HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 27.11.2014 Møtested: Rådhus IA Kantina Tidspunkt: 13:00 Innbyggernes spørretime Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 00. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksdokumentene er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside http://einnsyn.harstad.kommune.no/einnsyn/utvalg Saksnr Tittel PS 14/107 Prosjekt Klubbholmen boliger PS 14/108 Orientering om innsatsstyrt finansiering PS 14/109 Dagaktiviseringstilbud for utviklingshemmede - utvikling av tilbudet PS 14/110 Revisjon av Harstad kommunes seniorpolitiske retningslinjer PS 14/111 Saksframlegg oppjustering av rammer i sentrumsplan PS 14/112 Målsetting av hjorteviltforvaltningen i Harstad kommune 2015-2019 PS 14/113 Høringsuttalelse vedr. forslag om oppheving av konsesjonsloven og boplikt PS 14/114 Havnestyresak 21/2014: Budsjett 2015 Harstad Havn KF PS 14/115 Havnestyresak 20/2014: Budsjettregulering 2014 PS 14/116 Havnestyresak 22/2014: Harstad Havn HF - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 PS 14/117 Valg av representant til oppnevningsutvalg - Konfliktrådet for Midtre Hålogaland PS 14/118 Forslag til uttalelse Vårt lokalsykehus Evt. tilleggssaker/interpellasjoner/spørsmål blir ettersendt. Harstad, 26. november 2014 Marianne Bremnes Ordfører Side1
Oversikt over partienes gruppemøter: Høyre: Møtested: Ikke fast. Mandag 24.11. Kl 1800 Arbeiderpartiet: Formannskapssalen, Rådhuset Mandag 24.11. kl 1800 Fremskrittspartiet: Kantina, Rådhuset Mandag 24.11. kl 1900 Senterpartiet: Rådhus IB, 2. etg. Møterom BYG Mandag 24.11. kl 1800 Venstre: Foajeen Rådhuset Mandag 24.11. kl 1900 Krf. Rådhus IB, 2. etg Møterom BYG Mandag 24.11. kl 1800 SV Heggen Alle 78 F. Onsdag 26. nov kl 18.30 2 Side2
Side3
Saksdokument Saksmappenr: 2014/5557 Saksbehandler: Brynjulf S. Hansen Arkivkode: 031 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 18.11.2014 14/31 Utvalg for helse og omsorg 19.11.2014 14/21 Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling 20.11.2014 14/6 Råd for funksjonshemmede 20.11.2014 14/21 Kommunestyret 27.11.2014 14/107 PROSJEKT KLUBBHOLMEN BOLIGER Vedlegg: Rapport fra prosjektgruppe Risikovurdering Prosjekt Klubbholmen boliger Sak 13/6; Omsorg Stangnes tjeneste ved Klubbholmen boliger Ingress: Det har vært flere saker i politiske organer om Klubbholmen boliger og fremtidig bruk av disse. Klubbholmen boliger er gjennomgangsboliger med 3 års botid. Det er vedtatt bygging av 4 spesielle boliger for de som ikke har fått fast bolig etter botid på over 3 år. I denne saken legges fram rapport fra prosjektgruppe som har utredet fremtidig bruk av Klubbholmen; organisatorisk og driftsmessig. Rådmannens tilrådning: Kommunestyret slutter seg til konklusjoner i Rapport om fremtidig Klubbholmen boliger. Foreslåtte tiltak som innebærer økte økonomiske ressurser fremmes gjennom Virksomhetsplanen. Saksopplysninger I kommunestyret i januar 2013 redegjorde ordfører for driftsomleggingene som skulle skje på Klubbholmen. I protokollen fremgår flg: En del repr kommenterte informasjonen som ble gitt. Ordføreren opplyste at saken skal behandles i Utvalg for helse og omsorg. I Februar 2013 fikk Utvalg for helse og omsorg en nærmere redegjørelse om endringene som var foretatt og tiltak som var til vurdering. Kopi av saken er lagt ved. For å følge opp vedtatte endringer på Klubbholmen ble det bl a i rusmiddelpolitisk plan del II som ble behandlet i kommunestyret 5. februar 2014 skissert følgende: Etablering av et botilbud for vanskeligstilte som ikke ønsker et behandlings- /rehabiliteringstilbud i samarbeid med Husbanken (Bostedsløse fase III). Etablering av små robuste boenheter organisert som 1 til 4 boliger fortrinnsvis i randsonen mellom industri- og boligområde. En slik etablering har tidligere vært vedtatt i kommunen som tiltak for bostedsløse. Kommunestyret fattet bl a flg vedtak: «Harstad kommunestyre vedtar Rusmiddelpolitisk handlingsplan Del II Forebygge bruk av illegale rusmidler i samsvar med det framlagte plandokument.» Totalt er det behov for 10 15 boliger. Det tas sikte på i 1. fase å bygge 4 hardhus til en investeringsramme på 4 millioner kroner. Kapitalutgiftene skal dekkes inn med husleieinntekter fra leietaker. Side4
Husene plasseres på egne tomter med maks 2 hus pr tomt. I 1. tertialrapport 2014 vedtok kommunestyret: Harstad kommunestyre vedtar å opprette investeringsprosjekt 140 174 Botilbud vanskeligstilte med en prosjektramme på 4 mill kroner. Renter og avdrag dekkes av husleie. Utredningsprosjekt, Med bakgrunn i utviklingen på Klubbholmen og de drøftinger som var i bl a Utvalg for helse og omsorg, laget rådmannen en prosjektbeskrivelse i oktober 2013 med flg bestilling: Harstad kommune ønsker å se på resultatet av de endringer som ble vedtatt angående ny personalorganisering av tjenestetilbudet i Klubbholmen boliger, samt vurdere alternative bo- og behandlingstilbud til dagens brukere av Klubbholmen boliger og en eventuell alternativ bruk av Klubbholmen boliger. Det ble nedsatt en egen prosjektorganisasjon med representanter fra ulike organisasjoner, flere enheter i Harstad kommune, tillitsvalgte og verneorganisasjon. Det har vært en gruppe med stor kompetanse innen området. Dette fremgår av kapitel 6 i rapporten. Etter at arbeids- og prosjektgruppene har avsluttet arbeidet er rapporten lagt fram for ledergruppen i helse og omsorg. Mandat for utredningen Utredningen skal belyse følgende: Del 1: Endret organisering av Klubbholmen Beskrive endret personalorganisering ved Klubbholmen boliger Del 2: Alternative bo og behandlingstilbud for personer i Klubbholmen Vurdere alternative bo- og behandlingstilbud for gruppen (rus og psykiatri) som i dag bor i Klubbholmen Kartlegge og beskrive omfang av personer som er i lignende situasjon (rus og psykiatri) og ikke har et forsvarlig bo- og behandlingstilbud Beskrive konsekvenser av eventuelt nytt tilbud Del 3: Alternativ bruk av Klubbholmen boliger Hva kan Klubbholmen boliger brukes til dersom dagens beboere får et nytt botilbud Forslag til endret bruk må begrunnes og beskrive målgruppe, ressursbehov, omfang og andre konsekvenser Del 4: Stangnes bokollektiv Beskrivelse av tjenestetilbud, organisering og ressursbruk ved Stangnes bokollektiv Sett i lys av fremtidens utfordringer og nye kommunale oppgaver, hvilket tilbud skal gis i bokollektivet for hvilken målgruppe Konsekvenser av endret tilbud/drift må beskrives Del 5: Utfordringer ved rus og psykiatri i Harstad kommune Kort beskrivelse av hvilke utfordringer og omfang det er innen rus og psykiatrifeltet i Harstad kommune, situasjon og for nær fremtid Hvilken betydning får det for kommunen når spesialisthelsetjenesten endrer tilbudet for denne gruppen Hvilke konsekvenser får samhandlingsreformen for denne gruppen og hvilken betydning får det for kommunen Del 6: Risikovurdering - For delene 1 4 må det tas hensyn til risikoanalyser av virksomheten Prosjektgruppen har gjort et omfattende arbeid og lagt fram en grundig rapport. Denne prosjektrapporten legges nå frem for kommunestyret. Rapportens mål har vært å finne gode alternative boligløsninger og opplegg for personene som i dag bor på Klubbholmen boliger, samt danne gode løsninger for etablering av tilbud for nye målgrupper i boligene. I tillegg gi en oversikt over fremtidige utfordringer Side5
kommunen må forvente seg innen psykiatri/ rus- og psykiatri feltet og hvordan utfordringene bør møtes. Vurdering I rapportens pkt 3 fremgår arbeidsgruppens anbefalinger. Rådmannen har gått gjennom disse og har flg merknader: Organisatoriske endringer. - Stangnes bokollektiv blir personalbase med oppfølging av både Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger. Avdelingsleder for Stangnes bokollektiv blir også avdelingsleder for Klubbholmen boliger. - Prosjektet støtter påbegynt omorganisering i NAV Harstad. Hvor målet med omorganiseringen er å få til en arbeidsdeling som bidrar til at brukere som trenger det mest får tettere oppfølging. Det kan være brukere som sliter med psykiske problemer og/eller rusproblemer, og evt. andre kategorier brukere. o Rådmannen har ingen merknader til disse forslag og støtter forslaget. Bemanning/samarbeid. - Det utarbeides en bemanningsplan for en samla personalstab for Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger. - Bemanningen ved Stangnes bokollektiv styrkes i forhold til utvidet arbeidsomfang og ansvar - Det etableres 2 husmor/husfar miljøarbeiderstillinger som har sitt arbeid spesielt rettet mot to av Klubbholmens boliger (8 leiligheter) med målgruppen ungdommer med spesielle oppfølgingsbehov. Stillingene inngår i den totale personalstaben ved Stangnes bokollektiv. - Omsorg Stangnes utreder nærmere husmor/husfar sin funksjon. - Psyk. hjemmetjeneste (arbeidsgruppen rus/psykiatri) styrkes i forhold til utvidet arbeidsomfang når nåværende brukere i Klubbholmen boliger flytter ut. - Det foretas en omdisponering av personellressursene i Omsorg Stangnes. Nåværende bemanning på Klubbholmen boliger inngår i psyk. hjemmetjeneste og Stnanges bokollektiv. - Det opprettes et forpliktende samarbeid mellom Omsorg Stangnes, Helsehuset og NAV vedr. tilbud for ungdommene på Klubbholmen. Dette gjelder både på systemnivå og individnivå. Samarbeid etter behov med Barne- og ungdomstjenesten, PPT, BUP og eventuelt andre i forhold til den enkelte beboer og eventuelt fellesopplegg for ungdommene. o Rådmannen mener forpliktende samarbeid mellom ulike instanser er helt nødvendig for å kunne gi best mulig tjenester innenfor de ressursrammer som er tilgjengelig. Bemanningsplanen må være innenfor de ressursrammer kommunestyret har vedtatt i virksomhetsplanen. Navneendring. - Psykiatrisk hjemmetjeneste i Omsorg Stangnes endrer navn til Omsorg Stangnes, rus- og psykiatritjeneste. - Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger endrer navn til Klubbholmen boliger og bokollektiv (KBOB). Benevnelse av kun boligene - initialene KBO. Benevnelse av kun bokollektivet - initialene KB. o Rådmannen har ikke noen kommentar til navneendringen. Det er imidlertid viktig at det ansvar innen rus som NAV har, videreføres. Innsatsstyrt finansiering. - Innsatsstyrt finansiering opphører ved Klubbholmen boliger, Stangnes bokollektiv og psykiatrisk hjemmetjeneste. Forslaget er fra Omsorg Stangnes. I prosjektgruppen er det delte meninger vedr dette forslaget. Side6
o Det er ulike oppfatninger i prosjektgruppen om innsatsstyrt finansiering på Klubbholmen. Kommunestyret har bedt om egen sak og denne er under utredning. Alternativ tilbud til nåværende beboere ved Klubbholmen boliger. - Beboerne prioriteres ved ledige kommunale boliger. Det gjøres en vurdering av hver enkelt person i forhold til egnet bolig og kravspesifikasjoner til boligen. Kommunen kjøper eventuelt heldøgns bolig - og oppfølgingstilbud hos private aktører. o Rådmannen støtter dette forslaget. Bruk av private tilbydere må vurderes i hvert enkelt tilfelle og betinger en innkjøpsprosess. Klubbholmen er forutsatt som gjennomgangsbolig med betingelse om at den enkelte tar imot tjenestetilbud. Det er gitt tilbud om ny bolig til flere beboere og det er gode prosesser på gang. Videre arbeides det med å finne tomter og etablere 4 hardhus som kommunestyret har vedtatt. Dersom tiltaket skal fungere mht rehabilitering, må forutsetningen om 3 års botid følges. Boligtiltak for personer med rus, psykiatri og ROP-lidelser - Kommunen setter av boligtomter for vanskeligstilte på boligmarkedet ved boligområdereguleringer. - Kommunen danner et kommunalt foretak for planlegging av boligtiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet. - Kommunen kjøper eller bygger boliger for vanskeligstilte. Beboer kjøper boligen av kommunen med hjelp av gunstige finansieringsordninger som etableringstilskudd og startlån. Kommunen har gjenkjøpsrett av boligen ved salg. Beboer får gevinsten ved salg med fratrekk av slitasje/reparasjonskostnader. - Kommunen fullfører bygging av resterende 10 boliger, 2 boliger for rehabilitering og 8 boliger av permanent art, som er fremlagt i «Prosjekt bostedsløse Harstad». Dette ses i sammenheng med Rusmiddelpolitisk handlingsplan, kartlegging utført i april 2014 om behov for «småhus» viser til side 34 i rapporten, samt Boligpolitisk handlingsplan som ventes ferdig i 2014. o Kommunestyret har vedtatt bygging av 4 hardhus og disse er under planlegging. De øvrige tiltakene vurderes i Boligpolitisk handlingsplan som vil bli lagt fram for kommunestyret. Det må også vurderes og innpasses areal til boliger i rulleringen av Kommuneplanen. Gjennomføring av boligprosjektene og tidspunkt for oppstart vil forutsette innarbeiding i VHP. Alternativ bruk av Klubbholmen boliger/endring av målgruppen - Alternativ nr. 1 velges, viser til rapporten s. 48. Åtte leiligheter (Klubbholmen bolig nr. 15 17 A og B og bolig nr. 19 21 A og B) benyttes til ungdommer med spesielle behov. Fire leiligheter (Klubbholmen nr. 13 15 A og B) benyttes til personer med alvorlig psykisk lidelse. Beboere overføres fra Stangnes bokollektiv til Klubbholmen boliger og evt. overføring av brukere innen samme kategori fra psyk. hjemmetjeneste til Klubbholmen boliger. Nåværende boligtilbud til ROP pasienter ved Klubbholmen boliger opphører. - o Rådmannen støtter forslaget fra prosjektgruppen. Boligene skal fortsatt være gjennomgangsboliger med maksimalt 3 års botid. Akutt døgntilbud for pasienter med psykiske lidelser, ruslidelser, ROP lidelser Kommunen vurderer samarbeid med DPS- Sør Troms om utredelse av et akutt døgntilbud for ovenfor nevnte pasientgruppe. Dette må sees i sammenheng med videreutvikling av Samhandlingsreformen. o Rådmannen har ingen merknader til at det inngås samarbeid med DPS Sør Troms. Det er imidlertid viktig at helseforetakene tar det ansvaret de har i Side7
dag og at ikke kommunen tar på seg ekstra oppgaver før dette er avklart i det videre arbeidet i Samhandlingsreformen og dette er finansiert. ACT-team. - Det foreslås at Harstad kommune innbyr DPS - Sør Troms om å delta i en felles utredning vedr. muligheter for etablering av et ACT team i Harstad. o Det vises her til rådmannens kommentarer i punktet over. Rusteam - Opprettelse av Rusteam. Det foreslås at arbeidsgruppe 1 (rus/psykiatrigruppen) psyk. hjemmetjeneste endres til et kommunalt rusteam. Beslutningsgrunnlag til helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10, 10.2 og10.3 håndteres av rusteamet. Det settes ned en arbeidsgruppe for nærmere utredning av teamets oppgaver. Rusteamet etablerer et samarbeid med NAV en dag pr. uke i NAV sine lokaler, et lavterskeltilbud. Opprettelse av 2 stillinger som ruskonsulenter i teamet. Stillingene ansettes ved internutlysning i Omsorg Stangnes (omdisponering av personell). o Rådmannen har ingen merknader til opprettelse av arbeidsgruppe. En delegering av fullmakt forutsettes særskilt behandlet. Rådmannen forutsetter at dette ikke innebærer behov for økte ressurser. En eventuell økning må fremmes gjennom Virksomhetsplanen. Brukerplan - Omsorg Stangnes, psykiatri og NAV gjennomfører 2014 en kartlegging ved hjelp av kartleggingsverktøyet BrukerPlan. Ved eventuell ny kartlegging i 2015 vurderes om legetjenesten i kommunen skal delta i undersøkelsen. o Det er behov for å ha oversikt over behovet for utviklingen og ved dette verktøyet vil en kunne få det. Krise/akutteam - Etablering av krise/akutt team bestående av enhetsledere fra Koordinerende enhet, Omsorg Stangnes, NAV, Helsehuset og Bygg og eiendom. Teamet skal håndtere og sette føringer for de vanskelige komplekse sakene. Teamet utarbeider en nærmere beskrivelse av teamets oppgaver og fremgangsmåte ved akuttsaker, samt opplegg for å gjøre teamet kjent blant andre aktuelle instanser, viser til rapporten s. 82. o Dette er et viktig samarbeid som bør etableres så snart som mulig. Tredje sektor - Omsorg Stangnes støtter opp om positive tiltak i regi av frivillige organisasjoner, samt Harstad idrettsråd og helsefremmende tiltak som kommunen arrangerer i forbindelse med folkehelsearbeidet. - Tjenesten etablerer gode rutiner i forhold til hvilke tilbud som finnes og er behjelpelig med å informere aktuelle brukere. - Kommunen bidrar sammen med organisasjonene Rio og Marborg om eventuell etablering av «Kafe X» i Harstad. - Forpliktende kvartalsvis samarbeidsmøter mellom Omsorg Stangnes og 3. sektor. Omsorg Stangnes inviterer organisasjonene LPP, MHH, Kameratklubben, Rødekors og evt. andre ved behov. o Dette er helt i tråd med fremtidens planer for helse og omsorgssektoren. Utfordringene her er at det ikke er avsatt ekstra ressurser til det og gjennomføringen må derfor skje innenfor dagens rammer. Samarbeid med DPS Sør Troms Side8
Omsorg Stangnes tar initiativ til et samarbeidsmøte med DPS Sør Troms og Koordinerende enhet med tanke på å gjenoppta et tidligere samarbeidsfora, viser til rapporten s. 72. o Etter rådmannens syn er dette et viktig fora. Opplæring/kunnskap - Opplæring i håndtering av kap. 10 i helse- og omsorgstjenesteloven. Spesielt rettet til rusteamet som får ansvar for beslutningsgrunnlag vedr. lovens kap. 10 10.2 og 10,3. - Opplæring om BrukerPlan. Personell fra Omsorg Stangnes, NAV og Kameratklubben deltar i kurset som arrangeres av KoRus Nord 27. mai 2014. - Kursing i kommunikasjonsmetoden motiverende intervju (MI). Interne erfaringsutvekslingsmøter med tema MI opprettes. - Kunnskap om nye syntetiske rusmidler - Bygg- og eiendomsenheten gir opplæring til utøvende virksomhet om startlån og boligtilskudd. Viser til forslag i Boligsosial handlingsplan 2008 2011. - Aktuelle tema innen ROP lidelser innarbeides i opplæringsplan for Omsorg Stangnes. Eventuell felles kurs/opplæring med NAV, Omsorg Stangnes, Tredje sektor og andre aktuelle instanser. - Gjennomføre kurs for beboerne et samarbeid med utøvende virksomhet og tredje sektor - Omsorg Stangnes tar kontakt med DPS- Sør Troms for etablering av veiledningstilbud i praksis, viser til tjenesteavtale nr.6 mellom Harstad kommune og UNN o Dette er svært viktig og det arbeides hele tiden med å styrke kompetansen. Tjenesteavtale mellom UNN og kommunene forutsetter et samarbeid her. Som det er kommentert over, ligger det en del ønsker om økte ressurser til nye tiltak. Kommunestyret har vedtatt reduksjon i rammene for helse og omsorg kommende år. Det foregår nå en analyse gjennom konsulentfirmaet PWC hvor kostnadsdrivere kartlegges. Det kan derfor innebære ytterligere reduksjon i tjenestetilbudet også innen Psykiatritjenesten. Rådmannen kan derfor ikke anbefale noen økning av ressursbruken. De tiltakene som er kommentert over og som rådmannen støtter, innebærer en bedre utnyttelse av ressursene og en bedring av det totale tjenestetilbudet. Hugo Thode Hansen Rådmann Behandling Eldrerådet - 18.11.2014: Brynjulf Hansen orienterte. Brynjulf S Hansen Ass rådmann Eldrerådet støttet enstemmig rådmannens tilrådning til kommunestyret. Innstilling Eldrerådet - 18.11.2014: Kommunestyret slutter seg til konklusjoner i Rapport om fremtidig Klubbholmen boliger. Foreslåtte tiltak som innebærer økte økonomiske ressurser fremmes gjennom Virksomhetsplanen. Behandling Utvalg for helse og omsorg - 19.11.2014: Ass. Rådmann Brynjulf S. Hansen orienterte fra tidligere behandling ang. denne saken. Aril Mjørlund, Anne Britt Kristensen og Ole Kr. Lundberg orienterte om rapporten fra prosjektgruppa som var lagt fram til utvalget Side9
Representantene stilte spørsmål om saken, administrasjonen besvarte. Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt. Innstilling Utvalg for helse og omsorg - 19.11.2014: Kommunestyret slutter seg til konklusjoner i Rapport om fremtidig Klubbholmen boliger. Foreslåtte tiltak som innebærer økte økonomiske ressurser fremmes gjennom Virksomhetsplanen. Behandling Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling - 20.11.2014: Ass. Rådmann Brynjulf S. Hansen, Arild Mjørlund og Ole Kr. Lundberg fra Omsorg Stangnes, orienterte før behandlingen av saken. Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt. Innstilling Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling - 20.11.2014: Kommunestyret slutter seg til konklusjoner i Rapport om fremtidig Klubbholmen boliger. Foreslåtte tiltak som innebærer økte økonomiske ressurser fremmes gjennom Virksomhetsplanen. Behandling Råd for funksjonshemmede - 20.11.2014: Råd for funksjonshemmede tar rådmannens redegjørelse til orientering. Uttalelse Råd for funksjonshemmede - 20.11.2014: Rådet tar rådmannens redegjørelse til orientering. Side10
0 0 HARSTAD KOMMUNE 2014 Prosjekt Klubbholmen boliger Rapportens mål har vært å finne gode alternative boligløsninger og opplegg for personene som i dag bor på Klubbholmen boliger, samt danne gode løsninger for etablering av tilbud for nye målgrupper i boligene. I tillegg gi en oversikt over fremtidige utfordringer kommunen må forvente seg innen psykiatri/ rus- og psykiatri feltet og hvordan bør utfordringene møtes. 0 Side11
0 INNHOLDSFORTEGNELSE Del I 1. Innledning.. 2 2. Sammendrag 3 3. Prosjektgruppens anbefalinger.. 4 4. Økonomiske konsekvenser 7 Del II 5. Prosjektplan/Prosjektbeskrivelse 8 6. Styrings-/prosjekt-/arbeidsgrupper.. 10 7. Bruker Målgruppe 12 8. Nasjonale føringer.. 13 9. Kommunale føringer.. 14 10. Historikk Klubbholmen boliger.. 15 Del III 11. Arbeidsgruppenes arbeid.. 16 11.1 Arbeidsgruppe 1 16 11.1.1 Organisasjonsmodeller 16 11.1.2 Organisering av psykiatriske hjemmetjenester i Harstad kommune 19 11.1.3 Fremtidig organisering 21 11.1.4 Kvalitetssikring / suksesskriterier / konsekvenser.. 22 11.2 Arbeidsgruppe 2. 23 11.2.1 Arbeidsgruppens planlegging. 23 11.2.2 Oppgaveprodukt.. 24 1) Klubbholmen boliger - erfaringer om hva har fungert og ikke fungert i forhold til intensjonene 24 2) Hvilke boligalternativ ønsker beboerne ved Klubbholmen?... 30 3) Intervju av 6 brukere av psyk. hjemmetjeneste ang. boligtilbud i Harstad. 31 4) Erfaring fra blåhus/kvadraten tanker om ny organisering og boregler 34 5) Kartlegging behov for småhus/«hardhus».. 34 6) Alternative boligtilbud for gruppen (rus og psykiatri) som i dag bor på Klubbholmen boliger og eventuelt andre brukere med samme problematikk 35 7) Alternative behandlingstilbud for nåværende beboere og andre i lignende situasjoner 37 8) Utfordringer ved å flytte nåværende beboere 38 9) Oppsett av alternativ boligtilbud, vurderinger ved tildeling og oppfølgings opplegg 39 11.2.3 Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser 40 11.3 Arbeidsgruppe 3. 41 11.3.1 Arbeidsgruppens planlegging 41 11.3.2 Oppgaveprodukt 42 1) Hvem trenger et tilrettelagt boligtilbud. 42 2)Heldøgns bo og rehabiliteringstilbud private aktører.. 44 3)Klubbholmen boliger sin fremtidige funksjon og målgruppe 45 4)Fire alternativ for bruk av Klubbholmen boliger.. 46 11.3.3 Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser. 52 11.4 Arbeidsgruppe 4. 53 11.4.1 Arbeidsgruppens planlegging 53 11.4.2 Oppgaveprodukt. 54 1) Historikk Stangnes bokollektiv. 54 2) Bokollektivets indre- og ytre liv, «turn over-brukere», akuttinnleggelser og planlagte opphold på institusjon.. 56 3) Tilbudet ved Stangnes bokollektiv, sett fra pårørendes side. 58 4) Bemanning/årsverk/turnus/»turn over»/kompetanse 59 5) Bokollektivets fremtidige brukere.. 60 6) Bo- og rehabiliteringsavtalen 61 7) Evaluering av rehabiliteringsopplegget ved Stangnes Bokollektivet 62 11.4.3 Arbeidsgruppens konklusjoner.. 62 11.4.4 Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser.. 62 0 Side12
11.5 Arbeidsgruppe 5 64 11.5.1 Arbeidsgruppens planlegging. 64 11.5.2 Oppgaveprodukt 65 1) Kommunal/Nasjonal kartlegging/undersøkelse ROP lidelser. 65 2) Utfordringer vedr. rus- og psykiatri i Harstad. 68 3) Kap. 10 i helse og omsorgstjenesteloven Rusteam 73 4) ACT team (Assertive community treatment) 74 5) Befaring i kommunene Lørenskog og Hønefoss. 75 6) Frivillige organisasjoner. 76 11.5.3 Kvalitetssikring/suksesskriterier/konsekvenser 78 11.6 Arbeidsgruppe 6. 79 11.6.1 Arbeidsgruppens planlegging.. 79 11.6.2 Oppgaveprodukt 80 1) Risikovurdering 80 12. Prosjektgruppens arbeid. 80 12.1 Brukerplan. 81 12.2 Krise/akutt team 82 12.3 Skisse over hva kommunen har og mangler av bygninger og tjenester for prosjektets målgruppe. 83 12.3.1 Kort beskrivelse av skissen bygninger og tjenester.. 84 Referanser 87 Vedlegg: Vedlegg nr. 1: Risikovurdering Omsorg Stangnes «Prosjekt Klubbholmen boliger» Vedlegg nr. 2: DPS Sør Troms -svar på spørsmål arbeidsgruppe nr. 5 har sendt til DPS Vedlegg nr. 3: Bo- og rehabiliteringsavtale Vedlegg nr. 4: Prosjektets tidsplan og møteplan Vedlegg nr. 5: Psykisk helsearbeid utført av private organisasjoner/aktører. Vedlegg nr. 6: Tilbud fra LPP Vedlegg nr. 7: Fordeler og ulemper ved innsatsstyrt finansiering (fra rus/psyk. gruppe i psyk. hjemmetjeneste) 1 Side13
1. INNLEDNING På bestilling av ass. rådmann Brynjulf Hansen ble det den 23. oktober 2013 utarbeidet en prosjektplan. Det var et ønske fra rådmannen om å nedsette en arbeidsgruppe som skulle vurdere dagens drift og foreslå alternative løsninger for dagens beboere ved Klubbholmen boliger, samt foreslå alternativ drift i lokalene. I mandatet står det: «Problemstillingen er at tiltaket foreslås nedlagt og om det skal etableres noen annen form for bo- og tjenestetilbud i lokalene». Utredningen skulle også gi en viss oversikt over utfordringsbildet innen feltet rus og psykiatri for kommunen i dag og i nær fremtid. I prosjektplanen var det nedfelt en prosjektgruppe og det var satt opp 6 problemstillinger som skulle utredes. I desember 2013 ble det etablert en arbeidsgruppe for hver problemstilling. Prosjektgruppen og arbeidsgruppe 1 hadde sitt første møte i desember 2013. Arbeidsgruppe 2,3,4 og 5 hadde sitt første møte i januar 2014 og arbeidsgruppe 6 hadde sitt første møte i slutten av april. Hver arbeidsgruppe har i løpet av prosjektperioden hatt ca. 3-4 møter. Prosjektet har involvert deltakere, både ledere og fagpersonell, fra forskjellige enheter i kommunen, fra NAV og fra brukerorganisasjonene Kameratklubben, Mental Helse og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. I planprosessen har det også vært informasjon og dialog med KoRus Nord, DPS Sør Troms og andre kommuner. Enhetsleder og 2 av avdelingslederne ved Omsorg Stangnes var i januar 2014 på befaring i kommunene Lørenskog og Hønefoss. I tillegg har det vært innhenta informasjon og kunnskap fra internett, samt Stortingsmeldinger og sentrale retningslinjer, spesielt «Nasjonal faglig retningslinje for utreding, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse- ROP- lidelser». Denne retningslinjen er også nevnt som «Nasjonal faglig retningslinjer IS 1948» eller «ROP retningslinjen». I desember ble prosjektgruppen utvidet med enhetsleder for bygg og eiendomsenheten og i mars ble samme gruppe utvidet ytterligere med en representant fra Kameratklubben. Prosjektets arbeidsfelt var rus og psykiatri. I februar ble arbeidsfeltet utvidet til også å gjelde psykiatri - hjemmetjeneste. I februar april ble det foretatt noen organisasjons- og driftsmessige endringer på Blåhuset og Kvadraten. Disse endringene ble også dratt inn i prosjektarbeidet da man så betydningen av dette arbeidet som et nyttig bidrag i prosjektarbeidet, samt at det inngikk i et helhetlig perspektiv for kommunens tilbud overfor prosjektets målgruppe. I februar 2014 ble Rusmiddelpolitisk handlingsplan del II vedtatt i kommunestyre. Det var en plan som berørte prosjektets mandat. Rådmannen ga beskjed om at prosjektarbeidet skulle fortsette med samme mandat og at rapporten ville ha betydning selv om rapportens konklusjoner ikke nødvendigvis ville samsvare med rusmiddelpolitisk handlingsplan. Arbeidsprosessen startet opp i desember -2013, men hadde sin største aktivitet fra februar og utover. Dette hadde blant annet årsak i at prosjektets koordinator var borte store deler av januar 14. Av forskjellige årsaker har enkelte møter måttet forskyves i tid. På bakgrunn av dette, samt at vi så at arbeidsomfanget ble større enn vi hadde forutsett, ble tidsfristen vanskelig å holde. Vi fikk først utsettelse fra 1. mai til 15. mai og senere utsettelse til 31. mai -14. Videre utsettelse til 13. juni. 2 Side14
Flere av deltakerne har deltatt i forskjellige arbeidsgrupper og for enkelte har det blitt mange møter. Møtene har hatt preg av mange meningsutvekslinger, drøftinger, ideer og eksempler. Enkelte deltakere har også hatt konkrete arbeidsoppgaver utover møtetid. Prosjektets koordinator har skrevet referat fra alle møtene der drøftingene i stor grad er tatt med. Referatene ses på som interne arbeidsdokumenter og legges ikke ved rapporten, men arkiveres med rapporten. En spørreundersøkelse til DPS Sør Troms legges ved og likedan prosjektoppgaver som ikke er innfelt i rapporten. 2. SAMMENDRAG Prosjektets oppbygging kan deles inn i 3 hoveddeler. Del I består av prosjektgruppens anbefalinger, og i tillegg økonomiske konsekvenser. Del II handler om prosjektets bakgrunn, tidsplan/møter og sentrale og kommunale føringer. Del III handler om arbeidsgruppens arbeid, prosess, oppgaver og oppsummering. Prosjektgruppens anbefalinger er plassert i rapportens første del. Anbefalingene gjelder organisasjonsmessige endringer, endringer innen samarbeidsformer, samt etablering av nye tiltak. En del av foreslåtte tiltak er omfattende og har kostnadsmessige konsekvenser, men de fleste tiltakene tenkes gjennomført ved omdisponering av nåværende bemanningsressurser. Ikke alle forslagene er gjennomførbare på nåværende tidspunkt. Det er forslag som må utredes nærmere og forslag som ligger frem i tid. Personal som blir mest berørt av endringsforslagene er ansatte ved Klubbholmen boliger, ansatte ved Stangnes bokollektiv og arbeidsgruppe 1 (rus/psykiatrigruppen) i psykiatrisk hjemmetjeneste. Brukere som i stor grad vil bli berørt av endringsforslagene er beboere ved Klubbholen boliger og beboere på Stangnes bokollektiv. Forslagene har utspring fra arbeidsgruppenes fremstillinger av problematikk og vurderinger. I del II ligger prosjektbeskrivelsen som begrunner bakgrunnen for «Prosjekt Klubbholmen boliger» samt mandat for prosjektgruppenes arbeid. Deltakerlisten viser at det er mange personer involvert i prosjektarbeidet og at det er med forskjellige instanser og organisasjoner. Lovverk og nasjonale føringer knyttet til tjenester for prosjektets målgruppe er også tatt med i del II, samt kommunale planer som berører prosjektet. Del III handler om arbeidsgruppens prosess tema og fordeling av oppgaver. I enkelte grupper ble det satt opp flere tema og oppgaver enn det man fikk tidsmessig mulighet til å fordype seg i. Noen oppsatte tema går på tvers av mandatet til den enkelte gruppe. I rapporten er det gjort enkelte flyttinger av tema og oppgaver. Møtene har vært preget av drøftinger av fremlagte ideer og forslag. Mye av det som er fremkommet på møtene gjenspeiler seg i rapportens del III. 3 Side15
3. PROSJEKTGRUPPENS ANBEFALINGER: På bakgrunn av arbeidsgruppenes arbeid har prosjektgruppen gjort en samla vurdering og legger her frem følgende forslag for endring og nye tiltak. Tiltakene er ikke satt opp i prioritert rekkefølge Organisatoriske endringer - Stangnes bokollektiv blir personalbase med oppfølging av både Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger. Avdelingsleder for Stangnes bokollektiv blir også avdelingsleder for Klubbholmen boliger. - Prosjektet støtter påbegynt omorganisering i NAV Harstad. Hvor målet med omorganiseringen er å få til en arbeidsdeling som bidrar til at brukere som trenger det mest får tettere oppfølging. Det kan være brukere som sliter med psykiske problemer og/eller rusproblemer, og evt. andre kategorier brukere. Bemanning/samarbeid - Det utarbeides en bemanningsplan for en samla personalstab for Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger. - Bemanningen ved Stangnes bokollektiv styrkes i forhold til utvidet arbeidsomfang og ansvar - Det etableres 2 husmor/husfar miljøarbeiderstillinger som har sitt arbeid spesielt rettet mot to av Klubbholmens boliger (8 leiligheter) med målgruppen ungdommer med spesielle oppfølgingsbehov. Stillingene inngår i den totale personalstaben ved Stangnes bokollektiv. - Omsorg Stangnes utreder nærmere husmor/husfar sin funksjon. - Psyk. hjemmetjeneste (arbeidsgruppen rus/psykiatri) styrkes i forhold til utvidet arbeidsomfang når nåværende brukere i Klubbholmen boliger flytter ut. - Det foretas en omdisponering av personellressursene i Omsorg Stangnes. Nåværende bemanning på Klubbholmen boliger inngår i psyk. hjemmetjeneste og Stnanges bokollektiv. - Det opprettes et forpliktende samarbeid mellom Omsorg Stangnes, Helsehuset og NAV vedr. tilbud for ungdommene på Klubbholmen. Dette gjelder både på systemnivå og individnivå. Samarbeid etter behov med Barne- og ungdomstjenesten, PPT, BUP og eventuelt andre i forhold til den enkelte beboer og eventuelt fellesopplegg for ungdommene. Navneendring - Psykiatrisk hjemmetjeneste i Omsorg Stangnes endrer navn til Omsorg Stangnes, rus- og psykiatritjeneste. - Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger endrer navn til Klubbholmen boliger og bokollektiv (KBOB). Benevnelse av kun boligene - initialene KBO. Benevnelse av kun bokollektivet - initialene KB. 4 Side16
Innsatsstyrt finansiering - Innsatsstyrt finansiering opphører ved Klubbholmen boliger, Stangnes bokollektiv og psykiatrisk hjemmetjeneste. Forslaget er fra Omsorg Stangnes. I prosjektgruppen er det delte meninger vedr. dette forslaget. Tjenestebeskrivelse - Fullføring av påbegynt arbeid for en ny/utvidet tjenestebeskrivelsen for psyk. hjemmetjeneste. Alternativ tilbud til nåværende beboere ved Klubbholmen boliger - Beboerne prioriteres ved ledige kommunale boliger. Det gjøres en vurdering av hver enkelt person i forhold til egnet bolig og kravspesifikasjoner til boligen. - Kommunen kjøper eventuelt heldøgns bolig - og oppfølgingstilbud hos private aktører. Eksempel BOI/ Aleris, BOBI Boligtiltak for personer med rus, psykiatri og ROP lidelser - Kommunen setter av boligtomter for vanskeligstilte på boligmarkedet ved boligområdereguleringer. - Kommunen danner et kommunalt foretak for planlegging av boligtiltak for vanskeligstilte på boligmarkedet. - Kommunen kjøper eller bygger boliger for vanskeligstilte. Beboer kjøper boligen av kommunen med hjelp av gunstige finansieringsordninger som etableringstilskudd og startlån. Kommunen har gjenkjøpsrett av boligen ved salg. Beboer får gevinsten ved salg med fratrekk av slitasje/reparasjonskostnader. - Kommunen fullfører bygging av resterende 10 boliger, 2 boliger for rehabilitering og 8 boliger av permanent art, som er fremlagt i «Prosjekt bostedsløse Harstad». Dette ses i sammenheng med Rusmiddelpolitisk handlingsplan, kartlegging utført i april 2014 om behov for «småhus» viser til side 34 i rapporten, samt Boligpolitisk handlingsplan som ventes ferdig i 2014. Alternativ bruk av Klubbholmen boliger - Alternativ nr. 1 velges, viser til rapporten s. 48. Åtte leiligheter (Klubbholmen bolig nr. 15 17 A og B og bolig nr. 19 21 A og B) benyttes til ungdommer med spesielle behov. Fire leiligheter (Klubbholmen nr. 13 15 A og B) benyttes til personer med alvorlig psykisk lidelse. Beboere overføres fra Stangnes bokollektiv til Klubbholmen boliger og evt. overføring av brukere innen samme kategori fra psyk. hjemmetjeneste til Klubbholmen boliger. Endring av målgruppen ved Stangnes bokollektiv og Klubbholmen boliger - Nåværende boligtilbud til ROP pasienter ved Klubbholmen boliger opphører 5 Side17
- Klubbholmen boliger 8 leiligheter (nr. 15 17 A og B og nr. 19 21 A og B), målgruppe: Ungdommer med spesielle behov. Unge brukere med bokstav diagnoser, autisme samt psykiske lidelser. Alder fra 18 år - 30 år og i spesielle tilfeller fra 16 år. - Stangnes bokollektiv og Klubbholmen 4 leiligheter (nr. 13 15 A og B), målgruppe: Personer med alvorlig psykisk lidelse (ikke rusproblematikk). Alder 18-66 år, unntaksvis fra 16 år. Akutt døgntilbud for pasienter med psykiske lidelser, ruslidelser, ROP lidelse - Kommunen vurderer samarbeid med DPS- Sør Troms om utredelse av et akutt døgntilbud for ovenfor nevnte pasientgruppe. Dette må sees i sammenheng med videreutvikling av Samhandlingsreformen. ACT- team (Assertive community treatment) - Det foreslås at Harstad kommune innbyr DPS - Sør Troms om å delta i en felles utredning vedr. muligheter for etablering av et ACT team i Harstad. Rusteam - kap. 10 i helse- og omsorgstjenesteloven - Opprettelse av Rusteam. Det foreslås at arbeidsgruppe 1 (rus/psykiatrigruppen) psyk. hjemmetjeneste endres til et kommunalt rusteam. Beslutningsgrunnlag til helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10, 10.2 og10.3 håndteres av rusteamet. Det settes ned en arbeidsgruppe for nærmere utredning av teamets oppgaver. Rusteamet etablerer et samarbeid med NAV en dag pr. uke i NAV sine lokaler, et lavterskeltilbud. Opprettelse av 2 stillinger som ruskonsulenter i teamet. Stillingene ansettes ved internutlysning i Omsorg Stangnes (omdisponering av personell). - BrukerPlan verktøy for kartlegging av tjenestetilbud og behov ROP pasienter. - Omsorg Stangnes, psykiatri og NAV gjennomfører 2014 en kartlegging ved hjelp av kartleggingsverktøyet BrukerPlan. Ved eventuell ny kartlegging i 2015 vurderes om legetjenesten i kommunen skal delta i undersøkelsen Krise/Akutt team - Etablering av krise/akutt team bestående av enhetsledere fra Koordinerende enhet, Omsorg Stangnes, NAV, Helsehuset og Bygg og eiendom. Teamet skal håndtere og sette føringer for de vanskelige komplekse sakene. Teamet utarbeider en nærmere beskrivelse av teamets oppgaver og fremgangsmåte ved akuttsaker, samt opplegg for å gjøre teamet kjent blant andre aktuelle instanser, viser til rapporten s. 82. 6 Side18
Tredje sektor - Omsorg Stangnes støtter opp om positive tiltak i regi av frivillige organisasjoner, samt Harstad idrettsråd og helsefremmende tiltak som kommunen arrangerer i forbindelse med folkehelsearbeidet. - Tjenesten etablerer gode rutiner i forhold til hvilke tilbud som finnes og er behjelpelig med å informere aktuelle brukere. - Kommunen bidrar sammen med organisasjonene Rio og Marborg om eventuell etablering av «Kafe X» i Harstad. - Forpliktende kvartalsvis samarbeidsmøter mellom Omsorg Stangnes og 3. sektor. Omsorg Stangnes inviterer organisasjonene LPP, MHH, Kameratklubben, Rødekors og evt. andre ved behov. Samarbeid med DPS Sør Troms Omsorg Stangnes tar initiativ til et samarbeidsmøte med DPS Sør Troms og Koordinerende enhet med tanke på å gjenoppta et tidligere samarbeidsfora, viser til rapporten s. 72. - Opplæring/kunnskap Opplæring i håndtering av kap. 10 i helse- og omsorgstjenesteloven. Spesielt rettet til rusteamet som får ansvar for beslutningsgrunnlag vedr. lovens kap. 10 10.2 og 10,3. Opplæring om BrukerPlan. Personell fra Omsorg Stangnes, NAV og Kameratklubben deltar i kurset som arrangeres av KoRus Nord 27. mai 2014. Kursing i kommunikasjonsmetoden motiverende intervju (MI). Interne erfaringsutvekslingsmøter med tema MI opprettes. Kunnskap om nye syntetiske rusmidler Bygg- og eiendomsenheten gir opplæring til utøvende virksomhet om startlån og boligtilskudd. Viser til forslag i Boligsosial handlingsplan 2008 2011. Aktuelle tema innen ROP lidelser innarbeides i opplæringsplan for Omsorg Stangnes. Eventuell felles kurs/opplæring med NAV, Omsorg Stangnes, Tredje sektor og andre aktuelle instanser. Gjennomføre kurs for beboerne et samarbeid med utøvende virksomhet og tredje sektor Omsorg Stangnes tar kontakt med DPS- Sør Troms for etablering av veiledningstilbud i praksis, viser til tjenesteavtale nr.6 mellom Harstad kommune og UNN 4. ØKONOMISKE KONSEKVENSER 7 Side19
Av endringer og nye tiltak innen Klubbholmen boliger, Stangnes bokollektiv og psyk hjemmetjeneste gjøres omleggingen ved å omdisponere personellressurser i Omsorg Stangnes. Ved endring av målgruppen på Klubbholmen er det foreslått 2 stillinger husmor/husfar (miljøarbeider stilling) samt bemanningsmessig styrking av Stangnes bokollektiv. Psykiatrisk hjemmetjeneste må styrkes bemanningsmessig ved etablering av rusteam og økning av oppdrag i forbindelse med at nåværende beboere ved Klubbholmen flytter ut. Det er i dag 9,7 årsverk ved Klubbholmen boliger. Disse personellressursene omdisponeres til overnevnte formål. Team for komplekse/akutte saker etableres innenfor nåværende budsjettmessige ressurser. ACT-team. Ressurser til planlegging gjøres innenfor nåværende budsjett. Dersom Staten utlyser tilskuddsmidler til ACT team, søker kommunen midler om etablering av ACT team. Det er her en forutsetning at spesialisthelsetjenesten deltar i et forpliktende samarbeid. Eventuelt kjøp av bo og omsorgsplasser hos private aktører vil avhenge av individuell hjelpebehov. Man må regne med en kostnad på ca. 2-3 mill. pr plass, mulig mere. Statlige refusjoner er her ikke trukket i fra. Beregning av statlig refusjon, viser til rapporten s. 44. Etablering og kostnadsberegning av varige boliger for målgruppen legges inn i boligpolitisk handlingsplan. Egen sak til kommunestyre fremmes. 5. PROSJEKTPLAN/PROSJEKTBESKRIVELSE FRA RÅDMANN INNLEDNING Harstad kommune ønsker å se på resultatet av de endringer som ble vedtatt angående ny personalorganisering av tjenestetilbudet i Klubbholmen boliger, samt vurdere alternative bo- og behandlingstilbud til dagens brukere av Klubbholmen boliger og en eventuell alternativ bruk av Klubbholmen boliger. FORMÅL Bakgrunn Klubbholmen boliger har en funksjon som bofellesskap med et behandlingstilbud/-botilbud for 12 personer. Tiltaket har for tiden 6 beboere med ROP-diagnoser. Dagens drift av Klubbholmen kan ikke videreføres med denne pasientgruppen. Denne gruppen mennesker er i hovedsak ikke mottakelig for behandling og flere av disse ønsker heller ikke behandling og mottak av helsetjenester. Erfaring fra tre års drift tilsier at det ikke er tilrådelig med en samlokalisering av en gruppe med denne type utfordringer med ROPdiagnoser. Samlokalisering har medført relativt god tilgang til ulovlige rusmidler, stor trafikk fra eksterne misbrukere, negativt miljø mellom beboerne, som ofte medfører utrygghet for tjenesteutøvere, opprettholder et misbrukermiljø, etc.. Problemstillingen er at tiltaket foreslås nedlagt og om det skal etableres noen annen form for bo- og tjenestetilbud i lokalene. 8 Side20
Mål Rådmannen ønsker å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere dagens drift og foreslå alternative løsninger for dagens beboere, samt foreslå alternativ drift i lokalene. Utredningen skal også gi en viss oversikt over utfordringsbildet innen feltet rus og psykiatri for kommunen, i dag og i nær fremtid. MANDAT Problemstilling Utredningen skal belyse følgende: Del 1: Endret organisering av Klubbholmen o Beskrive endret personalorganisering ved Klubbholmen boliger Del 2: Alternative bo og behandlingstilbud for personer i Klubbholmen o Vurdere alternative bo- og behandlingstilbud for gruppen (rus og psykiatri) som i dag bor i Klubbholmen o Kartlegge og beskrive omfang av personer som er i lignende situasjon (rus og psykiatri) og ikke har et forsvarlig bo- og behandlingstilbud o Beskrive konsekvenser av eventuelt nytt tilbud Del 3: Alternativ bruk av Klubbholmen boliger o Hva kan Klubbholmen boliger brukes til dersom dagens beboere får et nytt botilbud o Forslag til endret bruk må begrunnes og beskrive målgruppe, ressursbehov, omfang og andre konsekvenser Del 4: Stangnes bokollektiv o Beskrivelse av tjenestetilbud, organisering og ressursbruk ved Stangnes bokollektiv o Sett i lys av fremtidens utfordringer og nye kommunale oppgaver, hvilket tilbud skal gis i bokollektivet for hvilken målgruppe o Konsekvenser av endret tilbud/drift må beskrives Del 5: Utfordringer ved rus og psykiatri i Harstad kommune o Kort beskrivelse av hvilke utfordringer og omfang det er innen rus og psykiatrifeltet i Harstad kommune, situasjon og for nær fremtid o Hvilken betydning får det for kommunen når spesialisthelsetjenesten endrer tilbudet for denne gruppen o Hvilke konsekvenser får samhandlingsreformen for denne gruppen og hvilken betydning får det for kommunen Del 6: Risikovurdering o For delene 1 4 må det tas hensyn til risikoanalyser av virksomheten Prosjektorganisasjon Prosjektansvarlig: Ass. rådmann Brynjulf Hansen Prosjektleder:Aril Mjørlund Styringsgruppe: Ledergruppen helse og omsorg 9 Side21
Prosjektgruppe: Anne Britt Kristensen Frode Risdal Aud Johansen Kari Eltvik Hansen Prosjektleder Aril Mjørlund Ny deltaker fra januar 2014, Jan Dag Stenhaug Ny deltaker fra mars 2014, Tor Andreassen 6. STYRINGSGRUPPE/PROSJEKTGRUPPE/ARBEIDSGRUPPER Styringsgruppen består av følgende deltakere: Enhetsledere i omsorgsdistrikt SØR, Nord, Sentrum og Stangnes Prosjektgruppen består av følgende deltakere: Aril Mjørlund, Frode Risdal, Aud Johansen, Kari Eltvik Hansen, Anne Britt Kristensen, Jan Dag Stenhaug, Tor Andreassen Etablering av arbeidsgrupper Følgende lag/foreninger, instanser og enkeltpersoner fikk i uke 49 2013 invitasjon for å delta i prosjektets arbeidsgrupper: Mental Helse Harstad (MHH) Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse og rus (LPP) Koordinerende Enhet, Harstad kommune (KE) Klubbholmen boliger, Omsorg Stangnes, Harstad kommune Stangnes bokollektiv, Omsorg Stangnes, Harstad kommune Psykiatrisk hjemmetjeneste, Omsorg Stangnes, Harstad kommune Blåhuset, Kameratklubben NAV Helsehuset, Harstad kommune Torbjørn Harr, Omsorg Stangnes, Harstad kommune Roger Rasmussen, Økonomi og utvikling, Harstad kommune Siw S. Gabrielsen, HMS rådgiver, Harstad kommune Tillitsvalgte og verneombud, Omsorg Stangnes, Harstad kommune Navn på deltakere i arbeidsgruppe 1: - Aril Mjørlund, leder - Ole Kristian Lundberg, avdelingsleder 10 Side22
Navn på deltakere i arbeidsgruppe 2: - Aril Mjørlund leder - Anne Britt Kristensen sekretær - Torbjørn Harr, Overlege Stangnes sykehjem - Ellinor Martinsen (Ellinor.Martinsen@nav.no) (NAV) - Petter Østvik, vara: Odd Alfred Skoglund (MHH) - Ann Kirsti Brustad, vara: Sissel Hammervår Rasmus (LPP) - Aud Johansen (KE) - Tor Andreassen, vara: Arne Olsen(Blåhuset/Kameratklubben) - Andreas Hay (Klubbholmen boliger) - Hege Iversen (Psyk. hjemmetj.) Navn på deltakere i arbeidsgruppe 3: - Aril Mjørlund, leder - Anne Britt Kristensen, sekretær - Hege A.K. Bakken, (Hege.Anita.Karlsen.Bakken@nav.no) (NAV) vara: Sonja Anita Ulriksen (Sonja.Anita.Ulriksen@nav.no) - Ann Kirsti Brustad, vara: Sissel Hammervår Rasmus (LPP) - Odd Alfred Skoglund, vara: Petter Østvik (MHH) - Kjersti Dragland(KE) - Nils Jørgensen(Klubbholmen boliger) - Silje Kulvedrøsten(Helsehuset) - Anniken S. Georgsen (Psyk. hjemmetj.) Navn på deltakere i arbeidsgruppe 4: - Aril Mjørlund, leder - Anne Britt Kristensen, sekretær - Geir Bjerkaas, Stangnes bokollektiv - Hilde Danielsen, Stangnes bokollektiv - Torbjørn Harr, Overlege Stangnes sykehjem - Arne Olsen LPP, vara: Ann Kirsti Brustad(LPP) - Anja Sandvik (MHH) - Mai-Britt Kaarbø (KE) Navn på deltakere i arbeidsgruppe 5: - Aril Mjørlund, leder - Anne Britt Kristensen, sekretær 11 Side23
- Ole Kristian Lundberg, avd. leder - Roger Rasmussen, økonomi og utvikling - Ann Kirsti Brustad(LPP) - Elisabeth Skoglund, vara: Kai Selnes (MHH) - Frode Risdal - Ann Silje Rolness (KE) - Kari Eltvik Hansen (NAV) Navn på deltakere i arbeidsgruppe 6: - Aril Mjørlund, leder - Anne Britt Kristensen, sekretær - Ole Kristian Lundberg, avdelingsleder - Hilde Danielsen, avdelingsleder - Pål Strande, (pål.strande.mathisen@harstad.kommune.no) verneombud - Vara: Elsa Tollefsen, (elsa.tollefsen.@harstad.kommune.no) vara verneombud - Geir Bjerkaas, tillitsvalgt - Andreas Hay, tillitsvalgt - Wenche Tveter, tillitsvalgt - Kai Selnes, tillitsvalgt - Siw S. Gabrielsen, HMS rådgiver 7. BRUKER MÅLGRUPPE Mandatets målgruppe er personer med kombinasjon rus og psykisk lidelse (ROP- lidelse) og personer med psykisk lidelse. ROP-lidelse er en samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. De fleste med ROP lidelser har også somatiske lidelser i tillegg. (ROP - retningslinjen) Andre betegnelser på kombinasjon ruslidelse og psykisk lidelse er komorbiditet og dobbeldiagnose. Komorbiditet er en generell betegnelse på samtidig tilstedeværelse av to eller flere lidelser, mens begrepet «dobbeldiagnose» ofte blir brukt om kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. Både komorbiditet og dobbeldiagnose er upresise begreper fordi de ikke sier noe om hvilke sykdommer som blir omtalt. (ROP - retningslinjen) I «Nasjonal faglige retningslinjer IS -1948» benyttes ruslidelse som et samlebegrep for både avhengighet, skadelig bruk og misbruk. En diagnose kan settes når følgene av rusmiddelbruk påvirker en persons livssituasjon og livsførsel på en ødeleggende måte. 12 Side24
Psykiske lidelser eller mentale lidelser er et samlebegrep for forskjellige lidelser og sykdommer som i første rekke rammer sinnet og bevisstheten og ikke den fysiske kroppen. Psykiske lidelser omfatter alt fra plager som enkle fobier og lettere depresjoner og angst til alvorlige sykdommer som schizofreni, paranoia og bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Psykiske lidelser påvirker blant annet oppførsel og væremåte, tanker (kognisjon) og følelser og kan få store følger for dagliglivet og omgivelsene. Psykiske lidelser kan skyldes arvelige, fysiokjemiske, psykologiske eller sosiale forhold. (no.wikipedia.org/wiki/psykisk_lidelse) I rapporten brukes ulike begreper som bruker, person, beboer og pasient delvis om hverandre. Begrepet pasient brukes mest i situasjoner hvor man er i en behandlingssituasjon. 8. NASJONALE FØRINGER (Lover/stortingsmeldinger/retningslinjer/veiledere) Retten til helse- og sosialtjenester for mennesker med rusproblemer ble slått fast i St. meld. Nr. 69 (1991 92) tiltak for rusmiddelmisbrukere og i lov om sosiale tjenester som trådte i kraft fra 1993. Den statlige særomsorgen ble avviklet, og kommunens ansvar for mennesker med rusproblemer vektlagt. I St. meld. Nr. 16 (1996 97) Narkotikapolitikken varslet regjeringen at den restriktive narkotikapolitikken skulle fortsette. Rusreformen trådte i kraft 2004. Enkelte behandlingstiltak ble overført fra fylkeskommunen til staten i forbindelse med helseforetaksreformen i 2002. Kommunens ansvar for personer med rusproblemer har inntil 2012 vært regulert i lov om sosiale tjenester. Som del av samhandlingsreformen, er kommunehelsetjenesteloven og andre deler av den tidligere sosialtjenesteloven samlet i en lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Pasientrettighetene er samlet i pasient- og brukerrettighetsloven. Loven innebærer at kommunene skal se helse- og omsorgstjenester som et samlet ansvar. For å bidra til et helhetlig pasienttilbud er kommune og regionale helseforetak/helseforetak pålagt å inngå samarbeidsavtaler. Det gjelder blant annet for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. (Meld. St.30) Andre aktuelle nasjonale føringer: - Lov om folkehelsearbeid av 2011. Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne helseforskjeller. - Opptrappingsplan for rusfeltet (2007 2012). En handlingsplan på rusfeltet som blant annet har intensjon om å gi rusreformen et faglig innhold, med tiltak for å ruste opp kapasiteten i kommuner og spesialisthelsetjenesten, samt øke kvaliteten på det samlede tilbudet. - Se meg! Meld. St. 30 (2011-2012) I denne stortingsmeldingen legger regjeringen fram sine mål og tiltak for en helhetlig rusmiddelpolitikk. Det legges særlig vekt på fem områder: - Forebygging og tidlig innsats - Samhandling tjenester som jobber sammen - Økt kompetanse og bedre kvalitet - Hjelp til tungt avhengige redusere overdosedødsfall - Innsats for pårørende og mot passiv drikking 13 Side25