VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE

VELKOMMEN TIL KURS I THE CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE Ingvild Kjeken, professor i ergoterapi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Diakonhjemmet Sykehus, og Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, HiOA

PASIENTGRUPPER Alder voksne / eldre Mange med flere diagnoser

DIAGNOSER Revmatisk sykdom (Mb Bekhterev, artrose) Smerte / fibromyalgi Nevrologiske sykdommer (MS. Parkinson) Slag m ulike typer MULIGGJØRE utfall (ENABLING) Psykisk sykdom (Depresjon, angst, bipolar lidelse, schizofreni) Fall / brudd Trafikk-ulykker Atrieflimmer Nevropati Funksjonell parese

HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT «Jeg gikk inn med en forforståelse» Få tillit hos bruker Innledning i intervjuet Når pasienten snakker MULIGGJØRE (for) mye (ENABLING) «å få pasienten til å fokusere på hva han opplevde som utfordrende i hverdagen, uten å få samtalen til å få negativt fokus» Struktur vs fleksibilitet

HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT «Å være tilstrekkelig lyttende og ikke komme med forslag til formuleringer» Ikke gode råd og komme med forslag til tiltak underveis Få til konkrete aktiviteter MULIGGJØRE og gode (ENABLING) formuleringer «at noen av problemene ble litt store» Å holde tiden ikke bruke for lang tid

FORBEREDELSER Egen forforståelse Skape tillit

4 NØKKELPUNKTER FOR PASIENTMØTER Forklar mål/hensikt Vær tydelig i forhold til rammer Ta ansvar for innhold Vær bevisst betydningen av relasjoner

FORBERED BRUKEREN TIL COPM Dersom brukeren ikke er kjent med ergoterapi/hverdagsrehabilitering kan det være lurt å beskrive kort hva det innebærer Gi brukeren mulighet til å forberede seg

INNLEDNING «Du har sagt ja til å jobbe med hverdagsrehabilitering, og det betyr at du skal jobbe med de aktivitetene som er vanskelige å utføre. Derfor vil jeg be deg fortelle om hva som er utfordrende, og så skal vi skrive dem ned på dette skjemaet. Vi kommer til å bruke ca ½ time. Jeg vil så spørre deg hvor mye disse aktivitetene betyr for deg. Til slutt skal du få si noe om hvordan du utfører aktivitetene og hvor tilfreds du er med det. Helt til slutt skal du få velge hva du vil begynne å jobbe med. Har du noen spørsmål? Hvis en av synes det blir vanskelig stopper vi»

INNLEDNING Fra boka Hverdagsrehabilitering, kapittel 7: «Hvorfor egner COPM seg i hverdagsrehabilitering?»

UTFORDRINGER Når pasienten snakker (for) mye «å få pasienten til å fokusere på hva han opplevde som utfordrende i hverdagen, uten å få samtalen til å få negativt fokus» Struktur vs fleksibilitet

HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT «Å være tilstrekkelig lyttende og ikke komme med forslag til formuleringer» Ikke komme med gode råd og forslag til tiltak underveis

HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT Få til konkrete aktiviteter og gode formuleringer «at noen av problemene ble litt store» Da tenker jeg at det MULIGGJØRE bør settes (ENABLING) opp delmål, og hvor settes de i prioriterte aktiviteter? Hvordan veilede til små nok mål og tiltak, slik at klienten kan få tro på en "raskere" bedring?

TCOP TAXONOMI FOR AKTIVITETSUTFØRELSE Regnskapsføring Å produsere en økonomisk rapport Å skrive (rapporten) BETYDNINGSFULL AKTIVITET: En aktivitet eller et sett med aktiviteter, som utføres med en viss konsistens og regelmessighet, som gir struktur, og som tillegges verdi og mening av enkeltpersoner og en kultur AKTIVITET: Et sett med oppgaver med et endelig mål eller resultat som er større enn de enkelte oppgavene som til sammen utgjør aktiviteten OPPGAVE: Et sett med handlinger med et endelig mål og et spesifikt resultat Å taste, å huske meningen med tall Å bøye et av kroppens ledd, å være oppmerksom HANDLING: Et sett med viljestyrte bevegelser eller mentale prosesser som danner et gjenkjennelig og meningsfylt mønster (for eksempel å gripe, å holde, å tenke, å smile osv) VILJESTYRT BEVEGELSE ELLER MENTALE PROSESSER: En enkel viljestyrt aktivering av en muskler eller tanker (for eksempel bøye, strekke, huske, fokusere osv)

Mestring gir muligheter! Fra Hverdagsrehabilitering i Kristiansand Mine mål er: Ta på strømper Gå trygt i trapp. Gå tur med hunden Kontaktperson:.. Tlf nr:

HVA VAR UTFORDRENDE - TERAPEUT Å holde tiden ikke bruke for lang tid Hva er «passe mye tid» og i forhold til hva?

HVA VAR UTFORDRENDE - PASIENT En del opplevde ingen utfordringer At andre skal få innsyn i det som er vanskelig Negativt fokus Uvant å fokusere på MULIGGJØRE aktivitet - ikke (ENABLING) på symptomer Nedsatt hørsel og mange tilstede Krevende - blir sliten Å score Ut fra egne eller andres forventinger Utfra gode eller dårlige perioder Å forholde seg til en så bred tallskala Skille utførelse og tilfredshet

HVA VAR UTFORDRENDE - PASIENT At andre skal få innsyn i det som er vanskelig Negativt fokus

HVA VAR UTFORDRENDE - PASIENT Uvant å fokusere på aktivitet - ikke på symptomer Nedsatt hørsel og mange tilstede Krevende - blir sliten

SCORING Å score Ut fra egne eller andres forventinger Utfra gode eller dårlige perioder Å forholde seg til en så bred tallskala Skille utførelse og tilfredshet

SCORING Fra boka Hverdagsrehabilitering, kapittel 7: «Hvorfor egner COPM seg i hverdagsrehabilitering?»

SCORING - TILPASNING Bruke stjerner i stedet for betydningsscore: Du får fem stjerner av meg de skal du plassere utenfor de fem viktigste aktivitetene Bruke metaforer: Tenk deg at jeg er den gode fe som kan svinge tryllestaven over fem aktiviteter slik at alle problemer forsvinner. Hvilke ville du velge da?

SCORING - TILPASNING Forenkle scoringsskalaen og bruke smileys i stedet

GA COPM NYTTIG INFORMASJON? Ny innsikt ifht pasienter man kjenner godt Kunnskap om hva pasienten er mentalt klar for Bevisstgjørende for pasienten hva som er viktige og ikke viktige aktiviteter Godt utgangspunkt for å sette mål og planlegge Nye roller pasienten finner egne løsninger som fagpersoner støtter Pårørende viktige å ha med

GA COPM OVERRASKENDE INFORMASJON? Overraskende aktiviteter, prioriteringer, innsikt og/eller løsningsforslag for terapeuten/hjemmesykepleien Tidligere aktiviteter brukeren har drevet med «Hvor bevisst brukeren MULIGGJØRE var på egen (ENABLING) situasjon og hva som var begrensningene hennes. Hun kunne i detaljer forklare hva hun strever med når hun eksempelvis faller og hvilke strategier hun har»

SPØRSMÅL Hvordan forholder man seg til en rescoring hvis utfallene blir tilfeldige i forhold til hvordan pasienten føler seg (svingende tilstander)? Hvordan strukturere intervjuet på en god måte? Følge rekkefølgen, intervjue fritt? I kva grad blir det feil at ein går inn og «styrer»/leiar dei i prosessen (ved lettare kognitiv svikt)? Eg opplever at det vart ein dialog utan at eg vart ekspert. Eg vart meir ein hjelpar til å rydda litt i tankane.

SPØRSMÅL Hvor avgrenset kan man gjøre selve intervjuet? Kan man i introduksjonen si at vi skal ha hovedfokus på trygghetstiltak når det gjelder epilepsi? Mister jeg eller brukeren noe når vi ikke skårer? Har det liten hensikt å bruke verktøyet når det ikke blir fulgt helt ut?

SPØRSMÅL Jeg ser at det er tidskrevende og fange oppmerksomhet og holde fokus hos brukeren. Finnes det noen light versjon av COPM, det kan være aktuelt hos noen brukere

PATIENT SPECIFIC FUNCTIONAL SCALE Utviklet (1995) av Paul Stratford, kanadisk fysioterapeut (Stratford PW, Gill C, Westaway MD, Binkley JM. Assessing disability and change on individual patients: A report of a patient specific measure. Physiotherapy Canada 1995;47:258-63). Pasienten beskriver inntil fem aktiviteter som svar på spørsmålet Jeg vil nå be deg beskrive viktige aktiviteter som du har problemer med å utføre eller ikke kan utføre i det hele tatt som følge av... (dine plager). Hvilke aktiviteter har du problemer med å utføre?

PSFS Aktivitet Dato Dato 1 Åpne emballasje 3 7 2 Skrive for hånd 4 6 3 Skjære brød 3 8 4 Spille piano 2 3 5 Strikke Grad av vanskelighet 3 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kan ikke utføre aktiviteten Kan utføre aktiviteten uten vanskelighet eller som før skaden/sykdommen

PSFS Testet ut/brukt og sammenlignet med andre instrumenter i studier med pasienter med nakke/skulder-problemer, low back pain, smerte i hånden, kneproblemer, KOLS, artrose, brystkreftopererte, underex-amputasjon, CP, bekkenløsning Gir informasjon som kan brukes til å målrette individuelle intervensjoner Kan brukes til å vurdere endring over tid, både på individ og gruppenivå

PSFS I FYSIOPRIM Moseng et al 2013. FysioterapeutenFysioterapeuten

PSFS VED HÅNDARTROSE

SPØRSMÅL Hva gjør man når bruker har angitt flere aktivitetsproblemer enn de ønsker å ha fokus på? Det er «plass» til flere, men ønsker kun å ha fokus på et par. Når/hvordan/om motiveres bruker til å prioritere flere fokusområder? Hvor viktig er det at maks 5 aktivitetsproblem skal skåres?

SPØRSMÅL Hvordan forholde seg til pasienter med kognitive skader, slik at de får best mulig utbytte av COPM intervjuet?

SPØRSMÅL Våre pasientar er inne til rehabilitering i 3-4 veker og eg opplever at dette er for kort tid for evaluering, spesielt når aktivitetane er omfattande og gjerne litt langsiktige. Bør ein evaluera for å ha fullført COPM på ein tilfredsstillande måte? Eller kan ein rett og slett bruke det som eit hjelpemiddel for å formulere mål?

Under oppholdet på rehabiliteringsenheten ble du også intervjuet av ergoterapeut om hvilke konsekvenser din revmatiske sykdom har for mestring av daglige aktiviteter. Intervjuet munnet ut i en vurdering, der du selv scoret din utførelse av de aktivitetene som er listet opp nedenfor, og hvor tilfreds du var med dette for hver enkelt aktivitet. Nå ber vi deg om å gjøre det samme en gang til. Ta utgangspunkt i hvordan du har det nå, og vurder så hvordan du synes du utfører hver enkelt aktivitet. Merk av dette ved å sette en sirkel rundt det tallet du synes passer best. Jo lavere ned mot 1 du scorer, jo dårligere vurderer du din utførelse, og jo høyere opp mot 10 du scorer, jo bedre vurderer du din utførelse. Marker også på skalaene for tilfredshet hvor tilfreds du er med utførelsen av hver enkelt aktivitet. Scoringer ned mot 1 på tilfredshet indikerer lav tilfredshet, mens scoringer opp mot 10 indikerer høy tilfredshet. ID-nr: Aktivitet UTFØRELSE TILFREDSHET Google Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Gå inn på vår hjemmesider Se under Klinisk verktøykasse COPM - tilleggsmateriell 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds 3 7 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Kan ikke utføre i det hele tatt Kan utføre svært bra Ikke tilfreds i det hele tatt Svært tilfreds

SPØRSMÅL Hvordan gå fram om bruker prioriterer problemområder som intervjuer/terapeut mener er uaktuelle, evt. urealistiske? Dette er klientens opplevelse. Hvor mye skal vi farge samtalen når en ser at det er utfordringer som ikke kommer frem i skjemaet. Skal vi gjøre ting til et problem som bruker ikke oppfatter som problem?

SPØRSMÅL Er dette eit godt verktøy for pasientar som har psykiske vanskar?

SPØRSMÅL Jeg føler at pasientene synes det er vanskelig å beskrive sin hverdag, det blir ofte kort beskrevet og ikke så enkelt å vite hva de skal si/som vi ønsker å høre noe om. Hvordan skal man starte å stille spørsmål, få intervjuet i gang etter presentasjonen?

SPØRSMÅL Hva gjør dere hvis bruker sier under intervjuet: Bli med inn på badet mitt, så kan du få se hva jeg strever med? og det er et av målene: Å bli trygg i dusjsituasjon vanskelig å MULIGGJØRE ikke komme (ENABLING) med løsninger eller gjøre observasjoner

SPØRSMÅL Jeg jobber i hverdagsrehabiliteringsteam og når vi kartlegger er alltid ergoterapeuten og fysioterapeuten med på dette. Jeg har opplevd flere ganger at brukerne prater mest om trening og øvelser når fysioterapeuten er til stede og fokuserer mindre på hverdagsaktivitetene. Både fysioterapeuten og ergoterapeuten forklarer viktigheten med hverdagsmestring og - aktiviteter, men det er utfordrende fordi bruker nærmest oppslukt i "fysioøvelser". Hvordan kan vi forklare bedre betydningen av hverdagsaktiviteter ved bruk av COPM?

ØNSKER Hvordan få en god start på et intervju COPM i målsettingsarbeid Brukermedvirkning Scoring pålitelighet Oppfølging og evaluering Pårørende COPM i forbindelse med andre redskaper og annen informasjon Ansvarsfordeling ifht de fem aktivitetene

ØNSKER Angst, depresjon Kognitiv svikt: Slag, demens, liten innsikt KOLS ME utmattethet Smerte, fibromyalgi Ulike aldersgrupper Skadeforebyggende

COPM I PSYKISK HELSEARBEID

COPM I PSYKISK HELSEARBEID Mange studier hvor COPM er brukt i psykiatri Det vellykkede COPM intervju i psykiatrisk regi: Ane Mathilde Bye Møller, Malene Apitz Nymann, Signe Palbøl og MULIGGJØRE Tom Hans Klein, (ENABLING) 2006 Intervjuet 7 ergoterapeuter som arbeider i psykiatri

COPM I PSYKISK HELSEARBEID Mange studier hvor COPM er brukt i psykiatri Det vellykkede COPM intervju i psykiatrisk regi: Ane Mathilde Bye Møller, Malene Apitz Nymann, Signe Palbøl og MULIGGJØRE Tom Hans Klein, (ENABLING) 2006 Intervjuet 7 ergoterapeuter som arbeider i psykiatri

COPM I PSYKISK HELSEARBEID Flere af informanterne fortæller at de gør sig overvejelser omkring brugen af COPM-interviewet til depressive patienter. Her nævner informanterne, at det er en fordel at vente med at udføre interviewet til senere i patientens sygdomsforløb, da det i starten af forløbet kan virke meget konfronterende og at patienten derved kan opleve et nederlag i forbindelse med interviewet.

COPM I PSYKISK HELSEARBEID Waters 1995, brukte COPM for å kartlegge aktivitetsproblemer, planlegge mål og tiltak, og følge forløp hos en deprimert pasient Mål uke 1: Fullføre oppussing av stue Begynne å bruke avtalebok for ikke å glemme avtaler Begynne å være sammen med andre Mål uke 2: Fortelle min datter at jeg heller vil besøke dem enn at de skal besøke meg osv

COPM I PSYKISK HELSEARBEID Erfaringer/konklusjoner Gjorde målene konkrete Knyttet tiltak til konkrete mål Scorene brukt som grunnlag for diskusjon Fremmet deltagelse og samarbeid pasient/terapeut Dokumenterte prosessen COPM godt egnet instrument Unntak akuttfase

Bruk av COPM med demente Personer med (lett) kognitiv svikt kan ofte gjennomføre et intervju, men oppleve scoringene som vanskelig

Bruk av COPM med demente

Bruk ac COPM med demente 69 hjemmeboende med tidlig Altzheimer (scoret 18 eller mer på Mini Mental Status) Alle ble intervjuet med COPM og deretter delt i tre grupper Kognitiv rehabilitering MULIGGJØRE / avspenning (ENABLING) / ingen behandling Brukte en til to av de prioriterte aktivitetene som basis for mål og intervensjon i rehabiliteringsgruppen

Bruk av COPM med demente 135 hjemmeboende med mild til moderat Altzheimer Personer med alvorlig depresjon ble ekskludert

Bruk av COPM med demente

Intervjue pårørende? Ved å hjelpe pårørende hjelper man også klienten Viktig at pårørende intervjues om hvordan de opplever situasjonen (ikke om hva de tror for eksempel kona/mannen opplever) Også scoring bør da ta utgangspunkt i den pårørendes opplevelse

COPM på sykehjem «Hvordan kan bruk av COPM bidra til å fremme brukernes opplevelse av brukermedvirkning på korttidsavelding? Brukte COPM med 8 pasienter på korttidsavdeling på sykehjem «Ved at du har spurt MULIGGJØRE de spørsmålene (ENABLING) du har spurt så føler jeg at jeg er blitt hørt. Jeg snakker jo rett fra levra jeg, akkurat sånn som det er, så jeg opplever at denne samtalen bidro til at min mening ble hørt» Konklusjon: COPM bidrar til å fremme brukernes opplevelse av brukermedvirkning

COPM VED KOLS Sewell og Singh (2001) testet test-retest reliabilitet 15 stabile pasienter med KOLS deltok 8 menn, 7 kvinner, gjennomsnittsalder 67 år som deltok i poliklinisk rehabilitering Ble intervjuet og re-intervjuet 7 dager senere Intervjuet tok ca. 30 minutter ICC utførelse 0.92 og for tilfredshet 0.90 Konklusjon: COPM er et reliabelt instrument i forhold til denne gruppen

COPM VED KOLS (Chest 2005)

COPM VED KOLS Sewell m fl 2005: randomisert kontrollert studie med 180 pasienter hvor de sammenlignet to polikliniske rehabiliteringsprogram Alle deltagerne hadde stabil sykdom siste frie uker før rehabiliteringsoppstart Undersøkte om Lungerehabilitering var effektivt for å bedre funksjon i daglige aktiviteter i hjemmet Individualisert treningsprogram var mer effektivt enn standardisert treningsprogram

COPM VED KOLS Signifikante bedringer i begge grupper i alle funksjonsmål Endring i COPM i trad treningsgruppe var utførelse 1.7 (p<0.0001) tilfredshet 2.3 (p<0.0001) Endring i COPM i individ treningsgruppe var utførelse 1.5 (p<0.0001) tilfredshet 2.0 (p<0.0001) Ingen signifikant forskjeller mellom gruppene i noen funksjonsmål Rehabilitering av lungesyke har positiv effekt De to programmene var like effektive COPM er sensitivt for endringer som følge av lungerehabilitering

COPM VED KOLS Studie ved Diakonhjemmet Sykehus Effekt av poliklinisk ergoterapi RCT med 60 deltagere Endret Utførelsesscoren MULIGGJØRE til Anstrengelsesscore (ENABLING)

COPM VED UTMATTETHET/SMERTER Studie ved Diakonhjemmet Sykehus Effekt av poliklinisk ergoterapi RCT med 60 deltagere Endret Utførelsesscoren til Anstrengelsesscore

COPM VED SMERTE

COPM VED SMERTE 15 ukers tverrfaglig rehabiliteringsprogram for personer med utbredte kroniske muskelsmerter COPM ble brukt for å målrette rehabiliteringsprogrammet 165 pasienter deltok Ved utskrivelse var det signifikante forbedringer i alle utfallsmål (smerte, katastrofetenkning, fatigue, trappegang, helserelatert livskvalitet og aktivitetsutførelse og tilfredshet (målt m COPM) Størst effekt i aktivitetsutførelse og tilfredshet i COPM

COPM VED ME / UTMATTETHET Ikke funnet studier hvor COPM er brukt som hovedutfallsmål ved «rene»fatigue-studier Brukt i studier hvor utmattethet er en viktig del av sykdomsbildet MS (Ward 2003) Post-polio (Davidson et al 2009)

COPM I ULIKE ALDERSGRUPPER Brukt i alle aldersgrupper fra 7 år og oppover Spesielt brukt mye med barn med CP Studier viser forskjeller mellom barn og unges beskrivelse og prioritering av aktivitetsproblemer og deres foreldres

COPM I ULIKE ALDERSGRUPPER I Danmark er det laget tilpassede versjoner for 0-3 år og 4-6 år

COPM - OPPSUMMERING

COPM på gruppenivå 0 25 50 75 100 125 150 175 200 AKTIVITETER Søvn ANTALL PROBLEM ER Samliv Personlig hygiene Påkledning Innendørs mobilitet Utendørs mobilitet Gjøre ærend Bruke off. kommunikasjon Bilkjøring Omsorgsoppgaver Lønnet arbeid Totalt Prioritert Tøyvask/rengjøring Matlaging Vedlikeholdsarbeid Utdanning Rolige f ritidsaktiviteter Sport og trening Hagearbeid Reising/f eriering Sosiale aktiviteter Aktivitetsproblemer hos 152 personer med Bekhterev sykdom Kjeken et al. 2005 O O S

Individnivå COPM kan brukes som grunnlag for å utarbeide behandlingsmål og planlegge tiltak for å måle endringer MULIGGJØRE i klientens (ENABLING) oppfattelse av egen aktivitetsutførelse i løpet av behandlingen/rehabiliteringen

Gruppenivå COPM kan brukes for Å beskrive aktuelle problemer hos en pasientgruppe Å måle effekt (nytte) av et tiltak eller tilbud for en gruppe pasienter

COPM egner seg dårlig I akuttfase Med personer med kommunikasjonsproblemer Med personer med (alvorlig) kognitiv svikt Med personer med MULIGGJØRE lav selvinnsikt (ENABLING) Kan da intervjue pårørende med fokus på deres opplevelse av situasjonen

COPM - RESSURSER www.nkrr.no gå videre til Klinisk verktøykasse, og derfra inn i COPM. Lenker til eft.dk sider hvor man kan søke i diskusjon og dokumenter Lenker til litteraturlister organisert ut fra spesialistområder Kapittel om COPM i boka «Hverdagsrehabilitering» Gjør egne litteratursøk Google Sjekk intervjuer som ligger på Youtube Ring en venn

MÅL FOR DAGENE Ha kjennskap til den kanadiske modellen for ergoterapi (the Canadian Model of Occupational Performance and Engagement CMOP-E) Ha kjennskap til the Canadian Occupational Performance Measure COPM Ha prøvd ut COPM Kunne prøve COPM i videre praksis Tid til faglige diskusjoner og refleksjoner