Jeg gikk en tur på. Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013

Like dokumenter
Menneske og natur. Helse, tilrettelegging og relasjon til naturen. Førsteamanuensis Annette Bischoff Høgskolen i Sørøst-Norge

Friluftsliv, natur og naturopplevelser - hvilken betydning kan de ha for oss?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Årsplan for Trollebo

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Fladbyseter barnehage 2015

Hytta i skogen ved Rikshospitalet

Kommunikasjon, språk og tekst

Kropp, bevegelse og helse

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Progresjonsplan 2016/17

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

MÅNEDSBREV FRA OSEBERG November/desember 2018

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Når tegn og ord ikke er nok. Kari Schjøll Brede

De yngste barna i barnehagen

Rammeplan for SFO i Enebakk

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Halvårsplan for Vår 2017

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Avdelingens plan Trollebo

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Humor i psykisk helse

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Årsplan for Trollebo 2016/2017

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

KUNST KULTUR OG KREATIVITET

ÅRSPLAN 2016 & vår 2017 LILLEFOT BARNEHAGE I GULSET KIRKE. en liten fot har begynt sin livsvandring og vi vil fylle på med gode opplevelser.

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

Kirker og bedehus som arena for opplevelse og læring Øystein Dahle, KA

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

Kommunikasjon, språk og tekst

BARN OG FOTOGRAFERING

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger hverdagsliv Margrete Skår NINA UMB

Aktiviteter i dagliglivet

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Progresjonsplan Trollungene

Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune

Personalet har kurs i Steg for Steg -Kveldstid

Sentrerende bønn. Innledning

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

FRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

ÅRSPLAN FOR ØVERBYGDA FAMILIEBARNEHAGE

Halvårsplan. for Månedalen høst 2018

Halvårsplan. For. Tyrihans

Fly som en ørn, slåss som en løve og gå som en panter i natten!

Månedsbrev for NORDLYS FEBRUAR 2014

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Halvårsplan. for Blåfjell 2017/2018. Bogafjellbakken Naturbarnehage

AUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Periodeplan for Nygård ved Valheim barnehage

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Årsplan Gimsøy barnehage

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Kvalitet i barnehagen

Utviklingen av friluftsliv i et norsk. perspektiv. Annette Bischoff. Universitet i Sørøst-Norge

Transkript:

Jeg gikk en tur på stien Annette Bischoff Høgskolen i Telemark 2013

Sti, opplevelse, relasjon Stien som premissleverandør for opplevelsen Stien som filter mellom turgåeren og verden Stien som fortolkningsforslag iboende kvaliteter

Natur og kultur Stien opphever skillet mellom kultur og natur Vi er natur og vi er kultur

Naturmøtet Individuelt og privat karakter, personlighet, verdier, forventninger etc. Det vi bærer med oss inn i møtet Tidligere erfaring, kulturell bakgrunn, utdanning etc. Det som kommer oss i møte Landskap, kulturspor, fysisk konstruksjon, været; stien og stiens kontekst

Kroppen danner grunnlaget for opplevelse og forståelse Kroppslig tilstedeværelse Nærvær Sammenheng Vi er innfelt i verden

Stienes verden Levd liv Historier Kultur Utviklings og samfunnshistorie Natur og kultur

Det materielle - fortellingen

Det flyktige

Naturopplevelse? En følelsesmessig opplevelse, en mental og åndelig opplevelse transcendens Kan både være ekstraordinær og hverdagslig Er ofte i natur med lav grad av tilrettelegging (fravær av anlegg, bygninger etc.) Opplevelse av relasjon, slektskap med natur Opplevelse av frihet, balanse, flyt En opplevelse av selvet

4 tilgange til turen og naturen Kroppslig / fysisk Kunnskapsbasert Estetisk poetisk Åndelig - meditativ

Opplevelse Rettet intensjonell Situert kontekstavhengig Personlig subjektiv intersubjektiv Erfaringsbasert Helhetlig scenisk integrert sansing

Opplevelse og mening

Naturopplevelse Relasjon Stemning Rytme Bevegelse Handling

Den brede rette sti Flytter fokus fremover, utover Gir en større distanse til omgivelsene Øker den vandrendes tempo Gjør gangrytmen jevn (vektlegger det monotone og distanserte) Oppmerksomheten er ofte på annet enn turen og naturen, som for eksempel de hverdagslige tingene, jobben

Den smale kronglete sti Skaper nærhet og knytter oppmerksomheten til de nære naturomgivelsene Senker den vandrendes tempo Gjør at gang rytmen er vekslende, Følger bevegelser i landskapet Oppmerksomhet er rettet mot de nærere omgivelsene, fokus veksler mellom å være inn og ned og frem og utover

Merking som kunst

Stien som musikk

Eventyret

Hvordan skal stien være? Hvis vi vil tilrettelegge for: Nærhet Stillhet Langsomheten frem for dagens stress og mas

Hvilke opplevelser åpner tilretteleggingen for og hvilke opplevelser stenges ute?

Vi tilrettelegger oss mot ulike opplevelser av kroppen, kulturen, naturen Avhengig av tenkningen som ligger til grunn for tilretteleggingen Den konkrete fysiske utforming åpner for ulike relasjoner mellom turgåer og omgivelser

Natur og relasjon Glede Helhetsfølelse Væren og gjøren Barndommen Stedet Fellesskap Å være alene Indre stemning Forventning Rytme Tid Landskap Perspektiv

Glede Dyp glede Lett til sinns Godt humør Yr De voksne var glade

Helhetsfølelsen Balanse Sammenheng Harmoni Føle seg hel Universfølelse jeg ER følelse

Væren Åpne oss (eldre) Stille dialog med naturen Ser naturen Meditasjon / meditativt Oppmerksomt nærvær Være tilstede Være i nået Undring

Gjøren Aktiv Å være i bevegelse Anstrengelse bruke kroppen

Stedet Identitet Barndommens steder og landskap fast punkt Kroppsliggjøringen av stedets egenart Stedet som fast punkt Hytta Kjente stier

Fellesskap Være sammen Felles opplevelser Relasjonen blir nærere / annerledes på tur mer umiddelbar og enkel

Å være alene Gir en annen dybde i relasjonen til naturen Trygghet Mestring

Indre stemning Trygghet Ro Frihetsfølelse Lett til sinns Å bli løftet Flyt Å bli høy

Forventning Forventningen som en retningsgivende kraft

Rytme Rytme puls Rytme bevegelse Gjentakelse

Tid Tid som kvalitet Ro god tid Langsom tid Slappe av Hvilepuls Fred og ro

Landskap Søker landskap og naturtype etter sinnstilstand Bål, utsyn, vann, Som musikk Blir en del av smelter sammen med

Perspektiv Å få perspektiv på livet Sorter ut hva som er viktig og mindre viktig Bearbeide konkrete spørsmål