Hva koster energi? Ståle Navrud Handelshøgskolen ved UMB Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning
Hva er det verdt å unngå landskapsestetiske effekter? Sjøkabelutvalg IV: http://www.regjeringen.no/pages/15604222/utvalg_iv.pdf Merkostnad i forhold til luftledning = ca. 3.400 mill kr Om berørt landskap er nasjonalt fellesgode: 90 kr/husstand/år i 35 år Om berørt landskap er regionalt fellesgode: 1000 kr/ Husstand i Hordaland/ år i 35 år Er det å unngå dette landskapsinngrepet verdt denne ekstrakostnaden? Er folk villig til å betale dette for å unngå landskapsinngrepet? Hva er den eksterne kostnaden?
Hva koster det samfunnet å produsere 1 kwt? Samfunnsøkonomisk kostnad = Produksjonskostnad + Eksterne Kostnader Eksterne kostnader (miljøkostnader) av produksjon og distribusjon av energi klimagassutslipp lokale luftforurensning og dets effekter på folkehelse, økosystemer og korrosjon av kulturhistoriske bygninger effekter på biodiversitet (vannkraft-fisk, vindkraft-havørn) landskapsinngrep, etc.
Eksterne kostnader / miljøkostnader Hvor store? - EUs forskning ExternE (External Costs of Energy) - Fossile vs. Fornybare - The answer is blowin in the wind.? - Miljøkostnader av vindkraftutbygging i Norge - Gir mange små vannkraftutbygginger mindre eksterne kostnader enn få store? - Miljøkostnader av kraftledninger - Høyspentledninger i luft eller i (f)jord?
ExternE Skadefunksjons- Metoden
External costs of Energy (ExternE) eurocents pr kwt www.externe.info
Samfunnsøkonomisk Skadekostnad av CO 2 (Sosial Cost of Carbon) Meta -analyse av studier av skadekostnaden av CO2 Sannsynlighetsfordeling av 200 estimater (US $/tc; divider med 3.6 for å få US $/tco 2 ). for ulike tidspreferanserater/diskonteringsrente (Tol 2008). Stern rapporten fant 85 US $/tco 2, som er I øvre del av denne fordelingen (306 US $/tc
Miljøkostnader av vindkraft i Norge En nasjonal betalingsvillighetsundersøkelse
EFFEKTER AV VANNKRAFT-OPPRUSTNING OG VINDKRAFT To måter å dekke vårt årlige strømunderskudd på mellom 1,5 og 6.7 TWt ALTERNATIV 1 Modernisering av de mange gamle vannkraftverk i Norge (Nye turbiner i dagens fjellhaller og kraftstasjoner som utnytter vannet bedre) ALTERNATIV 2 Utbygging av vindkraft langs Norskekysten FORNYBAR ENERGI KOSTER MEST -ØKT STRØMREGNING INGEN NYE NATURINNGREP FORNYBAR ENERGI KOSTER MINST - STRØMREGNING SOM I DAG NYE NATURINNGREP VINDMØLLENE SYNES OVER STORE AVSTANDER LANDSKAPSINNGREP VED VINDMØLLER, ADKOMSTVEIER OG NYE KRAFTLINJER STØYPLAGER INNENFOR 500 METER, MEN OFTEST VIL FÅ HUSSTANDER OG HYTTER BERØRES KAN FORSTYRRE DYRE- OG FUGLELIVET 1 TWt = 1 terrawatt-time = 1 milliard kilowattt-timer (kwt) = årlige strømforbruk for 50.000 husstander.
EFFEKTER AV IMPORTERT KULLKRAFT OG VINDKRAFT To måter å dekke vårt årlige strømunderskudd på mellom 1,5 og 6.7 TWt ALTERNATIV 1 Import av strøm fra kullfyrte kraftverk i Danmark IKKE-FORNYBAR ENERGI KOSTER MINST -STRØMREGNING SOM I DAG MILJØEFFEKTER GIR UTSLIPP SOM BIDRAR TIL SUR NEDBØR, SOM BLANT ANNET GIR FISKEDØD I SØR- NORGE GIR UTSLIPP AV KARBONDIOKSID, SOM BIDRAR TIL GLOBAL OPPVARMING DEN SÅKALTE DRIVHUSEFFEKTEN. DENNE VIRKNINGEN ER GLOBAL (GJELDER HELE JORDA). GLOBAL OPPVARMING KAN ENDRE KLIMAET PÅ JORDKLODEN OG GI MER UVÆR, OVERSVØMMELSE AV LAND, OG ENDREDE FORHOLD FOR JORDBRUKSDRIFT OG FOR PLANTE- OG DYRELIV - OG DERMED FOR OSS MENNESKER. ALTERNATIV 2 Utbygging av vindkraft langs Norskekysten FORNYBAR ENERGI KOSTER MEST -ØKT STRØMREGNING NYE NATURINNGREP VINDMØLLENE SYNES OVER STORE AVSTANDER LANDSKAPSINNGREP VED VINDMØLLER, ADKOMSTVEIER OG NYE KRAFTLINJER STØYPLAGER INNENFOR 500 METER, MEN OFTEST VIL FÅ HUSSTANDER OG HYTTER BERØRES KAN FORSTYRRE DYRE- OG FUGLELIVET 1 TWt = 1 terrawatt-time = 1 milliard kilowattt-timer (kwt) = årlige strømforbruk for 50.000 husstander.
BETALINGSKORT 1.5 TWt 1) SPØR DEG SELV: Vil min husstand nesten helt sikkert betale 120 kr som tilleggsavgift pr. år for å unngå naturinngrep ved å bygge ut 1.5 TWt ny vindkraft som vist på kart 2, og heller få strøm fra modernisering av gamle norske vannkraftanlegg uten nye naturinngrep? 2) Om svaret er Nei, si Null kroner Om svaret er Ja, fortsett med neste beløp 3) Stopp når du må må si Nei til et beløp. 4) Oppgi det høyeste beløpet, om noe, du kan svare Ja til Kroner per år tilsvarer Kroner per måned 120 10 240 20 600 50 1.200 100 1.800 150 2.400 200 3.600 300 4.800 400 6.000 500 9.000 750 12.000 1.000 18.000 1.500
Resultater - Grunnlagsdata Totalt antall obs. Vindkraft 1.5 TWh Vindkraft 6.7 TWh Vindkraft - Kullkraft 1.5 TWh Vindkraft - Kullkraft 6.7 TWh 230 230 226 224 Nullsvar (%) 42 38 29 28 Ekte 0-svar (%) Protest 0-svar (%) 23 21 9 8 19 17 19 19
Resultater Betalingvillighet (BV) Miljøkostnader Gj.snitt BV (kr) Total BV (mill. kr) Miljøkostnad pr. kwt (kr) Vindkraft 1.5 TWh Vindkraft 6.7 TWh Vindkraft - Kullkraft 1.5 TWh Vindkraft - Kullkraft 6.7 TWh 855 1009 1325 1400 1.678 1.980 2.600 2.746 1.10 0.30 1.70 0.40
Miljøkostnader av vannkraft Eksempel: Sauda
Saudautbyggingen (1300 Gwh/år) 0.006 kr /kwh Utvidelse av eksisterende utbygging 0,02-0,03 kr/kwh Uberørte områder med fosser 0,04 kr /kwh Hytteområde; elv brukt til rekreasjon 0,14 kr/kwh Sagfossen; 98 % reduksjon i vannføring; ses fra Sauda
Voss/Vaksdal-utbyggingen (42,5 Gwt/år)
Før utbygging
Etter utbygging
Miljøkostnader av Voss/Vaksdal-utbyggingen (kr/kwt) Totalt (0.04 TWh) Rasdalselva Skårdals -elva Geitåni Fossegjelet (0.02TWh) (0.02TWh) (0.0018 Twh) (0.0007Twh) 2003 0.09 0.17 0.05 0.29 0.65 2004 0.08 0.08 0.05 0.29 0.70
Prinsippskisse mast og kabel
Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å kable utvidelse av Norges høyspentnett? Sjøkabelutvalg IV fant at merkostnad ved endret kablingspraksis for høyspentledninger i hele Norge: 730 kr / husstand /år Nasjonal betalingsvillighetsstudie (Contingent Valuation) viser at norske husstander i gjennomsnitt er villig til å betale 1150-1400 kr/husstand/år kr i økt strømregning for å kable utbygging av høyspentnettet i Norge. Ved å ta inn eksterne kostnader i form av landskapsestetiske effekter i den samfunnsøkonomiske analysen synes det samfunnsøkonomisk lønnsomt å kable høyspentledninger.
Konklusjon Produsere energi til minst mulig samfunnsøkonomisk kostnad pr kwt Sammenligne produksjonskostnader og eksterne kostnader pr kwt av ulike energikilder; - inklusive eksterne kostnader av distribusjon (kraftlinjer), og ekstern nytte av system som gir høy forsyningssikkerhet) Fornybare energikilder kan ha potensielt store eksterne kostnader; men de kan reduseres ved avbøtende tiltak