Rygge kommune. Årsrapport 2006

Rygge kommune Årsrapport 2006

Innhold Del I Kort om Rygge...side 3 Rådmannens kommentarer og oppsummering...side 4 Del II Kommunens fokusområder: Målekart...side 5 Ressursutnyttelse...side 6 Brukere...side 12 Ansatte...side 13 Interne prosesser...side 15 Del III Hovedutvalgsområdene: Oppvekst og kultur...side 16 Levekår...side 28 Tekniske tjenester...side 36 2 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006

Kort om Rygge kommune Kommunens visjon: Rygge skal være en selvstendig, landlig kommune i vekst og utvikling bygget på medansvar og med livskvalitet for alle. Rygge er en 74 km 2 stor jordbrukskommune med mer enn 13.800 innbyggere. Kystlinjen er på hele 34 km som først og fremst kan by på landlige omgivelser i et variert kultur- og herregårdslandskap som bukter seg vennlig fra svabergene ved kysten til de skogkledde områdene rundt Vansjø. Det er i den nordlige delen av kommunen, som en fortsettelse av bebyggelsen i Moss, at størstedelen av befolkningen bor. I nord-øst ligger Vansjø, et naturparadis med 200 km strandlinje. Det er betydelig turisttrafikk langs denne fjordstrekningen om sommeren med Larkollen, en av Oslofjordens idyller, med hvitmalte sommerhus, svaberg, sandstrender og åpne kulturlandskap, som et naturlig midtpunkt. Et viktig kulturminne i Rygge kommune er Værne kloster som opprinnelig var en kongsgård, men i 1190 ble gården omgjort av kong Sverre til et johannitterkloster. Dette er det eneste johannitterklosteret som ble oppført i Norge. Gården ligger i et særpreget herregårdslandskap. Rygges hovedkirke er en middelalderkirke fra 1140, bygd i stein. Kirken er en av Østfolds største, den rikest utstyrte og best bevarte steinkirken fra middelalderen. I 1872 ble det funnet en gullspore på Rød gård fra 800-900-tallet. Dette funnet går for å være et av de fineste gullfunnene fra vikingtiden. Gullsporen er et av klenodiene i Universitetets oldsaksamling og pryder Rygges kommunevåpen. Melkekvarts som er et mineral i kvartsgruppa er Rygge kommunes kommunestein. Kubjelle er Rygge kommunes kommuneblomst. I Norge finnes kubjelle bare i Oslofjordområdet med tyngdepunkt fra Eløya til Sletter langs Østfoldkysten. Den har altså en sjelden utbredelse i Norge. Næringslivet i kommunen er preget av landbruk, småindustri, handel og privat/offentlig tjenesteyting. Konsentrasjonen av handel og næringsvirksomhet ligger i området Årvold/Varnaveien. Rygge flystasjon er kommunens største arbeidsplass etter kommunen. Moss Lufthavn Rygge er under etablering og forventes åpnet i 2005. Kommunestyret er politisk sammensatt slik: Høyre Fremskrittspartiet Arbeiderpartiet Sosialistisk venstreparti Kristelig folkeparti Senterpartiet 8 representanter 7 representanter 6 representanter 4 representanter 1 representant 1 representant Rygge kommunes ordfører er Aud-Kristin Løken fra Høyre. RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006 3

LEDELSE / /ORGANISASJON 2006 har vært et stabilt, men hektisk arbeidsår preget av stor etterspørsel etter tjenester i flere deler av organisasjonen. Kommunen merker således sterkt press på tjenester så vel innen undervisning som i pleie- og omsorgssektoren. Også innen byggesaksbehandling er aktiviteten høy. God stabilitet i arbeidsstokken, også i ledelsesleddene har vært en viktig faktor for å kunne imøtekomme etterspørselen etter utredninger og beslutninger. Utvikling av tjenestene understøttes av vårt kvalitetsutviklingssystem Balansert Målstyring der en tester organisasjonen bl.a. gjennom bruker- og medarbeiderundersøkelser. Kommunen merker i økende grad krav til kvalitet i tjenesteytingen, samtidig som behovet for kvantitativt mer omfattende tjenester føles utfordrende med begrensede økonomiske ressurser til rådighet. Behovet for økt kompetanse trer mer tydelig frem. I løpet av 2006 ble det foretatt flere større og mindre omorganiseringer i kommunen. I omsorgssektoren er psykiatritjenesten slått sammen med sosialtjenesten og demensbolig Eskelund 16 tilhører Botjeneste 2. Ekholt 1-10 skole ble etablert for en tid tilbake. I 2006 er både Øreåsen 1-10 skole og Halmstad 1-10 skoler etablert. Fra 1.10 i fjor etablerte Rygge og Råde felles regnskapskontor med felles regnskskpassjef lokalisert i Råde kommune. Samtidig overtok Rygge skatteinnkrevingen for Råde, slik at det nå er felles skatteoppkrever i Våler, Råde og Rygge. ØKONOMI Kommunen har i hovedsak gjennomført vedtatt aktivitetsprogram for drift og investeringer. Som i 2005 har 2006 også vært preget av svært stramme budsjettrammer. Rådmannens kommentarer og oppsummering av 2006 Særlig innen pleie- og omsorg har en ikke maktet fullt ut å yte lovbestemte tjenester innenfor gitte budsjettrammer. Forslag til budsjettmessige endringer er derfor fremmet flere ganger i løpet av 2006 samtidig som det har vært fremlagt jevnlige rapporter om den budsjettmessige stilling. På grunn av forsinkelser i 2 større investeringstiltak ble momsrefusjoner for nær 6 millioner kroner ikke mulig å få inntektsført i 2006, men kommer i stedet til inntekt i 2007. Underskuddet på 8.2 millioner kroner hviler i hovedsak på de 2 ovennevnte årsaker. For øvrig ble skatteinngangen lavere enn forventet. En viser til merknadene nedenfor og til regnskapet. Kommunen har mottatt stemning vedrørende valg av anbyder til bygging av nytt sykehjem. Rettsaken vil bli berammet i 2007. SAMFUNNSAKTIVITET Kommuneplanarbeidet har vært inne i en aktiv fase i 2006. Planen vil bli gjenstand for politisk behandling i 2007. Gjennom samarbeid med Moss kommune er det utarbeidet en kommunedelplan for Høyden/Varna området. Planen vil danne grunnlaget for videre utvikling av næringsområdet. Planen forutsettes sluttbehandlet i 2007. Likeså ble det i 2006 utarbeidet kommunedelplan for Halmstadområdet. Også denne planen vil bli sluttbehandlet i 2007. Nevnte overordnede planer vil danne fundamentet for den samfunnsmessige styring og utvikling. Både Rygge Storsenter i Varnaveien og ny sivil lufthavn ved Rygge flystasjon har vært under utbygging i 2006. Begge etablissementer vil være i drift fra høsten 2007 og legge betydelig press på kommunen som viktigste premissgiver for utvikling av kommunen de nærmeste år. Espen A Brustad rådmann 4 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006

Kommunens fokusområder MÅLEKART RYGGE KOMMUNE 2006 Målekart Ressursutnyttelse Brukere Ansatte Interne prosesser MÅL Orden og gode rutiner KSF MÅLE - INDIKATOR MÅLE- METODER AMBISJONS NIVÅ (pr. enhet) Økonomisk handlingsrom og effektiv tjenesteyting R1. Rutiner for planmessig økonomikontroll R2.Rutiner for måling av effektiv tjenesteproduksjon R1. Budsjettbalanse R2a. Egen utvikling over tid R2b.Sammenligning med andre R1 Avvik ift. budsjett R2. Benchmarking (Sammenligning og målinger) Ønsket R1= 0 R2= Nedre R1= 1% R2= Forutsigbare kommunale tjenester B1. Serviseerklæringer som beskriver kommunens tjenester. B2. Regelmessige brukerundersøkelser B1. Innfridde serviceerklæringer B2. Brukertilfredshet B1.Registrere avvik ift. serviceerklæringer B2. Brukerundersøkelser Ønsket B1= 0 B2= 5 Nedre B1= B2= 4 Utviklende, effektiv og endringsvillig arbeidsplass basert på ansvar og tillit. A1.Rutiner og prosedyrer for innflytelse, medvirkning og utvikling. A2. Stabil arbeidskraft A3. Aktivt HMS arbeid A1. Medarbeider tilfredshet A2a. Sykefraværs prosent A2b. Turnover A3. Om HMS rutiner etterleves A1a. Medarbeider US A2a. Registrere sykefravær A2b. Registrere tilsettinger A3. HMS avvik Ønsket A1= 5 A2a= 5% A2b= 5% A3= 0 RESULTAT FRA MÅLINGER 2006 : A3 2 Nedre A1= 4 A2a= 7% A2b= 10% A3= 3 IP1. Felles rutiner og prosedyrer i forhold til.: - Saksbehandling - Personalpolitisk - Økonomistyring - Avvik IP1. Etterlevde rutiner og instrukser/ IP1. Registrere avvik. Ønsket IP1= 0 Nedre IP1= 1 R1: Avvik 2 % B1: Ikke målt A1: 4,25 IP1: < 20 R2a: B2: 1 A2 a: 9,3 % R2b: A2 b: 5-7% 1 Skoler og barnehage 2 Ifg. HMS Rapportering Måloppnåelse, innefor ønsket ambisjonsnivå Akseptabelt nivå Resultat svakere enn ambisjonsnivå Felles målekart skal gi oversikt over kommunens mål, og hvordan disse skal nås og måles. STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER: Interne prosesser Brukere Ansatte Ressursutnyttelse FOR HVERT FOKUSOMRÅDE: Mål: Er lik overordnede mål. Enhetenes delmål fremkommer gjennom virksomhetsplan. KRITISKE SUKSESSFAKTORER: (KSF) Det vi er nødt til å lykkes med og henspeiler på en del konkrete aktiviteter utledet av den overordnede strategitenkning. MÅLEINDIKATOR: defineres slik: En måleindikator er et forenklet uttrykk for komplekse fenomener og sammenhenger i en form som gjør det mulig å kvantifisere (tallfeste) disse. M.a.o en måte å få målt det som ikke er så lett å måle. Et eksempel kan være godt arbeidsmiljø (KSF) måles i form av sykefravær, turnover, medarbeidertilfredshet. MÅLEMETODER: Angir for hvert fokusområde hvilke målemetoder som er valgt. AMBISJONSNIVÅ: For hver måleindikator skal det settes to nivåer; ØNSKET: forteller hvor målet er satt NEDRE: forteller hva som kan aksepteres før korrigerende tiltak settes i verk. RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006 5

Fokusområde ressursutnyttelse DRIFTSREGNSKAPET 2006 Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) utgjorde 8,2 mill kr i 2006 og vil bli foreslått dekket inn i budsjettet for 2008/2009. Netto driftsresultat (resultatet før bruk av fond og avsetning til fond) ble -12,2 mill kr eller 2,2% i forhold til driftsinntektene. Hovedtall i driftsregnskapet (hele mill kr): R 2005 B2006 R 2006 Avvik Skatteinntekter -247,5-265,0-273,6-8,6 Rammetilskudd -69,5-81,8-91,3-9,5 Andre statstilskudd -34,2-61,7-52,2 9,5 Andre dr.innt. 155,6-137,8-141,3-3,5 Sum driftsint. 506,8-546,3-558,4-12,1 Lønn/sosiale utg. 322,6 326,6 335,2 8,6 Andre utgifter 184,7 205,4 226,0 20,6 Sum driftsutgifter 507,3 532,0 561,2 29,2 BRUTTO DRIFTS- RESULTAT 0,5-14,3 2,9 17,2 Tabellen viser en oppstilling på tvers av enheter og driftsområder. Helhetlig sett vises merinntekter på om lag 12 mill kr. Da finansområdet viser omtrent balanse mellom skatteinntekter/inntektsutjevning og rammeoverføringer, er merinntektene i hovedsak renteinntekter på ca 5 mill kr (hvorav 3,8 mill kr fra VAR-området). Resten er merinntekter i de ulike driftsenhetene, i hovedsak salgsinntekter og refusjoner. Mye av merutgiftene i driftsenhetene må ses i sammenheng med merinntektene. Eksempelvis er sykelønnsinntekten en refusjon til vikarbruk. Alle nye ressurskrevende tiltak som er beskrevet i økonomisk rapportering gjennom året, fremkommer som avvik i forhold til budsjett, hvorav hovedvekten er innenfor pleie- og omsorgsområdet med avvik på mer enn 11 mill kr. Netto avvik bruk av-/avsetning til fond gjelder hovedsakelig øremerkede stimuleringsmidler til barnehager (2 mill kr) og innenfor vann-/avløp- og renovasjonsområdet i henhold til selvkostforskriftene. Finansinntekter -8,9-5,5-9,1 3,6 Finansutgifter 34,2 37,2 37,4 0,2 Motpost avskrivn. 14,2 19,2 18,9-0,3 NETTO DRIFTS- RESULTAT 11,7-1,7 12,2 13,9 Bruk av fond -31,7-2,8-12,3-9,5 Avsetninger -25,5-4,6-8,2 3,6 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK 5,5 0 8,2 8,2 6 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006

I tillegg til at Rygge kommune er blant de kommuner med lavest rammeoverføringer og skatteinntekter fra staten, har også de demografiske forholdene de siste årene vært medvirkende til resultatet. Som tabellen nedenfor viser, hadde vi en befolkningsnedgang både i 2003, i 2004 og i 2006. Videre hadde kommunen en vekst i denne 7-års perioden på bare 9 personer i aldersgruppen 20-66 år, den gruppen som betaler skatt. Vi hadde en vekst på 126 personer i gruppen over 80 år, noe som medvirker sterkt til kommunes store vekst på omsorgssiden. Tilsvarende hadde kommunen også stor vekst i gruppen grunnskolebarn. Antall barnehagebarn har imidlertid gått ned med hele 136 personer og vil i hht prognosene fremover fortsette å synke, noe som krever grundige vurderinger når det gjelder etablering av barnehageplasser. Tallene er også et viktig innspill i forbindelse med drøfting av arealbruk og omfang av- og type boligbygging i kommunen. Rygge kommune Befolkningstall pr 31.12. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Endringen i demografien siste 7 år 0-5 år 1134 1120 1134 1076 1048 1048 998-136 6-15 år 1830 1851 1942 1963 1966 2002 2032 202 16-19 år 580 602 634 665 668 672 718 138 20-66 år 8185 8203 8298 8262 8180 8250 8194 9 67-79 1281 1275 1255 1276 1302 1320 1316 35 80-89 år 412 442 466 464 500 518 521 109 over 90 år 43 46 46 47 48 52 60 17 totalt 13465 13539 13775 13753 13712 13862 13839 374 INVESTERINGSREGNSKAPET Brutto investeringsutgifter mill. kr 2003 2004 2005 2006 Brutto investeringsutg. 95,9 80,4 19,2 45,8 Fordi de fleste investeringsprosjektene strekker seg over flere år, blir det utarbeidet investeringsregnskap for hvert investeringsprosjekt, uavhengig av året investeringen er ført inn i budsjettet. Investeringsregnskapet for 2006 viser en underdekning på 1,7 mill kr. Dette er investeringer som er forutsatt dekket opp i 2007. I tillegg til sluttføring av tidligere igangsatte prosjekter, er investeringene i 2006 i hovedsak knyttet til bygging av ny barnehage i Øreåsen, oppstart av nytt sykehjem, vann og avløp samt ulike mindre prosjekter. Kommunen har ikke hatt driftsoverskudd til egenfinansiering av investeringer de senere årene. Investeringene er derfor i all hovedsak finansiert ved låneopptak. Utbyggingen av nye sykehjemsplasser på Ekholt startet opp i 2006. RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006 7

FINANSIELLE NØKKELTALL Sammen- Landsgj. lignings- snitt gruppe Gj.snitt utenom INDIKATOR 2006 Rygge (7) Østfold Oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,05 3,9 4,6 3,8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -2,2 4,7 5,5 5,2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 185 169 161 164 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 18,6 27,2 21,4 27,3 Frie inntekter i kroner per innbygger 26368 25905 27004 28744 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 27498 25304 27033 26282 I gruppe 7 tilhører 12 mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbygger og lave frie inntekter, herunder kommunene Vestby, Frogn og Råde. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat (driftsinntekter fratrukket driftsutgifter) skal blant annet dekke kommunens netto rente- og avdragsutgifter i tillegg til eventuelle avsetninger og egenfinansiering av investeringer. I brutto driftsresultat gis avskrivninger (beregnet kostnad av verdiforringelse på anleggsmidler) resultateffekt slik at resultatet enklere kan sammenlignes med det resultatorienterte regnskapssystemet som primært benyttes i det private næringsliv. Brutto driftsresultatet utgjør -2,9 mill kr. Netto driftsresultat kr, 2,8% eller 14,9 mill kr og 2,3%eller 11,7 mill kr i 2005. Målet om økonomisk handlefrihet er med dette definitivt ikke nådd. Langsiktig gjeld Brutto langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene er for Rygge 185%, noe som er høyere enn både sammenligningsgruppen, Østfold- og landsgjennomsnittet. Ordinære renter og avdrag på lån skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre, -såkalte formidlingsutlån, inngår også i indikatoren. Pensjonsforpliktelser inngår fra og med regnskapsåret 2002. Kommunens brutto langsiktige gjeld var ved årsskiftet 1.032 mill kr. Reglene for føring av pensjonsforpliktelser betyr imidlertid at 515 mill kr er ført som langsiktig gjeld. Pensjonsforpliktelsene er økt med 46 mill kr siste år. Etableringslånene utgjør ca 47mill kr. Når vi også trekker fra etableringslånene, har kommunen en egen langsiktig lånegjeld på om lag 470 mill kr. Indikatoren viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Netto driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til netto renter og avdrag, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene bør ligge over 3% (ca 17 mill kr) for at ikke kommunens verdier skal forringes. Dette fordi avdragene på lån ligger inne i kommuneregnskapet, og ikke avskrivninger som i private regnskap. 3% netto driftsresultat tilsvarer et null-resultat i privat virksomhet. I 2006 utgjorde netto driftsresultat i Rygge kommune 12,2 mill kr eller 2,2% i forhold til driftsinntektene. I forhold til idealmålet på +3% viser dette at kommunen driftet mer enn 28 mill kr for høyt i 2006. Dette er alvorlig også fordi målet om stabilt tjenestetilbud er avhengig av en viss buffer for å takle svingninger i kommunens inntekter fra år til år. For årene 2001 til 2004 utgjorde indikatoren 0,5% eller 2 mill kr, 1,2% eller 5,4 mill kr, 2% eller 9,1 mill Arbeidskapital Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapital i % av driftsinntektene var 18,6% eller ca 106 mill kr pr 31.12. 2006. Elverksfondet der det gjenstår ca 12 mill kr og stor beholdning av ubrukte lånemidler, er viktige årsaker til at kommunen har hatt tilstrekkelig likviditet. Nøkkeltall i % av eksterne driftsinntekter i Rygge 2003 2004 2005 2006 Endr. arb. Kap. (1000 kr) -61.518-763 -262 22.822 AK i % av driftsinntekter 18,2% 17,1% 16,5% 18,6% AK driftsdel (mill kr) -24,2-0,155-12.460 34.149 Den store endringen i arbeidskapital i 2003 skyldes i stor grad reduksjon i beholdningen av ubrukte lånemidler og bruk av fondsmidler. Siste års endring i arbeidskapital skyldes i hovedsak ubrukte lånemidler. Arbeidskapitalens driftsdel (arbeidskapital redusert med ubrukte lånemidler, kapital- og bundne driftsfond) utgjorde i 2005 minus 8 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006

12,5 mill kr. Pr utgangen av 2006 er arbeidskapitalens driftsdel økt til 34.149.000. Frie inntekter Indikatoren viser kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Med frie inntekter menes inntekter som kommunene kan disponere uten andre bindinger enn gjeldende lover og forskrifter. Skatt på inntekt og formue og rammetilskudd fra staten defineres som frie inntekter. Hadde Rygge kommune fått like mye i frie inntekter pr innbygger som gjennomsnittskommunen, ville kommunen årlig mottatt 43 mill kr mer enn i dag. Netto lånegjeld pr innbygger Netto lånegjeld er her definert som langsiktig gjeld fratrukket etableringslån (videreutlån fra Husbanken) og ubrukte lånemidler. Netto lånegjeld pr innbygger utgjorde i 2006 kr 27.500. Sammenligningsgruppen av kommuner ligger på kr 25.300, Østfold- og landsgjennomsnittet på hhv kr 27.000 og kr 26.300. Utviklingen i netto låneportefølje i kr og i % av driftsinntektene i Rygge kommune 450.000 400.000 105,0% 95,0% Netto lånegjeld (brutto gjeld minus formidlingstlån og pensjonsforpliktelser) ble økt fra 406,6 mill kr i 2005 til 468,5 mill kr i 2006. Dette utgjør 84% av driftsinntektene i 2006. Dette måltallet bør ikke i en sunn kommune ligge over 50%. Når det i tillegg er vedtatt nye låneopptak i 2007 på ca 72 mill kr, vil dette bli svært tyngende. For å redusere risikoen for store svingninger i netto renteutgifter over tid, er 37% av lånene ved årsskiftet sikret med rentebinding ut over 5 år, 5% er bundet på mellomlang sikt og 58% av kommunens egne lån var lån med flytende rente. Reglementet for finansforvaltning bestemmer at minst 1/3 av låneporteføljen skal ha fastrente og minst 1/3 skal ha flytende rente, dette for å redusere risikoen for store svingninger. Netto kapitalutgifter Netto kapitalutgifter (renter og avdrag) utgjorde 28,4 mill kr i 2006 (25,3 mill kr i 2005). Netto rente- og avdragsutgifter i forhold til driftsinntektene (kapitalutgiftsgraden) utgjør 5%. Dette måltallet bør som en tommelfingerregel ikke overstige 7%. Måltallet for sammenligningsgruppen av kommuner ligger på 3%, Østfoldsnittet ligger på 2,5% og landsgjennomsnittet på 2,2%. Fra 2004 hadde kommunen ikke lenger renteinntekter fra Rygge Tomteselskap. Den store veksten de siste årene kommer av at renteinntektene er redusert pga langt lavere likviditetsreserver og at låneporteføljen har økt, og dermed også renteutgiftene. 350.000 300.000 250.000 200.000 150.000 100.000 50.000 85,0% 75,0% 65,0% 55,0% 45,0% 35,0% R2000 R2001 R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 25,0% Nt. gjeld % av innt. Fordeling mellom låneporteføljens flytende del og fastrentedel (ekskl videreutlån). 500 000 000 450 000 000 400 000 000 350 000 000 300 000 000 250 000 000 200 000 000 150 000 000 100 000 000 50 000 000 - Utestående gjeld Rentebinding I DAG Q1 2007 Q3 2007 Q1 2008 Q3 2008 Q1 2009 Q3 2009 Q1 2010 Q3 2010 Q1 2011 Q3 2011 Q1 2012 Q3 2012 Q1 2013 Q3 2013 Q1 2014 Q3 2014 Q1 2015 Q3 2015 Q1 2016 Q3 2016 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006 9

Utviklingen i netto renter og avdrag i Rygge kommune i 1000 kr og i % av driftsinntektene 60.000 6,0% 50.000 40.000 30.000 5,0% 4,0% 3,0% BALANSEREGNSKAPET MED NØKKELTALL Saldo 31.12. 2005 Saldo 31.12. 2006 Eiendeler 1 078 904 787 1 199 221 550 Anleggsmidler 937 148 650 1 015 601 496 Faste eiendommer og anlegg 470 289 244 496 159 184 Utstyr, maskiner og transportmidler 22 620 660 20 329 542 Utlån 33 552 460 44 011 172 Pensjonsmidler 399 091 105 442 282 041 Aksjer og andeler 11 595 181 12 819 558 20.000 10.000 0 R2001 R2002 R2003 R2004 R2005 R2006 10.000 Avdrag Renter % av innt. 2,0% 1,0% 0,0% Omløpsmidler 141 756 138 183 620 053 Premieavvik 6 685 723 6 990 231 Kortsiktige fordringer 11 351 831 12 724 931 Aksjer og andeler 11 119 538 11 144 968 Sertifikater - - Obligasjoner - - Kasse/bank/post 112 559 045 152 759 923 Sum eiendeler 1 078 904 788 1 199 221 550 Egenkapital og Gjeld Egenkapital 107 478 403 89 736 114 Disposisjonsfond 4 189 741 18 563 Bundne driftsfond 18 138 256 13 974 839 Ubundne invest.fond 17 030 241 12 847 882 Bundne invest.fond 6 221 334 7 663 171 Regnskapsmessig mindreforbruk - - Regnskapsmessig merforbruk (5 504 177) (9 588 653) Udisponert i investeringsregnskapet - - Udekket i investeringsregnskapet (5 845 811) (5 447 987) Likviditetsreserve (5 369 708) (5 089 689) Kapitalkonto 78 618 527 75 357 989 Gjeld Langsiktig gjeld 913 149 140 1 031 804 305 Pensjonsforpliktelse 468 787 446 515 363 778 Ihendehaverobligasjonslån - - Formidlingslån (Husbanken) 38 156 567 47443094 Andre lån 406 205 127 468 997 433 Kortsiktig gjeld 58 277 245 77 680 928 Kassekreditt - - Annen kortsiktig gjeld 58 277 245 77 680 928 Premieavvik - - Sum EK og gjeld 1 078 904 788 1 199 221 348 En regelendring i 1992 førte til en dobbel føring av feriepengeutbetalinger i kommunene. I Rygge utgjorde dette mer enn 11 mill kr. Dette ble lånt fra likviditetsreserven og er ikke innløst. Det er regnskapsmessig avskrevet sosiale lån på til sammen ca. 237.000 og det er bokført tap på etablering- og startlån med til sammen kr 595 000 i 2006. Rygge kommunes totale fondsmidler utgjorde ved årsskiftet 34.5 mill kr. Dette er en nedgang på om lag 11 mill kr siste året. Fra kulturskolens jubileumskonsert Fondsbeholdningen synliggjør i hvilken grad kommunen har avsatt midler til fremtidige drifts- eller kapitalformål samtidig som en solid fondsbeholdning gir større handlefrihet hvis uforutsette utgifter skulle oppstå. 10 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006

En forskriftsendring i 2004 førte til at ca 35 mill kr ble omklassifisert fra kapital- til disposisjonsfond i 2004. Det regnskapsmessige merforbruket i 2004 på 17,5 mill kr, ble i 2005 dekket inn fra disposisjonsfondet. I tillegg ble budsjettet i 2005 saldert med inndekning fra disposisjonsfondet med om lag 13,5 mill kr. Reduksjonen i driftsfond pr 31.12.06 er knyttet til inndekning av fjorårets underskudd. Endringen i bundne driftsfond og ubundne kapitalfond er i hovedsak knyttet til VAR-området. Fondsoversikt hele 1000 kr R 2001 R 2002 R 2003 R 2004 R 2005 R 2006 Disposisjonsfond 15.782 15.538 1.986 35.142 4.190 0,018 Bundne driftsfond 7.201 8.456 8.580 10.911 18.138 13.975 Ubundne kapitalfond 59.384 56.857 55.783 18.291 17.030 12.848 Bundne kapitalfond 10.990 12.314 4.391 4.414 6.221 7.663 Sum fonds 93.358 93.166 70.740 68.758 45.580 34.504 Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 3,9% 3,5% 0,4% 14% 0,8% 0,0% Rygge kommune benytter renteinntektene fra fondene (med unntak av vann- /avløpsfond) i kommunens drift. Dette er uheldig da dette isolert sett reduserer realverdien av fondene og gjør det svært vanskelig å benytte fondene til for eksempel egenfinansiering av investeringer som alternativ til lån. Ledig likviditet beregnet for driftsformål er hovedsakelig plassert i bankinnskudd i kommunens samarbeidsbank. Dette er i tråd med kommunens finansreglement. Det er ikke foretatt avsetninger til langsiktige finansielle aktiva som f eks aksjefond. Imidlertid er 10 mill kr plassert i en obligasjon med 5 års løpetid, jfr aksjer og andeler i balansen. Obligasjonen kan om ønskelig løses inn med få dagers varsel. Elever fra Larkollen skole på tur. RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006 11

Fokusområde brukere Måloppnåelse: B1. Innfridde serviceerklæringer Serviceerklæringer er utarbeidet for de aller fleste tjenester kommunen yter. 45 i alt. Disse er ikke endelig godkjent politisk, og er derfor ikke i realiteten ennå tatt i bruk. Av denne grunn er det heller ingen registrerte avvik i forhold til serviceerklæringene. B2 Brukerutilfredshet Det er gjennomført brukerundersøkelser på barnehage området og i skolene i 2005. Kommunale barnehager: Resultatene viser stor grad av tilfredshet, og har en gjennomsnitt totalscore på 4,6 (skala fra 1 til 6) Detaljer kan leses på www.bedrekommune.no Kommunale Lands- Høyest Lavest barnehager snitt kommune kommune Resultat for brukerne 4,9 5,2 5,5 4,7 Trivsel 4,8 5,1 5,4 4,6 Brukermedvirkning 4,5 4,8 5,2 4,1 Skoler: Det er gjennomført elev og forelderundersøkelser i skolen i 2006. Detaljer kan leses i www.skoleporten.no Fakta tall Ryggeskolen 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 Antall elever 1 873 1 959 1 998 1 908 2 037 Antall elever per skole 208 218 222 239 226 Antall lærere fordelt på utdanningsnivå 199 212 215.... Andel menn blant lærerne 28,6 28,8 29,8.. Det generelle inntrykk er små endringer fra tidligere målinger. De fleste elever trives godt, selv om noe mobbing forekommer. Det er lite forskjell på gutter og jenters opplevelse av trivsel, mobbing og motivasjon, bortsett fra noen marginale forskjeller i 10 trinn motivasjon. Brukerfokus: I målekartet går det fram at det skal gjennomføres brukerundersøkelser og etableres ett tilbakemeldingssystem knyttet til utførelse av kommunens tjenester (slik de er beskrevet i serviceerklæringene) Dette skal vies ytterligere fokus i 2007. Respektfull behandling 5 5,4 5,7 4,9 Tarzanparken på Øreåsen skole. 12 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006

Fokusområde ansatte A1. Medarbeidertilfredshet I 2006 ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse i alle enheter. Gjennomsnitts score ved undersøkelsen var 4,25 av 6.0 mulige. Dette anses for å være ett svært godt resultat. Dette var første gang vi tok i bruk medarbeiderundersøkelse ved hjelp av en spørsmål enhetsledere selv har deltatt i utformingen av, og som inngår i BMS systemet som er etablert. Svarprosenten er beklageligvis lav noen steder, noe som drar gjennomsnittet ned (48%) A2a Sykefravær Rygge kommune er fremdeles en IA (Inkluderende Arbeidsliv) bedrift, og har arbeidet fortløpende med tiltak for å redusere og holde sykefravær på et lavest mulig nivå. Sykefraværsarbeidet har gitt resultater i form av en jevn nedgang i årene 2004, 2005, fra en høy sykefraværsprosent i 2003. Tallene for 2006 viser igjen en svak oppgang, men det arbeides systematisk med tiltak for å redusere dette. 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 4. Kvartal 3. Kvartal 2. Kvartal 1. Kvartal 11,4 9,4 9,1 10,3 12,5 10,8 9,8 12,2 2002 2003 2004 2005 2006 8,1 8,3 10,9 12,7 A2b Turnover Stabil arbeidsstokk tror vi er en viktig indikator i forhold til opplevd trivsel på den enkelte arbeidsplass. Tallene viser at kommunen har en relativt stabil arbeidskraft, noe varierende fra enhet til enhet. Sammenligning over år gir sikrere tolkningsmuligheter. 10,6 8,1 8,7 9,2 8,7 7,4 9,9 11,5 A3. HMS rutiner HMS rapportene viser stor aktivitet i enhetene, og alle enheter har gjennomført de aktiviteter rådmannens HMS kalender for 2006 har pålagt. ANDRE FORHOLD Ufrivillig deltid: I lov- og avtaleverk gis det klare føringer for at deltidstilsatte i virksomheten skal gis anledning til å utvide sin stilling dersom dette er ønskelig og mulig. Rygge kommune har oversikt over hvor mange som arbeider deltid, men ikke i hvilken grad dette er ønsket av de ansatte eller ikke. Det er derfor iverksatt en kartlegging for å klarlegge dette, og svarfrist for ansatte er 1. april 2007. Jobbing uten mobbing: Rygge har som eneste kommune på landsbasis deltatt i Arbeids - direktoratets prosjekt jobbing uten mobbing. Målsett ingen med prosjektet har vært å forebygge mobbing ved enhetene i Rygge kommune. Virkemidler har blant annet vært å utarbeide en informasjonsfolder til ansatte om hvordan man forholder seg om en blir utsatt for mobbing, i tilegg til at det er utarbeidet prosedyrer for saksbehandling om mobbing skulle oppstå. Enhetene i Rygge skal utarbeide enhetens policy og forståelse av utilbørlig atferd innen 1. mars 2007. Overordnet personal- og likestillingspolitikk Rygge kommune har til enhver tid fokus på likestilling mellom menn og kvinner. I praksis innebærer dette at forskjellsbehandling mellom kjønn med hensyn til lønnsfastsettelse, tilsetting og utviklingsmuligheter ikke skal forekomme. Vår personalpolitikk bygger på kjønnsnøytrale føringer, gitt i våre personalpolitiske retningslinjer, vår lønnspolitikk og vårt øvrige HMS system. Seniorpolitisk plan Kommunen har vedtatt egen plan for seniorpolitikk. Dette for å beholde og ta vare på seniorene og redusere antall som tar ut AFP. I 2006 var det 6 personer som tok ut AFP. Av disse er det 4 som tok AFP samme år som de fylte 62 år. Det var totalt 19 personer som ble 62 år i 2006. RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006 13

Ansatte og bemanning: Ved utgangen av 2006 hadde Rygge kommune 892 ansatte fordelt på 663,8 årsverk. Disse var fordelt slik: Aldersgruppe Antall Gjennom- Årsverk personer snittsalder 20-29 75 26 48,2 30-39 205 35 148,1 40-49 203 45 171,1 50-59 283 54 215,2 60-69 99 62 81,2 Gjennomsnittsalder for ansatte i Rygge kommune blir ut fra ovenstående om lag 46 år. Allikevel er det er klar tendens til at organisasjonen har en betydelig andel ansatte i segmentet 50-59. Dette kan blant annet ha sammenheng med at unge ofte velger andre jobber enn i kommunene, i tillegg til at de står lenger i utdanning enn tidligere. Dette gir Rygge kommune rekrutteringsutfordringer i fremtiden, spesielt innenfor omsorgsyrkene. Rygge kommune vil derfor i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene foreta en bred gjennomgang av rekrutteringsutfordringer, med sikte på å finne ulike tiltak både for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft i tiden fremover. Bedriftshelsetjenesten: Det er foretatt helsekontroll og gruppesamtaler ved: Løvstad dagsenter, Ryggeheimen kjøkken og Hjemmetjenester I tillegg er det påbegynt støytester i Klypen/Solliskogen og Øreåsen barnehage. Lege fra BHT deltar også i attførings- og sykefraværsarbeidet. Barn fra Øreåsen skole har gjenskapt Emil og Katthult. 14 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006

Fokusområde interne prosesser Handler om hvilke rutiner og prosesser som gjelder i kommunen (og derfor også i enhetene) Om hva som er etablert av rutiner som sikrer ensartet praksis og om hvordan standarden/ kravene skal innfris. MÅLOPPNÅELSE IP1. Registrere avvik Interne avviksmeldinger Som det går fram er det kun en indikator som kommer fram under interne prosesser. Dette vil i årene fremover få sterkere fokus, da våre målemuligheter styrkes betraktelig ved elektronisk registrering av avviksmeldinger. Arbeidet med gode og gjennomgående rutiner/prosedyrer må i årene intensiveres. ANNET: Statlige tilsyn Det er i løpet av året gjennomført 2 statlige systemrevisjoner. Tilsyn 1. 8.mars 2006. Nasjonalt tilsyn knyttet til 13-10 i opplæringsloven i Rygge kommune Funn: Avvik 1. Kommunen har ikke et forsvarlig system for vurdering og oppfølging av kravene i forskriftens 2-1 blir oppfylt. Kommunen har ikke et forsvarlig system for å følge opp resultatene for de nasjonale kvalitetsvurderinger Status: Med bakgrunn i kommunens tiltaksplan anser Fylkes - mannen at med gjennomføringen av disse tiltakene, har kommunen lukket avvviket Avvik 2: Kommunen/skolen har ikke jevnlig vurdert i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag slik at kravene i forskriftens 2-1 blir oppfylt Status: Med bakgrunn i kommunens tiltaksplan anser Fylkesmannen at med gjennomføringen av disse tiltakene, har kommunen lukket avviket Tilsyn 2. 20.03.06 09.11.06 Tilsyn med Rygge kommunes tjenester til barn med sammensatte behov. Utgangspunkt for tilsynet var om kommunen sikrer igangsetting av koordinerende arbeid for barna i målgruppen om kommunen sikrer gjennomføring av koordinerte tjenester og samhandling mellom tjenesteyterne om kommunen sikrer evaluering og oppfølging av tjenestene. Avvik 1: Kommunen sikrer ikke koordinerte tjenester til alle barn og unge i målgruppen Avvik 2: Kommunen ivaretar ikke rettsikkerheten til barn og unge med sammensatte behov. Avvik 3: Kommunen sikrer ikke at alle barn og unge som har rett til individuell plan, for dette. STATUS: Planlagte tiltak: Avvik 1 Det utarbeides overordnede samarbeidsrutiner som gjelder all virksomhet i kommunen. Med bakgrunn rutinen utarbeider hver enhet nødvendige rutiner for samarbeid for å sikre at nødvendig koordinering og samarbeid blir ivaretatt Ved søknadsskjema om tjenester gjøres det kjent rettigheten til å få vurdert behov for Individuell plan Målet for behandlingstid for utredninger er 10 uker. Det foreligger pr.dd venteliste med lengst ventetid fra september Avvik 2 Kommunen skal utarbeide serviceerklæring for spesialundervisning Kommunen har utarbeidet rutiner for evt. endring av iverksatte tiltak i tråd med barnevernloven Avvik 3 Det er utpekt en kontaktperson for Individuell plan ( koordinator for funksjonshemmede) som i sin instruks har ansvar for å informere om retten til opprettelse av Individuell plan Kommunen har i sine rutiner innlagt retten til å få vurdert behov for individuell plan når bruker søker om tjenester RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006 15

Oppvekst og kultur Styringsorgan: Hovedutvalg oppvekst og kultur Leder: Kåre Dahl Rådmannens representant: Erik Vieth Pedersen Barnehager Ryggebarnehagen MOT nye høyder er det nye samlende begrepet for alle private og kommunale barnehager i Rygge kommune. Barnehagenes fremste mål er å gi barn under opplæringspliktig alder et godt pedagogisk og sosialt tilbud tilpasset familiens behov. Med innføring av ny Rammeplan som gir føringer for barnehagens innhold og oppgaver har alle ansatte fått tilbud om skolering innenfor de fleste fagområdene. Arbeidet med å implementere Rammeplanen vil fortsette også neste år. Alle styrere og pedagogiske ledere har deltatt i et toårig lederopplæringsprogram som avsluttes våren 2007. Etter hovedopptaket i mars 06, var det ca. 50 barn under tre år på venteliste, mens barnehagene ikke fikk nok søkere over tre år. Det medførte at barnehager endret og tilpasset tilbudet så langt det lot seg gjøre. Gubbeskogen barnehage med fire avdelinger åpnet i august. Nye Øreåsen barnehage med fem avdelinger fikk byggestart sommeren 06 og vil være i full drift våren 07. Uteområder i skoler og barnehager Høsten 06 ble det gjennomført en omfattende kontroll av uteområdene i kommunens skoler og barnehager. Kontrollen viste at kommunen har en stor utfordring i å oppgradere områdene og lekeapparatene til godkjent standard. Arbeidet er påbegynt, og det er laget en plan, både for skolering av personell og for oppgradering av lekeplassutstyret. Arbeidet avsluttes vår/sommer 07. SOLLISKOGEN BARNEHAGE HANDLINGSMÅL MÅLOPPNÅELSE BRUKERE Ta i bruk serviceerklæringen Gjennomføre brukerundersøkelse Foreldre og barn opplever en god og forutsigbar hverdag Tilrettelegge for økt leseglede og språkutvikling Involvere foreldre i GROMBA- (gi rom for lesing)prosjekt Vedtatt sent og ble ikke tatt i bruk i juni Gir informasjon tidlig, drøfter saker i SU før vedtak på viktige saker. Barna har medvirkning i det daglige arbeid Personalet får kurs i språkarbeid, inkl. migrasjonspedagogikk, benyttet TRAS som metode, GROMBA prosjekt avsluttet MEDARBEIDERE Gjennomføre medbestemmelse Medarbeiderundersøkelse Enheten har stabile, ansvarsbevisste voksne som viser engasjement, kreativitet, humor og glede Implementere ny rammeplan Utvikle leseprosjektet GROMBA Møter holdes hver mnd.,godt resultat Barnehagens visjon, drøfter ofte voksenrollen på ulike møter Arbeidet påbegynt og fortsetter i 2007 Har arbeidet med utvikling av barnas leseferdigheter, men har ikke deltatt i prosjektet RESSURSUTNYTTELSE Følge opp rapporteringsrutiner jfr. budsjett Drive en nøktern drift Følge handlingsplan vedr. lekeplassutstyr INTERNE PROSESSER Følge personalpolitiske retningslinjer Nye kontorrutiner og arkivering Følge rutiner ved innkjøp og disponering av budsjett Følges opp, store utfordringer mht. sykefravær/økonomiske midler Handlingsplan fulgt opp i alle aktuelle fora Avventer kurs Arbeidet er i gang Tema i ledergruppe og medbestemmelsesmøter. Prøver å disponere nøkternt 16 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006

KLYPEN BARNEHAGE HANDLINGSMÅL MÅLOPPNÅELSE BRUKERE Ta i bruk serviceerklæringen Gjennomføre brukerundersøkelse Foreldre og barn opplever en god og forutsigbar hverdag Tilrettelegge for økt leseglede og språkutvikling Involvere foreldre i GROMBA prosjekt (Gi rom for lesing) Vedtatt sent og ble ikke tatt i bruk i juni Gir informasjon tidlig, drøfter saker i SU før vedtak på viktige saker. Barna har medvirkning i det daglige arbeid Personalet får kurs i språkarbeid, inkl. migrasjonspedagogikk, benyttet TRAS som metode, GROMBA prosjekt avsluttet MEDARBEIDERE Gjennomføre medbestemmelse Medarbeiderundersøkelse Enheten har stabile, ansvarsbevisste voksne som viser engasjement, kreativitet, humor og glede Implementere ny rammeplan Utvikle leseprosjektet GROMBA Møter holdes hver mnd.,godt resultat Barnehagens visjon, drøfter ofte voksenrollen på ulike møter Arbeidet påbegynt og fortsetter i 2007 Har arbeidet med utvikling av barnas leseferdigheter, men har ikke deltatt i prosjektet RESSURSUTNYTTELSE Følge opp rapporteringsrutiner jfr. budsjett Holde økonomiplan Planlegge investeringer og innkjøp,oppjustere uteområdet Uteområdet er oppjustert ihht plan INTERNE PROSESSER Ha orden og gode rutiner Tett oppfølging av HMS rutiner Følge kommunens årshjul Følges opp med ukeplan og halvårig møtekalender, saker tas opp i ledergruppa samt SU etter behov, følges opp i aktuelle fora på arbeidsplassen Alle rapporter fulgt opp innen fristen Barn fra Øreåsen skole. RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006 17

ØREÅSEN BARNEHAGE HANDLINGSMÅL MÅLOPPNÅELSE BRUKERE Bygge en ny tidsriktig 5 avdelings kommunal barnehage Ta i bruk Serviceerklæringen Gjennomføre brukerundersøkelse Fortsette arbeidet med TRAS (tidlig registrering av språkutvikling) Arbeide med å bygge opp gode metoder for språkopplæring Flyttet inn i en flott ny barnehage i januar 2007 Serviceerklæringen etterfølges. brukerundersøkelse. Arbeidet pågår kontinuerlig Arbeidet er godt i gang, det er mer rom og plass til dette i ny barnehage MEDARBEIDERE Forberede og planlegge en ny barnehage Gjennomføre medbestemmelse i planer og gjennomføring Arbeide for å bygge opp gode interne prosedyrer ift. HMS Kontinuerlig arbeid med IA avtalen. Gjennomføre medarbeiderkartlegging. Implementere ny Rammeplan Benytte LØFT metodikk Arbeide med relasjonskompetanse Lederutvikling for styrer og ped.leder i samarbeid med private bhg. i Rygge Arbeidet med ulike prosedyrer er godt i gang. Sykefraværet og IA avtalen følges opp. Vi har startet arbeidet. Har fokus på LØFT tenkning kontinuerlig. Kontinuerlig prosess Lederutvikling har vært gjennomført i 2006, forsetter i 2007 RESSURSUTNYTTELSE Følge opp rapporteringsrutiner i forhold til budsjett Drive en nøktern drift Følge opp handlingsplan i forhold til årsrapport av lekeplassutstyr Følge opp kommunestyrevedtak om bygging av ny barnehage Kontinuerlig prosess Drevet en nøktern drift i balanse Alt lekeplassutstyr blir nytt fra 2007, følger opp at regler og forskrifter blir fulgt INTERNE PROSESSER Følge opp personalpolitiske retningslinjer Arbeide for å vedlikeholde kontorrutiner Følge gode rutiner ved innkjøp og disponering av budsjett Følges opp kontinuerlig Arbeidet er godt i gang Rutinene følges Barnevern-Helsetjeneste-Pedagogiske tjenester Etter to års drift av enhet for BHP (Barnevern,Helsestjeneste for barn og unge, PPT), Familiesenter og Familieverksted, er det opplevd at denne kombinasjonen kan virke noe uryddig for brukere og samarbeidparter. Fra 2007 vil enheten kalles Familiesenteret. Familiesenterets virksomhet er delt og holder til i Bredsandbygget (Barnevern og PPT) og Varnaveien (helsestasjon). Enheten er styrket med pedagogisk kompetanse som spesielt har arbeidet med opplæring til voksne. 18 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006

FAMILIESENTERET (Barneverntjenesten, Helsetjenesten Barn og Unge, PPT) HANDLINGSMÅL MÅLOPPNÅELSE BRUKERE Videreutvikle Familiesenteret og Tverrfaglig team. Etablere Ressursteam i barnehager og skoler. Utarbeide serviceerklæringer og egen hjemmeside Gjennomføre brukerundersøkelse Har videreutviklet Tverrfaglig team og utvidet teamet med koordinator for funksjonshemmede Opprettet merkantilt team for hele enheten. Ressursteam er etablert og fungerer godt i barnehager,noe ulikt på skolene. Serviceerklæringer er utarbeidet og vedtatt. Hjemmesiden er i ferd med å ferdigstilles. Ikke gjennomført MEDARBEIDERE Felles internundervisning, faglunsjer på tvers av fagområder. Teambuilding. HMS dag for alle ansatte. Ide`myldring Avholde medbestemmelsesmøter, medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelse Kompetanseplaner Intern gruppe for sosiale aktiviteter felles undervisning, faglunsjer og Teambuilding samlinger Er gjennomført Faste medbestemmelsemøte med NSF, FO, KFO og Utdanningsforbundet hver mnd. Medarbeidersamtaler med alle ansatte er gjennomført Gjennomført medarbeiderunders Påbegynt arbeidet med kompetanseplaner Intern gruppe med ansvar for sosiale aktiviteter er etablert og i aktivitet RESSURSUTNYTTELSE Gode tilbud i Barneverntjenesten til lavest mulig kostnad. Rendyrke PPT oppgaver. Program for tidlig intervensjon i regi av Helsetjenesten Redusert utgifter, aktiv bruk av intern kompetanse som Familieverksted og miljøarbeider i stedet for kjøp av tjenester. PPT gjennomgang av rutiner og ryddet i oppgaver. Ansatt medarbeider i PPT med ansvar for norsk - og samfunnsfagopplæring ihht. Introduksjonsloven og veiledning av personell som utøver spesialundervisning for voksne. Helsesøstre og jordmor har gjennomgått kurs. Skal innføre metoden i 2007 for deprimerte mødre i svangerskap og barselperiode INTERNE PROSESSER Gjennomgå eksisterende rutiner Rullere kvalitetssystemet Rullere fosterhjemsplan og plan for svangerskapsomsorg Helse og PPT har gjennomgått rutiner. Barnevern har påbegynt arbeidet Er påbegynt, ferdig stilles i 2007 Planene rulleres ikke, men inngår som rutiner i kvalitetssystemet. Det er utarbeidet veiledere på områdene (Fortsetter neste side) RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006 19

Brukere 2004 2005 2006 Helsetjenesten Fødsler 144 125 152 Hjemmebesøk 130 113 131 Helsestasjon 4314 4401 4364 Skolehelsetjeneste 2136 1982 2899 Ungdomshelsestasjon 225 210 325 Jordmor 1050 792 776 Utenlandsvaksinasjon 1302 1029 768 Smittevern 160 216 88 Barnevern 2004 2005 2006 Meldinger 72 72 106 US 43 50 85 Tiltak 337 346 348 Familieverkstedet/ Familieterapietiske samtaler 254 Barnevern/lavterskel 241 PPT Henvisninger 249 Moss Voks 18 Spesialundervisning for voksne 212 13 Grunnskoler Grunnskoletjenestens fremste mål er å gi faglig og sosial opplæring for innbyggere mellom 6 og 15 år. Antall enheter er redusert med to ved at barne- og ungdomsskolene på henholdsvis Halmstad og Øreåsen er slått sammen. Med denne strukturelle endringen er nå de tre tidligere ungdomsskolene slått sammen med barneskolene innenfor kretsene, og blitt 1 10 skoler. Planlagt implementering av den nye gjennomgripende reformen i skolen, Kunnskapsløftet, videreføres på andre året, og avsluttes i 2008. LARKOLLEN SKOLE 2006, med SFO HANDLINGSMÅL MÅLOPPNÅELSE BRUKERE Mål: Kompetente elever i et godt læringsmiljø Tiltak 2006; Gjennomføre elevinspektørene på 5.-7.trinn Gjennomføre foreldreinspektørene på 5.-7.trinn Intern trivselsundersøkelse på 1.-4-trinn og SFO. Gi tilpasset undervisning ved bl. a med variere gruppestørrelsen februar 2006. april 2006 februar 2006. Redusert lønnbudsjett i 2006 førte til at skolen ikke fikk delt elevene i grupper der størrelse kunne variere MEDARBEIDERE Mål: Kompetente ansatte i et godt arbeidsmiljø. Redusert sykefravær Gjennomføre medarbeiderundersøkelse i feb 2006. og sette inn tiltak i tråd med resultatene Gjennomføre enhetens plan for implementering av kunnskapsløftet Tett oppfølging og intern tilrettelegging ved sykefravær Godt resultat på undersøkelse. Tiltak i etterkant gjennomført Kjøreplan gjennomført. Lokale læreplaner i kjernefagene utarbeidet. Arbeidet med individuelle undervisningsplaner/stegark startet. Sykefravær redusert i løpet av 2006. RESSURSUTNYTTELSE Tiltak 2006; Forbedre interne fordelings- og kontrollrutiner Fornye læremidler som er nødvendig for å i gangsette kunnskapsløftet. Fortsette med arbeidslag, der to og to klassetrinn har felles ressurser og ansvar. Tilknytning til ny programvare sentralt gir bedre rutiner. Nasjonale midler ikke fordelt lokalt, ekstra innkjøp ikke foretatt. Budsjettkutt i lærerstillinger, gjorde dette vanskelig. Arbeidslag utgikk, det arbeides med å ta dette opp fra høsten 2007. INTERNE PROSESSER Tiltak 2006; Forbedre interne arkivrutiner Oppdatere intern rutine perm Under stadig arbeid. Årsverk 2004 2005 2006 Undervisning + SFO 21,58 18,52 17,63 Brukere 2004 2005 2006 Undervisning 176 176 171 20 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006

VANG SKOLE Med avdeling Lillefot og SFO Avd. Lillefot har hatt færre brukere enn tidligere og derav følgende nedbemanning HANDLINGSMÅL MÅLOPPNÅELSE BRUKERE Få i gang en informativ hjemmeside Utarbeide service-erklæring. Styrke tilpasset opplæring gjennom å utvikle og ta i bruk personalets kunnskap om læringsstiler og mappe - metodikk På god vei til å nå målet. Dette skyldes ikke minst en nytilsatt medarbeider som har god kompetanse på hjemmeside Serviceerklæringen er utarbeidet. Tilnærmingen til tilpasset opplæring er dreid i retning av IUP (individuelle utviklingsplaner) Konkret utviklingsarbeid ift læringsstiler og mappemetodikk er lagt noe i bero. Fått en bevissthet omkring læringsstiler som gjør at dette brukes i noen grad og mappemetodikk er en del av systemet med IUP. Gjennom arbeidet med IUP, mener vi å ha funnet en måte å få til reell tilpasset opplæring på i større grad enn tidligere MEDARBEIDERE Gjennomføre analyse av Kunnskapsløftet og lage lokale læreplaner iht. denne Kompetansepåfyll skal først og fremst være rettet mot Kunnskapsløftet og videreutvikling av arbeid med læringsstiler og mappemetodikk Gode HMS-rutiner motvirker sykefravær med årsak i arbeidsmiljøet Kompetanseplaner Intern gruppe for sosiale aktiviteter Laget læreplaner i kun to fag, men arbeidet med IUP har krevd alle ressurser i høsthalvåret. Arbeidet med lokale fagplaner fortsetter imidlertid i 2007 kompetansepåfyll ift læringsstiler og mappe - metodikk i vårhalvåret. Kompetansepåfyll rettet mot IUP i høsthalvåret HMS-rutiner gjennomført iht planen. Ikke registrert syke - fravær med årsak i arbeidsmiljøet / manglende HMS-rutiner RESSURSUTNYTTELSE Gjennomføre regelmessig budsjettkontroll og være nøye med økonomistyringen Vurdere regelmessig organiseringen av personalet for å få best mulig undervisning for pengene Budsjettutviklingen har vært fulgt nøye og økonomistyringen har vært stram. Årsregnskapet viser et avvik/overforbruk ift budsjett på 1,1%. Dette skyldes i hovedsak to forhold: Ikke vært mulig å få inn det budsjetterte overskuddet på sykelønnsrefusjon Ikke overført forventede midler til kompetanseheving ifm Kunnskapsløftet Organiseringen av personalet vurderes fortløpende, og ved behov har det vært foretatt omorganisering INTERNE PROSESSER Det skal lages en rutine-/prosedyreperm som beskriver de viktigste rutinene og prosedyrene som alle ved enheten bør kjenne til. Dette målet er ikke nådd, først og fremst fordi innføring av nytt skoleadministrativt dataprogram (OPPAD) har lagt beslag på det meste av ressurser i administrasjonen. Barn fra Klypen barnehage RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006 21

EKHOLT 1-10 SKOLE, med SFO HANDLINGSMÅL MÅLOPPNÅELSE BRUKERE Tilrettelegge slik at skolens rådsorganer har aktiv medvirkning. Bruk av Elevens Bok som redskap for individuell læring og utvikling. Bruk av Elevens Bok til informasjon og samarbeid med foresatte om læring og utvikling (6. 10. trinn). Videreutvikling av tilpassede og målorienterte ukeplaner for styrket tilpasset opplæring. Avklare bruk av mappemetodikk og kartleggingsprøver for utvikling og sammenheng i opplæringen. Styrke den digitale informasjon og kommunikasjon med elever (7.- 10. trinn) og gjennom bruk av Fronter Elever og foresatte skal oppleve økt fokus på kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene i fagene. Barn på 1. 4. trinn og foresatte skal oppleve sammenheng i hverdagen mellom opplærings- og skolefritidstilbudet ved samordnet informasjon og lik tilnærming overfor barn Ungdomstrinnet skal videreutvikle elevbedrift og samarbeid med lokalt næringsliv og virksomheter som metode for bedre å forberede de unges karriereplanlegging Videreføre internasjonalisering som satsingsområde gjennom ny Comeniussøknad sammen med fire andre EU-land Elevrådene og FAU hadde høy aktivitet, særlig på barnetrinnet. Månedlig oppfølging gjennomført på ungdomstrinnet. Utprøvd en gang høst 06 på barnetrinnet. Videreføres i 2007. Informasjon ble samlet i Elevens Bok; prøveresultater, anmerkninger og øvrige kommentarer. Elevene på ungdomstrinnet har kunnet velge mellom tre ulike nivåer i fagene. Skifte av faglig nivå har skjedd etter avtale og veiledning fra lærer og foresatte. Barnetrinnet har hatt tilpassede ukeplaner Læreravhengig foreløpig. Elevmapper med testresultater fra kartleggingsprøver etc ved overgangen fra barne- til ungdomstrinn og ved skifte av kontaktlærer. Demonstrasjon for FAU, forsatte fikk tilbud om kurs i bruk av skolens hjemmeside og Fronter, samt brukerid til foreldrerommene. Økt bruk av digital kommunikasjon gj. e-post og Fronter Påbegynt dette skoleåret med oppstart av Kunnskapsløftet med ny læreplan Arbeid gjenstår. Bedre rutiner for informasjonsoverlevering bør utvikles Skolen kan vise til svært gode resultater med mange prisoppnåelser etter deltakelse i Elevbedriftsmesser både regionalt og nasjonalt Søknaden ble godkjent og prosjektet ble lagt til 8. trinn. Ekholt fikk koordineringsansvaret. Engelsk som arbeidsspråk ANSATTE Systematisk kompetanseheving for å kunne møte Kunnskapsløftet Prioritere kompetanseheving i de grunnleggende ferdighetene Skolen, herunder SFO, skal videreføre tiltak som styrker en felles voksenkultur Følge opp og gjennomføre medarbeiderundersøkelse og medarbeidersamtale Opprettholde et lavt sykefravær gjennom å videreutvikle arbeidsmiljø, målrettet og tilpasset ledelse, samt aktivt IA arbeid. Teamsamarbeidet videreutvikles Prioritert systematisk innen tilgjengelige ressurser Må videreføres. Arbeid gjenstår Prioriterte fagområder ble fulgt opp Fulgt opp på personalmøter og teammøter: Videreføres. Medarbeiderundersøkelsen ble fulgt opp. Medarbeidersamtalene ble kun delvis fulgt opp pga sykefravær Sykefraværet ble fulgt opp. Har vist økning grunnet større utfordringer og derved økt slitasje Oppgavene som teamleder ble gjennomgått og konkretisert. Det gjenstår videre arbeid på teamutvikling (Skjematisk fremstilling fortsetter på neste side) 22 RYGGE KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2006