om permanent tillatelse på lokaliteten i Fylkesmannen valgte i den forbindelse å gi midlertidig tillatelse på lokaliteten, da lokaliteten er lokalisert rett utenfor Været landskapsvernområde og vi mente at det var behov for mer kunnskap om effektene av driften. Bedriften fikk midlertidig tillatelse etter forurensningsloven til drift på lokaliteten i brev datert Tillatelsen var gyldig fram til Etter søknad ble denne midlertidige tillatelsen forlenget fram til denne søknaden om permanent tillatelse blir behandlet, senest til Planavklaring og kommunal behandling Søknaden har tidligere vært til offentlig ettersyn i Bjugn kommune og har blitt behandlet av kommunen. Anlegget er plassert i et område som er avsatt til akvakultur i kommuneplanens arealdel, men som ligger tett opp til Været landskapsvernområde med dyrelivsfredning. Noen av festeanordningene er plassert innenfor dette landskapsvernområdet. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Bjugn kommune har i brev av gitt dispensasjon med hjemmel i plan- og bygningsloven til at festeanordningene til anlegget kan etableres innenfor Været landskapsvernområde. En forutsetning for dispensasjonen var at etableringen av festeanordninger innenfor landskapsvernområdet ble avklart i forståelse med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen kan foreløpig akseptere at anlegget har festeanordninger innenfor landskapsvernområdet, som skissert i søknad. Den opprinnelige søknaden om permanent tillatelse ble behandlet av Bjugn kommune Kommunen viste til at vedtaket i hovedutvalg for anlegg, drift og arealbruk i sak 09/83 om å gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel sto ved lag. Det kom ikke inn noen merknader i forbindelse med at søknaden var til offentlig ettersyn i kommunen. Kunnskapsgrunnlag Produksjon av fisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytningsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. Strømmåling Måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 5 og 15 meters dyp ble foretatt i perioden , med en strømmåler av typen SD Måling av bunnstrømmen ble utført i perioden Gjennomsnittlig strømhastighet på 5 meters dyp ble målt til 5,2 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 17,8 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 8,0 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 4493 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter på 5 meters djup lå på 0,604 med hovedstrøm mot nord. Gjennomsnittlig strømhastighet på 15 meters dyp ble målt til 4,1 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 18,0 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 14,5 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 3542 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,459 med hovedstrøm mot nordnordøst. Gjennomsnittlig strømhastighet ved bunnen ble målt til 3,5 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 18,0 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 11,3 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 3024 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,169, der strømmen varierte mellom mest nordøst og noe sørvest.

3 3 MOM B-undersøkelse 2009 I følge rapport fra MOM-B-undersøkelse på lokaliteten (rapportdato ), varierer dybden under ytterkant av planlagt rammefortøyning fra 25 til 36 meter. Sedimentet er dominert av finkornet sand. Bunngravende mark ble påvist i 6 av 10 prøvestasjoner. De kjemiske målingene ga tilstand 1 for alle prøvene. De sensoriske dataene viste at sedimentet har en noe myk konsistens. Det var ingen lukt eller opphopning av organisk materiale på bunnen. I følge rapporten har bunnen en moderat evne til omsetting av organisk materiale fra oppdrettsvirksomhet. Lokaliteten har blitt plassert i MOM-B tilstand 1, beste tilstand. MOM B-undersøkelse 2011 Fylkesmannen har ikke mottatt noen rapport fra denne undersøkelsen, men i følge rapporten fra undersøkelsen i 2013 ble lokaliteten som helhet vurdert til tilstand 2. MOM B-undersøkelse 2013 Ny B-undersøkelse ble tatt , etter 5 mnd. brakklegging. Det ble påvist bunngravende mark i 8 av 10 prøvestasjonene. I følge rapporten skyldes mangel på dyr ved to prøvestasjoner ikke påvirkning, men typen sediment. Det ble tatt kjemiske målinger ved 8 av 10 stasjoner. Disse ga tilstand 1, beste tilstand. De sensoriske målingene ga også tilstand 1. Lokaliteten ble som helhet vurdert til tilstand 1, beste tilstand. C-undersøkelse 2010 Det ble tatt prøver på tre stasjoner: 1) Tarva 1 på 24 meters dyp 430 meter nord for det planlagte anlegget. 2) Tarva 2 på 33 meters dyp 93 meter vest for anlegget. 3) Tarva 3 på 35 meters dyp 331 meter sørvest for det planlagte anlegget. I følge rapporten er Havsundet uten tydelige terskler, der havbunnen skråner fra nordlig til sørlig retning. Dypeste punkt i sør ved overgangen til Tarvafjorden er ca. 50 meter dypt. Undersøkelsen viser et relativt høyt innhold av organisk materiale (normalisert TOC) i tilstandsklasse 3 og 4 (Bakke et al., 2007 og Molvær et al., 1997). Nivåene av fosfor, sink og kobber var lave. Prøvepunktet Tarva 2 ble plassert like nordøst for det tiltenkte anlegget. Her ble det funnet 824 individer fordelt på 58 arter. I følge Klifs klassifisering av miljøforholdene basert på artsdiversitet (H ) gir dette tilstandsklasse 2 (Molvær et al., 1997). På prøvepunktet lengst nord, Tarva 1, ble det funnet 1219 individer, fordelt på 100 arter. Artsdiversiteten i prøven ble satt til meget god, tilstandsklasse 1. På det sørøstlige prøvepunktet, Tarva 3, ble det funnet 1096 arter fordelt på 96 arter. Artsdiversiteten i prøven ble satt til meget god, tilstandsklasse 1.

4 4 C-undersøkelse 2012 Det ble tatt prøver på tre stasjoner: 1) Tarva 1-12 på 24,5 meters dyp 300 meter nord for anlegget. 2) Tarva 2-12 på 29 meters dyp så nært anlegget som praktisk mulig. 3) Tarva 3-12 på 79 meters dyp 1,1 kilometer sørvest for anlegget. Aquakompetanse AS fant det hensiktsmessig å endre plasseringen av prøvetakingsstasjoner i forbindelse med den oppfølgende undersøkelsen. Stasjonen Tarva 2-12 er flyttet så nært anlegget som praktisk mulig. Stasjonen Tarva 3-12 er flyttet lengre sør for anlegget (1,1 km), til et dypere område. Flyttingen av stasjonene er begrunnet med at de nye prøvepunktene tilfredsstiller kravene i NS 9410 bedre. Undersøkelsen viser tilstandsklasse 3 for organisk materiale (normalisert TOC) på fjernsonestasjonen Tarva 3-12, og tilstandsklasse 5 for nærsonestasjonen Tarva Fosfor og sink ble funnet i tilstandsklasse 1, mens det for kobber ble funnet noe forhøyede verdier (tilstandsklasse 2). For Tarva 1-12 ble det ikke samlet inn nok materiale til en kjemisk analyse. På nærstasjonen Tarva 2-12 ble det funnet 2698 individer fordelt på 13 arter. Stasjonen har det høyeste antallet individer og det laveste antallet arter. Børstemarken Captitella capitata var mest tallrik ved stasjonen og utgjør 86,5 % av individene. C. capitata indikerer at bunnen i området mottar større mengder organisk materiale. Stasjonen får i følge indeksene NQI1 og NQI2 som baseres på artenes ømfintlighet og artsmangfold, tilstand 5 (svært dårlig). Dette indikerer at miljøtilstanden ved anlegget er redusert. Da prøvepunktet er plassert helt opp til anlegget er derimot ikke diversitetsindeksene i følge MOM-standarden en egnet metode til å angi miljøtilstand. På overgangssonestasjonen Tarva 1-12 ble prøvematerialet mangelfullt som følge av manglende sediment i grabben. Det ble funnet 36 individer, fordelt på 14 arter. Siden mengden materiale ikke var tilstrekkelig, kunne ikke materialet fra denne stasjonen sammenlignes med de øvrige stasjonene og ingen videre analyser ble gjennomført. På fjernsonestasjonen Tarva 3-12 ble det funnet 327 individer, fordelt på 65 arter. Dette gir i følge Klifs klassifisering basert på diversitet, tilstandsklasse 1 (meget god). NQI1 og NQI2 om baseres på artenes ømfintlighet og artsmangfold, klassifiserer tilstanden som meget god (tilstandsklasse 1). Strandsoneovervåking 2012 I 2012 ble det gjennomført strandsoneovervåking på to stasjoner. Den ene ligger ved anlegget og kan være påvirket av oppdrettsvirksomheten. Den andre stasjonen er plassert i et område som er antatt ikke å være påvirket av aktiviteten og skal fungere som en referanse. På begge stasjonene ble det gjennomført en totalvurdering av littoralsonen, samt grundigere undersøkelser på avgrensede områder. Undersøkelsen viser at det er normal flora på begge lokalitetene. Det ble ikke funnet noe belegg av blågrønn/mikroalger eller lukt som ga inntrykk av at det var dårlige forhold eller påvirkning av næringssalter. Det er også gjort en sammenligning av resultatene med lignende undersøkelser for 2011 og Flere av stasjonene fra 2010 er ikke direkte sammenlignbare med de senere undersøkelsene, da prøvene er tatt i ulike områder. Generelt viser undersøkelsene at det ikke er noen store forskjeller i sammensetningen av makroalger

5 5 i littoralsonen. Mindre endringer er forklart som variasjoner mellom år. Det ble ikke observert endringer mellom årene som indikerer forurensning/eutrofiering. Biologisk mangfold Været landskapsvernområde med dyrelivsfredning er et viktig, til dels svært viktig område for en rekke fugler. Område benyttes som både myte-, yngle-, beite- og rasteområde. Området er i følge Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase oppført som et svært viktig (A-lokalitet) yngleområde for vade-, måke- og alkefugler, (f.eks. nordlig sildemåke) og som et beiteområde for en rekke lomarter. En finner også andre nær truede og sårbare arter innenfor verneområdet, som teist, tyvjo og steinkobbe. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 12 og naturmangfoldloven Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Vi viser her til vår tidligere uttalelse i saken, gitt i eget brev datert Vurdering av utførte undersøkelser Vi ser det som uheldig at prøvepunkter flyttes i undersøkelser hvor målet er å overvåke eventuelle endringer over tid. I den oppfølgende C-undersøkelsen er 2 av 3 prøvepunkter flyttet i forhold til undersøkelsen før etablering. Videre gav det ene prøvepunktet som ikke ble flyttet, for lite sediment til å utføre undersøkelsen etter standarden. Basert på dette mener vi at undersøkelsene ikke er sammenlignbare og ikke gir noe svar på om anlegget har en påvirkning på området. For at C-undersøkelsene skal kunne bekrefte/avkrefte påvirkning fra virksomheten må man ha sammenlignbare undersøkelser over tid, med prøvepunkter som er representative for anleggets faktiske utslipp. Prøvene bør også være direkte sammenlignbare med referanseprøven som tas før etableringen av anlegget, for å kunne si noe effektene. For strandsoneundersøkelsene har ikke prøvepunktene vært like i hele overvåkningsperioden ( ). Som en følge av dette, gir ikke undersøkelsene sammenlignbare resultater over tid. Undersøkelsene må være konsekvente og ha faste prøvepunkter over lengre tid for å kunne avdekke eventuelle effekter av oppdrettsvirksomheten. Vi er usikre på om overvåkningsformen, slik resultat foreligger per i dag, vil kunne avdekke eventuelle effekter av oppdrettsvirksomheten. Undersøkelsene må være sammenlignbare over flere år for å kunne skille eventuelle påvirkninger fra virksomheten fra naturlige variasjoner. Vurdering av behov for nye undersøkelser Basert på de undersøkelser som allerede er utført finner Fylkesmannen at det er et behov for mer kunnskap om effektene opp i mot verneområdet. Slik som C- undersøkelsene foreligger per i dag, gir de ikke et tilfredsstillende svar på effektene. På bakgrunn av dette, stiller vi krav til at prøvepunktene i de oppfølgende C- undersøkelsene skal plasseres nedstrøms hovedstrømretningen og på en slik måte at de gir et best mulig bilde av påvirkningen på verneområdet (jf. vilkår 7.1)

6 6 Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. 12 viser til krav til ny aktivitet eller nye inngrep. I følge 12 kan ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller tilstanden forringes, på visse vilkår. Fylkesmannen har vurdert at søknaden ikke kvalifiserer for unntak etter vannforskriften 12. Vannforekomsten i området er i følge databasen Vann-Nett ( definert som moderat eksponert kyst og er per i dag vurdert til å ha god tilstand. Fylkesmannen forventer at en drift som omsøkt ikke skal forverre tilstanden i kystvannforekomsten. Hvis det viser seg at driften påvirker vannforekomsten negativt, må det gjøres utslippsreduserende tiltak for å redusere påvirkningen. Vurdering opp mot prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, jf. 7 8 kunnskapsgrunnlaget Strømmålinger utført i området viser at strømmen er tidevannspåvirket, men hovedsakelig er ensrettet nordover i de øvre vannmassene. På bunnen er strømfordelingen mer uklar, med en nord-østlig hovedstrøm og periodevise innslag av mer sørvestlig strøm. Miljøundersøkelser av bunnen under anlegget (MOM-B) viser at bunnen er relativt lite påvirket av virksomheten ved dagens drift. Funn av den opportunistiske børstemarken C. capitata ved C-undersøkelsen i 2012, tyder likevel på at bunnen mottar større mengder organisk materiale og at bunnforholdene er påvirket. De utførte C-undersøkelsene gir, slik de foreligger, ikke svar på bedriftens påvirkning av bunnfaunaen i influensområdet til anlegget. Prøvepunktene er ulike for undersøkelser utført til forskjellig tid, og er derfor ikke sammenlignbare. Lokaliteten er plassert tett opp til Været landskapsvernområde, som er vernet på grunn av sitt kulturlandskap og rike fugle- og dyreliv. Flere av forankringene til anlegget vil bli liggende innenfor grensen til verneområdet. Anlegget vil bli liggende i et område som av Direktoratet for naturforvaltning er markert som et viktig område for en rekke fugler. Området er et svært viktig (Alokalitet) yngleområde for vade-, måke- og alkefugler (f.eks. nordlig sildemåke), og som beiteområde for en rekke lomarter Området benyttes også av de sårbare artene steinkobbe og teist, og den nær truede tyvjoen. Anlegget er plassert over et viktig område for skjellsand 9 føre-var-prinsippet Ved å sette vilkår om undersøkelser i utslippstillatelsen, vil man kunne overvåke påvirkningen på naturmangfoldet i området. Hvis undersøkelser viser at aktiviteten gir uakseptabel belastning på resipienten, vil Fylkesmannen kunne stille strengere krav evt. inndra tillatelsen

7 7 Fylkesmannen mener at vi i denne saken ikke har god nok kunnskap om effektene av virksomheten. Det er utført undersøkelser av naturmangfoldet i området, men undersøkelsene er ikke konkluderende. Vi har derfor lagt noe vekt på føre-var-prinsippet i denne saken. 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Den omsøkte lokaliteten er begrenset i størrelse, og vi har ikke kjennskap til andre akvakulturlokaliteter eller virksomheter med tilsvarende utslipp i området. Det framkommer at området har verdier som det skal tas særlig hensyn til. Fylkesmannen mener at hensynet til naturmangfoldet er ivaretatt i denne saken, og at tiltaket slik det foreligger i mindre grad vil påvirke naturmangfoldet i området. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 49 utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde Kan virksomheten som trenger tillatelse etter annen lov, innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse bør gis, og ved fastsetting av vilkår. Fylkesmannen mener at utslipp fra virksomheten som her er omsøkt vil ha begrensede effekter på Været landskapsvernområde. Vi begrunner dette med at det omsøkte anlegget er av en begrenset størrelse, samt at vi ikke er kjent med andre tilsvarende kilder i nærheten. Strømmålinger som er utført, viser at noe av utslippet kan nå inn i verneområdet, men at dette sannsynligvis er begrenset. Videre viser strandsoneovervåkningen inne i verneområdet ingen klar påvirkning på makroalgene i området (f.eks. påvekstalger). Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i søknaden og rapportene fra strømmålingene, MOM-B-, MOM-Cundersøkelsene og strandsoneovervåkningen, er Fylkesmannen noe usikker på hvordan anlegget påvirker naturmangfoldet i området. Basert på de innsendte undersøkelsene, kan vi ikke se at bedriften har dokumentert at virksomheten ikke har vesentlig effekt på naturmangfoldet. Fylkesmannen mener likevel at vi kan gi en ny midlertidig tillatelse til omsøkt biomasse på lokaliteten. Ved at tillatelsen gis begrenset i tid, og at lokaliteten følges opp med nye undersøkelser tilsvarende C-undersøkelser og strandsoneovervåkning, mener vi risikoen for at naturmangfoldet i området overbelastes er begrenset. Oppfølgende undersøkelser vil også bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget om virksomhetens påvirkning på området.

8 8 Hvis det ut fra oppfølgende B-undersøkelser etter NS 9410 og undersøkelser etter C- undersøkelsesmetodikk kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet før den midlertidige utslippstillatelsen utløper, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området. Fylkesmannen viser til vårt brev av , vedrørende dispensasjon for fortøyninger av anlegget i Været landskapsvernområde. Fylkesmannen aksepter fortsatt forankring av anlegget innenfor verneområdet frem til Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene, planlagt utslippssted og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne bedriften i risikoklasse 4. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften, samt ev. gebyrsats for tilsyn på forurensningsområdet. Tillatelse etter forurensningsloven I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, 11 og 16, gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag herved Marine Harvest Norway AS midlertidig tillatelse fram til , til utslipp til luft og vann fra et akvakulturanlegg for stamfisk av laks, ørret og regnbueørret med en lokalitetsbiomasse på 780 tonn på følgende lokalitet i Bjugn kommune: Lokalitet Posisjon (grader og desimalminutter) Kartdatum Havsundet `N `Ø Euref89/WGS84 Tillatelsen gjelder på følgende spesielle og generelle vilkår: Tillatelsens ramme: Med hjemmel i 18 i forurensningsloven erstatter denne tillatelsen tidligere utslippstillatelser på lokaliteten. Tillatelsen etter forurensningsloven gjelder fra det tidspunktet anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Dersom anlegget ikke er etablert, utvidet eller flyttet innen 2 år, må det i henhold til forurensningsloven 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Tillatelsen gjelder for utslipp fra akvakulturvirksomhet begrenset til: 780 tonn. Tillatelsen gjelder også for utslipp fra rengjøring av produksjonsutstyr og medisinering. Det er også satt vilkår for håndtering av dødfiskavfall og annet avfall knyttet til vanlige aktiviteter ved anlegget. Tillatelsen gjelder ikke for rengjøring og impregnering av nøter eller slakting/sløying av fisk. Vilkår for utslippstillatelsen er gitt i eget vedlegg.

9 9 Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Innsending av rapport fra oppfølgende C og 7.2 undersøkelse etter NS Undersøkelsen skal være utført av akkreditert organ. Innsending av rapport fra oppfølgende C og 7.2 undersøkelse etter NS Undersøkelsen skal være utført av akkreditert organ. Innsending av rapport fra B-undersøkelser etter Fortløpende 7.1 og 7.2 NS Innsending av rapporter fra strandsoneovervåkning Fortløpende 7.1 Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kap. 8. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i henhold til forvaltningsloven kap. VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klagen skal sendes til Fylkesmannen innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Klagen skal angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Klif, etter forespørsel, bestemme at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Even Buvarp Helsingen avd.ingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg: 1. Vilkår for utslippstillatelsen 2. Definisjoner

10 Kopi m/vedlegg: Marine Harvest Norway AS, avd. S-T Stamfisk, Rømmen, 7168 Lysøysundet Bjugn kommune, Alf Nebbs gate 2, 7160 Bjugn Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Mattilsynet, Distriktskontoret for Hitra/Frøya, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal Fosen Naturvernforening, Ytre Ringvei 32, 7100 Rissa 10

11 11 Vedlegg 1 Vilkår for utslippstillatelsen Tillatelse Akvakultur Dato: Ansvarlig enhet: Marine Harvest Norway AS Lokalitet: Havsundet Kommune: Bjugn kommune 1. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. 2. Utslipp til vann 2.1 Fôr Ved fôring av fisk skal tap og spill av fôr reduseres mest mulig. Det tillates bare anvendelse av tørrfôr. Definisjon av tørrfor: tørrstoffinnhold > 90 %. 2.2 Medisiner/kjemikalier Anvendelse og utslipp av medisiner, insekticider, desinfeksjonsmidler m.m. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra forurensningsmyndighetene. 2.3 Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom mm., må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 3. Utslipp til luft Fôrlagring, fôrtilberedning, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved akvakulturanlegget skal foregå på en slik måte at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer mm. 4. Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyplager for omgivelsene. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor normal arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

12 12 Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h* Søn- /helligdager (kl ) Natt (kl ) L A1 L paeq16h 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 45 db(a) 60 db(a) For definisjoner, se vedlegg 2. Dersom støyen inneholder tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdiene reduseres med 5 db (A). Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra byggog anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Selv om virksomheten holder seg innenfor grenseverdiene, har bedriften likevel plikt til å redusere støy mest mulig. 5. Avfall og slam 5.1. Produksjonsavfall Død fisk, fôrrester, fett o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Akvakulturanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv fiskedød. Så langt det er mulig skal død fisk tas ut av produksjonsenheten daglig. Oppsamlet død fisk skal konserveres omgående ved ensilering, frysing el.l. og føres til eget lager. Ved ensilering skal fisken kvernes. Ensilert fiskeavfall skal leveres til godkjent gjenvinningsanlegg for fiskeavfall. Antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall skal oppbevares i eget lager. Lageret skal ha tilstrekkelig kapasitet, både til avfall ved vanlig drift og avfall ved sykdom. Dumping av død fisk og annet avfall i sjøen er ikke tillatt. Nedgraving og forbrenning er ikke tillatt. 5.2 Annet avfall Emballasje o.l. samt alt annet avfall som ikke omfattes av pkt. 5.1 skal overføres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. 5.3 Slamfjerning Dersom det er nødvendig med slamfjerning fra sjøbunnen må det søkes om egen tillatelse til dette. Skriftlig søknad som beskriver hvordan slammet er tenkt transportert og disponert sendes Fylkesmannen. Pga. smittefaren må også Mattilsynet varsles.

13 13 6. Oppbevaring av medisiner og kjemikalier Medisiner, insekticider, kjemikalier mm., skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell el.l. kan samles opp og ikke slipper ut. Ubenyttede rester av medisinfôr, insekticid og andre spesielt miljøfarlige stoffer inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig, før avhenting ved produsenten eller annen instans godkjent av myndighetene. Det samme gjelder for oppsamlede antibiotikaholdige fôrrester og ekskrementer. 7. Resipientundersøkelse Bedriften skal utføre og bekoste miljøundersøkelser av lokaliteten etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen, jf. forurensningsloven 51. Bedriften plikter å bekoste eller delta i de undersøkelser som Fylkesmannen finner nødvendig. Bedriften kan også pålegges å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved et resipientundersøkelsesprogram for området hvor anlegget er plassert. 7.1 Resipientundersøkelser og strandsoneundersøkelser ved Havsundet C-undersøkelser Fylkesmannen pålegger Marine Harvest Norway AS, med hjemmel i forurensningsloven 51, å få utført en oppfølgende C-undersøkelse ved lokaliteten i løpet av Bedriften pålegges også å gjøre en oppfølgende C-undersøkelse etter ca. 3 år. Prøvepunkter ved undersøkelsene skal plasseres nedstrøms hovedstrømretningen til anlegget, og på en slik måte at de viser påvirkningen inn i/på Været landskapsvernområde på en best mulig måte. Undersøkelsene, skal med unntak av plassering av prøvepunkter, tilfredsstille NS De oppfølgende C- undersøkelsene skal utføres av et organ som er akkreditert for å utføre oppgaven. B-undersøkelser Fylkesmannen pålegger også Marine Harvest Norway AS å få utført B-undersøkelser etter NS 9410 ved lokaliteten, jf. også akvakulturdriftsforskriften 35. Strandsoneovervåkning Marine Harvest Norway AS har skissert at de skal gjennomføre årlige strandsoneovervåkninger i Været landskapsvernområde med dyrelivsfredning. Fylkesmannen pålegger Marine Harvest Norway AS å sende inn rapport fra disse undersøkelsene forløpende. Fylkesmannen vil benytte undersøkelsene til, etter søknad, å vurdere om vi kan gi tillatelse til fortsatt drift etter Rapportering Rapportene fra C-undersøkelsene etter NS 9410 skal sendes Fylkesmannen, med kopi til Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fiskeridirektoratet region Trøndelag, innen hhv og Rapport fra B-undersøkelsene skal enten sendes fortløpende via Fiskeridirektoratets Altinnløsning eller sendes elektronisk til Fylkesmannen. Data som fremskaffes ved overvåking, inklusiv vannprøver, sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø fortløpende. Dataene skal leveres på Vannmiljøs importformat, som finnes på Her finnes også

14 14 oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk. 8. Kontroll 8.1 Rutiner for vedlikehold Bedriften plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle renseanlegg mm., slik at disse alltid drives mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal bedriften drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponenter. 8.2 Journalføring Bedriften skal registrere og journalføre følgende data: - fiskebestand - mengde død fisk - mengde rømt fisk - fôrtype og fôrforbruk - anvendelse, type og mengde av: antibiotika insekticider andre kjemikalier - avfallsmengder og disponeringsmåte Journalen må oppbevares på anlegget i minst 2 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen og de etater og institusjoner som Fylkesmannen bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 8.3 Utslippskontroll Hvis det ut fra B- eller C-undersøkelser etter NS 9410 eller andre resipient- eller miljøundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å varsle Fylkesmannen, samt gjøre tiltak for å minske belastningen på området. 8.4 Internkontroll Bedriften er underlagt kravene i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter fastsatt 6. desember 1996, gjeldende fra 1. januar Generelt 9.1 Egenkontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegg skjer slik at ulemper og skadevirkninger begrenses mest mulig. 9.2 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av f.eks. antibiotika, kjemikalier o.l. Dersom det oppstår akutte utslipp skal Fylkesmannen varsles så snart som mulig. 9.3 Tvangsmulkt og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan, i henhold til forurensningsloven 73, fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes.

15 15 Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap Endring av utslippstillatelsen Dersom Fylkesmannen finner det påkrevd, kan ytterligere tiltak kreves gjennomført for å hindre eller redusere forurensning fra akvakulturanlegget. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet, forutsatt at kravene i forurensningslovens 18 om endring og omgjøring av tillatelse er oppfylt. 9.5 Nedleggelse, eierskifte, konkurs Ved eierskifte, inklusive ny eier etter konkurs, må det gis melding om dette til forurensnings-myndigheten innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Ved nedleggelse av driften, f.eks. på grunn av en konkurs, skal det også gis melding til forurensningsmyndigheten, jf. forurensningsloven 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte området, jf. forurensningsloven Risikoklasse Bedriften er plassert i risikoklasse 4.

16 16 Vedlegg 2 Definisjoner Støy: L paekvt L A1 Gjennomsnittlig ekvivalent støynivå for varierende støy, over en bestemt tidsperiode T (for eksempel 4, 8 eller 12 timer). L paekv8h* : For nattperioden skal støyen midles over faktisk driftstid, inntil 8 timer. Statistisk maksimalnivå for støy, uttrykt som det støynivået som blir overskredet i 1 % av tiden.