Akademikerne - en presentasjon Tillitsvalgtkonferanse Econa 4. september 2013 Forhandlingsøkonom Trond Teisberg, Akademikerne
Akademikerne - en presentasjon 1. Hvem og hva er vi? 2. Hva vil vi og hva gjør vi? 3. Eksempler
Hvem er Akademikerne? Medlemmer pr. 1.1.2013 Forening Totalt Stat Komm. Spekter helse Privat Nærings drivende Stud. Pensj. m-fl. Andre Arkitektenes Fagforbund 3 682 183 551 5 1 730 266 728 117 102 Den norske legeforening 29 599 1 056 1 598 12 158 921 4 929 4 148 2 514 2 275 Den norske tannlegeforening 6 228 284 1 241 57 2 2 980 285 774 605 Den norske veterinærforening 2 660 668 16 0 416 969 310 228 53 Econa 18 732 1 453 765 221 8 547 154 3 645 668 3 279 Krigsskoleutdannede offiserers landsforening 1 275 823 5 0 7 0 0 440 0 Naturviterne 5 970 1 400 1 451 15 1 272 102 920 473 337 Juristforbundet 17 702 6 382 1 149 105 4 406 1 263 2 725 782 890 Norsk Lektorlag 3 763 95 2 422 25 315 0 374 432 100 Norsk Psykologforening 7 519 634 525 3 291 759 783 1 256 123 148 Samfunnsviterne 9 596 4 722 2 191 465 1 238 26 592 113 249 Samfunnsøkonomene 1 940 891 155 29 422 4 299 97 43 Tekna 61 721 6 599 2 474 782 34 451 1 108 10 814 3 858 1 635 Sum Akademikernes medlemsforeninger 170 387 25 190 14 543 17 153 54 486 12 584 26 096 10 619 9 716 NITO 5 376 5 791 Den norske jordmorforening 307 Norges Farmaceutiske Forening 163 10 Sum tilsluttet Akademikerne 30 729 20 651 Side 3 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Hvem er Akademikerne? Fordeling pr forening 1.1.2013 Side 4 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Akademikerne vokser mest Hovedorganisasjonene - medlemstall År LO YS Unio Akademikerne 1.1.2008 845.394 209.344 274 175 137.250 1.1.2009 865.392 216.104 280.982 143.848 1.1.2010 865.573 217.600 288.044 148.189 1.1.2011 871.360 217.457 295.626 154.313 1.1.2012 880.769 222.114 300.486 162.490 1.1.2013 895.257 226.624 317.608 * 170.387 Medlemsvekst 14.488 4.510 17.122 * 7.897 siste år (antall) Medlemsvekst 1,6 % 2,0 % 5,6 % * 4,8 % siste år (%) Medlemsvekst 2008 2011 5,9 % 8,3 % 15,8 % * 24,1 % * Det norske maskinistforbund (6.497 medlemmer) har meldt overgang fra YS til Unio. Dette skjer formelt imidlertid først 1.1.14. Unio s tall fratrukket Det norske maskinistforbund er på 311.111, medlemsvekst siste år 3,5 %, medlemsvekst 2008-2011 13,5 %. Side 5 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Hovedorganisasjon Forhandlingsorganisasjon Hva er vi? Hovedsammenslutning i staten Forhandlingssammenslutning i kommunal sektor og helseforetak Interessefellesskap for næringsdrivende og privat sektor Verktøy for foreningenes fellesinteresser Side 6 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Organisasjon Råd Styre Forhandlingsutvalg (helse, kommune, stat) Samarbeidsorgan (næringsdrivende, privat) Lokalt akademikersamarbeid Generalsekretariat tariff og samfunnspolitikk Egen sekretariatsfunksjon for samarbeidsorgan Diverse ad hoc grupper Side 7 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Politisk struktur Rådet Styret Akademikerne næringsdrivende Akademikerne privat Akademikerne stat Akademikerne kommune Akademikerne helse Side 8 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Viktigste arbeidsområder Lønns- og arbeidsvilkår Næringspolitikk rammebetingelser for næringsdrivende Utdanningspolitikk/studievilkår Forskningens rammevilkår Pensjonspolitikk Arbeidsliv arbeidstid IA Side 9 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Hva vil vi? Idégrunnlag «Akademikerne er en sammenslutning av yrkesorganisasjoner som har medlemmer med høy utdanning og kompetanse. Akademikerne vil bidra til at den kompetanse som medlemsgruppene representerer og de samlede utdanningsressurser som er investert her, skal forvaltes til samfunnets beste.» http://www.akademikerne.no/no/om_akademikerne/idgrunnlag/ Side 10 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Hva vil vi? Vedtekter «Fellesgrunnlaget for Akademikerne er prinsippet om at autonome medlemsforeninger av Akademikerne så langt det er mulig selv skal ivareta sine medlemmers interesser gjennom foreningsvise og desentrale ordninger. I privat sektor opprettholder foreningene egne avtaler. Akademikerne skal kunne opptre som hovedsammenslutning overfor staten og Spekter og forhandlingssammenslutning overfor kommunesektoren. Det kan opprettes nytt forhandlingsutvalg når det er konsensus blant foreningene som har medlemmer i forhandlingsområdet.» http://www.akademikerne.no/filestore/file_library/om_akademikerne/vedtekter_og_retningslinjer/vedtekter2012-2014.pdf Side 11 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
En samfunnsutvikling basert på Hva vil vi? Systematisk forbedring av kunnskap og kompetanse Et allsidig og konkurransedyktig næringsliv En konkurransedyktig offentlig sektor En lønnspolitikk basert på Mest mulig lokal og individuell lønnsdannelse også i offentlig sektor Hvor lønnsdannelse etter sentrale, kollektive avtaler er nødvendig, må den avspeile utdanningsnivå, kompetanse, ansvar og resultater Side 12 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Utfordringene Samfunnspolitikk befeste rollen som hovedorganisasjon og samfunnspolitisk aktør Med et helhetssyn i fora for inntektspolitikk arbeidsliv Initiere/prege dagsordenen i samfunnsdebatten Tariff videreutvikle våre strategiske ressurser for forhandlingsarbeidet Forberedelser til forhandlinger eksternt og internt Best mulig i sentrale forhandlinger Mest mulig til lokale forhandlinger Legge til rette for lokale forhandlinger for foreningene enkeltvis eller i samarbeid Side 13 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Muligheter og utfordringer for Akademikerne kommune i KS-området Egen overenskomst for Akademikerne K/kapittel 5 i hovedtariffavtalen kun for Akademikerne K sine medlemmer Sentralt ivaretagelse av våre lektorer Side 14 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Muligheter og utfordringer Akademikerne -S Større autonomi for den enkelte sammenslutning i forhandlinger Endre avtalestrukturen Hovedtariffavtale med større vekt på lokal styring av lønn Fjerne hovedlønnstabellen Med dagens avtalestruktur Økt innflytelse på tariffvilkårene for akademikere i offentlige tariffområder Økt volum til lokale forhandlinger Øke de lokale parters innflytelse generelt Side 15 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Omstillingstillitsvalgt i staten 90-tallet utskilling av en del statlig produksjonsbedrifter, som Posten, NSB og produksjonen i Statens vegvesen (Mesta). + nedbemanning i forsvaret 2000-tallet utflytting av tilsyn og direktorater fra Oslo, etablering av Mattilsynet, regionalisering av Skatteetaten og etableringen av NAV Hovedsammenslutningene fikk i 2001 gjennomført en ordning med sentral omstillingstillitsvalgt, hvor hovedsammenslutningene får tilskudd fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet til en sentral omstillingstillitsvalgt. Ressursperson i forbindelse med omstillinger i staten, og rådgiver for Akademikerne stats foreninger i forbindelse med planlagte og pågående omstillingsprosesser. Akademikerne: Siri Johnsen, nestleder i Samfunnsviterne, overtar frikjøp på 40 % som omstillingstillitsvalgt i staten etter Christian Tengs. Selve ordningen med omstillingstillitsvalgte i staten vil bli evaluert i løpet av høsten. Akademikerne stat har mottatt tilskudd fra FAD for 2013, men det er enda ikke avklart om ordningen blir videreført i 2014. Den varslede evalueringen vil avklare dette. Side 16 Hovedorganisasjon for norske akademikerforeninger
Mai - Mekling - Taushetsplikt Juni - Ev. Justeringsoppgjør - Konflikt?? JULI FERIE August/september: - Statens personalledersamling Oktober: - Lokal 2.3.3 forhandling - Mange formelle møtearenaer lokalt April - Oppstart lønnsoppgjør - Forhandlingsfullmakt Mars - Tariffkonferanser i foreningen - Tall fra SBU/TBU klare - Kronikker Februar - FAD gjennomfører møter med fagdepartement / virksomhetene Årshjul Tariff Januar - Svar på FADs brev om lønnsoppgjøret. - Påvirke innhold November: - FAD sender ut brev ang. lønnsoppgjør Desember: - FAD gjennomfører tariffkonferanse for virksomhetene
Holden I 2000 Oppnevnt 23. april 1999. Innstilling 30. juni 2000: NOU 2000:21 «En strategi for sysselsetting og verdiskaping» Mandat: Utvalget skal gi en beskrivelse av utviklingen i norsk økonomi på 1990-tallet, med vekt på arbeidsmarkedet. Utvalget skal legge vekt på å drøfte inntektspolitikkens rolle i denne perioden. Utvalget skal også analysere regional mobilitet på arbeidsmarkedet og gi en analyse av flyttemønstrene i lys av konjunktursvingningene og endringer i næringsstrukturen. Utvalget skal ved hjelp av analyser og beregninger peke på de viktigste utfordringene norsk økonomi står overfor framover. Dette gjelder blant annet utfordringene som følger av en økt globalisering. På denne bakgrunn skal utvalget drøfte strategier som kan bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi over tid. I denne sammenhengen skal det legges vekt på tiltak som kan bidra til å bedre økonomiens virkemåte og det skal drøftes hvordan konjunktursvingninger kan reduseres. Utvalget skal redegjøre for hvilken rolle inntektspolitikken kan spille. Videre skal det vurdere hvordan den økonomiske politikken kan bidra til en mer effektiv bruk av ressursene i de ulike deler av landet, en langsiktig bærekraftig forvaltning av landets ressurser og en effektiv miljøpolitikk. Utvalget skal vurdere næringslivets rammebetingelser slik at de kan bidra til en sterk konkurranseutsatt sektor og økt nyskapning i næringslivet. Utvalget skal gå nærmere inn på de utfordringene som utvalget for forberedelse av inntektsoppgjøret 1999 peker på i forbindelse med lønnsforhandlingsprosessen og gi en nærmere drøfting av inndelingen av økonomien etter konkurransetype. Konklusjon: Store oljeinntekter og stramt arbeidsmarked bidro til at utvalget fokuserte på både sterkere koordinering og mer fleksibilitet. Mulig ved at frontfagsrammen skal utgjøre en overordnet ramme, som ikke er ment implementert på hver enkelt virksomhet eller gruppe
Holden II 2003 Oppnevnt 15. november 2002. Innstilling 9. april 2003: NOU 2003:13 «Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs» Mandat: «En balansert økonomisk utvikling, der en unngår markerte tilbakeslag for konkurranseutsatt sektor, er viktig for å nå målene om arbeid for alle, økt verdiskaping og en videreutvikling av det norske velferdssamfunnet. Oljeinntektene har satt Norge i en gunstig situasjon sammenliknet med andre land, men det er samtidig viktig at en ikke går for raskt fram i innfasingen av disse inntektene. Utvalget skal ta utgangspunkt i retningslinjene for den økonomiske politikken som ble trukket opp i St.meld. nr. 29 (2000-2001), og som det er bred enighet om i Stortinget. Den høye lønnsveksten de senere årene og en sterkere kronekurs har skapt en vanskelig situasjon for mange konkurranseutsatte virksomheter. Utvalget skal vurdere hvilke konsekvenser retningslinjene for finans- og pengepolitikken har for lønnsdannelsen. Utvalget skal videre vurdere utfordringer for lønnsdannelsen i lys av både lønnsutviklingen hos våre handelspartnere og de penge- og finanspolitiske retningslinjene, der siktemålet er å videreføre lav arbeidsledighet og høy verdiskaping i norsk økonomi. Utvalget skal vurdere hva slags utviklingsbane for konkurranseutsatt sektor i årene fremover som er forenlig med den økte bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet. Videre skal utvalget vurdere hvordan rammebetingelsene for konkurranseutsatt sektor påvirkes av innretningen av den økte bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet, samt vurdere om det er behov for tiltak som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi.... Konklusjon: Sterk kronekurs, skjerpet konkurranse og endret pengepolitikk (inflasjonsmål) bidro til anbefalinger om fortsatt frontfagsmodell og handlingsregel, samt ytterligere koordinering i lønnsforhandlingene (samtidighet)
Holden III Utvalg som skal se på lønnsdannelsen i Norge - Konkurransesituasjonen: Høyere lønnsvekst i Norge enn i sammenliknbare land / handelspartnere / konkurrerende produsentland - Frontfagsmodellen og forhandlingssystemet: Sentralisert og lite fleksibelt «alltid» brudd og mekling i frontfaget og offentlig sektor - Oljesektoren og arbeidsinnvandring hvordan påvirkes lønnsutviklingen? - Enighet om fortsatt frontfagsmodell, men noe uklarheter rundt definisjon/innhold - Koordinering, men ikke ytterligere sentralisering og kopiering av lønnsvekst 20
Holden III mandat Norge er en liten, åpen økonomi. Vår velstand og velferd avhenger bl.a. av vår handel med utlandet og at våre bedrifter kan hevde seg i den internasjonale konkurransen. For tiden gir olje- og gassvirksomheten store valutainntekter til Norge. Etter hvert vil disse inntektene avta, og vi vil ha behov for inntekter fra andre eksportnæringer for å kunne betale for ønsket import. Dette stiller krav om tilstrekkelig lønnsomhet i konkurranseutsatte virksomheter. Det inntektspolitiske samarbeidet og den norske lønnsforhandlingsmodellen må støtte opp under en balansert utvikling over tid med lav ledighet og høy samlet sysselsetting. Frontfagsmodellen har lang tradisjon i Norge. Modellen innebærer at konkurranseutsatte næringer forhandler først, slik at det gis en rettesnor for oppgjørene i de delene av norsk økonomi som ikke er i konkurranse med utlandet. Dersom konkurranseutsatte næringer skal kunne holde på arbeidskraften, kan ikke lønnsveksten i andre næringer overstige lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor. Lønnsdannelsen i Norge er blitt drøftet i flere offentlige utvalg, sist i NOU 2003:13 Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs (Holden II-utvalget). Holden II-utvalget drøftet lønnsdannelsen i lys av innføringen av inflasjonsmål i pengepolitikken og handlingsregelen i finanspolitikken i mars 2001. Utvalget støttet opp om frontfagsmodellen. Utvalget som nå settes ned, skal ha som utgangspunkt at frontfagsmodellen skal videreføres. Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført. Utvalget skal også drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder: Lønnsveksten har over flere år vært langt høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Det har vært mulig bl.a. på grunn av at bytteforholdet mot utlandet har blitt bedre. Et høyt kostnadsnivå gjør norske bedrifter sårbare for et fall i bytteforholdet, svakere produktivitetsutvikling enn hos konkurrentene og en sterkere kronekurs. Petroleumsnæringens virkning på norsk økonomi har vært voksende. Dette er en sektor med høy lønnsevne. Næringen har bidratt til å øke lønningene også ellers i økonomien, bl.a. ved at frontfaget omfatter leverandører til petroleumsvirksomheten. Forholdene i arbeidsmarkedet har endret seg etter EU-utvidelsen i 2004, som har ført til at Norge har fått betydelig økt tilgang på arbeidskraft utenfra. Veksten i produktiviteten har falt de senere årene. Dette påvirker rommet for vekst i reallønningene. Utvalget skal levere sin innstilling til Finansdepartementet innen 15. desember 2013. 21
Etter Holden I og II - relative lønnskostnader Anslag i Nasjonalbudsjettet 2003 og faktisk utvikling, prosentvis endring fra 2001 Kilde: Norsk Industri, Norges Bank, årstalen 2011 22
Holden III Bakgrunn Lønnsvekst i henhold til TBU 23
Norsk arbeidskraft er dyr Lønnskostnader per produsert enhet i felles valuta. 1. kv. 2000 = 100. 1. kv. 2000 3. kv. 2012 Kilde: Sentralbanksjefens tale 14.2.2013, SSB/OECD/Norges Bank 24
Holden III Arbeidet - Eksterne innledere forskning, næring og arbeidslivsaktører, Pøyry, McKinsey, Statoil/Hydro, Borregaard, Benteler, NB, Fafo, Manpower, Norsk Industri, Fellesforbundet, Nito, FAD, SSB. - Ferdig første halvår - Utredninger arbeidsinnvandring, konkurranseutsatt sektor og petroleumsnæringen - Hoveddelen ferdig første halvår - Rapport norsk økonomi (makroøkonomi og konkurranseutsatt sektor), lønnsdannelse (institusjonelle forhold og utfordringer), petroleumssektoren, arbeidsinnvandring - Hovedfokus andre halvår Akademikerne privat 20. august 2013 25
Akademikernes rolle i Holden III Generelt sørge for at ikke alt fokus rettes mot at «lønnskostnadene er for høye, og lønnsveksten må dempes» = lave lønnstillegg i de nærmeste årene «lønnsoppgjørene er ute av kontroll i dagens system, og medisinen er enda mer sentralstyrte/koordinerte lønnsoppgjør» = gir store aktører fortsatt kontroll over lønnsmassen mer til deres grupper, selv om totalrammen er moderat 1. Akademikerne må sørge for at det i utvalget også fokuseres på de positive sidene (nødvendigheten) av differensiering og fleksibilitet i lønnsdannelsen = lokale forhandlinger, som gir styringsmulighet og naturlig allokering av ressurser dit lønnsomhet/lønnsevne er størst. 2. Ineffektivitet i dag blant annet i offentlig sektor på grunn av forhandlingsmodellen: Virksomhetsledere gis ikke muligheten til å satse/prioritere fordi lønnsmidler smøres jevnt ut til alle uavhengig av lokale vurderinger. Akademikerne må lære opp makroøkonomene i utvalget: Hvordan foregår lønnsforhandlinger lokale forhandlinger er ikke det samme som individuelle forhandlinger
Akademikerne undersøker Dagbladet August 2013 http://www.dagbladet.no/2013/08/09/nyhet er/samfunn/valg13/28609667/
Akademikerne stiller krav til det offentlige http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/jo bb/akademikerne-krever-tiltak-for-flerevekstbedrifter-3194648.html#.uiwm59libr4 Stavanger Aftenblad Juni 2013
Kronikker i Aftenposten. Akademikerne svarer på kritikk fra SU http://www.aftenposten.no/meninger/de-sombygger-landet-7278600.html#.uiwl9dlibr4 http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/kunnskap-skal-byggelandet-7279938.html#.uiwl89libr4