From: Geir Taugbøl <gt@energinorge.no> Sent: 17. desember 2014 14:52 To: Postmottak STFK Subject: Høringsuttalelse regional vannforvaltningsplan + Kopi av brev til KLD Attachments: Trøndelag_Energi Norge_høringsuttalelse.pdf; KLDbrevdesembervannplanEnergiNorge.pdf
Deres referanse Vår referanse Dato KK 17.12.2014 Vannregion Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi viser til utkastet til vannforvaltningsplan for vannregionen som ble sendt på offentlig høring 1. juli 2014 med frist for innspill 1, januar. Energi Norges høringsinnspill avgis under. Energi Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk fornybarnæring, herunder vannkraftprodusenter. Energi Norge presenterer ca. 280 bedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i Norge. Fornybarnæringen jobber for bedre klima, sikker forsyning og grønn vekst. Energi Norges høringsinnspill må sees i sammenheng med høringsuttalelsene som avgis av de enkelte berørte energiselskapene i vannregionen. Disse vil i større grad gå inn på de konkrete forslagene i enkeltvassdragene enn det som er hensiktsmessig i vårt innspill. Vårt innspill må derfor leses med forbehold om at vi også omtaler enkelte mer prinsipielle forhold som ikke er like relevante for Trøndelag. Våre viktigste kommentarer til planutkastet er: Formålet med vannforskriften er å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Vi kan ikke se at utkastet til plan reflekterer dette, men legger ensidig vekt på lokalt vannmiljø. I beslutningsgrunnlaget har ikke helhetsperspektivet på klima- og miljøutfordringene sammen med forsyningssikkerhet, flomdemping og grønn verdiskaping kommet godt nok frem. Energi Norge kan ikke se at det er gjennomført konkrete kost/nytte-analyser i henhold til regelverket og de nasjonale føringene. Konsekvensen av dette er at det ikke er mulig å prioritere tiltak med samfunnsøkonomisk nytte. Miljømålet i vassdrag der det er vannkraftproduksjon må derfor settes til "Godt økologisk potensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Noe annet vil innebære at det fastsettes konkrete miljømål på sviktende kunnskapsgrunnlag, som vil bringe Norge bort fra vanndirektivets og vannforskriftens overordnede mål om bærekraftig bruk av vannressursene. Målet om GØP vil kunne endres i neste planperiode dersom ny kunnskap og gjennomføring av kost/nyttevurderinger av tiltak tilsier det. Høringsdokumentene fremstår som svært uoversiktlige og i noen vannregioner pågår det endringer av høringsgrunnlaget underveis. Dette er ikke i tråd med kravene til god saksbehandling i forvaltningen. Utpeking av vannforekomster med vannkraft som "Sterkt modifiserte vannforekomster"
Energi Norge vil innledningsvis understreke at vannforekomster som benyttes til vannkraftproduksjon som den store hovedregel skal utpekes som sterkt modifiserte (SMVF), jf. vannforskriften 5 bokstav c og nasjonale føringer, med det overordnede miljømålet "Godt økologisk potensial" (GØP) og referanse til dagens miljøtilstand. De enkelte selskapene vil gi innspill til vannforekomster som benyttes til vannkraftproduksjon som bør klassifiseres som SMVF. Miljømål og tiltaksprogram Energi Norge er positiv til arbeidet med å bedre miljøtilstanden i norske vassdrag. Forutsetningen må imidlertid være at nytten av konkrete tiltak overstiger kostnadene i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vannkraften er vår sentrale fornybare energikilde med store samfunnsmessige verdier som i de aller fleste tilfeller langt overstiger nytten av lokale miljøforbedringer. I vannforskriften 1 er denne avveiningen formulert som et mål om "bærekraftig bruk". Spørsmålet blir om nytten av vannmiljøtiltak står i forhold til kostnaden i et bredt samfunnsperspektiv. Det konkrete miljømålet for den enkelte vannforekomst skal i henhold til de nasjonale føringene (Klimaog miljødepartementets og Olje- og energidepartementets felles brev til vannregionene 24. januar 2014) derfor fastsettes med utgangspunkt i realistiske miljøtiltak. Dette vil si tiltak som etter en helhetlig og realistisk kost/nytte-vurdering, der også hensynet til kraftproduksjon er vurdert og tillagt nødvendig vekt, fremstår som formålstjenlig (positiv kost/nytte), jf. konkret side 5 i de nasjonale føringene: Miljømålene for sterkt modifiserte vannforekomster skal settes individuelt, basert på en vurdering av fordeler og ulemper for samfunnet (kost-/nyttevurderinger). Miljømålet GØP skal settes basert på realistiske tiltak (positiv kost-/nytte)". Det understrekes dessuten på side 2 at [v]annforskriften åpner for at dagens tilstand kan defineres som godt økologisk potensial. En kost-/nyttevurdering i overensstemmelse med vannforskriften og de nasjonale føringene forutsetter for det første at man har nødvendig kunnskap om så vel positive miljøvirkninger som negative konsekvenser av tiltaket, herunder negative konsekvenser for vannkraft. For det andre må man etter en konkret vurdering av disse forholdene komme frem til at fordelene overstiger ulempene (positiv kost/nytte). Vi forstår det slik at nytteeffektene av de foreslåtte miljøtiltakene i planutkastet er usikre. Energi Norge mener at denne innsikten må få større oppmerksomhet i høringsdokumentet. Vi kan i denne forbindelse ikke se at det noe sted er gjort forsøk på å analysere nytten av de foreslåtte tiltakene på et mer overordnet nivå som sikrer helhetlig økosystemtilnærming. I denne forbindelse er det avgjørende å se hen til andre påvirkningsfaktorer i økosystemet (samvirkende årsaker). Selve grunntanken bak vannforskriften er en økosystemtilnærming med tverrsektoriell virkemiddelanalyse. Dersom miljøtilstanden er preget av langtransportert forurensning eller lakselus vil det ha liten hensikt å bruke til dels betydelige samfunnsressurser på å øke vannføringen. Videre burde en mer overordnet analyse vurdere nullalternativet (utviklingen uten tiltak) siden miljøtilstanden en rekke steder er i utvikling også uten nye tiltak. Alternative aktuelle tiltak med samme nytte synes heller ikke å være belyst på en god måte. Det er for ensidig fokus på minstevannføring og magasinrestriksjoner når andre tiltak ofte kan være mer aktuelle. Energi Norge støtter forskning og kunnskapsoppbygging for å finne frem vinn-vinn situasjoner der lokalt vannmiljø og fornybar vannkraft kan eksistere side om side, for eksempel gjennom CEDREN. På kostnadssiden har Energi Norge særlig forsøkt å belyse de klimaverdiene vannkraften har, jf. Vista Analyse sin rapport 2014/20: Verdsetting av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv. I de tiltaksprogrammene som er på høring er helhetsperspektivet på klima- og miljøutfordringene sammen med forsyningssikkerhet, flomdemping og grønn verdiskaping ikke kommet godt nok frem. Tvert imot mener Energi Norge at nyttevurderinger for enkeltarter i økosystemet lokalt gis en for stor plass i beslutningsgrunnlaget. Dette gjelder også i rapport 49:2013 Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022 fra Miljødirektoratet og NVE. Selv om de nasjonale føringene fra KLD og OED den 24. januar 2014 presiserer at rapporten "ikke er noen fasit", blir den nå lagt direkte til grunn i noen regioner uten at det påpekes hvilke miljøkvaliteter som skal ivaretas. Våre medlemmer i vannregion Trøndelag vil kommentere nærmere de konkrete vassdragene som er prioritert i kategori 1.1 i denne rapporten. 2
Det fremgår videre av utkastet at vannregionmyndigheten har valgt å legge det lokale arbeidet med tiltaksanalyser til grunn for prioriteringen uten å ta særlig hensyn til de nasjonale føringene i brev av 24. januar 2014 fra OED og KLD. Dette er etter vår oppfatning ikke akseptabelt. Tiltaksprogrammet skal kun omfatte "realistiske tiltak med gode miljøeffekter i forhold til kostnader" og ikke en "oppramsing av alle tenkelige tiltak", jf. de nasjonale føringene. Vi kan derfor samlet sett ikke se at det er gjort reelle analyser som gir grunnlag for prioritering av realistiske tiltak. Dette gjelder både konkrete miljøtiltaksforslag (f.eks. minstevannføring og restriksjoner på driftsvannføringen) og mer forvaltningsmessige tiltaksforslag. Dette vil de enkelte selskapene vurdere konkret i sine innspill. De vil også kommentere spørsmålet om videre "problemkartlegging" som i mange regioner er brukt som tiltak uten nærmere spesifikasjon. Energi Norge vil likevel, på generelt grunnlag, understreke at mangelfull kunnskap om de konkrete positive miljømessige virkningene og/eller negative konsekvensene (herunder for vannkraft) av et bestemt tiltak, innebærer at det ikke er adgang til å foreslå tiltaket i tiltaksprogrammet. Vi minner om at tiltaksprogrammet, som igjen skal ligge til grunn for fastsettelsen av miljømål for den enkelte vannforekomst, skal basere seg på en helhetlig og realistisk kost-/nyttevurdering, der også andre nasjonale samfunnshensyn som vannkraftens positive betydning for blant annet forsyningssikkerhet, flomsikkerhet, verdiskapning og klima må vurderes konkret og tillegges betydelig vekt. Hvis det mangler kunnskap om et eller flere av disse vurderingskriteriene, vil det heller ikke være mulig å foreta den konkrete kost- /nyttevurderingen som både vannforskriften og nasjonale føringer forutsetter. Konsekvensen av dette er at tiltaket ikke kan inngå som en del av tiltaksprogrammet, og heller ikke danne grunnlag for fastsettelsen av miljømål for den aktuelle vannforekomsten. Miljømålet for den aktuelle vannforekomsten må i slike tilfeller settes til "godt økologisk potensial" (GØP), tilsvarende dagens tilstand. Økt nedbør og tilsig Det er i revisjonsrapporten fra Miljødirektoratet og NVE og i høringsdokumentene pekt på at det kan forventes økt nedbør i fremtiden som følge av klimaendringene. Dette berøres også i mange forvaltningsplaner. Vi peker for det første på den faglige vurderingen fra Miljødirektoratet og NVE i rapport 49:2013 Revisjonsrapporten kapittel 6.6 hvor det konkluderes med at "klimafremskrivinger er imidlertid forbundet med stor usikkerhet, og bør derfor i begrenset grad vektlegges". Tilsig vil variere over året og geografisk, og kan slå ulikt ut i ulike regioner. Samtidig kommer andre konsekvenser av klimaendringene til å kunne føre til lavere produksjon og lønnsomhet (mildere vintre og mer flom, økt belastning på nettet). Kunnskapen om hvordan klimaendringene påvirker energisystemet er begrenset. For det andre er ikkeutnyttelse av økt tilsig ikke uten samfunnsøkonomisk kostnad. Det er ikke "gratis" å ikke utnytte økt råvaretilgang i økonomien. Ikke-utnyttelse er forbundet med et velferdstap som eventuelt må verdsettes i en kost/nytte analyse. Energi Norge minner om at utgangspunktet som ligger til grunn om at tiltaksprogrammet (som igjen skal danne grunnlag for fastsettelsen av miljømålet for den enkelte vannforekomst) bare kan inneholde tiltak som, basert på en konkret kost-/nyttevurdering, fremstår som formålstjenlig for å bedre miljøtilstanden i vassdraget (positiv kost/nytte). Denne vurderingen forutsetter faktisk kunnskap om tiltakets positive og negative konsekvenser. Som det fremgår over er det stor usikkerhet knyttet til så vel spørsmålet om i hvilket omfang klimaendringer vil medføre økt nedbør i fremtiden og hvilke fordeler og ulemper dette vil kunne få både for miljø og kraftproduksjon. Denne usikkerheten innebærer etter Energi Norges oppfatning at økt nedbør og tilsig ikke kan inngå som en del av grunnlaget for å avgjøre om et konkret tiltak vil ha positiv kost/nytte eller ikke. Særlig om forholdet til landskap, friluftsliv og brukerinteresser Vannplanen skal ha vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene som formål. Planen og det tilhørende tiltaksprogrammet skal være et verktøy i arbeidet for å opprettholde, eventuelt oppnå et best mulig vannmiljø. Tiltak som skal ivareta landskap, friluftsliv og andre brukerinteresser (slik som tilgang til rekreasjonsområder) er ikke egnet til å bidra til å opprettholde eller forbedre miljøet i den enkelte vannforekomst (miljøtilstanden i selve vannet), og må derfor utgå. Dette betyr ikke at disse tiltakene ikke 3
4 kan være relevante i andre planprosesser lokalt og regio nalt eller i kon krete revisjonsprosesser for vannkraftkonsesjoner etter sektorregeleverket, men det er ikke adgang til å legge landskapshensyn, friluftsliv og/eller andre brukerinteresser som ikke har noe med miljøtilstanden i selve vannforekomsten å gjøre til grunn for f astsettelse av miljømål etter vannforskriften. NVEs rolle vider e NVEs deltakelse som sektormyndighet, med ansvar for å utrede forslag til tiltak og gi premisser for dette er helt avgjørende. Hittil har NVE på nasjonalt nivå ikke lykkes med å sørge for betryggende realisme i de foreslåtte tiltak og tilhørende miljømål. Vi forutsetter at nasjonale føringer fra OED og KLD tillegges større vekt i fortsettelsen. Det er avgjørende at NVE som nasjonal sektormyndighet og medlem av vannregionutvalget, jf. vannfo rskriften 22, gis nødvendig handlingsrom i det videre arbeidet med en innstramming av planutkastet i tråd med de generelle utgangspunktene Energi Norge påpeker ovenfor, før vedtak i fylkeskommunen og påfølgende sentral godkjenning i regjeringen. Vi vil h a en tett dialog med NVE i dette arbeidet, både på regionalt og nasjonalt nivå. NVE må uansett påse at de nødvendi ge forbehold om senere nasjonale vurderinger tas med videre, jf. også vårt brev til OED om dette, datert 2. april 2014. Avslutning Hørings underlaget i flere regioner fremstår som unødvendig komplekst og til dels i strid med regelverket. Energi Norge peker generelt på at det er utkastet til forvaltningsplan som rettslig sett er høringsdokumentet etter vannforskriften, inkludert en sammenfatni ng av tiltaksprogrammet, jf. 28 og 26. Videre er vi kjent med at høringsdokumentene i mange regioner er gjenstand for til dels betydelige endringer samtidig som høringen pågår. I Agder innebærer dette en ny høringsprosess i 2015. Energi Norge legger til grunn at også eventuelle endringer i vannplanutkastene i andre regioner vil bli gjenstand for ny høring. Hvis planene blir vesentlig omformet før fylkestingsvedtak i juni 2015 uten ytterligere høring, mener vi at dette vil være i strid med grunnleggende f orvaltningsrettslige prinsipper, blant annet om at berørte parter og andre aktører skal få anledning til å uttale seg før forvaltningen treffer sine beslutninger. Vi ser frem til videre dialog, både direkte i møter med vannregionmyndigheten og gjennom vå re medlemsbedrifter for å sikre at de endelige vannplanene baseres på faglige vurderinger som legger til rette for bedre vannmiljø uten at det går ut over bærekraftig bruk. O ppnåelse av klimamål settingene står helt sentralt i dette. Med vennlig hilsen, Energi Norge Sigrid Hjørnegård Direktør, fornybar energi, klima og miljø Knut F. Kroepelien Næringspolitisk/juridisk rådgiver Kopi: OED, KLD, NVE, Miljødirektoratet, TrønderEnergi AS, NTE Energi AS, FosenKraft AS, Statkraft Energi AS, Chr. Salvesen & Chr. Thams's Communications - Aktieselskab, Rissa Kraftlag SA, Albert Collett, Selbu Energiverk AS, Småkraft AS, Norsk Grønnkraft AS.
Deres referanse Vår referanse Dato 12/3553 KK 17.12.2014 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Høring av regionale vannforvaltningsplaner - nasjonale vurderinger av gjennomføring av vannforskriften Vi viser til vårt møte 4. september om den pågående prosessen med høring av regionale vannforvaltningsplaner i henhold til vannforskriften. Vi uttrykte i den forbindelse bekymring for følgene av en uklar høringsprosess med etterfølgende endringer av tiltak og mål i planene samt uklare avgrensinger av hvilke høringsdokumenter som formelt er på høring. Energi Norge er tilfreds med at Klima- og miljødepartementet (KLD) og Miljødirektoratet etter dette, blant annet gjennom notatet datert 15. oktober 2015 «Oppdrag: Sammenstilling. Regionenes høringsutkast for vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer», innleggene på den nasjonale høringskonferansen 28.-29 oktober i Trondheim og i brevet fra KLD datert 17. november «Råd og presiseringer for ferdigstillelsen av vannforvaltningsplanene» påpeker disse svakhetene i prosessen og klargjør rammene for høringen og behovet for forbedringer før planene vedtas. Vi støtter særlig Miljødirektoratets vurdering av at «de foreslåtte tiltakene er ofte beskrevet for omfattende og detaljert, særlig i forvaltningsplanene. Det vil være problematisk for regjeringen å godkjenne dette, da det kan bryte med forutsetningen om at skjønnsrommet for sektormyndighetene i forhold til det enkelte tiltak ikke skal reduseres vesentlig» og at «beskrivelse av prioriteringer og nytte/kost vurderinger er mangelfull i flere planer». KLD skriver selv i sitt brev den 17. november at planene bør være «aggregerte, kortfattede oversiktsdokumenter» tilpasset beslutningstakere og allmennhet som målgruppe. Her er det det en betydelig innsats som må til før vedtakelsen. Energi Norge merker seg også at de nasjonale føringene fra 23. januar 2014 om bruken av rapport 49/2013 «Vannkraftkonsesjoner som kan revideres innen 2022" (revisjonsrapporten) ligger fast. Det er der fremhevet at revisjonsgjennomgangen ikke representerer en fasit, men et «viktig kunnskapsgrunnlag og utgangspunkt for prioriteringer i regionene». Tatt i betraktning at rapporten ikke har vært på høring, er det etter vår vurdering særlig viktig at den blir benyttet i samsvar med denne forutsetningen. Energi Norge avgir nå sammen med de enkelte berørte medlemmene høringsuttalelser i samtlige vannregioner basert på høringsutkastene og de nasjonale avklaringene, se vedlagte eksempel fra vannregion Vest-Viken. Vi ønsker i denne forbindelse å fremheve tre prinsipielle forhold som vi mener er avgjørende for å få frem gode og realistiske planer - både i denne planperioden og senere. Mer kunnskapsbasert forvaltning for bedre vannmiljø Energi Norge og medlemmene har i svært mange år arbeidet målbevisst for å bedre vannmiljøet i vassdrag med vannkraft. Dette kunnskapsbaserte arbeidet fremkommer blant annet gjennom innsatsen i forskningssenteret for miljødesign av fornybar energi, CEDREN som består av de ledende forskningsmiljøene på området herunder NINA, NTNU, SINTEF, NIVA, LFI UiO og LFI Uni Miljø Bergen. Gjennom CEDREN bidrar kraftbransjen til finansiering og styring av FoU-aktiviteter med høy
kvalitet, men også med vekt på operative løsninger. Et godt eksempel er utviklingen av håndboken "Miljødesign i regulerte laksevassdrag" som brukes aktivt av forvaltningen og bransjen selv. Et annet prosjekt omkring vandringsløsninger for fisk forbi vannkraftanlegg er nylig startet, med mål om en ny håndbok. Miljødirektoratet og NVE samarbeider med forskningsinstitusjonene i disse prosjektene og er med i CEDREN sitt styre. I tillegg arbeider enkeltselskapene med å optimalisere vannkraftproduksjonen for å ivareta miljøhensyn. Eksempelvis har BKK i samarbeid med LFI Uni Miljø, Bergen, siden 2006 drevet prosjektet "LIV Langsiktige undersøkelser av laks og sjøørret i regulerte vassdrag". Prosjektet overvåker fiskebestanden i elvefasen og kartlegger flaskehalser for fiskeproduksjon for å finne skreddersydde tiltak for optimalisering av forholdene for fisk, inkludert biotopjusteringer, bygging og fjerning av terskler, vegetasjonsrydding, og miljøtilpassede vannstandsendringer og føringer. E-CO har i Aurlandsvassdraget optimalisert gyteforholdene for laks og sjøørret gjennom forbedring av gytesubstrat, skjul og vandringsforhold, og det registreres en markant økning av gytebestanden over de siste år. Statkraft har i Eidfjordvassdraget selv søkt om, og fått tillatelse til, omdisponering av vannslippet. Økt vannføring på gytegrunnene om vinteren bidrar til større antall nyklekket lakseyngel påfølgende sommer. Sira Kvina kraftselskap har omsøkt et prosjekt som både skal gi en 50% økning i laksebestanden og 150 GWh ny kraft ved riktig vanndisponering og vandringsløsninger. Det finnes en rekke flere slike eksempler som viser at miljøforholdene i norske, regulerte vassdrag har stor oppmerksomhet fra vannkraftbransjen. Erfaringen vår er at vi får til betydelige forbedringer i vannmiljøet til lav kostnad når kunnskapen er god. Utfordringen nå er at tidsfristene i vannforskriften og det ensidige lokale fokuset på restriksjoner av vannkraften får det til å virke som om intet positivt er skjedd med vannmiljøet i Norge frem til nå, og at minstevannføring er et mål i seg selv. Vi støtter derfor Miljødirektoratets påpekning av at «tiltaksprogrammet bør inneholde relevante vedtatte/igangsatte tiltak, slik at de gir et samlet bilde av vannmiljøtiltak som skal være operative 2016-2021» og KLDs føringer i brev av 24. januar 2014 om at «tiltaksprogrammet ikke skal «være en oppramsing av alle tenkelige tiltak, men være prioriterte og realistiske tiltak med gode miljøeffekter i forhold til kostnader». Vi ser derfor behov for at de norske fagmiljøene på vannmiljø trekkes bedre inn i det regionale arbeidet for å belyse de konkrete miljøeffektene av ulike typer tiltak bedre. Særlig CEDREN er aktuelle, men også andre norske kompetansemiljøer ved universitetene og høyskolene har viktig kunnskap. Vi bidrar gjerne til bedre prosesser for kunnskapsbasert forvaltning. En kunnskapsbasert forvaltning innebærer at vannforvaltningsplanene angir en overordnet retning, mens de grundige, konkrete vurderingene må overlates til sektormyndighetenes saksbehandling etter sektorlovgivningen. Dette er også i tråd med departementets presisering om at «detaljeringsnivået i planene må ikke være slik at skjønnsrommet for sektormyndighetene i påfølgende sektorvedtak reduseres vesentlig». Bedre veiledning for samfunnsøkonomiske tiltaksanalyser Energi Norge viser til at vannforskriftens formål er å «sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene». Vannforvaltningsplanene skal derfor i tillegg til å fremme målet om bedre vannmiljø, også ivareta andre viktige nasjonale interesser, som forsyningssikkerhet, flomsikkerhet, verdiskaping og klima. For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er det derfor en vanlig tilnærming til samfunnsøkonomisk lønnsomhet som avgjør hvilket miljømål som skal settes. Miljødirektoratet skriver i sitt notat at «Alle landene som gjennomfører vanndirektivet strever med tilnærmingen til økonomisk analyse og nytte/kost vurderinger. I 2013 ble det etablert en ny europeisk arbeidsgruppe for utvikling av felles verktøy og veiledning på tema. Det vurderes også å opprette et eget prosjekt under direktoratsgruppen i Norge for dette tema. Dette er helt klart et tema der det må jobbes sentralt for å gi vannregionene bedre veiledning og verktøy til neste fase.» Vi støtter etablering av et slikt prosjekt så snart som mulig. I Vista Analyses rapport 2014/20 Verdsetting 2
3 av norsk vannkraft i et klima- og miljøperspektiv konkluderer ledende norske samfunnsøkonomer med at dagens veileder er mangelfull og at prosessene medfører «risiko for at enkelte kostnadsposter, ulemper, miljø- og klimaeffekter ikke får samme oppmerksomhet i beslutningsgrunnlaget som miljømål knyttet til det spesifikke vannområdet». Vista peker også på at prioriteringsrapporten til NVE og Miljødirektoratet 49/2013 ikke tar tilstrekkelig hensyn til verdiene av regulerbarhet i energisystemet, klimaverdien av vannkraften, alternative miljøkostnader og skattefinansieringskostnader. De peker på flere mulige metoder for å ivareta dette bedre. Et prosjekt må etter vår vurdering ta utgangspunkt i en mer metodisk tilnærming, og involvere mer generell samfunnsøkonomisk kompetanse, for eksempel i SSB og DFØ. Prosjektet må ha tett dialog med berørt næringsliv. Reguleringsmagasinenes flomdempende funksjon er særlig aktualisert ved høstens skadeflommer på Vestlandet. I et svar til stortingsrepresentant Bjørn Lødemel fra Sogn- og Fjordane i etterkant av flommene skrev olje- og energiminister Tord Lien (11. november) følgende: «Generelt mener jeg det er viktig at hensynet til sikkerhet mot flom blir tillagt betydelig vekt i vurderingen av utbygging av vannkraft.» Vi legger til grunn at Regjeringen også er opptatt av sikkerhet mot skadeflommer i allerede utbygde vassdrag. Når det gjelder verdien av fleksibel vannkraftproduksjon påpekes følgende i NOU 2012: 9, Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø: «Vannkraft med magasin har betydelig fleksibilitet med hensyn til når produksjonen skjer, og kostnadene ved å regulere produksjonen opp og ned er lave, jf. kapittel 3. Vannkraftens reguleringsevne blir mer verdifull når nabolandene erstatter fossil kraft med vindkraft og solkraft. På lang sikt er det mulig å øke reguleringsevnen i vannkraftsystemet betydelig.» Også her må det da være riktig å legge til grunn at verdsetting av fleksibiliteten i allerede utbygde vassdrag må tas med i beslutningsgrunnlaget på en god måte. Vi vil for vår del i 2015 følge opp med egne utredninger av verdien av flomdempning og regulerbare magasiner i et kraftsystemperspektiv som et innspill i metodearbeidet for bedret kost/nytte fordi det er særlig underkommunisert i dagens analyser. Vannkraftens særlige rolle i klimasammenheng må verdsettes i kost/nytte-vurderinger Miljødirektoratet har nylig avlevert en rapport om lavutslippsutvikling i Norge mot 2030 (rapport M 229/2014). I alle tiltakspakkene for 2030 inngår en betydelig elektrifisering av store samfunnssektorer i Norge slik som transport og petroleumsutvinning offshore. 74 % av norske klimagassutslipp er knyttet til fossil energibruk. Omstillingen mot 2050 innebærer økt etterspørsel etter fornybar energi. Rapporten illustrerer derfor at det er behov for bedre håndtering av vannkraftens klimaverdi et 2050-perspektiv når beslutninger skal tas. Vista viser til at dette kan gjøre gjennom enten å bruke en kraftmarkedsmodell som reflekterer de langsiktige CO2-prisene i tråd med togradersmålet, likevektsmodeller eller alternativkostnadsmodeller. Vår vurdering er at dagens tilnærming ikke egner seg for politiske beslutninger i skjæringspunktet miljø/klima fordi det ikke får frem de vanskelige avveiningene som må gjøres i et langsiktig klimaperspektiv der vannkraften er vår mest dyrebare ressurs. Sjefsøkonom i Statnett, Jan Bråten har som et eksempel i sin nye rapport En kostnadseffektiv og virkningsfull klimapolitikk utgitt av Norsk klimastiftelse (rapport 04/2014), på side 36 sammenliknet verdien av batterier og norske vannmagasiner. Selv med betydelig lavere fremtidig pris på batterier vil vår magasinkapasitet og regulerbarhet utgjøre enorme verdier i fremtidens energisystem. Vi risikerer nå å ta bort noe av den viktigste regulerbare fornybarkraften som skal danne grunnmuren i lavutslippssamfunnet uten at beslutningstakerne har et overslag over elementene i avveiningen. Vi forventer derfor at KLD vil legge til rette for en åpen og god fremstilling av disse nasjonale hensynene i det videre arbeidet.
4 Energi Norge ser det generelt som viktig å gå skrittvis frem i prosessen med vannplaner og bygge et solid kunnskapsgrunnlag for beslutninger om tiltak og miljømål i tråd med god norsk forvaltningstradisjon. Da vil vi få et bedre vannmiljø og samtidig holde kostnadene med å omstille oss til et lavutslippssamfunn nede. Vi ser frem til videre dialog etter den regionale høringen og stiller gjerne på møter ved behov. Med vennlig hilsen, Sigrid Hjørnegård Direktør Knut F. Kroepelien Næringspolitisk rådgiver Vedlegg: Høringsuttalelse fra Energi Norge til Vannregionmyndighet Vest-Viken Kopi: OED, Miljødirektoratet, NVE, NHO, Norsk Industri