Høy befolkningsvekst og voksende gjeld

Høy befolkningsvekst og voksende gjeld Lillesand kommune hadde i 2010 et meget høyt aktivitetsnivå - en konsekvens av antall nye lillesandere og styrking av tjenestetilbudet. I hele denne vekstperioden har administrasjonen hatt fokus på kostnadseffektiv utvikling. Fremtiden tvinger frem valg om hva som er og vil bli et godt nok tjenestenivå - og kommunale oppgaver. Årets regnskap viser et netto driftsresultat på ca kr 21,8 mill inkl havn. Resultatet henføres til et uvanlig høyt investeringsnivå samt nøktern drift, god budsjettdisiplin og godt samspill mellom politikk og administrasjon. Momskompensasjon fra investeringer bidrar til å blåse opp netto driftsresultat i forhold til vedtatt budsjett. Det er brukt ca kr 22,6 mill av denne momskompensasjonen i drift. Som kjent faller denne muligheten bort i 2014. Allerede fra 2012 har bystyret vedtatt at all momskompensasjonen fra investeringer skal gå til å redusere låneopptak. Momsinntekter utover budsjett er avsatt på et eget fond i tråd med bystyrets intensjon. Kommunens disposisjonsfond er dermed økt med ca kr 1,1 mill fra 2009 til 2010, før overskudd på ca kr 1 mill eventuelt avsettes. I tertialrapportene disponerte Bystyret antatte merinntekter, deriblant fra skatt og rammetilskudd, til økte utgifter blant annet til planavdelingen (endring i GKRS/ regnskapsforskriften), barnehage, brøyting, flyktningtjenesten samt til reduserte inntekter fra utbytte, gebyrer og rentekompensasjon ol. Totalt utgjorde tilleggsbevilgningene i tertialrapportene ca kr 14,4 mill. Langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser er økt med ca kr 166,6 mill i 2010, og utgjør per 31.12.2010 ca kr 761,5 mill. Ved utgangen av 2010 var det tatt opp ca kr 12,9 mill for lite i lån i forhold til både regnskap og budsjett. Dette låneopptaket gjøres dermed i 2011. Lillesand har et netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter på 3,7 % ned fra 6,5 % i 2009. Resultatet er bedre sammenlignet med gjennomsnittet for kommuner i Aust-Agder (2,7 %), kommunegruppe 7 (2,5 %), alle kommuner (2,1 %) og Knutepunkt Sørlandet (1,7 %). Nøkkeltall for gjeldsutvikling viser at kommunens gjeldsbelastning øker kraftig, og gir klare signaler om hvilke utfordringer kommuneøkonomien møter fremover. Foreløpige tall fra KOSTRA viser et generelt svakere netto driftsresultat for 2010 sammenlignet med 2009. Det er pr 31.12.2010 ca 593 årsverk i kommune, derav 19 årsverk er økt siden samme dato 2009. I hovedsak gjelder dette nye barnehageplasser og etablering av bolig for mindreårige flyktninger. Det gjennomsnittlige sykefraværet er på 7,1 % i 2010, tilsvarende ca 42 årsverk. Nærværet øker dermed i forhold til tidligere år, og det jobbes med ulike tiltak for at denne positive trenden skal fortsette. Dette fokuset er spesielt viktig med tanke på vedtatte innsparingstiltak i 2011. Befolkningsveksten i Lillesand er stor, fra 1.1.2010 til 1.1.2011 økte befolkningen med 248 personer, det vil si 2,62 %. Spesielt er det å merke seg antall fødsler i kommunen som steg med hele 20,34 % (24 barn) fra 2009 til 2010. Denne markante økningen merkes først på helsestasjonen, der presset har vært stort. I nær fremtid vil denne fødselsboomen gi store utfordringer innenfor barnehage- og skolesektoren. Gjennom året har organisasjonen vist fleksibilitet. Det er all grunn til å gi ansatte honnør for jobben som gjøres. Jan Henning Windegaard Rådmann

2 1 LESEVEILEDNING FOR ÅRSBERETNING 2010...4 2 VISJON OG MÅL FOR LILLESAND KOMMUNE 2010-2013...5 2.1 VISJON...5 2.2 HOVEDMÅL FOR PLANPERIODEN...5 2.3 DELMÅL...5 3 KOMMUNENS ORGANISERING OG ÅRSVERK...8 3.1 ORGANISERING...8 3.2 BEMANNING/ÅRSVERK...9 4 VESENTLIGE FORHOLD I BUDSJETT 2010...11 5 RESULTAT 2010...13 5.1 REGNSKAPSPRINSIPPER...13 5.2 KOSTRA-TALL FOR LILLESAND KOMMUNE...14 5.3 FOLKETALL 2010...16 5.4 REGNSKAPSRESULTAT FOR LILLESAND KOMMUNE DRIFT...17 5.4.1 Hovedtrekkene...18 5.4.2 Økonomisk oversikt drift - med kommentarer...19 5.4.3 Total drift regnskapsskjema 1A og 1B...24 5.5 KORT OM FINANS...25 5.6 FREMTIDSUTSIKTER...26 6 NØKKELTALL...28 6.1 UTVIKLING I NETTO DRIFTSRESULTAT...28 6.2 SOLIDITET MÅLT GJENNOM GJELDSGRAD...29 6.3 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER...30 6.4 FINANSUTGIFTER OG FINANSINNTEKTER...32 7 REGNSKAP DRIFT...33 7.1 INNLEDNING...33 7.2 REGNSKAPSSKJEMA 1-A - INNTEKTER TIL FORDELING...34 7.3 REGNSKAPSSKJEMA 1-B - FORDELTE INNTEKTER...35 7.3.1 Rammeområde 0 - Fordelingsutgifter...36 7.3.2 Rammeområde 2 - Folkevalgte...36 7.3.3 Rammeområde 3 - Rådmannens stab...37 7.3.4 Rammeområde 4 - Sektor for helse og kultur...38 7.3.5 Rammeområde 5 - Skole...40 7.3.6 Rammeområde 6 Barnehage...41 7.3.7 Rammeområde 7, 8 og 9 - Tekniske tjenester inkludert VA og havn...42 8 REGNSKAP FOR INVESTERING...43 8.1 INNLEDNING...43 8.2 TOTALT INVESTERINGSREGNSKAP...43 8.3 INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER...44 9 ARBEIDSGIVERPOLITIKK OG LEDELSE...49 9.1 LIKESTILLING...49 9.2 LEDELSE...49 9.3 HMS ARBEID...50 9.4 KOMPETANSE...51 9.5 LØNNSPOLITIKK...51 9.6 REKRUTTERING...52 9.7 MEDBESTEMMELSE...52 9.8 ETISKE RETNINGSLINJER...52 9.9 MEDARBEIDERSAMTALE...52

3 10 PERSONALSTATISTIKK...53 10.1 KJØNNSFORDELING - FASTE STILLINGER...53 10.2 DELTIDSSTILLINGER...54 10.3 ALDER OG PENSJON...55 10.4 REKRUTTERING...57 10.5 SYKEFRAVÆR (EGEN- OG LEGEMELDT)...58 10.6 PERSONSKADER...60 10.7 LIKELØNN...61 10.8 RESULTAT AV LOKALE LØNNSFORHANDLINGER...62 10.9 SAMARBEIDSUTVALG SOM OMHANDLER ARBEIDSGIVERPOLITIKK...64 VEDLEGG:...65

4 1 LESEVEILEDNING FOR ÅRSBERETNING 2010 Årsberetning 2010 delt inn i to deler: o del 1: overordnet sektor o del 2: enhetenes rapporter Del 1 omfatter den lovpålagte delen av årsberetningen, jfr. Kommuneloven 48. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultat av virksomheten, som ikke fremkommer av årsregnskapet, samt om andre vesentlige forhold. Del 1 innleder med kommunens visjon og mål samt kommunens organisering og årsverk. Deretter beskrives vesentlige forhold i budsjett 2010, resultat 2010 og utvalgte nøkkeltall. Videre kommenteres kort regnskap for inntekter til fordeling (regnskapsskjema 1A) og inntekter til fordeling per rammeområde på drift (regnskapsskjema 1B) samt regnskap for investering (2A og 2B). For helhetens skyld samles alt som gjelder arbeidsgiverpolitikk og ledelse samt personalstatistikk til slutt, selv om kun deler av dette er lovpålagt rapportering. Del 2 omfatter enhetenes rapporter, som beskriver virksomhetene i kommunen mer detaljert. Forside foto: Vinh Huu Nguyen

5 2 VISJON OG MÅL FOR LILLESAND KOMMUNE 2010-2013 Kommuneplanen rulleres og skal etter planen behandles i løpet av 2011. Det arbeides med en ny struktur for mål, slik at koblingen mellom kommuneplan og økonomiplan blir tydeligere, jfr. ny plan- og bygningslov. Økonomiplanen vil være lik kommuneplanens handlingsdel, hvor tiltakene basert på mål i kommuneplanens samfunnsdel fremkommer. 2.1 VISJON I kommuneplan for 2006 2018 fremkommer følgende visjon for kommunen. Visjon: Lillesand unik, trygg og skapende! 2.2 HOVEDMÅL FOR PLANPERIODEN For å møte fremtidens utfordringer, er det trukket opp følgende hovedmål for Lillesand kommune: 1. Sikre en bærekraftig utvikling og ressursforvaltning 2. Sikre trygghet, livskvalitet og gode oppvekstvilkår 3. Styrke og utvikle kommunen som organisasjon og arbeidsplass 2.3 DELMÅL Kommuneplanen spesifiserer følgende delmål inndelt etter tema som økonomiplanens handlingsdel skal bidra til at oppnås på kort og lang sikt: BÆREKRAFTIG UTVIKLING o Å bli mer ressurseffektive, o Øke kjennskap til lokaldemokratiet og bidra i samfunnsplanlegging, o Øke innbyggeres og lokalsamfunnets bevissthet om bærekraftig utvikling, o Å redusere bilbruken, o Mest mulig gjenvinning av avfall. NATUR OG MILJØVERN o Opprettholde det mangfold av arter og naturtyper som finnes i Lillesand, o Sikre livsmiljøet for levende organismer i vann og på land, o Bærekraftig landbruk og utmarksforvaltning, o Forsvarlig og bærekraftig forvaltning av høstbare vilt og fiskeressurser, o Minst mulig avfall, o Minst mulig luftforurensninger, o Minst mulig utslipp av klimagasser, o Minst mulig utslipp av annen forurensning. FOLKEHELSE, LEVEKÅR OG LIVSKVALITET o Flere leveår med god helse og trivsel, o Ingen helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn,

6 o Lokalsamfunnet har tydelige spor av sine kulturelle og historiske røtter, o Folkehelseaspektet er integrert i all samfunnsplanlegging og arealplanlegging. KULTUR o Arbeide for framtidsrettede kulturtjenester/ framtidsrettet kulturformidling og samtidig sikre et kulturtilbud for grupper som i dag ikke når frem til eksisterende tilbud, o Sikre målrettethet, helhetstenking, felles strategi og samarbeid på kulturfeltet i egen organisasjon, og i samspill med lag og foreninger, o Ha hovedfokus på barn og unge/ familien og på nærmiljøene; ved å starte med barna satser en langsiktig, og ved å satse på nærmiljøene skapes levende sosiale miljøer, o Ivareta frivilligheten som skal være en viktig motor i kulturlivet; en unik ressurs som må stimuleres til forsatt aktivitet. OPPVEKST o Lillesand er et godt sted å vokse opp, hvor miljøet til den enkelte preges av trivsel, trygghet, kvalitet og medvirkning, o Kommunens virksomhet preges av helhetlig tenkning rundt barn, unge og deres familier, o Alle små og store innbyggere skal oppleve tilhørighet, o Brukermedvirkning, både når det gjelder individ, gruppe og samfunn. BARNEHAGER o Barnehageplasser for alle som ønsker det, o Barn i Lillesand skal ha gode barnehager, o Kompetanse på alle nivå som en forutsetning for kvalitet i barnehagen, o Satsing på barn under tre år, o Sikre en god overgang mellom barnehage og skole. SKOLER o Alle barn i Lillesandskolen skal få mulighet til å utvikle sine evner og talenter, o Sikre en kvalitativt god skole, både det fysisk og det psykososiale skolemiljøet, o Kompetanse hos de ansatte som en forutsetning for kvalitet i skolen. OMSORG OG PLEIE o Kommunen skal ha god beredskap for å håndtere eldrebølgen, o Kommunen skal kunne tilby sykehjemsplasser og hjemmebasert pleietjeneste av høy kvalitet, o Kommunen skal ha et godt bo og omsorgstilbud til eldre og eldste eldre, o Kommune skal ha en dekningsgrad på sykehjemsplasser på 25 %. HABILITERING o En helhetlig tjenesteyting, o Tilstrebe god livskvalitet ut fra individuelle behov, o Høy kompetanse blant ansatte. GODE BOLIGER OG GODT BOMILJØ o God tilgang til boligtomter for alle typer boliger, o Kommunen skal kunne tilby boligområder av høy standard med kvaliteter som for eks. fornybar varme og livsløpsstandard, o Bomiljøene er trygge, sikre, sunne og attraktive,

7 o Nye boligområder skal ha en universell utforming, både for boligene og uteområdene. OFFENTLIGE ROM OG MØTEPLASSER o Lillesand skal ta vare på kulturarven og evner å vise åpenhet for nye og tidsmessige inntrykk og impulser, o Lillesand skal ha attraktive møteplasser for folk i alle aldre og med ulike behov. NÆRING OG REISELIV o En kommune for Agder-relatert virksomhet, o En kommune med fokus på nyskapning, o En kommune som ivaretar eksisterende næringsliv, o Medvirke til opprettholdelse og videreutvikling av et variert og bærekraftig næringsliv. LILLESAND I AGDER-REGIONEN o Lillesand oppfattes å være viktig del av sentrum på Agder, o Lillesand har et utstrakt samarbeid med nabokommuner, regionale myndigheter og næringsliv, o Lillesand er en attraktiv samarbeidspartner, også i interkommunale fora. ORGANISASJONEN LILLESAND KOMMUNE o Skal være en fleksibel organisasjon som tar innover seg endringene i samfunnet, o skal fremstå som en faglig sterk organisasjon, o skal gi like muligheter for ansatte og brukere uavhengig av kjønn, rase eller religion. ØKONOMISKE DELMÅL Kommunen har 4 delmål for økonomiarbeidet i henhold til årsbudsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013: 1. Handlefrihet i egne prioriteringer 2. Frihet over egne ressurser 3. Kontroll over egen virksomhet 4. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet.

8 3 KOMMUNENS ORGANISERING OG ÅRSVERK 3.1 ORGANISERING Organisasjonskartet nedenfor viser politisk og administrativ organisering pr 1.1.2011 Figur 1: Organisasjonskart per 1.1.2011 Bystyret Klagenemnd Kontrollutvalg Administrasjons- Formannskap Tjenesteutvalg Planutvalg utvalg Rådmann Stab/støtte Sektor for helse og kultur Sektor for skole og barnehage Teknisk sektor Habilitering Kultur og bibliotek Tingsaker skole Prestholt barnehage Drift og forvaltning Omsorg sentrum Familie og oppvekst Brentemoen skole Borketun barnehage Bygg og eiendom Omsorg Høvåg NAV (Sosial- og flyktningtjenesten) Lillesand ungdomsskole Hæstad barnehage Vann og avløp Borkedalen skole Blåbæråsen barnehage Høvåg skole Politisk har kommunen en utvalgsmodell med Tjenesteutvalg, Administrasjonsutvalg og Planutvalg, i tillegg til Formannskap og Bystyre. I kommuneplanens kapittel Organisasjonen Lillesand kommune er det flere målsettinger som det rapporteres på nedenfor. Mål: Lillesand kommune skal være en fleksibel organisasjon med profesjonell ledelse som evner å ta opp og tilpasse seg de endringene som skjer i samfunnet for øvrig. Administrativt har Lillesand kommune en sektormodell med en sektorleder for Helse og kultur, en for Skole og barnehage og en for Teknisk sektor. Totalt er det 18 enheter i kommunen, hvor enhetslederne rapporterer til sektorsjefene. Kommunen er/har vært organisert etter prinsippene: liten stab/støtte, stor grad av delegering innenfor personal, økonomi, fag og informasjon, robuste og oversiktelige enheter samt helhetlig ressursinnsats.

9 Rådmannen har en fortløpende vurdering av ressurser og organisasjonsstruktur for å sikre riktig kvalitet på tjenestene i forhold til vedtatte rammer. I 2010 har målet vært å rendyrke linjeledelse og stab/støtte funksjoner. Arbeidet har blant annet ført til at flere funksjoner er overført fra sektorene til rådmannens stab. Arbeidet har gitt følgende organisasjonsendringer: o Arkiv sak 10/452-4: Kultur og informasjon deles. o Kultur og bibliotek danner en egen enhet og blir liggende i Sektor for helse og kultur med Elisabeth Dahl som enhetsleder. o Det opprettes en Informasjonsavdeling i rådmannens stab bestående av Kommunetorg og informasjonsleder. o Arkiv sak 10/528: o Kommuneplanlegging og eiendom flyttes fra Teknisk sektor til Rådmannens stab. o Prosjektledelse flyttes fra EBE til Rådmannens stab, og fagleder for vaktmestere konstitueres som enhetsleder for EBE. o Arkivsak 09/3145 o Konstituert enhetsleder for EBE tilsettes fast. o Arkivsak 08/3560 o Sektorsjef for Teknisk sektor slutter, det konstitueres ny sektorsjef. o BY sak 142/09 o Enhetsleder for Blåbæråsen barnehage tilsettes 01.05 og resten av nytt personale 01.08. Barnehagen drives i midlertidige lokaler på Fagertun (tidligere LUS), Fjeldal og Rosenberg. o Ungdomstrinnet ved Tingsaker skole legges ned, elevene flyttes over til Lillesand ungdomsskole. o Tingsaker skole omdefineres til barneskole. o Arkivsak 10/12469-7 o Konstituert sektorsjef for Teknisk sektor tilsettes fast. Endringene påvirker rammeområdene Rådmannens stab, Sektor for helse og kultur og teknisk sektor. Der budsjettmidler til disse tjenestene kan knyttes til adskilte ansvar, flyttes disse til nytt rammeområde. Der økonomireglementet blir påvirket gjennom endring i fordelingen mellom rammeområder, justeres dette fortløpende. Ved overgangen til 2010 flyttet Familie og oppvekst sammen med PPT til leide lokaler i Vestregate 7. Samlokaliseringen førte til en flytteprosess i rådhuset der tjenester som organisatorisk hører sammen ble samlokalisert. Det ble lagt til rette for bedre kontorforhold for politisk ledelse. VA ble flyttet fra Fyresmoen til rådhuset. Ved overgang til 2011 er kontor kapasiteten i rådhuset sprengt. 3.2 BEMANNING/ÅRSVERK Pr 31.12. 2010 var det 593,44 faste årsverk i kommunen fordelt på 767 personer. Tabell 1: Antall årsverk 2007 2008 2009 2010 Årsverk 525,2 544,1 573 593,4 Personer 697 715 742 767 Økningen i antall årsverk fra 31.12.09 til 31.12.10 er på totalt 20,4. Endringene fremkommer i tabellen nedenfor. Alle stillinger er registrert i et hjemmelsregister. Det er kun rådmannen som kan opprette eller nedlegge stillingshjemler.

10 Tabell 2: Antall årsverk fordelt på enhet/sektor Årsverk 2009 Årsverkl 2010 Økning/ reduksjon Politiske vedtak Adm. vedtak Enhet/avdeling Kommentarer til gjennomført endringer: BS 10/528 Kommuneplanlegger, eiendomsrådgiver og prosjektleder bolig og Rådmannens stab 3,2 6,2 3,0 3,0 eiendom flyttes fra teknisk sektor. Personal og kompetanse, HTV/VO 6,0 5,2-0,8-0,8 0,5 årsv. slettet, 0,3 årsv. tilbakeført til arkiv. IT og arkiv 8,0 9,0 1,0 1,0 BS 142/09 Konsulentmidler omgjort til fast fagleder IT. 0,3 årsv. slettet på IT og 0,3 årsv. tilbakeført arkiv fra personal og kompetanse. Informasjonsavdelingen 5,4 5,4 BS 10/452 Informasjonsleder og kommunetorg flyttet fra sektor for helse og kultur, 6 årsv. 0,6 årsv. overført til sektorsjef helse og kultur og sektorsjef skole 5,4 og barnehage. Økonomi stab 2,5 2,0-0,5 Konsulent overført og fordelt til sektorsjef skole og barnehage og til sektorsjef helse -0,5 og kultur., lønn og skatt 8,8 8,8 0,0 0 0 Sektorsjef helse og kultur 3,7 3,7 0,0 Redusksjon på 0,25 årsv. kultursekretær. Overført 0,25 årsv. fra økonomi stab. Kultur og bibliotek 8,3 8,3 BS 10/452 Informasjonsleder og kommunetorg flyttet til rådmannen. 0,1 årsv. økning bibliotek. Registerering av 0,6 årsv. som tidligere ikke har vært 8,3 innrapportert pga vikar bruk. Kultur og informasjon 13,6-13,6-13,6 Omsorgstjenester Høvåg 29,2 30,2 1,0 1 årsv. overført fra omsorgstjenester 1,0 sentrum 1 årsv. overført til økn. til av Høvåg 14 deltidstillinger. Omsorg. Omsorgstjenester sentrum 108,0 109,0 1,1 Rusforebyggende tiltak med 2 årsv. overført fra familie og oppvekst. (Adm. økn. 1,1 5 %. Turnusjustering). Familie og oppvekst 17,4 23,2 5,8 7,7 BS 142/09 s. 56. Eng. endret til fast barnevernsped. 0,5 årsv. og 0,10 årsv. midlertidig økn. for jordmor i 2010. -1,9 Flyktn.bolig for mindreårige 7,2 årsv. Habilitering 73,5 74,84 1,3 Økn. 1,26 årsv.budsjett 2010 og justert 1,26 med 0,1årsv. pga. desimaler NAV flyktning og sosial 7,7 7,7 0,0 Sektorsjef skole og barnehage, grunnskole - og barnehage felles 6,8 6,8 0,0 Voksenopplæringen 6,5 6,5 0,0 Høvåg skole 34,3 34,2-0,1-0,1 Borkedalen skole 37,9 37,9 0,0 Brentemoen skole 19,3 20,3 1,0 1 Gr.skole felles redusert med 0,6 årsv. og 0,25 årsv. overført fra økonomi stab og 0,3 årsv. overført fra informasjonsavd. BS 142/09 Økning pga. forsterket opplæring. Tingsaker skole 29,5 22,1-7,4-7,4 BS 142/09. Ungdomsskole elever flyttet til Lillesand ungdomsskole. Økt antall elever i barneskolen. Lillesand ungdomsskole 28,8 37,6 8,8 8,8 BS 142/09. Elever flyttet fra Tingsaker skole, og økt antall elever. PPT 3,9 3,9 0,0 Hæstad barnehage 9,0 10,2 1,2 Økt antall barn, dermed økt statstilskudd og 1,2 foreldrebetaling. Prestholt barnehage 11,3 11,3 0,0 Borketun barnehage 20,8 20,8 0,0 Blåbæråsen barnehage 6,0 12,0 6,0 6,0 BS 142/09 Økt antall barn fra 01.08. Teknisk sjef 1,0 1,0 0,0 BS 10/528 Kommuneplanlegger og Drift og forvaltning 33,7 31,7-2,0-2,0 eiendomsrådgiver flyttet til rådmannen Bygg og eiendom 32,6 33,6 1,0 2 BS 10/528 Prosjektleder bolig og eiendom flyttet til rådmannen. BS 09/142 Økning av 1 årsv. vaktmester og -1,0 1 årsv. renhhold.. VAR 10,0 10,0 0,0 Sum 573 593,44 20,41 19,0 1,4 Utfordringer Det er en relativt stor vekst i nye årsverk, som følge av større etterspørsel etter kommunale tjenester. Organisasjonen må være i en kontinuerlig prosess for å analysere hvordan ressurser kan benyttes best mulig. Teknologiske muligheter må benyttes bedre og videreutvikles.

11 Eksempler på økt etterspørsel er statlig pålegg om forsterket opplæring, oppretting av flyktningbolig for mindreårige, innføring av rett til barnehageplass, flere ressurskrevende tjenester innenfor habilitering og pleie og omsorg og økt bygningsmasse. 4 VESENTLIGE FORHOLD I BUDSJETT 2010 Tekniske endringer i budsjettering i forhold til budsjett 2009: Moms fra drift og momskompensasjon fra både drift og investering budsjetteres i drift. Momskompensasjonen budsjetteres etter forsiktighetsprinsippet Forsikringer, EDB-avtaler, seniortiltak bonuser og lignende er fordelt per enhet fremfor en samlet budsjettpost som fordeles på slutten av året. Tilrettelegging for næring er organisert under rammeområde teknisk drift og forvaltning, jfr. nytt økonomireglement. Sentrale inntekter Inntektssystemet for kommunene var lite forandret fra 2009 til 2010. I de frie inntektene Helårseffekt i 2010 - nye tiltak opprettet i 2009: o Tilskudd til private barnehager som følge av forskrift om likeverdig behandling av private barnehager i forhold til offentlige tilskudd, jfr. revidert budsjett 2009. Dette er en usikker post, da regnskap 2009 til både kommunale og private barnehager må være avlagt, før endelig beregning kan gjøres. o Forsterket tilbud førskole (bhg - flere søknader), jfr. revidert budsjett 2009 o 4,5 årsverk skole til økte timetall fysisk aktivitet og forsterket opplæring, jfr. statsbudsjett 2009 o Samlokalisering av Familie og oppvekst mfl. I 3. etasje i NAV-bygget som forberedelse på Samhandlingsreformen o Flere ressurskrevende tjenester habilitering og omsorg sentrum, jfr. revidert budsjett 2009 o FDV-kostnader til økt areal: Fjeldal bhg, jfr. revidert budsjett 2009 o Teknisk sjef finansiert kun med kr 250 000 i B2009 o Årsverk til midlertidig barnehage på Fjeldal, jfr. revidert budsjett 2009 helårseffekt 2010 Endringer i forslag til statsbudsjettet fra 2010: Økt krav til finansiering av private barnehage (85 % til 88 %), jfr. statsbudsjett. Virkningen for Lillesand kommune blir kjent, når regnskapene for 2009 er avlagt for private og kommunale barnehager. Reduserte refusjoner til ressurskrevende tjenester allerede fra 2009. Ukjent hvilke endringer som vil gjelde for kommunens regnskap 2010. Dette vil komme i forslag til statsbudsjett 2011. I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2010-2013 er det lagt inn refusjonsmodellen for 2009. Endringer fra 2010: Redusert positivt premieavvik pensjon kr 3,5 mill Lønnsvekst helårseffekt 2009 (basis lønnsmasse per september) + 3,5 % lønnsvekst i 2010 (lønnsglidning, ans.opprykk, lønnsoppgjør sentralt og lokalt) Bonuser seniortiltak

12 Generell prisvekst på kjøp av varer og tjenester, hvor kjøp av tjenester gjerne inkluderer lønnsvekst hos leverandørene Finansiert næringsfond og annonsering kr 500 000 Finansiert teknisk sjef og driftsbudsjett Økte finansutgifter renter og avdrag Nye oppgaver fra staten deriblant innen skole og barnehage Driftsleder IKT grunnet utfasing av konsulentkjøp Ny portalløsning og informasjonsarbeid Tabellen nedenfor viser økte netto driftsutgifter i 2010-kroner grunnet videreførte tiltak fra 2009 eller nye tiltak fra 2010-2013. Tabell 3: Nye tiltak i vedtatt budsjett 2010 VIDEREFØRTE OG NYE DRIFTSTILTAK - beløp i hele tusen Nye Inne i Tillegg til 2010 Enhet årsverk B2010 2011 2012 2013 Valg Utgifter til valg 400 400 IKT Driftsleder IKT 1 550 0 0 0 Kultur og informasjon Jernbyrden (ble finansiert av disp.fond i 2009) - 100 300-300 Kultur og informasjon Grafisk profilhåndbok og diverse utgifter informasjonsarbeid - 90 0 0 0 Omsorg Sentrum Reduserte refusjoner ressurskrevende tjenester - 1 bruker - 300 0 0 0 Habiliterering Ny bruker i desember 2009 - avlastning - 1 årsverk - 550 0 0 0 Habiliterering 3 dagtilbud i gruppe, 1 i 2009 og fra 1.1.2010 1 årsverk - 500 0 0 0 Habiliterering Kjent bruker i 2009 med økte tjenester 0,4 årsverk - 200 0 0 0 Habiliterering Reduserte refusjoner ressurskrevende tjenester - 9 brukere - 900 0 0 0 Kroksteinåsen, midl. Avdeling Fjeldal midlertidig bhg uten FDV - tillegg helårseffekt 6 årsverk opprettet 1.8.09' - 606 0 0 0 Kroksteinåsen, midl. Avdeling Ny midlertidig barnehage inkl. FDV - gamle LUS fra 1.8.10, overføres Kroksteinåsen bhg i 1. kvartal 2011 6 400 560 560 560 Teknisk sjef Helårseffekt stilling teknisk sjef + driftsbudsjett 964 0 0 0 Teknisk sjef Næringsfond (ble finansiert av disp.fond i 2009) 500 EBE Økt areal Prestholt bhg, Fjeldal bhg, Borkedalen skole, ny ungdomsskole 5 mnd 870 0 0 0 EBE FDV ny ungdomsskole fra 01.08.10 - helårseffekt - 1 000 1 000 1 000 Gratis tilbud om leksehjelp 8 timer i uka fordelt på 1.-4. Skoler time fra 1.08.2010 1,7 355 500 500 500 Skoler En uketime økt fordelt på et trinn innenfor 1.-7. trinn fra 1.08.2010 0,6 128 179 179 179 SUM DELSUM TILTAK HELÅRSEFFEKT 2009 ELLER OPPSTART 2010 9 7 013 2 939 2 239 2 939 Revidert budsjett i tertialrapporter og enkeltsaker Budsjett 2010 har også blitt revidert gjennom enkeltsaker og tertialrapportene vedtatt av Bystyret. Det vises derfor til disse budsjettendringene i forklaringer av avvik mellom vedtatt budsjett og regnskap. Oppsummert disponerte Bystyret antatte merinntekter fra skatt/rammetilskudd til inndekning av økte utgifter innenfor barnehage, ressurskrevende tjenester, godtgjørelse politikere, seniortiltak, valg, eiendomsskatt, lønn samt reduserte inntekter fra eiendomsskatt i tertialrapportene. Regulert budsjett inneholder både politiske og administrative budsjettendringer.

13 5 RESULTAT 2010 5.1 REGNSKAPSPRINSIPPER Lillesand kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i Kommunelovens 48 og regnskapsforskriftens 7. Hovedprinsippet er at kommunalt regnskap er finansielt orientert. Det er fokus på tilgang og bruk av midler. Med finansiell menes: 1. Tilgang av midler, enten det er kommunale inntekter eller lån. 2. Bruk av midler, enten det er kostnader eller penger brukt på investeringer eller andre formål. Kommunens formål er å gi sine innbyggere mest mulig velferd og best mulig tjenestetilbud - innenfor de økonomiske rammene som gjelder for kommunen. Til sammenligning er regnskapet i privat sektor resultatorientert, hvor det er fokus på et størst mulig overskudd til eierne. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet, skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Driftsregnskapet viser driftsutgifter og driftsinntekter i kommunen og resultat for året. Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån mv., samt hvordan disse er finansiert. Dette følger av at kommunalt regnskap følger anordningsprinsippet som tilsier at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter /innbetalinger skal tas med i regnskapet enten de er betalt eller ikke. Til sammenligning bruker staten kontantprinsippet, hvor kun ut- og innbetalinger regnskapsføres. Det er kun et unntak fra anordningsprinsippet i kommunalt regnskap, og det gjelder investering: kun den delen av lån som er brukt i løpet av året skal føres i investeringsregnskapet og ubrukt andel av lånet memoriaføres, jfr. ubrukte lånemidler. Videre er regnskapet ført etter bruttoprinsippet, som innebærer at utgifter og inntekter føres separat uten sammenblanding. Det betyr at det ikke er gjort fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og heller ikke fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Formuebevaringsprinsippet tar utgangspunkt i at kapitalinntekter eller formue ikke kan brukes til dekning av løpende utgifter. Det er altså ikke lov å selge anleggsmidler og inntektsføre i drift. Fullstendighetsprinsippet krever at budsjettet skal omfatte samtlige utgifter og inntekter. Dette kravet innebærer at både utgifts- og inntektsbevilgningene må baseres på realistiske anslag. Til slutt kan nevnes balanseprinsippet som tilsier at en økonomiplan skal være i balanse. Kravet gjelder driftsbudsjett og investeringsbudsjett hver for seg. Balansebegrepet er imidlertid ikke så enkelt som det kan se ut til ved første øyekast. Det inneholder to dimensjoner: en kortsiktig og en langsiktig dimensjon. Den første innholder den kortsiktige finansielle balansen, det vil si at penger ut av kommunekassens driftskonto og penger inn til denne kontoen summerer seg til samme beløp. Den andre gjelder hensynet til balanse i form av langsiktig økonomisk bærekraft. En bærekraftig økonomi på lang sikt vil kreve en viss margin mellom eksterne driftsinntekter og eksterne driftsutgifter. Dette fordi en del av investeringsbudsjettet må finansieres med egenkapital. Dersom man ikke makter å avsette en del av driftsinntektene til investeringsformål, vil man komme i en situasjon hvor lånegjelden øker. Dette fører i neste omgang til økt belastning på driftsbudsjettet, fordi rente- og avdragsutgiftene øker. Man må altså ha en viss driftsmargin, det vil si en viss størrelse på netto driftsresultat, for å ha langsiktig økonomisk balanse. Netto

14 driftsresultat kan man bruke til investeringer, enten samme året som det oppstår i form av overføringer fra drifts- til investeringsbudsjett, eller i form av fondsavsetninger til senere års investeringer. 5.2 KOSTRA-TALL FOR LILLESAND KOMMUNE KOSTRA står for Kommune Stat rapportering. Tallene fra denne rapporteringen brukes ofte i sammenligninger med andre og/eller med egen kommune over tid. Tabell 4 viser foreløpige KOSTRA-tall for 2010 publisert på hjemmesiden til Statistisk sentralbyrå (SSB)15. mars 2011. Her vises finansielle nøkkeltall, prioritering, dekningsgrad og produktivitet/enhetskostnader innenfor utvalgte nøkkelområder i kommunene.

15 Tabell 4: Foreløpige KOSTRA-tall 2010 nivå 1 Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Lillesand Kommune gruppe 07 Aust-Agder Alle kommuner Knutepunkt sørlandet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,3 2,2 1,3 1,1 0,5 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,7 2,5 2,7 2,1 1,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 222 184,5 203,3 175,5 201,1 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 17,4 22,7 21,3 21,6 25,7 Frie inntekter i kroner per innbygger 33 419 32 409 34 643 35 689 32 758 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 74 406 36 751 53 715 31 801 50 002 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager 12 042 12 927 18 660 18 813 15 810 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 95 644 81 906 89 696 89 770 88 902 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 1 682 1 614 1 709 1 784 1 560 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 12 314 11 014 13 206 13 389 11 883 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 362 2 003 2 984 2 825 2 807 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 4 895 5 593 5 217 5 971 5 658 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. 3 588 3 472 3 811 3 601 3 289 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 86,3 88,6 88,4 89,2 87,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 8,8 7,4 10,2 8,2 8,4 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,1 8,2 10 9,6 9,9 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,9 7,3 5,5 8,6 8,1 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år.......... Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 100 93,6 99,5 93,2 98,8 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 15 12,9 15,7 14,3 13,7 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år 3 3,6 4,8 3,9 3,7 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 3 4,4 4,8 4,5 4,5 Lengde kommunale veier og gater i km pr. 1 000 innbygger 7,9 7,4 9,3 7,9 6,4 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. 19 51 55 37 50 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere 12 16 20 20 22 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere.......... Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 123 793 135 971 140 962 141 753 145 105 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 95 251 82 884 89 179 87 477 92 124 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 15,9 16 15,6 14,9 16 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 159 932 169 821 159 106 185 322 154 338 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass 913 940 813 885 836 215 852 443 809 251 Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) 3 279 2 290 2 646 2 792 2 170 Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 4 255 3 352 4 209 3 186 3 415 Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) 2 840 2 251 2 468 2 407 2 734 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) 54 34 54 40 51 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) 260 413 331 400 555 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, kartforretning (kalenderdager) 95 67 59 69 84 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 106 961 90 121 112 265 123 408 134 798 Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget........... Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget.. 84 94 74 71 Tallene er gjennomgått på et overordnet nivå, for å se etter opplagte feil og unormal utvikling i nøkkeltall. I dette arbeidet vil administrasjonen presisere på følgende nøkkeltall: korrigert brutto driftsutgifter, institusjon pr kommunal plass. Brutto tallet inkluderer ikke inntekter som på ressurskrevende brukere. Det er registrert ca kr 3,8 mill i inntekter på ressurskrevende brukere som oppholder seg på institusjonsplass, korrigerer vi for dette blir brutto driftsutgift, institusjon pr kommunal plass kr 868 702. Endelige tall vil bli publisert av SSB i juni etter at kommunene og SSB har gjort sine korrigeringer. Sidene tallene er foreløpige, kan disse ikke brukes som grunnlag for

16 dyptgående analyser. Foreløpig tall for 2010 fremstilles her derfor uten ytterligere kommentar. 5.3 FOLKETALL 2010 Lillesand kommune opplevde fortsatt befolkningsvekst i 2010. Figuren under viser utviklingen gjennom året, som samlet sett ga en befolkningsvekst på ca. 2,6 %. Figur 2: Folketallet ved utgangen av kvartalet 2009 og 2010 Folketall ved utgangen av kvartet 9800 9700 9600 9500 9400 9300 9200 9100 2009K1 2009K2 2009K3 2009K4 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 Per 31.12.10 var det 9 713 innbyggere i Lillesand kommune, som gir en befolkningsvekst på ca. 2,6 % fra 31.12.09 til 31.12.10. Veksten var dermed vesentlig høyere enn i foregående periode. I perioden 31.12.08 til 31.12.09 var veksten til sammenligning på ca. 1,4 %. Tabell 5: kvartalsvise og samlede endringer for 2010 Kvartalsvise og samlede endringer for 2010 2010K1 2010K2 2010K3 2010K4 Hele 2010 Folketallet ved inngangen av kvartalet 9 465 9 512 9 588 9 678 9 465 Fødte 34 38 42 22 136 Døde 27 20 8 18 73 Fødselsoverskudd 7 18 34 4 63 Innvandring 28 16 29 27 100 Utvandring 5 10 9 3 27 Innflytting, innenlandsk 104 142 191 106 543 Fraflytting, innenlandsk 87 90 155 98 430 Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring 40 58 56 32 186 Folketilvekst 47 76 90 35 248 Folketallet ved utg. av kvartalet 9 512 9 588 9 678 9 713 9 713 Den geografiske fordelingen av befolkningsveksten er slik at den absolutte veksten har kommet i Lillesand tettsted mens Høvåg er på samme nivå som 2009, noe også den relative veksten mellom Høvåg og Lillesand viser (personer uten registrert kretstilhørighet er unntatt).

17 Tabell 6: Geografisk fordeling av befolkningsvekst 2006 2009 2010 Absolutt 2011 vekst %-vis endring Høvåg 1838 1879 1925 1924-1 -0,05 % Lillesand 7166 7420 7540 7789 249 3,30 % Tabell 7: Folkemengde aldersfordelt i antall per 1. januar Absolutt %-vis 2007 2008 2009 2010 2011 vekst endring 0 år 106 103 109 118 142 24 20,34 % 1-5 år 536 540 559 593 642 49 8,26 % 6-12 år 909 916 911 885 893 8 0,90 % 13-15 år 371 383 392 397 382-15 -3,78 % 16-19 år 478 503 499 506 514 8 1,58 % 20-44 år 2970 2980 2958 2988 3069 81 2,71 % 45-66 år 2617 2684 2754 2806 2855 49 1,75 % 67-79 år 741 747 764 800 837 37 4,63 % 80 år og eldre 381 382 383 372 379 7 1,88 % 9109 9238 9329 9465 9713 248 2,62 % Tabell 8: Folkemengde aldersfordelt i % per 1. januar 2007 2008 2009 2010 2011 0 år 1,16 % 1,11 % 1,17 % 1,25 % 1,46 % 1-5 år 5,88 % 5,85 % 5,99 % 6,27 % 6,61 % 6-12 år 9,98 % 9,92 % 9,77 % 9,35 % 9,19 % 13-15 år 4,07 % 4,15 % 4,20 % 4,19 % 3,93 % 16-19 år 5,25 % 5,44 % 5,35 % 5,35 % 5,29 % 20-44 år 32,61 % 32,26 % 31,71 % 31,57 % 31,60 % 45-66 år 28,73 % 29,05 % 29,52 % 29,65 % 29,39 % 67-79 år 8,13 % 8,09 % 8,19 % 8,45 % 8,62 % 80 år og eldre 4,18 % 4,14 % 4,11 % 3,93 % 3,90 % 1 1 1 1 1 Aldersstrukturen har betydning for utbygging av tjenestetilbudet innen for eksempel barnehage, skole, pleie og omsorg samt for statlige overføringer gjennom inntektssystemet som gjelder for kommuner. SSB s befolkningsstatistikk viser at økningen i fødte i 2010 er stor, aldersgruppen 0 år steg med hele 20,3 % mens aldersgruppen 1-5 år steg med 8,2 %. Tendensen fra 2009 med en økning i andelen innbyggere i aldersgruppen 67-79 år viser fremdeles en vekst, en tendens som vil vedvare i årene som kommer, mens veksten i 80 + først ventes ca. 2020. 5.4 REGNSKAPSRESULTAT FOR LILLESAND KOMMUNE DRIFT Lillesand kommune legger for åttende året på rad frem et regnskap med overskudd. Etter avsetning til fond viser regnskapet for 2010 et overskudd på ca kr 1 mill. (regnskapsmessig mindreforbruk), før vedtak om disponering av overskudd ved Bystyret under behandling av årsregnskap og årsberetning 2010

18 5.4.1 Hovedtrekkene Hovedtrekkene i regnskapet for 2010: Brutto driftsresultat ca kr 7,5 mill. Netto driftsresultat ca kr 21,8 mill ca 3,7 %. Disposisjonsfondene økte med ca kr 1,1 mill. Etter bruk og avsetninger til fond er overskuddet (regnskapsmessig mindreforbruk) på ca kr 1 mill. Skatt og rammetilskudd økte noe mindre enn forventet på grunn av negativt skatteoppgjør for 2009 for Lillesand kommune. Generelt blir redusert skatteinngang delvis kompensert av økt rammetilskudd gjennom redusert fordeling til andre kommuner. I tillegg blir inntektstapet i forhold til budsjett kompensert noe på grunn av Lillesands andel av ekstraordinært rammetilskudd, også kalt eldre-milliarden. Kommunens økonomi er hardt presset på grunn av høy befolkningsvekst uten at inntektene øker tilsvarende. Generelt opplever vi økt press på tjenesteyting. Flere fødsler øker også presset på tjenester fra helsesøster, jordmor og barnehage. Gjelden er høy på grunn av store investeringer, og kommunens finansutgifter har økt med ca kr 9,3 mill i forhold til 2009. Bruk av momskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet for 2010 må erstattes med vedtatt innsparing i tjenestetilbudet i 2011. Totalt sett har enhetene et bedre regnskapsresultat enn forventet, noe som skyldes lavere lønnsutgifter inkl. arbeidsgiveravgift og pensjon. sresultatet sikrer forutsigbarhet i kommunens tjenestetilbud og viser at kommunen har styring og kontroll på økonomien. Et godt samspill mellom politisk og administrativ ledelse over tid samt stram budsjettstyring av enhetene gjør dette mulig. Virkemidler som er brukt for å oppnå resultatet er blant annet: o Stram budsjettstyring i enhetene o Proaktiv oppfølging av økonomiske tildelingskriterier fra offentlige myndigheter o Aktiv finansstyring bl.a. gjennom refinansiering og opptak av nye lån o Aktiv balansestyring o Godt samspill mellom administrativ- og politisk ledelse over tid Andre forhold o Kr 1,5 mill er utbetalt i erstatning til Egeland Plast etter forlik og finansiert av disposisjonsfondet etter vedtak i Bystyret. o Låneopptaket i 2010 er på kr 185 mill, i tillegg er det ufinansierte prosjekter med kr 12,89 mill. Låneopptak for å dekke disse vil bli gjort i 2011. ssjef legger frem årsregnskap for 2010 med de oppstillinger og vurderinger som etter lov og forskrift skal inngå i dette. Som styringsprinsipp gjennom året er løpende budsjettrevideringer gjennomført. Dette for å utjevne utilsiktede avvik i det korte perspektiv. Resultatet blir nedenfor presentert i ulike oppstillinger, hvor det er lagt vekt på å kommentere avvik mellom vedtatt budsjett 2010 og regnskap 2010 i forhold til den obligatoriske oversikten for driftsregnskapet.

19 5.4.2 Økonomisk oversikt drift - med kommentarer I det følgende kommenteres kommunens driftsresultat slik det fremkommer i det obligatoriske oppsettet "Økonomisk oversikt drift", tabell 9 nedenfor. Tabell 9 Økonomisk oversikt - drift Økonomiske oversikter 2010 Registrert budsjett 2010 Opprinnelig budsjet 2010 2009 Driftsinntekter Brukerbetalinger 20 153 341 19 876 700 19 916 700 19 029 510 Andre salgs- og leieinntekter 66 835 199 65 132 326 54 140 600 63 330 690 Overføringer med krav til motytelse 110 769 285 102 043 887 96 183 400 103 601 159 Rammetilskudd 95 589 462 85 272 000 97 772 000 87 196 210 Andre statlige overføringer 45 678 014 45 308 200 44 748 200 43 248 402 Andre overføringer 2 519 952 2 493 952 5 000 0 Skatt på inntekt og formue 229 009 434 241 059 000 226 719 000 220 473 230 Eiendomsskatt 15 685 491 16 000 000 14 800 000 14 851 967 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 586 240 178 577 186 065 554 284 900 551 731 169 Driftsutgifter Lønnsutgifter 289 022 105 294 443 319 290 023 400 266 410 402 Sosiale utgifter 73 914 456 81 658 265 82 309 900 75 972 044 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 117 936 547 107 635 343 91 790 000 107 060 592 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 37 918 785 37 243 766 34 089 300 33 673 931 Overføringer 55 243 903 56 985 621 53 999 000 52 617 130 Avskrivninger 29 309 333 29 309 333 22 897 800 24 986 171 Fordelte utgifter -24 642 568-24 426 378-26 377 800-27 550 188 Sum driftsutgifter 578 702 560 582 849 269 548 731 600 533 170 082 Brutto driftsresultat 7 537 618-5 663 204 5 553 300 18 561 087 Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak 32 893 413 36 804 546 34 054 000 30 801 627 Mottatte avdrag på utlån 279 501 0 0 108 790 Sum eksterne finansinntekter 33 172 914 36 804 546 34 054 000 30 910 417 Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 29 622 252 32 980 076 32 909 800 20 158 939 Avdragsutgifter 18 495 489 20 152 700 20 152 700 18 221 142 Utlån 61 245 0 0 204 630 Sum eksterne finansutgifter 48 178 987 53 132 776 53 062 500 38 584 710 Resultat eksterne finanstransaksjoner -15 006 072-16 328 230-19 008 500-7 674 293 Motpost avskrivninger 29 309 333 29 309 333 22 897 800 24 986 171 Netto driftsresultat 21 840 878 7 317 899 9 442 600 35 872 965 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 262 432 253 636 0 1 007 253 Bruk av disposisjonsfond 4 367 511 4 979 464 1 017 100 6 305 044 Bruk av bundne fond 2 954 573 4 535 894 3 486 900 4 401 282 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 7 584 516 9 768 994 4 504 000 11 713 579 Overført til investeringsregnskapet 7 818 924 7 818 665 6 661 200 5 000 000 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 10 530 045 5 112 276 7 285 400 27 086 109 Avsetninger til bundne fond 10 078 879 4 155 952 0 15 238 003 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum avsetninger 28 427 849 17 086 893 13 946 600 47 324 112 smessig mer/mindreforbruk 997 545 0 0 262 432 Den obligatoriske oppstillingen viser hvor inntektene er kommet fra og hvordan de er brukt. Som det vil fremgå er det avvik mellom regnskapet og vedtatt budsjett (opprinnelig budsjett), både på inntektssiden og utgiftssiden. Som hovedregel har enhetsledere fullmakt til å omdisponere mellom ansvar innenfor enheten. Det bærende prinsippet er at budsjettets netto utgifts-/inntektsnivå skal overholdes, fordi det er en nettobevilgning.

20 Nettorammen vil imidlertid være dynamisk på grunn av sentrale budsjettendringer, deriblant avsetning lønn/pensjon. Kommunen budsjetterer med en avsetning sentralt (i 2010 kr 2 mill), som skal dekke utgifter til lønn, pensjon og arbeidsgiveravgift utover det som er fordelt i enhetenes nettoramme. Nedenfor følger kommentar på avvik i forhold til vedtatt budsjett. Avviksforklaringen gis i forhold til driftsinntekter og -utgifter. Underveis i 2010 er det kun rapportert i forhold til regulert budsjett samt på et nettonivå, slik at avviksforklaringene nedenfor er basert på regnskapsresultatet slik det nå foreligger. Det vises for øvrig til rapportering i forhold til nettoavvik per rammeområde. BRUKERBETALING ART 1600-1619 Brukerbetaling gjelder kommunale tjenester, institusjonsplasser, hjemmebasert omsorg, korttidsopphold, sykehjem, skolefritidsordning (SFO), trygghetsalarm og barnehage. Det er her ca kr 200 000 mer inntekter enn budsjettert. Dette skyldes først og fremst økt brukerbetaling for korttidsopphold innenfor pleie og omsorg. ANDRE SALGS- OG LEIEINNTEKTER ART 1620-1679 Andre salgs- og leieinntekter omfatter blant annet salgsinntekter fra kantine, kiosk, billetter fra kino, kost i barnehage, plan- og byggesaksgebyrer og avgifter innenfor VA. Denne posten har totalt et positivt avvik (høyere inntekter enn budsjettert) på ca kr 12,7 mill i forhold vedtatt budsjett. Ca kr 14,2 mill er inntekter knyttet til arbeid utført av andre på Sørlandsparken på (under VA), som ikke budsjetteres. OVERFØRINGER MED KRAV TIL MOTYTELSER ART 1700-1789 Artene innenfor denne posten omfatter ulike refusjoner med tilsvarende utgift i tråd med betegnelsen for disse inntektene. Dette gjelder lønnstilskudd, syke- og fødselsrefusjoner, lærlingetilskudd, refusjon for tillitsvalgtordninger samt refusjoner fra stat, fylkeskommune og andre kommuner, som gjelder betaling av tjenester og spesielle refusjonsordninger (etter- og videreutdanning i skolen, opplæring av barn i asylmottak, opplæring av voksne i asylmottak og lignende). Her føres også kompensasjon fra staten for ressurskrevende tjenester. Avviket totalt på artene utgjør ca kr 14,6 mill mer enn budsjettert. Dette skyldes først og fremst økt tilskudd til bestemte formål fra stat, fylkeskommune, kommuner eller andre samt momskompensasjon fra investering og drift. Lønnstilskudd, statstilskudd til kommunale barnehager samt tilskudd fra NAV, fylket og andre er økt med ca kr 7,8 mill i forhold til vedtatt budsjett. Momskompensasjon fra investeringer er økt med ca kr 4,1 mill i forhold til vedtatt budsjett. I tillegg viser arten momskompensasjon fra drift kr 1,8 mill merinntekter i forhold til vedtatt budsjett, men dette har tilsvarende momsutgift. 2010 for sykerefusjoner er på ca kr 10,5 mill, og er dermed ca kr 0,2 mill mer enn vedtatt budsjett. Fødselsrefusjoner viser også et positivt avvik på ca kr 0,4 mill i forhold til vedtatt budsjett. RAMMETILSKUDD ART 1800 Rammetilskudd omfattes av ordinært rammetilskudd fra staten, skjønnstilskudd fra Fylkesmannen samt inntektsutjevning. Avviket er negativt (mindre inntekt enn budsjettert) på ca kr 2,2 mill. Dette skyldes først og fremst negativ inntektsutjevning på ca kr 4,6 mill (trekk) på grunn av høyere skatt enn landsgjennomsnittet, se skatt på inntekt og formue nedenfor. Ordinært rammetilskudd er imidlertid økt med ca kr 2 mill sammenlignet med vedtatt budsjett. Dette henføres til andelen som Lillesand kommune ble tildelt gjennom den såkalte