Den viktige samtalen Linda R. Kvalvik Inge Nordhaug RVTS Vest 1
www.rvts.no http://www.rvts.no/
https://dinutvei.no/
Medikalisering; diagnosar som kamuflasje Reaksjonar på hendingar i livet kan «likne» symptom Krenka barn vert sjuke vaksne What causes most Illness in Adulthood is poisoning Stress in Childhood / http://developingchild.harvard.edu/key_concepts/toxic_str ess_response/ Reigstad B, Jørgensen K, Wichstrøm L. Diagnosed and self-reported childhood abuse innatinal and regional samples of child and adolescent psychiatric patients: prevalences and correlates. Nordic J Psychiatry 2006;60:58-66
Både og Tabuisering er ei sterk kraft Helsestyresmaktene i Norge har tendert til å være med på tabuisering Det er justis og barnefagfeltet som : Kommunale handlingsplanar mot vald Nasjonal nettportal om vald (114.no)
Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn!
Gener Opne Lukka Miljø åpner eller lukker gener Sårbarhet x stress Beskyttelse (landsbyen) ACE Poisoning stress Urban stress Ofte kalla resilience coping Omsorg trygghet fortsigbarhet bli sett og hørt få sett ord og meining Mestring Integrering Antonovskij og Brunfenbrenn 10 inge@nordhaug.no
ACE study (acestudy.org) 9 punkt vekse opp (før 18) i hushold med: http://www.youtube.com/watch?v=apzxgebzht0 Fysisk mishandling Psykisk mishandling (emosjonell) Seksuelle overgrep Alkohol eller narkotika misbruk Et familiemedlem i fengsel Noen som er kronisk deprimert, sucidal, institusjonalisert eller psykisk sjuk Mor utsett for vold En eller ingen biologisk forelder Emosjonell eller fysisk omsorgssvikt 23.05.2016 inge@nordhaug.no
Som med hjernen, så med kroppen Epigenetikk nytt fagområde http://theforum.sph.harvard.edu/events/the-toxic-stressearly-childhood-adversity/ Kirkengen: http://tidsskriftet.no/article/2090676 Schrødingers katt, NRK http://tv.nrk.no/serie/schrodingerskatt/dmpv73001813/03-10-2013 http://tv.nrk.no/serie/schrodingerskatt/dmpv73002113/10-10-2013
Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter hvert blir internalisert som egne ferdigheter Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angstlidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PTSD, med mer
Typiske vansker etter vold og overgrep a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker b) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv
Oppsummert Ved kompleks traumatisering blir hjernen utvikla for å overleve, ikkje utforske. Fører til trugsmålsorientert merksemdsfokus, mistenksamheit, mistillit til andre sine intensjonar, sosial utryggleik. Sidan regulering er det tidlege samspelet sin kanskje viktigaste funksjon så er det særskild der me ser utslaga.
Hva bør vi gjøre og hva er til hinder for oss? Den nødvendige samtalen 17
ottemodell
196. Plikt til å avverg 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder straffbare handlinger som nevnt i a) 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og 357, b) militær straffelov 50, 52 eller 96, eller c) sikkerhetsloven 18 a, jf. 31 fjerde ledd. Ved 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, ba 0 overtredelse handlingen plikten Tilføyd ikke ved av det kunne lov 312 er c) 141, militær sikkerhetsloven 142, straffelov 143, 144, 7 tale oppfylles mars eller 314 om 2008 gjelder å 18192, a, 50, jf. 193, 52 avverge uten nr. avvergingsplikten å 4, utsette ikke endret har ham ved bare kommet selv, lover når den hans så 19 fornærmede langt nærmeste juni som 2009 er til eller 31 194, fjerde 96, 223, eller ledd. 239, 255, 256, 259, 274, ) straffbart eller noen forsøk, uskyldig jf. for Brudd nr. 74, 19 juni 2015 nr. siktelse 16, 65. eller eller tiltale eller fare for liv, helse eller 275, på avvergingsplikten 279, 282, 283, straffes 288, ikke 291, når 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og velferd. 357, under 16 år. a) handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. 16, eller b) plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd. 0 Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2015 nr. 65. e et straffbart forhold
Melding til barneverntjenesten «Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». Lov om barneverntjenester, 6.4, 2.-3.
Lov om helsepersonell 33. Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
For å få mot til å se og trygghet til å handle trengs: Kunnskap og handlingskompetanse (innebærer å vite hvordan man skal nærme seg barnet og snakke med det om de signalene man ser). DU SER DET IKKE FØR DU TROR DET
Det er behov for avdekkende samtaler når barn på ulike måter gir signal om at de har det vanskelig når signalene gjør oss bekymret når vi har fått annen informasjon som gjør oss bekymret for barnet 23 23.05.2016
Signal kan være på bakgrunn av: noe barnet har sagt noe barnet har vist utagering tilbaketrekning seksualisert atferd Noe barnet har skrevet 24 23.05.2016
Hvorfor snakker vi ikke med barn om vanskelige ting? Synet på barns troverdighet Etiske begrunnelser Voksne beskytter seg selv Voksne tror de beskytter barna Kulturens tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldres reaksjoner Ødelegge for eventuell etterforskning 25 23.05.2016
Hvorfor forteller ikke barn om overgrep? Minnet om overgrepene er avspaltet eller uvirkelig Barnet frykter den voksnes reaksjon Barnet frykter konsekvensene av å fortelle De er redde for ikke å bli trodd, hjulpet eller forstått De føler seg forlegne, skamfulle, skyldbetynget og skitne Barnet er truet Barnet forstår intuitivt at det ikke skal fortelle Overgrepene er tabubelagt Det har ikke skjedd noe 26 23.05.2016
Hva skal til for at barn kan fortelle Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse (Tine Jensen et al. 2005) Og: barnet må ha en opplevelse av å ha tillatelse til å fortelle 27 23.05.2016
Generelle prinsipper i samtalesituasjoner Vis interesse, mottakelighet og nøytralitet Inviter til samtale på bakgrunn av barnets signaler Vær tilstede, nærværende og ha tid til barnet Ikke press, - men tilrettelegg for at barnet kan fortelle Husk: det er barnet som avdekker, ikke den voksne 28 23.05.2016
Følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg 29 23.05.2016
Tegninger og andre produkter Tas vare på. Kommenteres når de er uvanlige: - hva er det du har tegnet her? - fortell meg om den tegningen - hva er dette? - hvem er det du har tegnet? - hva gjør og tenker den og den (på tegningen)? 30 23.05.2016
Innledning til samtale om vanskelige tema Ta utgangspunkt i barnets signaler Generaliser: jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si.? Snakk med barnet om hemmeligheter og redsler, og hva som hindrer barn i å fortelle. 31 23.05.2016
Hemmeligheter og redsler Snakk med barnet om gode og vonde hemmeligheter at barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter at barn er redde for ikke å bli trodd at barn er redde for trusler at barn er redde for hva som kan skje hvis de forteller Gode og onde hemmeligheter 32 23.05.2016
Kommunikasjon som åpner aktiv lytting Bydende form: «Fortell» Gjentagelse Bekreftelse Bruke barnets egne ord Oppsummering underveis Lytt mer enn du snakker Unngå for mange spørsmål Tåle pauser Åpen kommunikasjon 33 23.05.2016
Kommunikasjon som lukker passiv lytting Hvorfor-spørsmål Ja/nei-spørsmål Valgspørsmål Vide og generelle spørsmål Ledende spørsmål Projisere Overhøre Tvil og benekting Skifte av tema Utspørring Lukkende kommunikasjon 34 23.05.2016
Faser i samtalen (Gamst & Langballe) Forberede samtalen Etablere kontakt, påpeke noe positivt ved barnet Si hvorfor samtalen finner sted (Introduksjon til tema) Fri fortelling Utdyping av opplevelser og følelser Avslutning 35 23.05.2016
Forberedelse til samtalen Hva trengs av informasjon Hva kan barnet komme til å fortelle Hvordan vil du reagerer om barnet forteller/ikke forteller Hvem kan du få støtte av Sørg for at barnet får noe å drikke. Ha tegnesaker tilgjengelig (barn som får tegne gir mer informasjon enn de som ikke får tegne). Tenk over hvordan og hvor dere skal sitte. Alene eller sammen med kollega. 36 23.05.2016
Kontaktetablering Skape tillit og trygghet Påpek noe positivt ved barnet Gi barnet tid til å studere deg Involver barnet hjelpe til med å lage klart Kort presentasjon Jeg husker,,,,,, 37 23.05.2016
Introduksjon til tema Si hvorfor samtalen skal finne sted/ ta utgangspunkt i barnets signaler: Jeg vil snakke med deg om I går sa/gjorde du Hva skjedde?... Fortell Det vil jeg vite mer om Du ser så sint/trist/lei deg ut. Hva har skjedd? Fortell det til meg Er det noe du vil snakke/spørre om? 38 23.05.2016
Fri fortelling Fortell Hva skjedde. Aktiv lytting:«mhm, ja, så da skjedde det. Fortell mer..» Gjenta barnets ord/ deler av setningen Tåle pauser «Nå ble det jammen stille her. Jeg lurer på hva du tenker på» Benevne det som skjer 39 23.05.2016
Dersom barnet ikke forteller Generaliser: jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det akkurat som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. Jeg har lurt på om du også bærer på noe du ikke har turt å si.? Dersom barnet ikke forteller; si noe om vonde hemmeligheter, grunner til at barn ikke tør å fortelle noe, «er det slik for deg?», «Hva er det verste som kan skje om du forteller?» 40 23.05.2016
Utdype følelser og opplevelser: «Hvordan var det å være deg da?». Evt hjelpe barnet gjennom informert gjetning og/eller generalisering; «Jeg har snakket med mange barn som har opplevd det samme som deg, og de har sagt at de har vært redde/lei seg/sint/fortvilet. Er det slik for deg?» 41 23.05.2016
Oppsummering Oppsummere det barnet har fortalt, gi barnet mulighet til å rette på oss, evt utdype. Oppsummeringer underveis hjelper barnet til å fortsette i sin frie fortelling. Dersom man skal skifte tema i samtalen er det lurt å ha en oppsummering av hva man har snakket om til nå, før man introduserer nytt tema. 42 23.05.2016
Avslutning Grov oppsummering Fortelle barnet hva som skal skje videre Rose barnet for å ha snakket med deg Snakke om et nøytralt tema/lukke samtalen 43 23.05.2016
44 23.05.2016
ØVELSE GJØR MESTER 45 23.05.2016
Litteratur 46 23.05.2016
Emilie Klinge; Barnesamtaler ISBN 9788205361164 Haldor Øvreide, Samtaler med barn ISBN:9788276345834 Kari Gamst; Profesjonelle barnesamtaler ISBN:9788215018515 Anne Kirsti Ruud: Hvorfor spurte ingen meg? ISBN:9788205391338 Sven Åke Christensson Traumatiske minnen, Brott och minne, Avancerad avhørs och intervjuteknik (alle Natur och Kultur) Madge Bray: Barnets stemme Pax forlag 93 Poppies on the Rubish Heap- ISBN 0862412943 91
Foreldresamtale https://www.utdanningsforbundet.no/upload/fylkeslag/ostfold/ungpolitikk/2013 /Den%20vanskelige%20foreldresamtalen%20-%20May%20Britt%20Drugli.pdf Ein pdf med presentasjon av innhaldet i boka VANSKELIGE FORELDRESAMTALER -GODE DIALOGER Drugli / Onsøen Cappellen 2010