Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Høgkastet Hønefoss RAPPORT FRA PLANVERKSTED I HOLE KOMMUNE 25.08.2016 23.09.2016
2
Innhold 1. Innledning... 4 Bakgrunn... 4 Verkstedrapport... 4 Program planverksted i Hole kommune... 6 2. Faglige innledninger... 7 Morten Klokkersveen... 7 Knut Sørgaard... 7 Nina Rognved og Terje Andreas Vik... 8 3. Verkstedet Innspill fra gruppene... 11 Opplegg for gruppeoppgaver... 11 Inndeling i områder... 11 Vegkryssing Kroksundet... 12 Sundvollen tettsted og stasjon... 13 Vannkvalitet Steinsfjorden Tyrifjorden... 14 Kroksund... 14 Vik... 15 Bymoen... 16 Helgelandsmoen... 16 Veg... 17 Andre innspill... 17 4. Veien videre... 19 Vedlegg 1: Lysark presentert på planverkstedet... 21 3
1. INNLEDNING Bakgrunn Samferdselsdepartementet ba i oppdragsbrev av 30.8.15 Jernbaneverket og Statens vegvesen om å sette i gang planlegging av Ringeriksbanen og E16 Skaret Hønefoss. Senere, i brev fra Samferdselsdepartementet av 28.4.16, er det meldt at E16 på strekningen Skaret Høgkastet (sør for Sundvollen) skal planlegges og gjennomføres som et eget vegprosjekt lagt under Statens vegvesen. I samme brev av 28.4.2016 ble det medelt at regjeringen hadde besluttet at alternativ 4f, Helgelandsmolinja, skal legges til grunn for den videre planleggingen av Ringeriksbanen og E16 på strekningen Bymoen-Styggedalen. Samferdselsdepartementet har gitt premisser for planarbeidet. Ringeriksbanen og E16 Høgkastet Hønefoss skal gjennomføres som et felles prosjekt, med felles reguleringsplan og konsekvensutredning. Planprosessen skal gjennomføres som statlig reguleringsplan. Det vil si at det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er planmyndighet, med ansvar for behandling og fastsetting av plandokumentene som utarbeides. Ringeriksbanen og E16 vil utvide pendleromlandet rundt Oslo ved å knytte Ringeriksregionen nærmere Oslo. Banestrekningen er på ca. 40 km, og vil inngå i det fremtidige InterCity-tilbudet. Kjøretid med jernbanen mellom Oslo og Hønefoss vil reduseres med om lag 50 minutter, fra dagens 1 time og 30 minutter til ca. 40 minutter, når prosjektet er ferdigstilt. Kjøretiden på Bergensbanen forkortes tilsvarende. Vegstrekningen E16 mellom Høgkastet og Hønefoss er på ca. 15 km og inngår i den pågående utbyggingen av E16 på strekningen Sandvika Hønefoss. Ny veg vil gi bedre fremkommelighet, reduserte reisekostnader og bedre trafikksikkerhet. I juni 2016 inngikk Jernbaneverket kontrakt for rådgivertjenester for fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 med rådgiverfirmaene Norconsult AS, Asplan Viak AS og Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen. For tiden arbeider Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 med å utarbeide et planprogram for reguleringsplanen. Planprogrammet skal redegjøre for hvilke tiltak og alternativ som skal utredes, konsekvenser av tiltak som skal utredes samt hvilke prosesser det legges opp til i arbeidet. Planprogrammet er planlagt lagt ut på offentlig høring høsten 2016. Formålet med planverkstedene som ble holdt i de tre kommunene Bærum, Hole og Ringerike i uke 34 2016, var å informere om planarbeidet og innhente informasjon og synspunkt til planprogrammet. Planleggere fra Jernbaneverket, Statens vegvesen og rådgiverne var tilstede for å besvare spørsmål og delta i dialog. Verkstedrapport Dette dokumentet er en verkstedrapport. I verkstedrapporten oppsummerer og dokumenterer vi gjennomført planverksted i Hole kommune 25. august 2016. Innspill og kommentarer tar Jernbaneverket med seg i det videre planarbeidet. Ikke alle innspill vil kunne bli hensyntatt, men med denne rapporten er alle innspill dokumentert. 4
Figur 1: Ringeriksbanen og E16 - oversiktskart over regionen. 5
Program planverksted i Hole kommune 25. august 2016, klokken 19.00-21.30 på Sundvolden hotel 19.00-19.15: Velkommen Inkludert innlegg fra ordfører Per Berger. 19.15-20.00: Informasjonsformidling - faglige innledninger fra fellesprosjektet Morten Klokkersveen, Prosjektdirektør (JBV) Knut Sørgaard, leder for planlegging og samfunnskontakt (JBV) Nina Rongved, prosjektsjef Høgkastet-Bymoen (JBV) Terje Andreas Vik, fungerende prosjektsjef Bymoen-Helgelandsmoen (JBV) 20.00-20.20: Beinstrekk og kaffepause 20.20-21.25: Informasjonsinnhenting, verksted med arbeid i grupper 21.25-21.30: Avslutning Figur 2: Planverksted på Sundvolden hotel. 6
2. FAGLIGE INNLEDNINGER Nedenfor gjengis hovedtrekk fra de tre innledningene, holdt av Jernbaneverket. For øvrig henvises det til vedlagte lysark (vedlegg 1). Morten Klokkersveen Prosjektdirektør Morten Klokkersveen ønsket velkommen til møtet, og gikk kort gjennom bakgrunnen for prosjektet. Det ble informert om hensikten med det åpne planverkstedet: orientere om planprosessen orientere om hvor langt planarbeidet er kommet hente inn innspill fra de fremmøtte om viktige hensyn som bør ivaretas Knut Sørgaard Leder for planlegging og samfunnskontakt Prosjektets oppgave, gitt av Samferdselsdepartementet er å utarbeide en statlig reguleringsplan med konsekvensutredning basert på regjeringens beslutning om korridor. Nasjonale mål for prosjektet er å: knytte Osloområdet og Ringeriksregionen tettere sammen innkorte Bergensbanen med om lag en time Nå arbeides det med å utarbeide et planprogram for reguleringsplanen med KU. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, beskrive hvilke alternativer som skal utredes, beskrive hvilke problemstillinger som vil bli belyst/utredet og beskrive opplegget for informasjon og medvirkning. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget av og nivået på planarbeidet. Tiltaket vil ha både positive og negative konsekvenser, og derfor skal en rekke utredningstema undersøkes nærmere. Følgende temaer anses pr. nå som viktige i prosjektet: arkeologi økologisk kompensasjon jordvern og kompensasjon flomfare, kryssing av Storelva og Mælingen friluftsliv og avbøtende tiltak nær traseen vannutskifting gjennom Kroksund deponi/lagring av overskuddsmasser grunnundersøkelser (påvirker trasévalg) Sundvollen stasjon 7
Nina Rognved og Terje Andreas Vik Prosjektsjef Høgkastet-Bymoen og fungerende prosjektsjef Bymoen-Helgelandsmoen Status på delstrekningene: Det er startet planlegging og prosjektering basert på tidligere utredninger og rapporter. Arkeologiske undersøkelser pågår. Nye grunnundersøkelser planlegges og starter høsten 2016. Optimaliseringsarbeid med både veg- og jernbanelinjer pågår. Utforming og løsninger for Sundvollen stasjon pågår. Optimalisering av linje for veg og jernbane: grunnundersøkelser (dyprenner, berg, løsmasser, i sjø) anleggsgjennomføring («cut and cover», tverrslag/adkomster, riggområder, utfylling, deponier) bebyggelse (ulemper i anleggsfasen, innløsing av hus) ytre miljø (berørte grunneiere, naturmiljø, vannkvalitet, kulturminner, støy) jernbanetekniske føringer (250km/t=>stiv linjeføring både horisontalt og vertikalt) linje for veg inkl. bru over Kroksund kryssing av Storelva (geoteknisk, RAMSAR) kryss på Helgelandsmoen Plassering av stasjon på Sundvollen: vurdere plassering av stasjonen (horisontalt/vertikalt) vurdere utforming/størrelse på utfylling legge til rette for by- og knutepunktsutvikling på Sundvollen (boliger, næring, tilgjengelige arealer mot sjøen, kollektivtilbud, parkering etc) 8
Figur 3: Delstrekning 3 - Høkastet/Sundvollen til Bymoen. 9
Figur 4: Delstrekning 4 - Bymoen til Styggedalen. 10
3. VERKSTEDET INNSPILL FRA GRUPPENE Opplegg for gruppeoppgaver Det var satt opp gruppebord i lokalene. De som satt ved samme bord arbeidet sammen i gruppe. På bordene var det lagt ut kart over området. Gruppene ble bedt om å diskutere internt og notere alle sine innspill. Det var ikke et mål med konsensus i gruppene. Innspillene skulle kategoriseres med grønne klistremerker for muligheter/ønsker, røde klistremerker for trusler/utfordringer og beige klistremerker for generelle innspill. I tillegg var det mulighet til å notere i en bred marg avsatt på kartet. Figur 5: Arbeid i grupper. Inndeling i områder Basert på arbeidene i gruppene er det valgt å sortere innspillene områdevis. Følgende inndeling benyttes: Vegkryssing Kroksundet Sundvollen tettsted og stasjon Vannkvalitet Steinsfjorden Tyrifjorden Kroksund Vik Bymoen Helgelandsmoen Veg Andre innspill 11
Vegkryssing Kroksundet Figur 6: Alternative plasseringer av vegbru over Kroksund med tilhørende kryss. Ny jernbanebru ved Sundvollen som anbefalt i silingsrapporten er også vist. UTFORDRINGER Kurvede vegbruer gir stor rasering av bebyggelse på begge sider av Kroksundet. Brua bør være lengst mulig syd. Kurvede vegbruer gir mer støy for mange naboer. Mer inngripen i boligmasse og natur, inkludert eldreboliger og sykehjem. Estetisk problem med en rett bro sammenliknet med en krum bro som er en mer naturlig bue i naturen. MULIGHETER Vegbru over Kroksundet lengst unna sykehjemmet. Vedtak i Hole kommunestyre: Bru Elstangen Hammeren. For bevaring av bebyggelse på begge sider av Kroksundet. Er alle innspill fra tidligere konsekvensrapport gjennomgått? Hvorfor kurver? Hva med nytt boligfelt der de kurvede bruene treffer Kroksundsida, fremfor veg? Rett bru er nest beste alternativ. Skåner bomiljø og natur på begge sider. Sikreste og raskeste løsning. Det aller beste alternativet for vegkryssing av Kroksundet er en løsning som ligger mellom den rette brua og de kurvede, med svak kurve. Kryss av- og på kjøring vegbru over Kroksundet ønskes lengst mulig sør. Dette vil skåne Kroksundet. 12
Ønsker rett vegbro over Kroksundet. Minst mulig riving av hus, mindre støy for eksisterende bebyggelse. Området hvor de kurvede broene kommer i land på Kroksundsida er flotte områder for boligbygging. Ønsker rett vegbro over Kroksundet. Mest mulig skånsomt. En flott rett bru verner bebyggelsen ved Krokvik. Påkjøring begge veier på kryss ved Elstangen er fint. Sundvollen tettsted og stasjon UTFORDRINGER Støy for bebyggelse rundt Kroksundet. Ivareta Sundvollenbekken/Kleivbekken. Riksantikvaren vurderer kulturmiljøet fra Sundvollen og sydover som høyt (KM4) og det bør derfor bevares. Hvis gytebekken i Sundvollen blir ødelagt er dette et brudd på Naturmangfoldloven. MULIGHETER Gleder oss til stasjon/kollektivknutepunkt på Sundvollen. Utfylling i forbindelse med ny stasjon vil gi mulighet for bading, båtliv etc. Næringsmulighet Sundvollen. Positivt med stasjon på Sundvollen, men ikke for mye fyllinger. God plassering av stasjonen m.t.p. næringsutvikling, arbeidsplasser og boliger. Forbedring av nåværende småbåthavn. «Sundvollen by» - utvikling av et sentrum med butikker, restauranter etc. Utvikling av et sentrum hvor all bil/busstrafikk til stasjonen legges under lokk over utfylling i dagens bukt/båthavn. Bruk deler av fyllmasser til lekre strandpromenader og parker langs fjorden. Utvikle området mellom Sundvollen og Rørvika med allmenn tilgang til fjorden. Badeplass. Flott med stasjon på Sundvollen, eneste riktige sted i Hole. Sundvollbekken er en ørretbekk. Denne er truet av utfyllingen i forbindelse med stasjonen. Samtidig blir kanskje Sønsterudelva fylt igjen som massedeponi. Det må ses i sammenheng at to av to mulige gytebekker/elver blir berørt samtidig. Veifylling gamle E16 fjernes - erstattes med bro. Gjør tilgangen langs fjorden fra Sundvollen mot Rørvik mer tilgjengelig Lag verdens vakreste stasjon! 13
Vannkvalitet Steinsfjorden Tyrifjorden UTFORDRINGER Vannkvalitet i Steinsfjorden. Alle håper og ber om at det gjøres naturmessige tiltak til det beste for fjorden. Uten en fjord med liv, vil området forringes. Tiltakene håper vi ikke begrenses av økonomi! Viktig å bedre vannutskifting Steinsfjorden. Bør utrede føring av vann fra Randselva. «Utrede (negative) konsekvenser for vannkvaliteten». Alternativ: sette et konkret mål for forbedring av vannkvaliteten og planlegge for dette, samt gjennomføre plan. Unngå enhver innsnevring av vannløpet i Kroksundet føre var! Ødeleggelse av biologisk mangfold i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Krepsen er rødlistet. Steinsfjorden er et av de få bærekraftige edelkrepsevann i Europa. Det er et alt for stort inngrep i hele Kroksundet. Følger for bomiljøet på begge sider av sundet blir forringet av støy. En nasjonal perle blir ødelagt. Kryssing over Sundøya og konsekvenser for vannutskifting er sentralt i forhold til EUs vanndirektiv. Spredning av vasspest er en av hovedutfordringene for vannkvalitet, kreps etc. i Steinsfjorden hvordan vil det bli med større vannstrømning til Tyrifjorden) for å bedre vannkvaliteten? MULIGHETER Åpne for vanngjennomstrømning mellom Storøya og fastlandet med bru. Tilføre vann fra Randselva innerst i Steinsfjorden. Åpning av vei over Kroksund. Bra for Steinsfjoden og vannkvalitet. Ta vann fra Storflåten til Damtjern, slik at en kan få vann til Steinsfjorden. En får også drift av kraftverket i Åsa hele året. Vinn-vinn! «Utrede (negative) konsekvenser for vannkvaliteten». Alternativ: sette et konkret mål for forbedring av vannkvaliteten og planlegge for dette, samt gjennomføre plan. Beslutte å åpne sundet. Utskifting av vannet i Steinsfjorden: fjerning av fyllingen v/kroksund vil ha negativ virkning. Miljøet i Steinsfjorden blir stadig dårligere. Store deler av fjorden er nå råtten. Som plusstiltak ved vei- og baneprosjektet foreslås å lede friskt vann fra Randselva. En fyldig saksmappe på dette, med blant annet uttalelse fra NVE, ligger i Hole kommune. Steinsfjorden tilførsel av friskt vann. Kroksund UTFORDRINGER Sykehjem og boliger for funksjonshemmede på Kroksund. Boliger for demente og funksjonshemmede. Utsatte grupper for uro og støy. Støy for bebyggelse rundt Kroksundet. Må man gå i dagen ved Rudsødegården? Viktig med god avstand mellom trasé og sykehjemmet. Problematisk at adkomst til boligområder på Kroksund løses med adkomst fra Garntangen. Hvilke utfordringer gir tunnelinnslaget på vestsiden av Kroksund for lokalveinettet? MULIGHETER Etablere god adkomst til Kroksund og sykehjemmet (fra Garntangen). 14
Figur 7: Tyrifjorden og Steinsfjorden møtes. I forgrunnen deler av Sundvollen, i bakgrunnen Kroksund. Vik UTFORDRINGER Kommunen trenger rask avklaring for omsorgsboliger som skal bygges ved Vik. Punktering av lebelte ved Viksåsen. Hvordan går det med bebyggelse på Løkenmoen? Nytt felt på Løkenmoen. Ønsker ikke stasjon på Vik, det er for lite plass til utbygging. Det må være plass, veksten i kommunen skal være 70-80% av veksten rundt stasjon. Solbakken: løst fjell. Stort behov for fjellsikring. Mange berørte familier. Mange barnefamilier, dvs. store psykiske konsekvenser. Hensyn til boligområde (Biliåsen). Hva skjer med Viksenga? Når vet vi om hus må rives? Traseen må flyttes så langt som mulig mot sør/vest for å unngå bebyggelsen på Vik. Bebyggelsen på Vik ligger på løsmasse. Vi som bor i dette området (Vik) er mer bekymret for at husene ikke går, enn at de går. Flere er redde for å ikke kunne få solgt, da de ønsker å flytte. Eller at de må bo i et bygge/anleggsområde i en lang periode. MULIGHETER Nedgradering og opprydding av dagens E16. Mulighet for å åpne Vik mot fjorden. Fylling på grøntdrag på utsiden av Garntangen bedre tilgjengelighet for allmennheten. Forenkle tilgang til fjorden fra Vik sentrum. Kulvertløsning for jernbane over Vik gir nye forutsetninger/muligheter for nedgravd stasjon på Vik. Samtidig vil plassering av stasjon på Vik gi bedre mulighet for å holde Kroksundet 15
åpent. Sikrer vannsirkulasjon i Steinsfjorden. Ved å legge traseen lenger øst for Vik: landbruksjord får kun midlertidige konsekvenser. Ny trasé her vil påvirke færre og over en kortere periode. Forskyve jernbanetraseen mot 1-200 meter mot syd for å redusere rystelser i kvikkleiere og øke avstand til bebyggelsen (Viksenga). Bymoen UTFORDRINGER Naturbarnehage med baser i stort område på Bymoen. Må utredes. Trenger ny veg over Trongmoen. Salamandere? Naturbarnehagen har sitt område i skogen på Bymoen. Må tas hensyn til i hele perioden. 100 barn er i skogen hele dagen. Støyskjerm også i skogsterreng. Hvorfor er avbøtende tiltak med cut and cover tatt bort på Bymoen? Traseen krysser viktig friluftsområde med stier (gåing, løping, sykling), skiløyper, orientering, område for naturbarnehager, kombinasjonsmuligheter for idrettsanlegget. Det trengs avbøtende tiltak, som f.eks. overganger. Det bør vurderes overdekning for deler av traseen. Legge trasé slik at mest mulig av friluftsområdet på Bymoen bevares. Ivareta kryssing, stier og skiløyper. Vilttrekk Bymoen. Salamanderbiotop ved grustaket sør for Svensrud. Barnehagen og idrettsanlegget på Svensrud. MULIGHETER Miljøtunnel på Bymoen. Dette området er regulert til klimavernsone. Store muligheter for å utvikle sentralidrettsanlegget på Svensrud som avbøtende tiltak, til glede for hele Hole-bygda. Viltovergang Bymoen. 300-400 meter viltovergang på Bymoen. + løypenett og stinett. Flytting av fotballbane og hinderløype til Svensrud. Etablere asfaltert rulleski-/sykkelløype som erstatning for tap av løypenettet i Bymoen/Monsemoen. Svensrud utbygges som sentrum for idrett og friluftsliv i bygda. Opparbeidelse av parkeringsplasser nødvendig. Adkomst og bevaring av turområder/terrengløyper i området Helgelandsmoen/Bymoen kryssing av vei/bane under. En lysløype for sommer- og vinterbruk som krysser traseen hadde vært fint. Helgelandsmoen UTFORDRINGER Renseanlegg ved Helgelandsmoen trues. Mister vegforbindelse øst-vest Helgelandsmoen. Økt trafikk ved boligområde ved Helgelandsmoen, Gomnesveien bør legges om. Ringeriksbadet/næringsparken må ivaretas. Balansen mellom leiren og boligfeltet og badeanlegget. Vei/bane på strekningen mellom Bymoen og Helgelandsmoen. Trolig dårlig grunn bygging på fylling/bro? Hva med avbøtende støytiltak i boligområdene ved Sandby? 16
MULIGHETER Bedre eksponering av Helgelandsmoen næringspark. Mulighet for næring Helgelandsmoen leir. Helgelandsmoen leir kan være erstatningsområde for tur- og idrettsområde på Svensrud. Kryss Helgelandsmoen ønsker begge retninger, full av- og påkjøring. Gjøre det militære området på Helgelandsmoen tilgjengelig for allmennheten. Veg UTFORDRINGER Vesentlig økning av trafikk på fv158 i begge retninger. Behov for gang- og sykkelveg i sydgående retning (mot Hole kirke). Fv158 må dimensjoneres for forventet trafikk. Sterkt behov for støyskjerming for Sandbyfeltets beboere. MULIGHETER Adkomst Hønefoss sør Gomnesveien. Ny vegadkomst fra Garntangen til Kroksund vil gi utviklingsmuligheter. Tenker på/avkjøring: alternativt til Sandby/Helgelandsmoen kan være Kjellerberget. Mindre trafikk på dagens E16 utvikle denne for myke trafikanter med økt estetikk og kvalitet. GENERELT Uklar løsning veg fra Garntangen mot Kroksund trenger mer informasjon. Andre innspill UTFORDRINGER Støy tuting fra tog/stasjon? Tilsvarende fra veg/bru? Skjerming? Fordel med lang bru over Mælingen. Skåner våtmark. Mindre fylling/areal. Ved statlig erstatningsareal til bønder: husk å gjemme/ta vare på friluftsareal og rekreasjon til allment bruk. Ved innløsning av tomter må kommunen/staten/prosjektet arbeide med regulering av nye tomtearealer, da boligmarkedet ikke dekker opp antallet hus som må innløses. Så raskt som mulig. Privat brønn på gnr/bnr 199/26 kompensert. Oppkomme! Obs! Planprosessen må sikre at det gis tidlig og god informasjon om hvor/omfang/trafikk etc. om det totale anleggsarbeid/masser/lagrng/anleggsmaskiner etc. etc. Veien må være så kort som mulig salting og snørydding nær drikkevannskilden Tyrifjorden er lite tilrådelig. Storøyas nordlige odde er friareal. Det er knyttet store friluftsinteresser for mange mennesker i tilknytning til Storøya båthavn. Ved avkjøring fra Elstangen er det foruten landbruk og skogstransporter i tillegg en 18-hulls golfbane. Det er mange brukere på Storøya. Elstangen må ikke bli glemt. Her må det tas hensyn til støy. Merker stor støy pr. dags dato. 17
Skaffe erstatningsboliger? Hvordan sikres det et sikkert oppgjør og at vi kan skaffe oss noe annet i området? Godstog i fremtiden Ødelegger for natur en skatt som alle trenger. Verken Oslo eller Hole ønsker å bli knyttet sammen. Hvis tidssparing er hovedbegrunnelse for ny jernbane, er det både hensynsløst og egoistisk med tanke på bevaring av naturmangfoldet i Hole. Hole kommune har mye sjelden flora som ikke kan erstattes eller kompenseres pga jordbunnsforhold etc. Det er befolkningsvekst i Hole mye pga naturen, blir det både jernbane og motorvei gjennom skog og natur vil ikke folk bo her. Energibrønner for bolighus i Kroksundåasen 7 og 9. Ligger over og rett ved siden av tunnelinnslag. MULIGHETER En må få fatt i statseiendom til erstatningsareal. Superviktig! Innmeldt massedeponier til kommunen for fundamentering av fremtidige veger og boligfelt på Storøya. Innmeldt massebehov for utvidelse av fyllingene i fjorden for å få 2-feltsveg til Storøya. Stor busstopp med parkeringsmulighet på Elstangen. Taxi og bussterminal som knytter Vik og Sundvollen sammen. Bruk overskuddsmassen til en rasteplass med panoramautsikt (Sør for Elstangen). Utnytt eksisterende jernbanelinje på Tyristrand. GENERELT Dere må vurdere hvordan man kommuniserer ut til befolkningen. Informasjon om møter osv. Denne informasjonen må også gå ut i andre kanaler enn lokalavis. Facebook er en mulighet. Åpne dager på Herredshuset eller liknende må foregå på kveldstid, slik at de som ikke har mulighet til å stille på dagtid kan møte opp. Solbakken vel ønsker møte med JBV og SVV. En korrigering av ordfører Per Bergers uttalelse om at det er større utbyggingsmuligheter på Sundvollen. Hole kommune har bestilt en rapport fra Vista Analyse, den konkluderer med at Vik er det beste stedet for stasjon. Legger man sammen tallet på dem som bor på Vik + ny befolkning og sammenlikner med tilsvarende på Sundvollen er det mer enn 1000 flere som sokner til Vik. Utvalg som representerer Holeværingen, Krokskogen sykkelklubb, O-laget, idrettskretsen og NIMI ønsker jevnlig kontakt. Har forslag til avbøtende og kompenserende tiltak. Kontaktperson: Gjermund Røkke, tlf: 911 98 850, mail: gjermund.rokke@gmail.com. En vanvittig utbygging som Ingen trenger. By = By, Land = natur. Planen representerer utredning uten substans: o Argumentet for kortere tur til Bergen (glem det). Man bruker ikke milliarder for å treffe sine tanter i Bergen eller Oslo. o Halvtimes svak bedring til Oslo/Hønefoss. Hovedspørsmålet er våtmarkervannkvalitet (Steinsfjorden) o Dyrket mark bør kunne oppfattes som en ressurs der den ligger, ikke som fyllemasse. o Folk kommer ikke fortere frem før kollektiv (buss). 18
Figur 8: Eksempel på arbeid i gruppene. 4. VEIEN VIDERE Jernbaneverket takker for mange gode innspill, diskusjoner og engasjement på det åpne planverkstedet! Innspill som kom i løpet av verkstedet er dokumentert i denne rapporten. En del av innspillene er innspill til tema som er under utredning. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å si hva som blir resultatet av utredningene, og dermed hvilke innspill som kan bli hensyntatt og ikke. Ikke alle innspillene vil kunne bli hensyntatt, men verkstedrapporten vil fungere som en «innspillsbank», også for den neste planfasen, utarbeidelse av reguleringsplan. Planprogrammet vil etter planen bli sendt på høring og legges ut til offentlig ettersyn høsten 2016. Vi oppfordrer alle som har innspill til planprogrammet om å sende inn sitt høringsinnspill. Det vil bli annonsert hvor høringsinnspill skal sendes. Det vil avholdes åpne folkemøter i samband med høringen av planprogrammet. Planprogrammet skal fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som er planmyndighet ettersom det er en statlig reguleringsplan. Samtidig med at planprogrammet legges ut på høring og offentlig ettersyn vil vi kunngjøre oppstart av reguleringsplanarbeid. På bakgrunn av fastsatt planprogram utarbeides det reguleringsplan med konsekvensutredning og teknisk detaljplan. I prosessen med utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning legges det opp til medvirkningsprosesser med kommunene, regionale myndigheter, lag og foreninger og berørte parter. Dette kan være åpne informasjonsmøter for hele prosjektet, idéseminar, arbeidsmøter for spesifikke problemstillinger eller strekninger eller åpne kontordager. Åpne møter og andre medvirkningsarenaer vil bli annonsert når det nærmer seg. 19
Mer informasjon om Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 finnes på: http://www.jernbaneverket.no/prosjekter/inter-city-/ringeriksbanen/ Figur 9: Fremdrift Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. 20
Vedlegg 1: Lysark presentert på planverkstedet 21