Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Even Buvarp Helsingen / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Langskjæra - utslippstillatelse 5460 tonn Lerøy Midnor AS Frøya kommune akvakultur av matfisk av laks, regnbueørret og ørret Fylkesmannen gir utslippstillatelse til Lerøy Midnor AS for et akvakulturanlegg til matfisk av laks og ørret med en maksimal lokalitetsbiomasse på 5460 tonn på eksisterende lokalitet Langskjæra i Frøya kommune. Det gis også tillatelse til arealutvidelse som omsøkt. Fylkesmannen setter krav om at det skal utføres resipientundersøkelser på lokaliteten etter utvidelsen, samt oppfølgende undersøkelser minst hvert 3. år. Rapport fra undersøkelsene skal sendes Fylkesmannen innen hhv og og deretter hvert 3. år. Undersøkelsene skal inkludere målinger av vann, bløtbunnsfauna og sediment. Bakgrunn Fylkesmannen viser til søknad fra Marine Harvest Norway AS, datert , oversendt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune I brev av , ble ansvarlig søker endret fra Marine Harvest Norway AS til Lerøy Midnor AS. Det søkes om utvidelse av eksisterende lokalitet for akvakultur av matfisk av laks og ørret, Langskjæra, i Frøya kommune. Det blir søkt om en økning i biomasse fra 3900 tonn til 5460 tonn. Fylkesmannen gav den , Marine Harvest Norway AS, midlertidig tillatelse til en økning i biomasse ved lokaliteten Langskjæra frem til Økningen var fra 3900 tonn til 5460 tonn MTB. Tillatelsen ble gitt midlertidig grunnet dårlig utførte strømmålinger og usikkerhet mtp. tåleevnen til lokaliteten. Den mottok Fylkesmannen klage på den midlertidige utslippstillatelsen fra Frøya Fiskarlag. I klagen var det lagt til grunn nærhet til gytefelt og omfanget av utvidelsen. Klagesaken ble oversendt Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), for behandling den , med kommentarer fra Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Klif behandlet saken i brev av , og opprettholdt Fylkesmannens vedtak av Begrunnelsen for vedtaket var at den midlertidige tillatelsen ble gitt tidsbegrenset for 2 år og sannsynligvis ikke har medført uopprettelig skade på gytebestanden av kysttorsk. Klif påpeker at ved en søknad om permanent utvidelse bør det kreves mer detaljert informasjon om gyteområdene, med tanke på gytingens omfang og kysttorskstammens tilstand. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Marine Harvest Norway AS søkte den om etablering av Langskjæra II, 300 meter vest for Langskjæra. Kystverket avslo søknaden, da anlegget ble søkt plassert for tett opp mot hvit sektor fra Lyngøyholmen fyrlykt. Marine Harvest Norway AS har vært i samtaler med Kystverket og funnet en ny plassering som øker avstanden til hvit sektor. På grunnlag av dette er søknaden om etablering av lokaliteten Langskjæra II oppe til ny behandling. Langskjæra II er omsøkt til 3120 tonn. Fylkesmannen oversendte den , brev til Marine Harvest Norway AS, hvor det ble etterspurt bedre dokumentasjon av influensområdene til Langskjæra og Langskjæra II, utbredelsen av gyteområdene i nærheten til lokalitetene og eventuelt andre effekter som kan påvirke gyteområdene. Havbrukstjenesten AS har på oppdrag fra Marine Harvest Norway AS utført en utredning av gyteområdene for kysttorsk ved Dragsnessvaet. Utredningen påpeker at det sannsynligvis er strømkontakt mellom lokalitetene og gytefeltet. Faren for opphopning av organisk materiale i gytefeltet er vurdert til å være liten. Utredningen konkluderer med at det ikke finnes klar kunnskap på om oppdrett av laks påvirker torsk positivt eller negativt. Men forskere som Havbrukstjenesten har vært i kontakt med anbefaler overvåkning av bunnen i gyteområdet. Dette på grunn av at endring i vannkvaliteten kan påvirke egg og larveoverlevelsen til kysttorsken, samt eventuelt påvirke atferden. Utredningen ble oversendt Frøya Fiskarlag for gjennomsyn. Frøya Fiskarlag har følgende kommentarer til utredningen: «Frøya fiskarlag har ved flere tidligere anledninger gitt uttrykk for at fiskarlaget er negativ til oppdrett på Dragsnessvaet. Dette pga at det er et meget viktig gyteområde for torsk der, vi viser for øvrig til Regjeringens Soria Moria erklæring, der oppdrett ikke skal forringe viktige gyteområder for torsk. Vi i Frøya fiskarlag kan ikke si om denne utredningen er å ta på alvor. Vi er beredt som lokallag for våre medlemmer som drifter i område til å si vår mening. Vi i Frøya fiskarlag er fortsatt sterkt i mot oppdrett i dette området. Vi mener at oppdrett nær gyteområder for torsk ikke er akseptabelt.» I brev av varslet Lerøy Midnor AS om at lokaliteten Langskjæra skal overføres fra Marine Harvest Norway AS til Lerøy Midnor AS. Dette gjelder også for den omsøkte lokaliteten Langskjæra II. Årsaken til de ønskede endringene er i forbindelse med soneavtalen som er inngått mellom de ulike akvakulturaktørene i regionen. Det er derfor behov for bytte av lokaliteter, for å kunne følge prinsippet om felles utsettelsestidspunkt og brakklegging. Planavklaring og kommunal behandling Lokaliteten Langskjæra ligger i et område som i Frøya kommunes kystsoneplan er avsatt til FFNAF (fiske-, ferdsel-, natur-, akvakultur- og friluftsområde). Like sør for anlegget er det et område som i planen er satt av til gyte- og fiskefelt. Det kom inn en merknad til søknaden fra Frøya Fiskarlag ved utleggingen til offentlig ettersyn i kommunen (2009). Frøya Fiskarlag frarår på det sterkeste en økning i biomasse og viser til at lokaliteten har en konfliktfylt historie gjennom 15 år. Lokaliteten ligger i følge fiskarlaget i Frøyas beste gytefelt for kysttorsk og fortøyningene strekker seg langt innover feltet. Etter fiskarlagets mening har oppdrett i

3 3 dette omfanget en sterk negativ innvirkning på gytefeltet, de mener at avfallsmengden fra anlegget er voldsom og vil ha nedslag i hele gytefeltet. Kommunen har behandlet saken i flere runder. Konklusjonen i møtet i Hovedutvalg for forvaltning var at Frøya kommune tilrår at det gis midlertidig tillatelse til den omsøkte utvidelsen. Det ble samtidig vist til at anleggseier måtte pålegges å gjennomføre MOM-C-undersøkelse for å avklare oppdrettets virkning over tid. I følge oversendelsesbrevet fra Sør-Trøndelag fylkeskommune ble uttalelsen fra kommunen påklaget av Frøya fiskarlag. Saken ble behandlet på nytt i Hovedutvalg for forvaltning Konklusjonen fra dette siste møtet ble at Frøya kommune tilrår ikke at det gis tillatelse av utvidelse av biomasse på lokaliteten Langskjæra. Vi slutter oss til Frøya fiskarlag sin uttalelse. Frøya kommune er opptatt av å sikre kysttorskens oppvekstmuligheter og fremtiden for våre fiskere. Kunnskapsgrunnlag Produksjon av matfisk innebærer at store mengder fisk er konsentrert i et relativt beskjedent vannvolum. Dersom strømforholdene gjør at organiske avfallsstoffer i form av for eksempel fôrspill og ekskrementer akkumuleres på bunnen, kan dette, dersom tilførslene er tilstrekkelig høye, medføre at nedbrytingsprosessene i bunnsedimentene stopper opp. Akkumulasjon av store mengder organiske avfallsstoffer kan medføre blant annet lokal utryddelse og/eller endring av bunndyrfaunaen, og det kan fungere som smittereservoar for fiskesykdommer. MOM-B-undersøkelse på lokaliteten ble utført den Lokaliteten hadde da en midlertidig tillatelse til en biomasse på Undersøkelsen er tatt ved maks produksjon. I følge rapporten, varierer dybden under ytterkant av planlagt rammefortøyning fra 33 til 65 meter. Anlegget ligger over en «renne» som er dypest i sør. De grunne områdene domineres av hard bunn (fjell) og i de dypere områdene skjellsand. Bunngravende mark ble påvist i 7 av 10 prøvestasjoner. I følge rapporten indikerer bunnfaunaen at bunnen er mindre påvirket av oppdrett. Kjemiske målinger viser at fem stasjoner fikk tilstand 1, fire fikk 2 og en fikk tilstand 4. Det ble også funnet slam på 2 stasjoner, samt ferske pellets på 2 stasjoner. Det var mye lukt i en prøve, noe lukt på 5 prøver og ingen på de 4 siste. Dette tyder på at bunnen er litt påvirket av virksomheten. Lokaliteten har blitt plassert i MOM-B tilstand 1, beste tilstand. Måling av strøm- og vannutskiftningsforholdene på 6, 14 og 30 meters dyp ble foretatt i perioden Gjennomsnittlig strømhastighet på 6 meters dyp ble målt til 8,6 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 40,0 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, ble beregnet til 1,8 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 7430 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter på 6 meters djup lå på 0,115. Gjennomsnittlig strømhastighet på 14 meters dyp ble målt til 7,7 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 35,5 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 2,0 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 6653 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,257.

4 4 Gjennomsnittlig strømhastighet på 30 meter ble målt til 5,5 cm/sek, med maksimum strømhastighet på 25,9 cm/sek. Andelen 0-målinger, målinger med verdier mellom 0 cm/sek og 1 cm/sek, lå på 3,3 %. Vannutskiftningen ble beregnet til 4752 m 3 /m 2 pr. døgn. Neuman parameter lå på 0,071. Utredning av gytefelt for kysttorsk I følge utredningen som er utført vil det basert på Havbrukstjenestens felterfaring ikke være fare for akkumulering av organisk materiale i gytefeltet for kysttorsk. Dette begrunnes med den relativt store avstanden mellom anleggene og selve gyteområdet. Det vises også til at forskere som Havbrukstjenesten AS har vært i kontakt med anbefaler at bunnen i gytefeltet overvåkes. Dette innebefatter overvåkning av kjemi og sensoriske data, da en eventuell oppsamling av organisk materiale kan påvirke vannkvaliteten i området. Videre vil dette kunne ha konsekvenser for overlevelsen til egg og larvestadiene, samt kunne påvirke atferden. Det vises også til at det er liten sannsynlighet for at feromoner og lignende stoffer skal kunne påvirke torsken, og at det eksisterer lite forskning på dette området. Fylkesmannens vurdering Fylkesmannen skal vurdere om vi på bakgrunn av søknaden kan gi en tillatelse etter forurensningsloven. Vurderingen etter forurensningsloven skal også omfatte vurdering opp mot vannforskriften 12 og naturmangfoldloven Fylkesmannen skal i tillegg gi en uttalelse til søknaden med tanke på hensynet til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, i henhold til akvakulturloven 15 og 16. Uttalelsen i henhold til akvakulturloven blir gitt i eget brev. Vannforekomsten og vannforskriften Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. I følge vannforskriften 4-6 skal tilstanden i overflatevann og grunnvann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. 12 viser til krav til ny aktivitet eller nye inngrep. I følge 12 kan ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller tilstanden forringes, på visse vilkår. Fylkesmannen har vurdert at søknaden ikke kvalifiserer for unntak etter vannforskriften 12. Vannforekomsten (Sulfjorden) i området er per i dag vurdert til å ha god tilstand. Fylkesmannen forventer at en drift som omsøkt ikke skal forverre tilstanden i kystvannforekomsten. For kunne sikre at den økte produksjonen ikke fører til forringelse av vannforekomsten er det satt krav til at bedriften skal ta prøver av sentrale kvalitetselementer og parametere for klassifisering av kystvann, samt utføre sedimentundersøkelser, jf. vilkår 7.1 og 7.2 i tillatelsen.

5 5 Hvis det viser seg at driften påvirker vannforekomsten negativt, må det gjøres utslippsreduserende tiltak for å redusere påvirkningen. Vurdering opp mot naturmangfoldloven 8 kunnskapsgrunnlaget Strømmålinger utført i området viser at det er relativt gode strømforhold ved lokaliteten. Dette vil redusere faren for opphopning av organisk materiale og bidra til å spre det over et større område. Miljøundersøkelser utført ved lokaliteten ved maksimal drift på omsøkt biomasse (5460 tonn) viser at bunnen er litt påvirket av oppdrettsaktiviteten. Dette tyder på at bunnen har en relativt god evne til å omsette organiske materiale. Omtrent 800 meter sør for anlegget ligger et større gyteområde for kysttorsk, Dragsnessvaet. I følge utredningen som er utført, kan det være vannkontakt mellom oppdrettslokaliteten og gyteområdet. Det er anbefalt av forskere at området overvåkes for kjemiske og sensoriske data, da organisk materiale kan påvirke vannkvaliteten. Dette kan igjen få følger for overlevelsen til sensitive egg- og larvestadier hos kysttorsk, samt påvirke atferden. Vi har ingen kunnskap om evt. økosystemeffekter av store oppdrettsanlegg eller økosystemeffekter av mange oppdrettsanlegg innenfor noen kilometers omkrets. 9 føre-var-prinsippet Ved å sette vilkår om undersøkelser i resipienten i utslippstillatelsen, vil man kunne overvåke påvirkningen på naturmangfoldet i området over tid. Hvis undersøkelser viser at aktiviteten gir uakseptabel belastning på resipient eller gyteområder for kysttorsk, vil Fylkesmannen kunne stille strengere krav evt. inndra tillatelsen 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Lokaliteten har tidligere vært drevet midlertidig med omsøkt biomasse, og undersøkelser har vist at lokaliteten tåler den økte belastningen relativt godt. Bedriften har også søkt om etablering av Langskjæra II, ca. 300 meter vest for omsøkte lokalitet, med en MTB på 3120 tonn. Vi er usikre på om området tåler en økt belastning i form av en så stor økning i biomasse. Spesielt med tanke på det nærliggende gytefeltet for kysttorsk. På bakgrunn av dette stilles det krav om overvåkning av gytefeltet i den midlertidige tillatelsen til Langskjæra II. Vi er usikre på om det å plassere mange akvakulturanlegg innenfor noen få kilometers omkretse har andre økosystemeffekter. 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12 det skal tas utgangspunkt i miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.

6 6 Fylkesmannens konklusjon Med bakgrunn i søknaden og rapportene fra strømmålingene og MOM-B og MOM-Cundersøkelsene, finner Fylkesmannen at vi kan gi utslippstillatelse som omsøkt. Det er likevel bedriften sitt ansvar at lokaliteten ikke blir overbelastet. Fylkesmannen er usikker på om gytefeltet for kysttorsk (Dragsnessvaet) i nærheten vil tåle belastningen av en permanent tillatelse, samt en etablering av nærliggende lokalitet, Langskjæra II. For å kunne sikre at den økte produksjonen ikke fører til forringelse av gytefeltet, er det satt krav til at bedriften skal ta prøver av sentrale kvalitetselementer og parametre for klassifisering av kystvann, samt utføre sedimentanalyser. Det blir også stilt krav til overvåkning av gytefeltet i den midlertidige tillatelsen til lokaliteten Langskjæra II. Hvis det ut i fra oppfølgende undersøkelser viser seg at resipienten eller gyteområdet blir påvirket i vesentlig grad, plikter bedriften å gjøre tiltak for å minske belastningen på området. Risikoklasse Ut fra opplysningene som foreligger om utslippene, planlagt utslippssted og miljøtilstanden i resipienten, finner Fylkesmannen det rett å klassifisere denne bedriften i risikoklasse 3. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Klassifiseringen har innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med bedriften, samt ev. gebyrsats for tilsyn på forurensningsområdet. Utslippstillatelse I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981, 11 og 16, gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag herved Lerøy Midnor AS tillatelse til utslipp til luft og vann fra et akvakulturanlegg for matfisk av laks, ørret og regnbueørret med en lokalitetsbiomasse på 5460 tonn på følgende lokalitet i Frøya kommune: Lokalitet Posisjon (grader og desimalminutter) Kartdatum Langskjæra 63 49,364` N 8 45,279 `Ø Euref89/WGS84 Tillatelsen gjelder på følgende spesielle og generelle vilkår: Tillatelsens ramme: Med hjemmel i 18 i forurensningsloven erstatter denne tillatelsen tidligere utslippstillatelser på lokaliteten. Utslippstillatelsen gjelder fra det tidspunktet anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Dersom anlegget ikke er etablert, utvidet eller flyttet innen 2 år, må det i henhold til forurensningsloven 20 gis melding til Fylkesmannen som avgjør om ny søknad er nødvendig. Tillatelsen gjelder for utslipp fra akvakulturvirksomhet begrenset til: 5460 tonn. Tillatelsen gjelder også for utslipp fra rengjøring av produksjonsutstyr og medisinering. Det er også satt vilkår for håndtering av dødfiskavfall og annet avfall knyttet til vanlige aktiviteter ved anlegget.

7 7 Tillatelsen gjelder ikke for rengjøring og impregnering av nøter eller slakting/sløying av fisk. Vilkår for utslippstillatelsen er gitt i eget vedlegg. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Innsending av rapport fra B-undersøkelser etter Fortløpende 7.1 NS Innsending av måleprogram for prøvetaking av Innen 7.2 vann, bløtbunnsfauna og sediment i resipienten Innsending av rapport fra undersøkelser av vann, bløtbunnsfauna og sediment etter veileder 01:2009 og NS-EN ISO , deretter hvert 3. år 7.2 Erstatningsansvar Utslippstillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar for forurensningsskade etter forurensningsloven 10 og kap. 8. Klageadgang mv. Vedtaket kan påklages til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) i henhold til forvaltningsloven kap. VI av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klagen skal sendes til Fylkesmannen innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Klagen skal angi det vedtak som det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og eventuelle opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Dersom vedtaket blir påklaget, kan Fylkesmannen eller Klif, etter forespørsel, bestemme at vedtaket ikke skal tre i kraft før klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Sakens parter har rett til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Fylkesmannen vil på forespørsel kunne gi nærmere opplysninger om behandlingen av saken. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) ass. miljøverndirektør Even Buvarp Helsingen avd.ingeniør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg:

8 8 1. Vilkår for utslippstillatelsen 2. Definisjoner Kopi m/vedlegg: Lerøy Midnor AS, 7247 Hestvika Frøya kommune, Postboks 152, 7261 Sistranda Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Mattilsynet, Distriktskontoret for Hitra/Frøya, Felles postmottak, Postboks 383, 2381 Brumunddal Frøya Fiskarlag, 7268 Titran

9 9 Vedlegg 1 Vilkår for utslippstillatelsen Tillatelse Akvakultur Dato: Ansvarlig enhet: Lerøy Midnor AS Lokalitet: Langskjæra Kommune: Frøya kommune 1. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold gir de beste samfunnsmessige resultatene. Bedriften plikter å redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Anlegget skal benytte best tilgjengelige teknikker så langt som råd, når dette ikke medfører urimelige kostnader. 2. Utslipp til vann 2.1 Fôr Ved fôring av fisk skal tap og spill av fôr reduseres mest mulig. Det tillates bare anvendelse av tørrfôr. Definisjon av tørrfor: tørrstoffinnhold > 90 %. 2.2 Medisiner/kjemikalier Anvendelse og utslipp av medisiner, insekticider, desinfeksjonsmidler m.m. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra forurensningsmyndighetene. 2.3 Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom mm., må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 3. Utslipp til luft Fôrlagring, fôrtilberedning, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved akvakulturanlegget skal foregå på en slik måte at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer mm. 4. Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyplager for omgivelsene. Aktiviteter som medfører fare for spesiell støy bør i størst mulig grad gjennomføres innenfor normal arbeidstid, dvs. mandag til fredag kl Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:

10 10 Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl.19-23) L paekv4h Natt (kl ) L paekv8h* Søn- /helligdager (kl ) Natt (kl ) L A1 L paeq16h 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 45 db(a) 60 db(a) For definisjoner, se vedlegg 2. Dersom støyen inneholder tydelige enkelttoner og/eller impulslyd, skal grenseverdiene reduseres med 5 db (A). Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra byggog anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Selv om virksomheten holder seg innenfor grenseverdiene, har bedriften likevel plikt til å redusere støy mest mulig. 5. Avfall og slam 5.1. Produksjonsavfall Død fisk, fôrrester, fett o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Akvakulturanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv fiskedød. Så langt det er mulig skal død fisk tas ut av produksjonsenheten daglig. Oppsamlet død fisk skal konserveres omgående ved ensilering, frysing el.l. og føres til eget lager. Ved ensilering skal fisken kvernes. Ensilert fiskeavfall skal leveres til godkjent gjenvinningsanlegg for fiskeavfall. Antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall skal oppbevares i eget lager. Lageret skal ha tilstrekkelig kapasitet, både til avfall ved vanlig drift og avfall ved sykdom. Dumping av død fisk og annet avfall i sjøen er ikke tillatt. Nedgraving og forbrenning er ikke tillatt. 5.2 Annet avfall Emballasje o.l. samt alt annet avfall som ikke omfattes av pkt. 5.1 skal overføres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. 5.3 Slamfjerning Dersom det er nødvendig med slamfjerning fra sjøbunnen må det søkes om egen tillatelse til dette. Skriftlig søknad som beskriver hvordan slammet er tenkt transportert og disponert sendes Fylkesmannen. Pga. smittefaren må også Mattilsynet varsles.

11 11 6. Oppbevaring av medisiner og kjemikalier Medisiner, insekticider, kjemikalier mm., skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell el.l. kan samles opp og ikke slipper ut. Ubenyttede rester av medisinfôr, insekticid og andre spesielt miljøfarlige stoffer inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig, før avhenting ved produsenten eller annen instans godkjent av myndighetene. Det samme gjelder for oppsamlede antibiotikaholdige fôrrester og ekskrementer. 7. Resipientundersøkelse Bedriften skal utføre og bekoste miljøundersøkelser av lokaliteten etter nærmere bestemmelse av Fylkesmannen, jf. forurensningsloven 51. Bedriften plikter å bekoste eller delta i de undersøkelser som Fylkesmannen finner nødvendig. Bedriften kan også pålegges å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved et resipientundersøkelsesprogram for området hvor anlegget er plassert. 7.1 Resipientundersøkelser ved lokaliteten B-undersøkelser Fylkesmannen pålegger også Lerøy Midnor AS å få utført B-undersøkelser etter NS 9410 ved lokaliteten, jf også akvakulturdriftsforskriften Overvåkning av resipient Lerøy Midnor AS, skal minst hvert 3. år måle tilstanden til resipienten. Vann, bunnfauna og sediment skal overvåkes. Første gang en slik måling skal foretas er i Det skal tas vannprøver fra overflatevannet og dypvannet i resipienten (nærsone, overgangssone og fjernsone) til anlegget. Resipienten skal kartlegges og klassifiseres etter Veileder 2009:1 Klassifisering av miljøtilstand i vann fra Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet eller andre/nyere nasjonale standarder. Veilederen er blant annet tilgjengelig via Det skal tas prøver av bløtbunnsfauna og sediment. Prøvepunktene skal samsvare med tidligere prøvepunkter for MOM-C, for å kunne sammenligne tilstanden til området over tid. Undersøkelsene av bløtbunnsfauna og sediment skal tilfredsstille krav satt i NS-EN ISO (Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna). Undersøkelsene må også omfatte tilleggsparametre som er vanlig ved akvakulturanlegg (NS-EN ISO 16665, punkt 5.4, avsnitt 6). Dette inkluderer bl.a. kobber, sink og ph. Det skal ikke foregå prøvetaking i gyteområdet i torskens gyteperiode. Omfanget av undersøkelsene kan evt. utvides som følge av krav i denne tillatelsen, eller etter særskilt vedtak av Fylkesmannen. Rapporteringen skal i grafisk- og/eller tabell form vise utvikling siden siste undersøkelse.

12 12 Måleprogram Det skal, basert på overnevnte kriterier, utformes en plan med måleprogram som inkluderer prøver av vann, bløtbunnsfauna og sediment. Plan med måleprogram skal sendes Fylkesmannen innen Planen og måleprogrammet skal inngå i bedriftens internkontroll. 7.3 Rapportering Resultater av overvåking av miljøtilstanden i resipient skal rapporteres til Fylkesmannen fortløpende. Rapporter skal oversendes Fylkesmannen både i papirutgave og i elektronisk format. Rapport fra B-undersøkelsene skal enten sendes fortløpende via Fiskeridirektoratets Altinnløsning eller sendes elektronisk til Fylkesmannen. Data som fremskaffes ved overvåking, inklusiv vannprøver, sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø fortløpende. Dataene skal leveres på Vannmiljøs importformat, som finnes på Her finnes også oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk. 8. Kontroll 8.1 Rutiner for vedlikehold Bedriften plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med fôringsutstyr, eventuelle renseanlegg mm., slik at disse alltid drives mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal bedriften drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponenter. 8.2 Journalføring Bedriften skal registrere og journalføre følgende data: - fiskebestand - mengde død fisk - mengde rømt fisk - fôrtype og fôrforbruk - anvendelse, type og mengde av: antibiotika insekticider andre kjemikalier - avfallsmengder og disponeringsmåte Journalen må oppbevares på anlegget i minst 2 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. Bedriften plikter å la representanter for Fylkesmannen og de etater og institusjoner som Fylkesmannen bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 8.3 Utslippskontroll Hvis det ut fra B- eller C-undersøkelser etter NS 9410 eller andre resipient- eller miljøundersøkelser kan se ut til at lokaliteten blir overbelastet, plikter bedriften å varsle Fylkesmannen, samt gjøre tiltak for å minske belastningen på området.

13 Internkontroll Bedriften er underlagt kravene i Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter fastsatt 6. desember 1996, gjeldende fra 1. januar Generelt 9.1 Egenkontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegg skjer slik at ulemper og skadevirkninger begrenses mest mulig. 9.2 Miljørisikoanalyse Det skal utføres en miljørisikoanalyse på bruk av nøter med kobber og på bruk av lusestoffer som inneholder kitinsyntesehemmere. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel risiko Om analysen viser at det utgjør en fare for naturmangfoldet i området, skal bedriften gjennomføre en substitusjonsvurdering. 9.3 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av f.eks. antibiotika, kjemikalier o.l. Dersom det oppstår akutte utslipp skal Fylkesmannen varsles så snart som mulig. 9.4 Tvangsmulkt og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan, i henhold til forurensningsloven 73, fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningsloven kap Endring av utslippstillatelsen Dersom Fylkesmannen finner det påkrevd, kan ytterligere tiltak kreves gjennomført for å hindre eller redusere forurensning fra akvakulturanlegget. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet, forutsatt at kravene i forurensningslovens 18 om endring og omgjøring av tillatelse er oppfylt. 9.6 Nedleggelse, eierskifte, konkurs Ved eierskifte, inklusive ny eier etter konkurs, må det gis melding om dette til forurensnings-myndigheten innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Ved nedleggelse av driften, f.eks. på grunn av en konkurs, skal det også gis melding til forurensningsmyndigheten, jf. forurensningsloven 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte området, jf. forurensningsloven Risikoklasse Bedriften er plassert i risikoklasse 3.

14 14 Vedlegg 2 Definisjoner Støy: L paekvt L A1 Gjennomsnittlig ekvivalent støynivå for varierende støy, over en bestemt tidsperiode T (for eksempel 4, 8 eller 12 timer). L paekv8h* : For nattperioden skal støyen midles over faktisk driftstid, inntil 8 timer. Statistisk maksimalnivå for støy, uttrykt som det støynivået som blir overskredet i 1 % av tiden.