16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 27 Kap. III Staten 1. Om Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen (HTA) inneholder bestemmelser om sentrale og lokale forhandlinger, lønnstabeller, stillingskoder med innplassering i lønnsrammer eller lønnsspenn, fellesbestemmelser (bl.a. beregning av ansiennitet, arbeidstid, permisjonsrettigheter med og uten lønn, lønn ved sykdom/skade, omsorg for barn, natt-, lørdagsog søndagsarbeid m.m.), pensjonsrettigheter, seniorpolitiske tiltak, avtalefestet ferie, boliglån, omstilling m.m. Hovedtariffavtalen finner du her: http://www.regjeringen.no/upload/fad/vedlegg/lønns- %20og%20personalpolitikk/HTA_2008-2010.pdf Forhold som angår tilsetting og oppsigelse er regulert i tjenestemannloven for arbeidstakere som er ansatt i statlige virksomheter. For øvrig gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser også for statsansatte. I det følgende gis nærmere informasjon om noen sentrale bestemmelser i HTA. Det vises også til almanakkens kap. VIII - Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon, kap. IX - Ferie og kap. X - Pensjon. 2. Lønn 2.1 Stillingsplassering Stillingene i staten er enten innplassert i lønnsrammer eller lønnspenn. En lønnsramme består av 21 alternativer. Om man innplasseres i en av de åtte første alternativene, innplasseres man etter ansiennitet. Alternativ 1 er kun angivelse av lavest mulige innplassering. Om man innplasseres i de 12 øverste alternativene (spenn), innplasseres man uten direkte hensyn til ansiennitet. Ved innplassering i lønnsramme 24, er det ansiennitet i stillingen som avgjør innplassering og opprykk. Ved tilsetting må hver enkelt person selv forhandle om hvilket alternativ en skal innplasseres i. Ved lønnstillegg i lokale forhandlinger skal en innplasseres i et høyere lønnsrammealternativ enn det man var i. Det er ingen sentrale kriterier for hvor en skal innplasseres i et lønnsspenn. Ved tilsetting og ved lokale forhandlinger fastsettes lønnstrinnet innenfor stillingskodenes lønnsspenn. Stillingskodene er enten gjennomgående stillingskoder eller etatsvise stillingskoder. Gjennomgående stillingskoder kan brukes i hele det statlige tariffområdet. Etatsvise koder kan kun brukes i det departementsområdet som stillingskoden tilhører. Kap. III Staten 27
16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 28 De mest brukte stillingskoder for medlemmer i Utdanningsforbundet: Stillingskode Lønnsspenn/lønnsramme (LR) Gjennomgående stillinger 1408 Førstekonsulent LR 22 1363 Seniorkonsulent Lønnspenn 46-67 1434 Rådgiver Lønnsspenn 41-69 1364 Seniorrådgiver Lønnsspenn 58-90 Undervisningsstilinger i skole 0958 Studieinspektør Lønnsspenn 42-75 0955 Undervisningsinspektør Lønnsspenn 42-78 1401 Avdelingsleder Lønnsspenn 45-77 0953 Rektor Lønnsspenn 47-87 0961 Lærer LR 27 0962 Adjunkt LR 28 0963 Adjunkt med opprykk LR 29 0965 Lektor LR 30 0966 Lektor med opprykk LR 31 Undervisningspersonalet i statlige skoler skal innplasseres minst i lønnsrammealternativ 4 Universitet og høgskoler 1003 Avdelingsleder Lønnsspenn 42-72 1007 Høgskolelærer/øvingslærer LR 23 1011 Førsteamanuensis LR 24 1198 Førstelektor LR 24 1352 Postdoktor LR 24 1008 Høgskolelektor LR 25 1009 Universitetslærer LR 25 1010 Amanuensis LR 25 1532 Dosent Lønnsspenn 62-95 1013 Professor Lønnsspenn 66-95 Barne-, ungdom og familieetat 1489 Miljøterapeut LR 15 1534 Spesialutdannet miljøterapeut LR 18 1492 Leder Lønnsspenn 37-63 1491 Ass. leder Lønnsspenn 42-61 1490 Spesialutdannet miljøterapeut Lønnsspenn 42-61 1493 Leder Lønnsspenn 43-83 Voksenopplæring forsvaret 1187 Undervisningsinspektør Lønnsspenn 46-67 0214 Rektor Lønnsspenn 52-77 0215 Områderektor Lønnsspenn 55-82 28 Kap. III Staten
16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 29 2.2 Ansiennitet/godskrivingsregler Det vises til HTA kap. 3 Fellesbestemmelsene, 5 Godskrivingsregler. 5 Godskrivingsregler Ved tilsetting etter 1. mai 2008 godskrives tidligere tjeneste i tjenesteansienniteten etter de regler som er fastsatt i paragrafen her. A. Generelle regler 1. All militærtjeneste, polititjeneste, sivilforsvarstjeneste og siviltjeneste godskrives fullt ut. 2. Omsorgsarbeid godskrives med inntil 3 år. 3. All yrkespraksis av mer enn 3 måneders sammenhengende varighet godskrives fullt ut. Tidligere relevant yrkespraksis skal likevel medregnes, når yrkespraksisen er opparbeidet i et yrke hvor kortere arbeidsoppdrag er vanlig. B. Spesielle regler Stillingene vil i tillegg til de generelle godskrivingsreglene i pkt. A kunne være omfattet av de spesielle godskrivingsregler nedenfor. Det fremgår av den enkelte lønnsplan hvilke stillinger dette gjelder. 1. Ved tilsetting innplasseres arbeidstaker med høyere akademisk utdanning i ltr. 42 og gis tilsvarende fiktiv tjenesteansiennitet. Den tjenesteansiennitet arbeidstakeren har krav på etter de generelle godskrivingsregler i pkt. A kommer i tillegg. Ved direkte overgang til annen stilling i det statlige tariffområdet beholdes inntil 6 år av den fiktive tjenesteansienniteten dersom ikke annet blir avtalt. 2. Ved tilsetting godskrives 2 år (ved tilsetting etter 1.1.2009 godskrives 3 år) av utdanningstiden som bachelor eller tilsvarende i tjenesteansienniteten. 2.3 Lønnsrammer I det følgende gjengis kun lønnsramme 25. Alle lønnsrammene finnes som vedlegg 1 til HTA og på Utdanningsforbundets nettsider. Vi gjør oppmerksom på at undervisningspersonalet i statlige skoler minst skal avlønnes i lønnsrammealternativ 4 i aktuelle lønnsrammer (27, 28, 29, 30 eler 31) og at innplassering i lønnsramme 24 er det ansiennitet i stillingen som avgjør innplassering og opprykk. Kap. III Staten 29
16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 30 Lønnsramme 25 LR25 Tjenesteansiennitet Alt. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 20 24 28 1 46 47 48 49 50 51 52 53 54 57 2 47 48 49 50 51 52 53 54 55 58 3 48 49 50 51 52 53 54 55 56 59 4 49 50 51 52 53 54 55 56 57 60 5 50 51 52 53 54 55 56 57 58 61 6 51 52 53 54 55 56 57 58 59 62 7 52 53 54 55 56 57 58 59 60 63 8 53 54 55 56 57 58 59 60 61 64 9-21 (57-69) 2.4 A-lønnstabell hovedlønnstabell A-lønnstabellen (hovedlønnstabell) og B-lønnstabellen (tilleggslønnstabell) er vedlegg 1 til HTA. A-lønnstabell gjeldende fra 1. mai 2009 Ltr Br. Lønn 1 198 400 2 200 800 3 203 200 4 205 600 5 208 000 6 210 400 7 212 800 8 215 200 9 217 600 10 220 000 11 222 400 12 224 800 13 227 200 14 229 600 15 232 200 16 235 200 17 238 500 18 241 800 19 245 200 20 248 600 21 252 200 22 255 800 23 259 500 24 263 200 25 267 100 26 271 000 27 274 600 28 278 200 29 281 800 30 285 400 31 289 000 32 292 800 Ltr Br. Lønn 33 296 600 34 300 400 35 304 300 36 308 300 37 312 600 38 317 000 39 321 500 40 326 300 41 331 000 42 336 500 43 341 800 44 347 600 45 353 200 46 359 100 47 365 300 48 371 700 49 378 300 50 384 900 51 391 700 52 398 800 53 406 300 54 413 300 55 420 800 56 428 100 57 435 700 58 443 700 59 451 800 60 459 900 61 468 700 62 477 800 63 487 100 64 496 300 Ltr Br. Lønn 65 505 600 66 514 700 67 524 200 68 533 300 69 543 700 70 554 200 71 567 600 72 577 800 73 587 900 74 598 600 75 610 300 76 626 100 77 641 800 78 662 600 79 683 400 80 704 300 81 725 000 82 745 000 83 765 000 84 785 000 85 810 000 86 835 000 87 860 000 88 880 000 89 900 000 90 920 000 91 940 000 92 960 000 93 980 000 94 1 000 000 95 1 020 000 3. Forhandlingsbestemmelser 3.1 Sentrale forhandlinger I hovedtariffoppgjør per 1. mai forhandles hele hovedtariffavtalen (lønn, forhandlingssystem, fellesbestemmelser m.m.). Det forhand- 30 Kap. III Staten
16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 31 les om det skal avsettes pott til sentrale justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger, samt ev. størrelse på slike avsetninger. 3.2 Lokale forhandlinger Partene sentralt er enige om at partene lokalt skal utvikle egen lønnspolitikk som legges til grunn for lønnsfastsetting ved tilsetting og ved forhandlinger. Partene lokalt skal søke å komme fram til en felles plattform om hvordan lønnssystemet skal brukes og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål. Den lokale lønnspolitikken utformes slik at likelønn, midlertidige ansatte og ansatte i permisjon ivaretas. Lønnspolitikken skal gjøres kjent for alle ansatte som forhandlingene omfatter. Årlige forhandlinger (pkt. 2.3.3 i HTA) I de sentrale forhandlingene avklarer de sentrale partene om det skal avsettes penger til lokale forhandlinger og hvor mye som skal avsettes. De sentrale partene fastsetter frist for når forhandlingene skal være gjennomført. De lokale partene gjennomfører forhandlingene. Virksomhetene kan skyte til egne midler til potten til lokale forhandlinger. Ved uenighet avgjør Staten lønnsutvalg. Særlig grunnlag (pkt. 2.3.4 i HTA) Eventuelle lønnsendringer etter denne forhandlingsbestemmelsen må tas av virksomhetens eget budsjett. Det kan fremmes krav om økt lønn dersom arbeidsoppgavene er vesentlig endret fra lønnsfastsettelsen fant sted. Ved uenighet avgjør Statens lønnsutvalg. Etter avtale med tillitsvalgte kan det gis økt lønn når det er særlig vanskelig å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskskraft, eller om arbeidstaker har gjort ekstraordinær arbeidsinnsats. Det er ikke tvisteordning. Arbeidsgivers siste tilbud gjelder. Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i henhold til likestillingsloven 5. Selv om det heller ikke i slike tilfeller er tvisteordning, kan Utdanningsforbundet klage saker inn til Barne- og likestillingsdepartementet. 4. Tilsetting i ledig stilling (pkt. 2.3.8 i HTA) Viktig for medlemmer Ved tilsetting i stilling i staten forhandler man selv om lønn ved tilsetting innenfor aktuell lønnsramme eller lønnsspenn som stillingen er utlyst med. Den som tilsettes kan be om bistand fra tillitsvalgte. Viktig for tillitsvalgte Tillitsvalgte skal være med på å drøfte personalplan og behovet for Kap. III Staten 31
16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 32 nye stillinger, herunder kompetansekrav stillinger skal utlyses med. Tillitsvalgte skal bli orientert om den lønnsplassering arbeidsgiver har tenkt å lyse ut stillinger med. Tillitsvalgte kan kreve å få drøfte lønnsplasseringer. Viktig for medlemmer og tillitsvalgte Arbeidsgiver kan inntil 12 mnd. etter tilsetting, og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny. Både tillitsvalgte og medlemmet selv må påse at nytilsatte får ny lønnsvurdering for det har gått ett år. Det kan gjerne skje før, for eksempel i forbindelse med prøvetidens utløp. 5. Kompensasjon for reiser innenlands Det vises til HTA kap. 3, Fellesbestemmelsene 8, s. 13-14. 6. Seniorpolitiske tiltak Det vises til kap. 5.9 i HTA. Staten generelt Arbeidsgiverne i staten må legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden. For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende: Fra 62 år a) åtte dager per år fra det kalenderåret man fyller 62 år b) de lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager per år. Kommer de lokale partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Deltidstilsatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig. Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Alternativt kan det avtales at dagene godtgjøres med lønn, jf. 2, nr. 1. Uttaket etter denne bestemmelsen kan ikke overføres. Statlige grunnskoler og videregående opplæring For undervisningspersonale over 60 år reduseres den ukentlige gjennomsnittlige leseplikten i grunnskole og videregående skole med en basisprosent lik 7 %. Reduksjonen gjennomføres fra skoleårets begynnelse det kalenderår læreren fyller 60 år. Leseplikten vil innebære en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det totale årsverk. Den frigjorte tiden benyttes til oppgaver tilknyttet tilrettelegging og oppfølging av undervisning. Arbeidsgiver fastsetter hvilke arbeidsoppgaver som kan løses innenfor den omfordelte arbeidstid. 32 Kap. III Staten
16177-48 sider Del II 2009_10 10-09-09 15:11 Side 33 7. Stedfortredertjeneste Bestemmelsene er nokså like som i KS, jf. kap. 1 KS, pkt. 5. Se ellers statlig HTA kap. 3 Fellesbestemmelsene 12 s. 14-15. 8. Permisjoner 8.1 Velferdspermisjoner Når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager. Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene. Det vises til HTA kap. 3 Fellesbestemmelsene 22. 8.2 Eksamen 1. Det gis permisjon med lønn på eksamensdager selv om eksamen foregår i fritiden. Slik permisjon gis for eksamen og deleksamen for arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning etter virksomhetens behov. 2. Det gis også permisjon med lønn ved hjemme-/gruppeeksamen selv om eksamen foregår i fritiden. Permisjonens lengde settes tilsvarende lengden av en ordinær eksamen i vedkommende fag. Der det ikke avholdes skoleeksamen eller vedkommende ikke selv kan velge mellom skoleeksamen og hjemme- /gruppeeksamen, gis permisjon til hjemmeeksamen i inntil 5 dager. 3. Det gis permisjon med lønn 2 lesedager (arbeidsdager) for hver eksamensdag hvis eksamen har færre enn 30 studiepoeng. For eksamen som har 30 studiepoeng eller mer, gis 3 lesedager for hver eksamensdag. Lesedagene gis i umiddelbar tilknytning til eksamen. 4. Permisjon etter 10 skal gis selv om utdanningen/eksamen ikke er direkte til nytte for stillingen/arbeidet vedkommende arbeidstaker har eller for statstjenesten i sin alminnelighet. 5. Antall eksamensdager under 10 pkt. 1 og 2 er begrenset til 4 pr. år for arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning som har liten eller ingen betydning for virksomheten. 6. Bestemmelsen gjelder også for midlertidig tilsatte som skal gjøre tjeneste av noen varighet. Det vises til særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, kurs mv. 4. Avtalen finnes på nettsidene til Utdanningsforbundet og til FAD. Kap. IV PBL A (Private Barnehagers Landsforbund Arbeidsgiverseksjonen) Kap. IV PBL A 33