Hamar kommune. Kommuneplanenes arealdel 2011-2022. Planbeskrivelse og konsekvensutredning

Hamar kommune Kommuneplanenes arealdel 2011-2022 Planbeskrivelse og konsekvensutredning

1. Bakgrunn og premisser for planarbeidet... 3 1.1 Hensikten med kommuneplanen... 3 1.2 Viktige føringer for planarbeidet... 3 1.3 Prosess og medvirkning... 5 1.4 Ny planlov... 6 1.5 Hamar som regionsenter - noen tall og fakta... 8 2 Aktuelle utfordringer... 8 2.1 Klima... 8 2.2 Sentrumsutvikling... 11 2.3 Handel... 16 2.4 Hamar sykehus... 21 2.5 Nytt sykehus på Sanderud... 22 2.6 Høgskolen i Hedmark og Innlandsuniversitet... 23 2.7 Utviklingsområder med behov for grensesprengende planlegging... 24 2.8 Estetikk, arkitektur og byform... 24 2.9 Universell utforming... 27 2.10 Støy... 30 3. Planbeskrivelse og konsekvensutredning... 32 3.1 Boliger... 32 3.2 Fritidsbebyggelse... 52 3.3 Sentrum og bybebyggelse... 52 3.4 Tjenesteyting/Sosial infrastruktur... 53 3.5 Fritids og turistformål... 59 3.6 Næringsarealer... 62 3.7 Råstoffutvinning... 66 3.8 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur... 69 3.9 Grønnstruktur og lekeplasser... 80 3.10 Landbruks- natur- og friluftsformål... 81 3.11 Bruk og vern av sjø og vassdrag... 82 3.12 Hensynssoner... 84. 2

1. Bakgrunn og premisser for planarbeidet 1.1 Hensikten med kommuneplanen Alle kommuner skal ha en kommuneplan med en samfunnsdel og en arealdel, jf. plan- og bygningslovens kapittel 11. Arealdelen skal angi hovedtrekkene for hvordan arealer skal disponeres, og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Kommuneplanen skal avveie ulike samfunnsinteresser og ivareta viktige overordnede hensyn. Planen skal videre bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale interesser. Arealdelen er utarbeidet med utgangspunkt i kommunens egne utviklingsstrategier, herunder langsiktig arealstrategi i kommuneplanens samfunnsdel, nasjonale og regionale føringer samt innspill fra befolkning og næringsliv. I tillegg til å sette kommunens langsiktige arealstrategier på kartet og avklare nye utbyggingsområder, skal kommuneplanens arealdel være et verktøy for å håndtere mindre endringer i arealbruk eller bygningsmasse utenfor områder som omfattes av reguleringsplan. Endringer i kommuneplanens arealdel skal alltid behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen for arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye områder for utbygging eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder, jf. 9 i forskrift om konsekvensutredninger. 1.2 Viktige føringer for planarbeidet Hamars forrige kommuneplan ble vedtatt i 2005. I tillegg til at kommunene er pålagt å revidere kommuneplanen en gang hver kommunestyreperiode, er det flere grunner til at det er behov for å revidere planen: - Nødvendige oppdateringer av fakta. - Nye statlige føringer og forventninger, for eksempel om universell utforming, risiko og sårbarhet og støy. - Erfaringer med bakgrunn i gjeldende plan, ønske om nye utbyggingsområder eller ønske om å justere kurs med bakgrunn i utviklingstrekk i samfunnet eller politiske prioriteringer. - Ny planlov som trådte i kraft 1.juli 2009. Dette har i seg selv medført en del endringer av planen og er nærmere omtalt i kap 1.4. Vern av dyrkbar jord er, sammen med klimautfordringene, de nasjonale hensyn som i størst grad legger føringer for arealbruken i Hamar kommune. Videre skal hensynet til biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer veie tungt ved vurderinger av arealbruk, jf. Naturmangfoldloven (2009) og Kulturminneloven. Det vises til langsiktig arealstrategi i kommuneplanens samfunnsdel hvor dette er belyst nærmere. Statlige føringer og forventninger til kommunenes planarbeid er oppsummert i Miljøvendepartementets rundskriv T-2/98 Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen og i nyere stortingsmeldinger, bl.a. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.. 3

Følgende statlige bestemmelser eller retningslinjer er førende for Hamar kommunes planlegging: - Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging, rundskriv T-5/93. - Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen med tilhørende rundskriv T-2/08 - Rikspolitisk retningslinje for verna vassdrag (berører kun nordlige del av kommunen, i tilknytning til Åsta). - Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging i Hamar-regionen (SMAT), som er utarbeidet felles for kommunene Stange, Hamar, Løten og Ringsaker, gir viktige føringer for Hamars kommuneplan og styrer etablering av kjøpesentre i hele Hamarregionen. Andre aktuelle fylkesdelplaner framgår av planprogrammet, kap 3.2. Regional plan for Rondane Sølnkletten er under utarbeiding. Denne planen vil erstatte Fylkesdelplan for Rondane, og berører Hamars nordlige områder. Figur 1: Forslag til regional plan for Rondane Sølnkletten, utsnitt omkring nordspissen av Hamar kommune med nasjonalt villreinområde (grønt) og buffersone (lysegrønt). Naturreservater vises med skravur.. 4

Kommuneplanens samfunnsdel, som ble vedtatt i oktober 2010, gir gjennom kapittel om langsiktig arealstrategi viktige føringer for kommuneplanens arealdel. Kommuneplanarbeidet må ellers ses i sammenheng med en rekke tematiske kommunedelplaner, som klimaplan, boligplan, veg- og transportplan, idretts- og friluftslivsplan, kulturmeldinga m.fl. 1.3 Prosess og medvirkning Planprogram for kommuneplanrevideringen ble vedtatt 17.12.08 (sak 174/08). Arbeidsutvalget for plansaker, med ca. halvparten av Formannskapets medlemmer, har ledet det politiske arbeidet med revidering av kommuneplanen. I tillegg til ordinær saksgang med melding om oppstart av planarbeid og annonsering i aviser med oppfordring til å komme med innspill til planprosessen, er følgende gjennomført: Revideringsarbeidet har vært drøftet i regionalt Planforum i oppstartfasen, i sept. 2009 og i februar 2011. Det har vært avholdt møter med bl.a. Jernbaneverket, Sykehuset Innlandet, Høgskolen i Hedmark, Statens Vegvesen, Fylkesmannens miljøvernavdeling og arealforvaltningsutvalget (landbruksinteressene representert ved Vang Bondelag, Vang Bonde- og småbrukerlag, Vang allmenning, Vang skogeierlag, Vang grunneierlag). I tillegg har det vært arbeidsgrupper innenfor temaene Folkehelse, Næringsutvikling/næringsarealer Risiko og sårbarhet. Her har det først og fremst vært deltakere fra kommuneadministrasjonen, men også med bidrag fra eksterne fagetater. Tre andre arbeidsgrupper, med deltakere fra arealplan, byggesak/oppmåling og teknisk drift og anlegg, har tatt for seg de konkrete planbestemmelsene og innarbeiding av kommunale vedtekter. Estetikk, byform og skilting Lekeplasser og fortetting Parkering. Ungdomsrådet arrangerte dagsseminar 6. mars 2009 om Hvordan er det å bo i Hamar? med deltakere fra ungdomsskolene og videregående skoler i Hamar. Det kom konkrete innspill og ønsker om videreutvikling av bl.a. Koigen, sentrum og kollektivtilbudet. Fra høstsamling 4-5. nov 2010 er det også gitt innspill på hva ungdomsrådet vil ha fokus på i planleggingssammenheng. Det har vært arrangert åpne møter med fokus på høyhus i Hamar (sept 2008, ) og om videre bruk av Nestlekvartalene (nov 2008). Det er også arrangert fagseminar om høyhus (mars 2009), med spesielt inviterte ressurspersoner i tillegg til deltakere fra administrasjonen.. 5

Det er gjennomført internseminar for Hamar kommune om universell utforming hvor ca. 60 ansatte i rådhuset deltok. Det er orientert om kommuneplanarbeidet på møte med Øvre Vang-prosjektet 2. februar 2010 og på åpent møte for Øvre Vang Velforening 7. april 2010. I forbindelse med stedsutviklingsprosjekt på Hjellum er det arrangert åpent møte 14. april 2010, med fokus på stedsutvikling og arealstrategier for Hjellum. I februar 2011 tok Hamar kommune initiativ til å starte opp en møteserie med fokus på byog sentrumsutvikling, i samarbeid med viktige aktører i byen og med ekstern bistand, bl.a. fra arkitekt og byplanlegger Peter Butenschøn. 1.4 Ny planlov Ny planlov, som trådte i kraft 1. juli 2009, innebærer en del endringer med tanke på utforming av kommuneplanens arealdel. Noen sentrale endringer er: Nye arealformål og introduksjon av hensynssoner som legges oppå arealbrukssonene. Integrering av kommunale vedtekter i kommuneplanen, bl.a. gjelder dette parkeringsvedtekter. Større muligheter for å gi bestemmelser, for eksempel om universell utforming, for landbruksbebyggelse mv Regler for planprogram og konsekvensutredninger integreres i ordinær planprosess. Ny plandel av plan- og bygningsloven inneholder endringer i forhold til gjeldende lov som har gjort det nødvendig å revidere SOSI-kodeverket (samordnet opplegg for stedfestet informasjon). Hamar kommune er en av de første kommunene som har igangsatt revidering av kommuneplan ihht de nye bestemmelsene. På den bakgrunn har Hamar deltatt i en sentral arbeidsgruppe for revidering av SOSI-koder og utarbeiding av eksempler for plandelen til ny plan- og bygningslov, ledet av Statens kartverk på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Med ny planlov er det lagt til rette for at kommunale vedtekter i større grad skal innlemmes i kommuneplanen som generelle bestemmelser. I overgangsbestemmelsene, 34-2, heter det at: Kommunale forskrifter og vedtekter gjelder inntil de erstattes av nye planbestemmelser, forskrifter eller vedtekter. Kommunale vedtekter gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven 3, 67 nr. 3, 69 nr. 4, 78 tredje ledd, 85 tredje ledd og 91a første ledd faller bort senest åtte år etter ikrafttreden av denne lov. Hamar kommune har følgende vedtekter med hjemmel i den gamle plan og bygningsloven: Vedtekt med hjemmel i plan og bygningsloven Erstattes av planbestemmelse: Den ubebygde del av tomta (plbl 69 nr. 3-4), 2.08 (Uteareal for barnehager og skoler) inkludert retningslinjer for parkering. 2.09 (Arealer for lek og rekreasjon) 2.24 med vedlegg 1 (Parkering) Parkeringsvedtekter for områder som omfattes 2.24 med vedlegg 1 (Parkering). 6

av KDP Strandsonen og reguleringsplan for Åkersvikvegen. (plbl 69) Estetiske retningslinjer (plbl 74 nr. 2) Plassering av bedrifter (plbl 78 nr. 1) Bruksendring/riving av bolig (plbl 91 a) Vedtekt om tilknytning til fjernvarmenettet (plbl 66a). Kommunalt vedtak om utbyggingsavtaler (06.09.2006) 2.25 med vedlegg 2 (Estetikk, arkitektur og byform) Bestemmelsen foreslås å utgå. Ny planlov gir direkte hjemmel for å forby byggverk eller virksomheter som kan medføre fare eller særlig ulempe i tilknytning til boligstrøk, jf. 30-2. Det er ingen hjemmel for å hevde et generelt forbud innenfor kommunen. Bestemmelsen foreslås å utgå. Det er fortsatt hjemmel for å videreføre bestemmelsen om det hadde vært ønskelig (ny planlov 31-6). Det er imidlertid et direkte krav i loven at det må søkes om bruksendring eller riving. En videreføring av vedtekten gir evt. hjemmel for å avslå omdisponering fra bolig til kontor eller annen virksomhet (for eksempel i sentrum), og er således et boligsosialt virkemiddel og et middel for å hindre at sentrum tømmes for boliger. En slik problemstilling er ikke veldig aktuell i dagens situasjon, og bestemmelsen som har vært gjeldende siden 1985 har ikke vært brukt for å avslå tiltak. 2.18 (Energi og fjernvarme) 2.01 (Utbyggingsavtaler) Nye bestemmelser for Skilt og reklame er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom kommunene Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker, Hamar og Elverum, med mål om å samkjøre regelverket i regionen. Disse bestemmelsene har vært gjenstand for en egen prosess med høring og vedtak i forkant av høringen av kommuneplanen. Bestemmelsene er forankret i ny plan og bygningslov (11-9 punkt 5) og innlemmes i revidert kommuneplan i sin helhet, jf. planbestemmelse 2.26 med vedlegg 3. For andre vedtekter som innlemmes i kommuneplanbestemmelsene er innholdet i vedtektene videreført i den grad de gamle vedtektene har vært i samsvar med nyere føringer og planer. For parkering og estetiske retningslinjer har to administrative arbeidsgrupper arbeidet fram forslag til nye bestemmelser som tar med seg mye av det gamle, men med noen justeringer. Dette er nærmere omtalt i egne kapitler. Andre vedtekter som er knyttet til arealbruk, men som er hjemlet i særlover er:. 7

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg Retningslinjer for sanitærteknisk standard i bygninger uten innlagt vann Forskrift for tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker Forskrift for nedgravde oljetanker Disse videreføres som egne forskrifter. 1.5 Hamar som regionsenter - noen tall og fakta Hamar kommune dekker 360 km², herav ligger ca 220 km² under Vang allmenning og er i hovedsak skog og utmarksområder. Innenfor 50 minutters reiseavstand fra Hamar sentrum er det i dag ca 200 000 innbyggere. Når de store samferdselstiltakene er ferdigstilt, er det ca 1,2 millioner innbyggere innenfor den samme reiseavstanden. Dette viser hvor viktig utbygging av E6 og dobbeltsporet jernbane er for vår region og for Hamar som regionhovedstad. Hamar kommune har i dag ca 28 000 innbyggere. Innenfor 20 kilometer radius fra Hamar sentrum har Hamar stortettsted 83 100 innbyggere. Det betyr at vi må se ut over kommunegrensene når vi planlegger for Hamar som ekspansivt tettsted og regionsenter. SMAT-planen er i arealplansammenheng det viktigste verktøyet vi har for dette. Til sammenligning kan det nevnes at Gjøvik har 82 500 innbyggere innenfor 20 km radius og Lillehammer har 38 600 innbyggere. Hvis vi opererer med 10-kilometerbyen har Hamar 41.000, Gjøvik 31 000 og Lillehammer 26 800 innbyggere. Kutter vi ut den delen av 10- kilometersirkelen rundt Hamar som ligger på Nes er tallet for Hamar 38 600. Hamar kommune ønsker å legge til rette for at regionhovedstadsfunksjoner kan finne sin plass på egnede arealer sentralt i byen. Campus Hamar, Statsarkiv og framtidig Innlandsuniversitet er eksempel på slike funksjoner. 2 Aktuelle utfordringer I dette kapitlet belyses noen utfordringer som har framstått som spesielt aktuelle for Hamar i den perioden arbeidet med revidering av kommuneplanen har pågått. 2.1 Klima 2.1.1 CO2-utslipp knyttet til transport Biltrafikk er den største kilden til utslipp av CO2 i Hedmark. Kommuneplanens føringer for arealdisponering og transportplanlegging, herunder parkeringspolitikk, kollektiv- og gang- /sykkeltransport, er avgjørende for hvilken utvikling vi får i klimaregnskapet. Det å styre boligetableringer og virksomheter til rett sted, slik at de medfører minimal belastning mht utslipp av miljøgasser, er en utfordring. Store arbeidsplasser og store varehus bør ligge slik at de kan nås uten bruk av bil eller med kortest mulig reiseavstand. Dette har vist seg å være besparende både i forhold til klima-kostnader og ut fra bedriftsøkonomiske og andre samfunnsøkonomiske hensyn. I tillegg er det viktig å oppnå en god utnytting av de avsatte næringsarealene, slik at ikke stadig nye arealer og nye områder settes under press.. 8

Kommuneplanforslaget inneholder ikke nye boligområder som ikke oppfyller kravet om å styrke etablerte tettsteder. Samtidig vil det være en viktig oppfølgingsoppgave for kommunen, i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og Hedmark Trafikk, å se til at kollektivtilbudet styrkes parallelt med at vi får en utbygging av Ingeberg-området. Om vi ikke klarer dette vil Ingeberg framstå som en bilbasert satellitt, med en vesentlig andel arbeidsreiser med bil inn til Hamar og til de andre byene i regionen. Bestemmelsene til kommuneplanen er oppdatert i tråd med kommunens veg- og transportplan og klimaplan. Konkret kan det nevnes at det tatt inn bestemmelser som sikrer parkering for sykkel, og parkeringsbestemmelser som prioriterer myke trafikkanter innenfor sentrumssonen. Ladestasjoner for elbil er også tatt inn i bestemmelser om parkering. 2.1.2 Energikrav til bygninger og boområder Energiforbruk for et utbyggingsområde er knyttet til flere faktorer Huset i seg selv (lite energitap og miljøvennlige oppvarmingsmetoder) Organisering av bebyggelse (rekkehus og kjedehus er energieffektivt) Infrastrukturlengde (for eksempel minimere antall meter veg per boenhet) Arealbruk per person. Fokuset har i stor grad vært på første punkt, men det er viktig å være klar over at organiseringen av bebyggelsen (lokalisering av bebyggelse og god arealutnytting), og ikke minst tilrettelegging for transportløsninger, er av større betydning for totalregnskapet. Det er tatt inn nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) fra 1. februar 2007. De nye kravene reduserer det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 prosent. Bedre isolering er et viktig energitiltak. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften kan gjenvinnes og brukes til oppvarming. En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 prosent, av oppvarmingsbehovet (inkl. varmtvann) kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Det kan også nevnes at Husbankens målsetting for arbeidet med miljøvennlig energibruk er at: - I 2020 skal alle boliger som bygges og rehabiliteres ha halvert behov for levert energi 1 - Minst halvparten av rom- og vannoppvarmingsbehovet skal dekkes av ny fornybar energi. Fokuset på energieffektivitet har gjort at det er utviklet gode konsepter for miljøvennlige boliger. Passivhus er betegnelsen på hus som gjennom byggemåte og materialer utnytter tilført solenergi og andre naturlige varmekilder (jordvarme, kroppsvarme ol) og har svært lite varmetap pga god isolasjon, varmeutveksling osv. For å kunne kalles et passivhus, må følgende 2 hovedkriterier oppfylles: Beregnet årlig energibehov til romoppvarming må ikke overstige 15 kwh/m² per år. Maksimalt effektbehov til romoppvarming må ikke overstige 10 W/m². 1 * Nye boliger: I forhold til forskriftsnivå TEK 2007 * Eksisterende boliger: Halvert energibruk i forhold til eksisterende energibruk.. 9

Behovet for tilført energi er dermed begrenset og kan dekkes lokalt ved f.eks. solcellepanel eller biobrensel. Mer info om passivhus på www.passiv.no. Hamar kommune ønsker å legge til rette for at utbyggere kan satse på miljøvennlige hus med lokal energiforsyning. I en rapport fra Mulitconsult/Sintef Byggforsk framkommer det at energieffektive passivhus kan bli standard for nye bygg om få år. Hamar kommune har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg for større utbygginger innenfor konsesjonsområdet. Bestemmelsene betyr at innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes, med mindre det er dokumentert at energiforsyning kan dekkes lokalt på en miljøvennlig måte. Figur 2: Konsesjonsområde for fjernvarme hvor tilknytningsplikt gjelder for større utbygginger.. 10

2.2 Sentrumsutvikling Det er i kommuneplanens samfunnsdel trukket opp overordnede mål og strategier for Hamar sentrum. I tillegg er det gjennom arbeid i kommuneutviklingskomiteen satt fokus på sentrumsutvikling med sikte på å videreutvikle en sentrumspolitikk. Et tredje initiativ som drar i samme retning springer ut fra det som har vært kalt Sentrumsinitiativet og senere Sentrumsprosjektet, med et mål om å samordne gårdeierne, skaffe kunnskap om leiemarkedet og å finne ut hvilke tilbud som mangler i det lokale markedet og om sentrum kan huse dette. Hamar kommune har engasjert Odd Midtskog som konsulent for å bidra i dette arbeidet i kontakten mot gårdeierne. Videre er Peter Butenschøn engasjert for å bidra til å løfte sentrumsdebatten i Hamar ut i det offentlige rom. 2.2.1 Avgrensning av sentrum Avgrensningen av sentrumsformål og bybebyggelse på kommuneplankartet er ikke bare en stadfesting av dagens situasjon, men viser en ønsket utvikling for sentrumsområdet. Dagens sentrum er likevel et naturlig utgangspunkt for hvilke arealer som skal inngå i sentrum i en situasjon 10-12 år framover i tid. Men hva er sentrum? Statistisk sentralbyrå (SSB) tar utgangspunkt i en definisjon av sentrumskjerne for å definere sentrumssone: 1. En sentrumskjerne er et område med mer enn tre ulike hovednæringsgrupper med sentrumsfunksjoner. I tillegg til detaljvarehandel, må offentlig administrasjon eller helse- og sosialtjenester eller annen sosial og personlig service være representert. Avstanden mellom bedriftene skal ikke være mer enn 50 meter. 2. En sentrumssone er et område satt sammen av en eller flere sentrumskjerner og en sone på 100 meter rundt. Hamar kommune har operert med noe ulike definisjoner av sentrum i ulike plansammenhenger. Dette er vist i figuren på neste side. I forslaget til revidert kommuneplan er det lagt vekt på følgende: Den gamle kvartalsstrukturen er utgangspunktet for Hamar sentrum. Det bør være gangavstander innenfor sentrumsområdet. Det er ønskelig å knytte kontakt mellom sentrum og Mjøsa. Arealene langs Vangsvegen (Fuglsethtomta, Hamar Stadion), som har vært vist som omformingsområder i kommuneplanen 2005-2016, forventes i et 10-15 årsperspektiv å bli nærmere knyttet til sentrum med økt handelsvirksomhet. Campus Hamar (høgskole/universitet) bør utvikles som en del av sentrum, men bør beholde og videreutvikle en egen identitet.. 11

Figur 3: Hamar har operert med ulike definisjoner av sentrum i ulike plansammenhenger. Avgrensningen etter SSBs definisjon gir en sentrumssone i Hamar som omfatter kvartalsstrukturen med tilgrensende areal samt Vangsvegen til Briskeby stadion. I tillegg har Hamar to mindre satellitt-sentre på Maxi/Stormyra og på Storhamar etter en slik definisjon, som ikke er vist i figuren.. 12

I forslaget til revidert kommuneplanen vises Hamars sentrum med sentrumsformål på arealer som skal ha rollen som selve bykjernen. Det foreslås at sentrumsformål trekkes ned til Mjøsa i forkant av dagens sentrum i tråd med kommunedelplan for strandsonen og slik det er vist i kommunedelplan for veg og transport. Det forutsettes at selve strandsonen blir et offentlig rom med god tilgang til vannet. Områdene utover langs Vangsvegen og på Espern vil også få et urbant preg, selv om de ikke inngår i sentrumskjernen. Disse vises som bybebyggelse (jf. SOSI-standard andre typer bebyggelse ). 2.2.2 Hamars kvartalsstruktur og bevaringsverdig bebyggelse En av sentrumsstrategiene som er forankret i kommuneplanens samfunnsdel er å bevare og om mulig gjenopprette kvartalsstrukturen i tråd med den historiske byplanen av 1848. Bevaringsplan for Hamar ble vedtatt av kommunestyret 30.08.1995. Bevaringsplanen er forarbeid til Kommunedelplan for sentrum, og har som forutsetning å bevare Hamars gamle byplan. Sitat fra planen: Byplanen for Hamar fra 1848, og dens viktigste karakteristika som kvartalenes størrelse og form, gatenes bredder og retninger og omfanget av de åpne plasser, skal bevares og være retningsgivende for planlegging og utforming av ny bebyggelse og gaterommene innenfor planens avgrensning og i de nærmeste tilstøtende områder der dette er naturlig. Aktuelle områder der det er grunn til å være oppmerksom på forholdet til kvartalstrukturen i byplanen evt. der byplanen helt eller delvis er satt til side i senere tid er (kart neste side): a. Kulturhus ved Stortorget. Her er det vedtatt en reguleringsplan som legger til rette for sammenbygging av to kvartaler over Torggata. Dette ligger midt i området for den første byplanen. Reguleringsplanen sikrer imidlertid at selve gateløpet holdes åpent, og at det benyttes transparent glass for å gi et åpent inntrykk. b. Fuglsethtomta. Her er det vedtatt reguleringsplan som legger til rette for sammenbygging av kvartal 114 og 49, samt overbygging av Håkonsgate. Dette området ligger utenfor området for den gamle byplanen av 1848, men innenfor de nærmeste områdene inntil og er vist som kvartaler i Sverre Pedersens plan av 1924. I forslaget til revidert kommuneplan foreslås det å kreve ny regulering for området, samt at det etableres en ny tverrforbindelse mellom Vangsvegen og Håkonsgate. c. Bryggeri- og Nestleområdet. I forbindelse med industridrift i området har kvartaler blitt sammenbygd. I forslaget til revidert kommuneplan foreslås det å gjenopprette tverrgater og kvartalsstruktur, i tråd med føringer i kommunedelplan for sentrum.. 13

c a b Figur 4: Områder hvor det er grunn til å være oppmerksom på forholdet til kvartalstrukturen i byplanen evt. der byplanen helt eller delvis er satt til side i senere tid. Bevaringsplanen fra 1995 følges opp med en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer i 2011. Kommunedelplanen vil omfatte arealene innenfor byvekstgrensa. Til grunn for planen ligger en erkjennelse av at bygninger kan ha en betydelig verdi som objekt og miljøelement selv om de ikke passer inn i Riksantikvarens fagpolitikk for fredning av kulturminner på landsbasis. Bevaring av slike bygninger og elementer er et ansvar som kommunen må ta lokalt. Kommunedelplanens forslag til gule områder - bevaringsverdig bebyggelse, bygningsmiljøer og objekter er vist som hensynssoner på temakart til kommuneplanen. I tillegg vises bygninger og bygningsmiljøer som er fredet etter Kulturminneloven som hensynssoner for bevaring. 2.2.3 Møtet med Mjøsa Strandområdene i Hamar utgjør en verdifull ressurs i areal- og utviklingssammenheng. I 2010 ble hele Hamar kommunes strandsone mot Mjøsa tilgjengelig for allmennheten ved at den siste manglende biten fra Tjuvholmen forbi Jernbaneområdet og til Espern ble tilrettelagt for gående og syklende. Kommunen har fortsatt en jobb å gjøre for at arealene i strandsona skal framstå som tilgjengelige og attraktive, dette gjelder spesielt fra og med 8-metersplanet og sørover til Stangebrua. Hamar har vedtatt en kommunedelplan for Strandsonen. I videreføringen av denne er det reguleringsplanarbeid i gang for flere delområder for å legge til rette for en ønsket utvikling. En ønsket utvikling for strandsonen er: - en tilgjengelig strandsone. - et levende område, dvs. aktivitet i form av bomiljøer, arbeidsplasser og rekreasjon. - kvalitet i arkitektur og uterom. - miljøvennlige løsninger for søppelhåndtering, overvannshåndtering, energibruk og transport. Ikke minst vil en realisering av planene for strandsonen bidra til at ca 1500 mennesker kan flytte til Hamar sentrum og bosette seg i et område med gode bokvaliteter og kort gangavstand til alle servicefunksjoner og kollektivknutepunkt, og med det ha et godt utgangspunkt for en klimavennlig livsstil.. 14

2.2.4 Næringsutvikling i bevaringsverdige byområder Hamar kommune er med i et nasjonalt nettverk i regi av Riksantikvaren, hvor det settes fokus på hvordan det kan legges til rette for næringsvirksomhet i verneverdige byområder. Hamar kommune har tatt for seg kvartal 52 (mellom Østre torg og Strandgata) for å se på mulighetene innenfor rammene av kvartalet og den bevaringsverdige bebyggelsen. Nærmere omtalte av prosjektet finnes på www.kvartal52.no 2.2.5 Vestbyen (Nestlekvartalene) Nestle s fabrikk på Hamar startet opp i 1875. Bedriften avsluttet virksomheten i desember 2008. Nedleggelse av Nesles virksomhet på Hamar betyr at denne biten av Hamars industrihistorie avsluttes. Samtidig er det åpnet muligheter for at de gamle lokalene kan tas i bruk til andre formål, og deler av området kan gi rom for helt nye bygg og virksomheter. Nestles gamle fabrikkområde dekker fire kvartaler i vestre deler av Hamars sentrum (kvartal 9, 10, 13 og 14 fra Ing.løytnant Røyems byplan fra 1848), tilgrensende til Vestre torg og på begge sider av Storhamargata. 9 13 10 14 Figur 5: Nestle/Kokeri-kvartalene Teglsteinspipa på fabrikken utgjør et landemerke i Hamar og vurderes som bevaringsverdig på grunn av sin identitetsskapende funksjon, sammen med industrihistorien den representerer. Bygningsmassen i kvartal 10 og delvis 9 er vurdert til å ha stor verdi både mht identitets/symbolverdi, representativitet/sjeldenhet, miljøskapende verdi, autentisitet (opprinnelighet og ekthet), arkitektonisk verdi, samfunns- og sosialhistorisk verdi og bygningshistorisk verdi. De store lagerbygningene (kvartal 13 og 14) er av nyere dato. I kvartal 14 var det opprinnelig funksjonærboliger med hager. I kvartal 13 lå den gamle Hamar katedralskole som ble revet i 1974.. 15

Nestlekvartalene ligger inntil Dovrebanen, opprinnelig med egen perrong og brygge. Bygningene danner et miljø med industriarkitektur i teglstein i sammenheng med bryggeriet på den andre siden av gaten. Det går en linje fra øst til vest i byen med industri og offentlige bygg i teglsten (jernstøperiet, jernbaneverksted, stasjonen, basarene, melkefabrikken, bryggeriet). Ulike byggefaser vitner om endrede behov for funksjonalitet og flere tidstypiske stilarter kan avleses. Bygningene vitner også om produksjonslivet knyttet til landbruket i distriktet. Privatisering/gjenbygging av gatenettet i dette området som roter til enkeltheten i strukturen og gjør framkommelighet og orientering vanskeligere er påpekt som en utfordring i Volumutredningen (1994) i forbindelse med Sentrumsplan for Hamar. Avvikling av industridriften gir nå rom for å gjenskape kvartalsstrukturen som ligger inne både i Ing.løytnant Røyems byplan fra 1848 og i Sverre Pedersens byplan fra 1924. Planer for Høiensalgatas forlengelse (veg- og transportplan) er i tråd med dette. Åpent møte med idemyldring for bruk av Nestle-kvartalene har vært en del av kommuneplanprosessen. Hele området, inkludert Vestre torg, områdereguleres nå med tanke på boliger og ny virksomhet, samt opparbeiding av bydelstorg med parkering under bakken på Vestre torg. Kommunens forventninger til utvikling av området kan kort oppsummeres slik: - Reetablering av kvartalsstruktur med offentlig tilgjengelige gateløp (ikke nødvendigvis for biltrafikk). - Sikring av bevaringsverdige bygningsmiljøer. - En god avslutning av kvartal 13 mot Vestre torg og et bydelstorg med kvalitet. - Gode gang/sykkelforbindelser mot Mjøsa. - Blandet arealbruk, med innslag av boliger. - Inkluderende gode bomiljøer med variasjon i boligstørrelser og gode felles uteoppholdsarealer. - Fasader som henvender seg mot Storhamargata på gateplan. - God utnyttelse av arealene i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealog transportplanlegging - Moderne arkitektur i samspill med omgivelsene. Det kan forventes endringer i bydelen som en følge av arealtransformasjon - nye virksomheter erstatter en stor ekstensiv industribedrift i sentrum. Dette kan til dels skje uavhengig av plandokumenter ved at virksomheter flytter inn i eksisterende lokaler. Konsekvenser er avhengig av hvilke funksjoner som får plass innenfor de fire kvartalene, men det forventes ikke at ny virksomhet vesentlig vil forskyve tyngdepunktet i bysentrum. 2.3 Handel Handelsutviklingen i Hamar samsvarer med det man ser i mange andre norske byer: Bilbaserte kjøpesentra har i mange år gitt sentrumshandelen i Hamar sterk konkurranse, og sentrum preges av dette. Varehandelanalysen for noen år tilbake viste at midtbyen hadde nær 50 % av omsetningen i Hamar. Det er en klar utfordring å ta tak i hvordan kommunen sammen med andre aktører - kan bidra til å styrke Hamar sentrum som attraktivt regionalt handelssentrum.. 16

Kommunene kan styre kjøpesenteretableringer. Ut over det har kommunene juridisk sett begrensede styringsmulighet når det gjelder etablering av ulike typer handel. Kommunene kan likevel gi retningslinjer og stimulere til etableringer i tråd med retningslinjene, og evt. planavklare nye arealer for etableringer. For noen år tilbake (2005) gjorde Vista Analyse en utredning om Utvikling av handelsområder i Hamar på oppdrag fra Hamar kommune. I rapporten heter det: Enkelte handelstilbud er godt egnet for lokalisering i byer og tettsteders sentrum. Andre handelstilbud er best egnet for lokalisering i bilbaserte sentre. I en god handelsplanlegging er det tre hovedelementer; Eksterne storvareområder/avlastningssentre Attraktive kjøpesentre tett opp til sentrum En kompakt handlegate i sentrum Kanskje burde siste punkt i leksen om god handelsplanlegging så øverst, og begynner vi i den enden ser situasjonen slik ut for Hamar: 2.3.1 Handel i Sentrum med attraktive kjøpesentre tett inntil Hamar har en kompakt handlegate i sentrum og kommunen ønsker å legge til rette for en videre styrking av handel og miljø i sentrum, i samarbeid med gårdeiere og handelstandsforening. Det er satt i gang en prosess i 2011 med åpen møteserie omkring disse spørsmålene. Hamar har flere mindre kjøpesentre i tilknytning til gågata, og vil innen få år ha fått et nytt stort kjøpesenter på Hamar stadion, tett opp til det etablerte sentrum. Det er ønskelig å kanalisere detaljvarehandel til sentrumsområdet og tone ned betydningen av de eksterne kjøpesentrene, bl.a. gjennom justert grense for kjøpesenteretableringer. Rikspolitisk retningslinje for areal- og transportplanlegging, rikspolitisk bestemmelse om etablering av kjøpesentre, samt SMAT-planen gir føringer for hvor det kan etableres større sentre for detaljvarehandel i kommunen og i regionen. Formålet med føringene som er nevnt over er å begrense bilbruk ut fra miljøhensyn og å styrke de etablerte tettstedene. I ny planlov er det innført et eget arealformål som heter byggeområde - kjøpesenter. Denne arealkategorien er ikke brukt i forslaget til revidert kommuneplan. I stedet gis føringer for kjøpesenteretablering gjennom bestemmelser tilknyttet en kjøpesentergrense omkring sentrumskjernen. Gjennom kommuneplanen ønsker Hamar kommune å legge til rette for varehusetableringer i tråd med nasjonale og regionale føringer, og den oppgaven som gjenstår i forlengelse av nasjonale og regionale føringer er å definere hva som regnes som Hamars handelssentrum, eller mer presist - hva som er en ønsket utvikling av Hamar sentrum. I tillegg er det et definisjonsspørsmål hva som skal regnes som kjøpesenter. I kommuneplanen for 2005-2016 ble det satt en grense for etablering av kjøpesentre som i grove trekk var sammenfallende med SSBs sentrumssoner, med unntak av Storhamarsenteret som ble tatt ut og hvor en ikke ønsket ytterligere etablering av eller. 17

vesentlig utvidelse av kjøpesenter. Bakgrunnen for å vise Maxi-området innenfor kjøpesentersonen var at en ønsket å legge til rette for utvidelse av kjøpesenteret i tråd med vedtatt reguleringsplan. Ved denne revideringen foreslås det å innskrenke kjøpesentergrensen i forhold til kommuneplanen fra 2005, ved at Maxi og CC-området tas ut. For Maxi er dette i tråd med vedtak i formannskapet i 2007 og 2009. I forbindelse med etablering av nytt kjøpesenter på Hamar stadion forventes det at dagens CC Mart n med ca. 8 000 m2 vil bli konvertert til annen bruk, for eksempel kontorer, tjenesteyting eller handel med plasskrevende varer. Hamar kommune har brukt en grense på 2000 m2 BRA i sine kjøpesenterbestemmelser i kommuneplanen fra 2005. I rikspolitiske bestemmelser om kjøpesenter fra 2008 er en grense på 3000m2 BRA lagt til grunn. Det foreslås å tilpasse grensen til de rikspolitiske bestemmelsene slik at grensen heves fra 2000 til 3000m2 BRA i den reviderte kommuneplanen. Med et storsenter for handel på Hamar Stadion (kjøpesenterdelen vil bli ca 30 000m2) blir det viktig at gågata og sentrum har attraktivitet nok til å trekke de handlende inn i bykjernen. For CC-området og Maxi tillates videre drift av eksisterende kjøpesenter, i tråd med tidligere planer, men både for Maxi og CC vil en utvikling med dreining mot handel med plasskrevende varer, service og kontorvirksomhet være ønskelig. Maxi/Stormyra-området er nærmere omtalt nedenfor. Bestemmelsene som foreslås i revidert kommuneplan om næringsbebyggelse og om kjøpesentra bygger opp under formålet med den rikspolitiske bestemmelsen om kjøpesentre. De innebærer at Hamar kommune ikke ønsker en videre utbygging av detaljvarehandel på Maxi, men ønsker å styrke sentrum, samt ha bydelssentra og nærsentra som skal betjene lokalmiljøets behov for daglige servicefunksjoner. Gjennom planbestemmelsene og retningslinjene ønsker kommunen ikke bare å styre kjøpesenteretableringene, men også legge til rette for at annen detaljvarehandel kanaliseres til sentrum og nærsentra. Kommuneplanforslaget går med andre ord langt i å legge til rette for en vitalisering av sentrum. For store butikkonsepter kan det ligge en utfordring i det å innpasse seg i etablert sentrumsstruktur med til dels bevaringsverdig bebyggelse og bevaringsverdig kvartalstruktur, men det er gode eksempler på at også store kjedebutikker som er basert på enhetlige konsepter har tilpasset seg byer og bybebyggelse på en god måte. 2.3.2 Eksterne storvareområder Maxi og Stormya-området Maxi har utviklet seg til et viktig handelssted og møtested for folk i regionen. Framveksten av kjøpesenteret har synliggjort at Hamar sentrum har store utfordringer for å kunne hevde seg i konkurransen i forhold til åpningstider, tilgjengelighet og varetilbud. Da Maxi fikk utvide til tross for nasjonal kjøpesenterstopp, var det først etter en lang prosess som endte med behandling hos Miljøverndepartementet. Den gangen fikk Maxi utvide. 18

innenfor kommunens kjøpesentergrense i kommuneplanen med forbehold om at Hamar kommunen satte et tak på antall kvadratmeter handelsareal. Kjøpesenteret ble etter dette regulert med tillatt utvidet handelsareal for kjøpesenter (inntil 24000m2 BRA) og med boliger på taket. Kun forretningsdelen av planen er utført. Formannskapet har ved to anledninger (2007 og 2009) behandlet henvendelse fra hhv Hamar storsenter og Steen og Strøm ASA med ønsker om ytterligere utvidelse. Formannskapet har ikke anbefalt planene. I dag ligger Maxi som en stor bygning omgitt av parkeringsplasser, veg og jernbane. Det er ikke tilrettelagt for myke trafikkanter og det mangler grøntanlegg og gode uteoppholdsarealer. Bygningen er ikke en naturlig del av bystrukturen og alt man bør kunne forvente av kvaliteter i et offentlig rom mangler. Dette gjør at Maxi med omgivelser ikke framstår et godt sted. Dette er likevel Hamarregionens viktigste kjøpesenter og møtested for unge og gamle. Det er behov for en prinsipiell diskusjon om hva dette stedet skal være for byen, bydelen og regionen. Det er ingen tvil om at Maxi har en strategisk beliggenhet med sin plassering midt i et tett befolket byområde, inntil Dovrebanen, ringveg, nær Hamar sentrum og like ved Hamars historiske senter på Domkirkeodden. Det er derfor ikke godt nok for Hamar om utviklingen av et slikt område ligger i grunneiers hender alene. Med dagens eiere og det store antall besøkende i området bør det være grunnlag for å få til et bedre sted, som også kan styrke Hamar som by. Det foreslås at Maxi-området ikke styrkes ytterligere som handelssted for detaljvare m/utvalgsvarer. Etablering eller utvidelse av kjøpesenter eller forretning til samlet klimatisert sone med BRA>3000 m2 tillates ikke. Området kan omformes med ny bebyggelse for bolig, næringsvirksomhet (kontor, hotell, bevertning, lettere industri, lager) og offentlig eller privat tjenesteyting. Det tillates dessuten forretning for plasskrevende varer som for eksempel hagesenter, hvitevarer, brunevarer, møbler, bygningmaterialer, biler. Stormyra-bebyggelsen utgjør i dag en blanding av virksomheter. Det er tillat med boliger i kombinasjon med næring innenfor området. Fornying av området er ønskelig, og det er vurdert om det burde legges til rette for boliger framfor næring, men området tilbyr arealer for type B-virksomheter (middels besøks- og arbeidsintensive) som det ikke er store reserver av i Hamar. Området foreslås derfor opprettholdt som næringsområde. Midtstranda, Disenstranda og Vangsvegen hovedinnfarten til Hamar Hamar kommune ønsker å være attraktiv for nyetableringer og har et mål om å vokse som regionhovedstad. I rapporten fra Vista Analyse fra 2005 påpekes det at god handelsplanlegging også innebærer eksterne storvareområder/avlastningssentre. For Hamars vedkommende presiseres dette slik: Erfaringene tilsier at en lokalisering av bilbaserte handelssentre i tettsteders randsoner ikke er ensbetydende med en utarming av sentrum. Det er uten at det har vært gjennomført gode empiriske undersøkelser på dette i Norge grunn til å hevde at en omstrukturering av så vel handelstilbud som offentlig service er nødvendig for å. 19

opprettholde eller øke sentrumsområdenes attraktivitet i de aller fleste byer og tettsteder i Norge. Et attraktivt handelssenter etter storvarekonseptet, vil trekke kunder til kommunen. Dette kan med fordel lokaliseres til de store transportårene. For Hamars vedkommende betyr det ved E6. Dersom kommunen ikke tilrettelegger for utvikling av et godt handelstilbud i kommunen i årene fremover, kan følgende komme til å skje; - Lekkasjen av handel mot Oslo, Ringsaker, Lillehammer og Gjøvik vil øke - Attraktiviteten til Hamar som bosted vil reduseres - Muligheten for å benytte seg av det store handelspotensialet som er knyttet til ferdselen lang E6 vil stå ubenyttet. Vista Analyse peker på at Vienkrysset er godt egnet som avlastningsområde for storvarer. Det er imidlertid kommunens vurdering av området omkring Vienkrysset har store landskapsmessige kvaliteter som bør bevares. Dette er dokumentert gjennom nasjonal kartlegging av viktige kulturlandskapsområder. Det andre knutepunktet ved E6, Midtstranda, har på den annen side potensial til endring og til å utvikles videre som avlastningssenter for handel med storvarer. Arealmessige er det begrensninger for ekspansjon, men utskifting av virksomheter og oppstramming av arealbruk og struktur i området gir likevel muligheter. Videre bør Midtstranda ses i sammenheng med arealene inn mot sentrum langs Vangsvegen. Disse arealene peker seg således ut som Hamar kommunes satsingsområde for storvarer. En utfordring blir å gi områdene en slik standard at de signaliserer møtet med Hamar by på en god måte. Gode offentlige byrom er en viktig del av dette. Videre betyr naboskapet med våtmarksområdet i Åkersvika naturreservat både en begrensning men også en kvalitet som kan utnyttes til å gi området særpreg. Også områdene på Disenstranda (vis a vis Vikingskipet) og langs Vangsvegen inn til Hamar stadion bør vurderes til samme type virksomheter og knyttes sammen med Midtstranda som storvareområde. Det kan være grunn til å skille mellom kjøpesentre i form av samling av mindre forretninger og store handelskonsepter i forhold til den effekten de vil ha for sentrumshandelen. Det er sannsynelig at tradisjonelle kjøpesentre i større grad trekker de etablerte små butikkene ut fra sentrum mens store handelskonsepter gir sentrumsbutikkene konkurranse, men gir samtidig mulig nye etableringer til kommunen og regionen. For områdene langs Vangsvegen fra Midtstranda mot sentrum samt Disenstranda har det på bakgrunn av dette vært vurdert to alternativer: a) Forbud mot kjøpesenter i form av samling av butikker til samlet klimatisert sone, men mulighet for å etablere store handelskonsepter over 3000 m2 BRA og butikker for plasskrevende varer. Dette begrunnes med at arealene langs Vangsvegen er - nært sentrum (kan styrke sentrum ved å trekke besøkende fra et større omland) - nært hovedinnfarten til Hamar fra E6 (etableringer bidrar ikke til vesentlig biltrafikk gjennom sentrum fra regionomlandet). 20

- er godt betjent med kollektivtransport (de som ikke disponerer bil har god tilgjengelighet, og det er mulig å velge vekk bil). Det kan argumenteres med at en slik bestemmelse kan bidra til nye etableringer i Hamar, mens småbutikker i sentrum ikke trekkes ut til enda et nytt tradisjonelt kjøpesenter. I prinsippet vil denne sonen samt sentrumsarealet være det eneste lokaliseringsalternativet i Hamar for butikkkonsepter av typen OBS, Europris pluss og lignende. b) Forbud både mot alle typer butikkonsepter over 3000 m2, med unntak av butikker for plasskrevende varer. Dette begrunnes med at etableringer av butikkonsepter av typen OBS, Europris pluss, Toys R Us og lignende vil skape ytterligere konkurranse for små sentrumsbutikker og kan ha en utarmende effekt på sentrum. Videre kan det hevdes at dette er butikkjeder hvor overskuddet ofte går til eier som ikke hører hjemme i regionen og med butikkonsepter som innebærer en visuell forsøpling langs hovedinnfarten til Hamar. Planforslaget fremmes med alternativ b. Olrud/Nydal/Trehørningen Hamar kommune ønsker å legge til rette for at det skal være mulig for en forretning som Ikea å etablere seg ved E6 og i nærhet til Hamar by. I praksis vil dette si Olrud-, Nydal-, Trehørningen-området, da det ikke er tilstrekkelig med ledige arealer på Midtstranda. Hamar kommune vurderer Ikea på linje med andre møbelforretninger som forhandler i hovedsak plasskrevende varer, og legger til grunn at slik virksomhet er unntatt fra kjøpesentergrensen. Hamar kommune har avsatt noe arealer (ca 70 daa) for næringsformål på Trehørningen som også ligger eksponert mot E6, som kan være egnet for slik handel. Ved evt. etablering av store varehus for plasskrevende varer utenfor sentrum, hvor det må forventes stor kundetilstrømming og mange arbeidsplasser, må det forutsettes at det etableres et busstilbud til Hamar sentrum og skysstasjon. Størstedelen av arealene på Trehørningen, inkludert Gålåsholmen og Øversvea, vil bli reservert for industri- og lagerformål, ikke handel. Hva er forretninger for plasskrevende varer? Grensen mellom forretninger for plasskrevende varer og store handelskonsepter (store butikker som i hovedsak forhandler småvarer) er en utfordring. Intensjonen med kommuneplanforslaget er at etableringer av typen SmartClub, Toys R Us, Europris XL, Clas Ohlson og lignende skal kanaliseres inn til sentrum, på samme måte som andre forretninger som forhandler utvalgsvarer. Med vedtatt SMAT-plan som gjelder for hele Hamar-regionen, bør det ikke være grunn til å frykte at denne typen konsepter i stedet etableres utenfor sentrum i nabokommunene. 2.4 Hamar sykehus Strategisk plan for Sykehuset Innlandet HF 2006-2020 ble vedtatt av styret for Sykehuset Innlandet HF i juni 2006. Strategisk plan legger til grunn at sykehuset i Hamar skal erstattes av nytt somatisk sykehus samlokalisert med den psykiatriske virksomheten på Sanderud. Tidsperspektivet i kommuneplanen er slik at kommunen ønsker å ta høyde for en endret. 21

bruk av arealene hvor dagens Hamar sykehus ligger. Hamar sykehus ligger ved innfarten til Hamar sentrum, mellom Furnesvegen og Skolegata. Den eldste delen av bygningsmassen, sør for Folkestadsgate, er foreslått vernet gjennom kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Det samme gjelder to parkområder ved sykehuset: prydparken ved Furnesvegen og en trekant bak sykehuset avgrenset av Bekkegata og Horns gate. Beliggenheten i nærhet til høgskolen og Biohuset og med god kollektivdekning gjør sykehustomta egnet som en arealreserve for Campus Hamar i et mulig Innlandsuniversitet, alternativt en annen type besøksintensiv virksomhet med mange arbeidsplasser. Hjørnet mellom Furnesvegen og Skolegata er et viktig punkt og trenger en bygning med gode arkitektoniske kvaliteter som fyller rommet der det i dag er parkering. Parkering bør legges under/i bygning på andre deler av tomta. Parkeringsdekning bør også ses i sammenheng med etablering av p-hus for innfartsparkering. I kommuneplanforslaget foreslås å vise areal for Hamar sykehus med arealformål tjenesteyting. Dette gir rom for å utvikle arealene for fortsatt sykehusdrift, men gir også muligheter for å tenke en omforming til universitetsområde/campus, sykehjem el. på lengre sikt. 2.5 Nytt sykehus på Sanderud Tomt for nytt sykehus på Sanderud ligger i sin helhet i Stange kommune. Arealbehov for somatisk og psykiatrisk del er på til sammen ca. 75 000 m². Det anslås at ca. 750 p-plasser skal tilrettelegges i tilknytning til sykehuset. Adkomst fra E6 planlegges fra Kåterudkrysset. Planprogram er vedtatt og det er utarbeidet forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for nytt Sykehus på Sanderud. Etableringen har et influensområde som berører Hamar, først og fremst med tanke på infrastruktur og transport. Nærmeste tettsted er Hjellum. Avstand fra Sanderud til Hamar sentrum (ØstreTorg) via Hjellum er ca 6 km. Via Ottestad er veien litt kortere. Det er tilrettelagt en grei forbindelse med gang/sykkelveg fra Hjellum langs Fv 117, gjennom boliggatene i Ridabu mot Hamar. Det er mulig å korte ned avstanden mellom Sanderud og Hamar og unngå terrengstigning ved å legge sykkelveg langs jernbanen til Midtstranda, slik det er illustrert i veg- og transportplan for Hamar. Avstanden er likevel i lengste laget for å få en stor andel av arbeidsreiser fra Hamar byområde over på sykkel. I tillegg til å sikre gode sykkelforbindelser, vil det derfor bli viktig å tilrettelegge for en god kollektivdekning mellom Hamar sentrum og Sanderud slik at bruken av bil kan minimeres. Hjellum er nærmeste jernbanestasjon, men det er ingen stopp der i dag. Det bør ses på muligheter for av/påstigning på Hjellum stasjon i forbindelse med planene for sykehus på Sanderud. I konsekvensutredning for Sanderud (høringsdokument) framgår det at det forventes en trafikkøkning på Fv 117 gjennom Hjellum fra dagens ÅDT på 2500 til ca ÅDT 4000. Kryssing av jernbanen i planovergang ved Hjellum er pekt på som en utfordring og at en evt. må finne løsninger som reduserer faren for konflikter og ulykker. I utredningen framgår det at det er. 22

sannsynelig at tiltaket utløser behov for oppgradering av veistrekninger og evt. omlegging av trase på spesielt utfordrende strekninger. For planovergang ved Hjellum pekes det på at nye signalsystem, endret veimønster eller endrete rutiner ved kryssing er aktuelle tiltak. Det sies også at det bør tilrettelegges for atskilte gang- og sykkelvegløsninger og færrest mulig kryssingspunkter mellom ulike typer trafikk. Det er tidligere vurdert en ny vegforbindelse fra rv 25 utenom Hjellum tettsted. Alternativet bør kanskje vurderes igjen, men det er mye som taler for at eksisterende vegforbindelse (fv 117) bør opprustes. Planfri kryssing av jernbanen vil imidlertid være utfordrende slik vegen går gjennom tettstedet i dag. Figur 6: Adkomstveger til nytt sykehus på Sanderud. Boligutvikling på Hjellum bør bli aktuelt med en ny stor arbeidsplass i nærheten. Kommunestyret sa i forbindelse med skoleutredningen våren 2009 ja til å opprettholde og oppruste Lovisenberg barneskole. Lokalsamfunnet har nå en flott nyoppusset skole, barnehage og idrettsanlegg. Hamar kommune vil i samarbeid med lokalmiljøet se nærmere på utviklingsmuligheter for Hjellum i forbindelse med prosjekt for Stedsutvikling på Hjellum og gjennom en egen kommunedelplan. 2.6 Høgskolen i Hedmark og Innlandsuniversitet Høgskolen i Hedmark har ca 1.800 studenter og 174 ansatte ved Campus Hamar (Hamar og Blæstad). Høgskolen i Hedmark (HH), Høgskolen i Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Lillehammer (HIL) samarbeider med fylkeskommunene i Hedmark og Oppland om Prosjekt Innlandsuniversitetet. Målet med prosjektet er å søke om universitetsstatus for Universitetet i Innlandet. I en utredning av Universitetsstruktur for nytt Innlandsuniversitet (NIFU STEP og Rokkansenteret 2009) har det kommet fram at Hamar anbefales som administrasjonssentrum for Universitetet i Innlandet. Campus Hamar har en unik beliggenhet i sentrum av Hamar by, som gir et godt utgangspunkt for videre utvikling av et attraktivt og miljøvennlig studiested. Høgskolen, Statsbygg, Studentsamskipnaden og Hamar kommune har gått inn i et samarbeid om utvikling av Campus Hamar, både på kort og lang sikt og med tanke på fysiske rammer, men. 23