Psykisk helse hos flyktningar 19. april 2015 Rolf Vårdal, RVTS-Vest
TABU
Psykisk helse en tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
Psykisk sjukdom/plage/liding Felles for alle psykiske plager og lidelser er at de påvirker våre tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre. Psykiske plager er symptomer og tilfredstiller ikke nødvendigvis kravene til en medisinsk diagnose. Psykiske lidelser eller sykdommer er definert ved medisinske diagnoser fra internasjonale klassifikasjonssystemer, som for eksempel den Internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD) fra WHO/Statens helsetilsyn eller Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) som er utarbeidet av den amerikanske psykiatriforeningen.
Kor mange? En tredjedel av den norske befolkningen vil ha en eller annen psykisk lidelse i løpet av et år og halvparten vil rammes i løpet av livet. Angst og depresjon er vanligst. Økt dødelighet, sykemeldinger og uførepensjon er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. Betydelig flere enn tidligere får et behandlingstilbud. Forekomsten har ikke økt de siste årene.
Arv og miljø Til tross for høy arvelighet ved de fleste psykiske lidelser, er utviklingen av lidelsene avhengig av miljøfaktorer. Sannsynligheten for å utvikle psykiske lidelser øker i takt med antall risikofaktorer den utsettes for. Noen viktige risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser er: Omsorgsvikt, fysiske og seksuelle overgrep spesielt i barndommen, dårligere sosioøkonomisk posisjon, samlivsproblemer og samlivsbrudd, ensomhet, sosial isolasjon og manglende sosial støtte.
Arv og miljø, 2 Blant de viktigste faktorer som øker motstandsdyktigheten, er sosial støtte og utviklet mestringsevne i ulike situasjoner. Forebyggende tiltak som øker dette, kan derfor forventes å ha god effekt. Et eksempel er spesielle kurs i mestring av depresjon. Av de forebyggende faktorene er det særlig deltakelse i arbeidslivet, positivt for den psykiske helsen. Dersom arbeidsledigheten og andelen uføretrygdede øker, kan det føre til hyppigere forekomst av psykiske lidelser.
2014 - asylvedtak i UDI (første instans) etter statsborgarskap og utfall Statsborgarskap Asyl Anna flyktningstatus Eritrea 1890 0 15 Syria 575 669 3 Somalia 384 73 35 Statslause 145 260 5 Etiopia 143 0 10 Afghanistan 140 107 49 Humanitær grunn
Overføringsflyktningar etter statsborgarskap, innvilgingar og ankomstar, 2014 Statsborgarskap Innvilga Ankomst Syria 988 785 Afghanistan 263 26 Dem. Rep. Kongo 237 78 Somalia 30 97 Sudan 27 13 Eritrea 26 203 Total 1662 1286
AI report 2004 statistics
Førekomst av ekstreme påkjenningar hos flyktningar Lie, Lavik & Laake, 2001, N=462 busette flyktningar, ikkje-klinisk utval: 72 % har opplevd krig 78 % har opplevd å vere i livsfare 63 % har levd i skjul 14 % har vore fengsla 18 % har vore i konsentrasjonsleir 41 % har vore vitne til tortur 14,5 % har sjølv vore torturert 30,7 % har sett andre bli drepne
Erfaringar hos busette i mottak Psykisk helse i mottak. Utprøving av instrumenter for kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere. Jakobsen, M., Sveaass, N., Johansen, L. E. E., & Skogøy, E. (2007) Mangel på mat; 63,5 % Sjukdom utan å få hjelp; 64,7 % Mangel på husly; 64,7 % Fengsling; 36,5 % Alvorleg fysisk skade; 56,5 % Militære kampsituasjonar; 68,2 % Hjernevask; 30,6 % Valdtekt; 35,4 % (21,5 % direkte erfart)
Erfaringar hos busette i mottak, II Isolasjon; 48,2 % Nær drepen; 76,5 % Påtvinga skild frå familie; 54,1 % Drap på familie og vener; 67,1 % Unaturleg død, familie og vener; 64,7 % Drap på framande; 43,5 % Sakna eller kidnappa; 49,4 % Tortur; 65,8 % (57,3 % direkte erfart) Hendingane er anten erfarte sjølv eller at personen har vore direkte vitne til slike hendingar. Dette gjeld alle kategoriar. I tillegg er direkte erfaring med valdtekt og tortur angitt spesielt.
Former for psykisk tortur Isolasjon Vitne til tortur av andre Skinnhenrettelsar Seksuell audmjuking Deprivasjon: mangel på mat, vatn, søvn, sanseinntrykk Dignity, 2014
Fysiske torturmetodar Slag mot fotsolane (falanga) Seksuell tortur Elektrisk tortur Kvelningstortur Vasstortur Forbrenning Opphenging Farmakologisk tortur Lemlestelsar Fysisk utmatting Dignity 2014
Oppleving av tap: Familie Vener Heim Heimland: eigen kultur, språk og meir! Utdanning og status Kontroll over livet!
Triple burden (B.Lie) Før flukt: Uro, frykt, traume? Økonomiske vanskar, mistar status På flukt: Utryggheit i høve framtid, redsle, sorg, lever i naud, ingen nettverk, nye traume? I eksil: Usikkerheit om ein kan bli verande, møtt med skepsis, tap av familie, kultur, rammer, språk, status
Flyktningar og psykisk helse Høgare forekomst av psykiske lidingar hos flyktningar enn i vanleg befolkning (auka risiko) Vanlege psykiske lidingar hos flyktningar: Posttraumatisk stressliding (PTSD) Angst Depresjon Somatisering Stressutløyste psykiske lidingar; normale reaksjonar på unormale hendingar?
Asylsøkarar og psykisk helse Laban et al, 2004 og 2005: Undersøking av til saman 294 irakiske asylsøkarar i Nederland Forekomst psykiske lidingar - 54,4% Forekomst PTSD 36,7% Forekomst depressive lidingar 34,7% Forekomst angstlidingar 22,4% Forekomst somatoforme lidingar 9,2%
Flyktningbarn og psykisk helse Studier viser høgare forekomst av emosjonelle vanskar og åtferdsforstyrrelsar hos flyktningbarn. Mest vanleg er PTSD, angstlidingar med søvnvanskar og depresjon (Fazel & Stein, 2002) E. Montgomery (2000), N=311 asylsøkarbarn frå Midtøsten, 3-15 år: 67 % oppfyller kriteria for angstliding 34 % framstår som triste og nedstemte 53 % blir lett opphissa og sinte 20 % viser regressiv åtferd Angel, Hjern & Ingleby (2001), N=99 bosniske flyktningbarn, 6-16 år: 36 % viser symptom på PTSD
Legars erfaring med flyktningar/asylsøkarar Hovedbudskap Flyktningers helseplager er sammensatte, med både psykiske og somatiske komponenter, og disse pasientene trenger integrert innsats. De fleste leger mente de hadde middels kompetanse i håndtering av pasientgruppen og 28 % av fastlegene vurderte sin kompetanse som lav. Psykisk helsevern yter ikke tilstrekkelig hjelp til denne pasientgruppen. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1488 90
Brotne livsløp Menneske søker mot ein samanhengande historie om livet sitt Viktig for identitet (sjølv-narrativ) Flukt til nytt samfunn skaper diskontinuitet og tap av tidlegare identitetsmarkørar Traumatisering skaper hol i livshistorien og vanskeleggjer ei integrert identitetsforståing Nye narrativar kan bli dominerande hos flyktningar: traumatisert/offer, utlending, sosialklient, osv.
Familieperspektiv Viktigaste målsettinga i arbeidet med flyktningbarn er å styrke foreldra i foreldrerolla, og bidra til restituering av normalt familieliv. Familie og nettverk er ein viktig basis for kulturtilhøyrigheit og identitetsutvikling, og sikrar kontinuitet i flyktningbarnets liv Individualistisk vs kollektivistisk verdisystem; identiteten er i større grad knytt til familie og nettverk
Kollektivisme vs. individualisme Identitet knytt til gruppetilhøyrigheit Gruppas behov går før individets Avhengigheit og innordning Identitet er personleg og individuell Personlege behov viktigast Uavhengigheit og sjølvstende Pakistan Afrika Arabia Iran Tyrkia Noreg USA
Våre kulturelle referansar.. Kva vi seier og gjer er ikkje kulturelt uavhengig. Våre kulturelle normer og tankesett spelar ei viktig rolle.
3 tilnærmingsmåtar til arbeid i tverrkulturelle kontekstar 1. Kultur er irrelevant norsk idealfamilie som målestokk. Barns behov er universelle; anten klarer ein foreldrerolla eller så gjer ein det ikkje (etnosentrisme) 2. Tek omsyn til kultur, men behandlar kultur som eit stabilt fenomen og eit alt-forklarande omgrep. Generell kunnskap om kultur går føre individuelle faktorar (kulturrelativisme) 3. Tek omsyn til både kultur og individ i samspel. Merksemda rettast mot familien, og generell kunnskap erstattar ikkje den innsikta ein får gjennom kontakten med enkeltmenneske (kultursensitivitet)
Tigray, Etiopia TIGRAY
Smerteuttrykk Hovudpine Verker i auga Verker i knea Smerter i ryggrada Brenn inni heile kroppen Vondt i heile kroppen
Meistringsstrategiar Forget the sorrow! Do not cry!
Premissleverandørar Sorrow brings sorrow
Konsekvensar av å sørgje Spirituell død Forstyrrar den døde Fornærmar Gud Spolerer evig liv Fysisk død Øydelegg auga Gjer knea svake Bøyer ryggrada
Årsaks-/verknadsantakelsar Sorg og gråt kan føre til ei indre dehydrering tap av vital kropps- og leddvæske. Ledd og auge tørkar ut
Logisk i sin kontekst? Fattigdom Manuelt landbruk Marginalt klima Svolt og tørke Høg sjukelegheit Krig og forfølging
Akkulturasjonsstress Def; tilpasning til ein ny, dominant kultur Læring av språk og kulturelle spelereglar Læring av system og samfunnsstruktur Medfører ofte oppleving av nederlag og manglande meistring, samt ei kjensle av å vere mindreverdig og annleis Kan også medføre sinne/frustrasjon og avmakt
Avmakt Oppstår når en person opplever å ikke ha innflytelse over viktige betingelser i sitt eget liv Det å kunne påvirke viktige betingelsar i eige liv er grunnleggande for god psykisk helse. Kvinner handterer oftare avmakt gjennom å bli depressive Menn handterer oftare avmakt gjennom å bli sinte, og tyr oftare til valdsbruk for å få makt over dei som er maktpersonar
Avmaktskapande situasjonar i møte med system i Norge Å ikkje kunne forstå og gjere seg forstått p.g.a. Språkproblem. Uforutseiberrheit i saksbehandling vedrørande tid og utfall (asylsøkarar, familiesameining). Lite tilbakemeldingar på saksgang, tid, grunnlag for avgjerder. Arbeidsløyse, vanskar med å få godkjent utdanningar frå heimland. Å forstå det norske byråkratiet og kva mandat ulike instansar har - å bli kasteball mellom instansar. Diskriminering å bli betrakta som ei gruppe og ikkje som eit individ.
For å redusere avmaktskapande situasjonar kan system spørje: Er det noko som kan gjerast for å skape: meir tryggheit? meir forutseiberrheit? fleire handlingsalternativ? meining i ting som skjer? meir koordinering av tiltak?
Kva treng traumatiserte flyktningar? Oppnå symptomreduksjon. Gjenvinne verdigheit og sjølvrespekt. Bli tryggere i forhold til andre menneske, omgivelsar, samfunn og seg sjølve. Gjenvinne innflytelse og kontroll over eige liv, meistre dagleglivet. Gjenvinne meining og samanheng i tilværelsen. Solveig Dahl
Mange opplever traume ikkje alle får posttraumatiske plager Resiliens er eit gruppefenomen som er karakterisert av positivt utfall trass i alvorlege trugsmål mot tilpassing og utvikling Masten, 2001 Evna til å godt å tilpasse seg uforutsette endringar og hendingar
Resiliensfaktorar Familie: stabil omsorg, struktur i dagleglivet, felles verdiar, aksept av ekstern hjelp Individ.: temperament, intelligens, meistring, kjensle av eigenverdi og sjølvstende, oppleving av samanheng og meining, kreativitet, interesser, emosjonell regulering Sosialt nettverk: minst ein betydningsfull person, prososiale vennenettverk, inkluderande miljø
Viktig med eit nyansert bilete av opplevingar og noverande og tidlegare situasjon Refleksjon Nysgjerrigheit Respekt
ICDP "ICDP is based on the idea that human beings are by nature social, and that also means that we, as human beings, are particularly vulnerable in our social relationships because that is the domain of our suffering and our happiness. So when we are deprived of normal human contact, there is suffering and loss, as we can see in institutionalized children. This is where ICDP comes in to restore and revive normal human caring interaction. And this does not only apply to care for babies and young children, it applies at all levels of life from babies to youth, adults and elderly - we are all living in relationships with each other, and the quality of these relationships decides how we feel, cope and develop. Therefore ICDP is in principle applicable at all these levels..." Professor Karsten Hundeide
Takk for meg! Rolf Vårdal RVTS-Vest rolv@helse-bergen.no Tlf. 5597 7087 Mobil 9926 0596