Den vanskelige barnesamtalen
|
|
- Sigvald Espeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den vanskelige barnesamtalen Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Fagdag for Trondheim kommune Siri Leraand Arne Myhre RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt) STINE SOFIES STIFTELSE
2 Plan for dagen Hva er vold og seksuelle overgrep? På hvilken måte skades barn av vold og overgrep? Hva bør vi gjøre, og hva hindrer oss? Fremgangsmåte ved avdekkende samtaler Oppsummering og avslutning Hva er vold og seksuelle overgrep? 2
3 Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte gjøre noe den vil.» ( Isdal, 2000 ) Å leve med vold Forskning viser at vold ikke er noe barnet kun er vitne til i den forstand at de bare ser den på avstand (Øverlien & Hydèn, 2007) Å være vitne til vold innebærer; Å være direkte tilstede når vold forekommer Høre hva som skjer Sanse at volden har skjedd eller skal skje Å se resultatene av volden SO mot barn i straffeloven Seksuelt krenkende eller uanstendig atferd Seksuell handling Seksuell omgang med barn 3
4 Sosialpsykologisk definisjon En handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til Handlingen krenker barnets integritet Den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon Handlingen baserer seg primært på den voksnes behov Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen, eller er ulovlig NB: Barn som krenker barn! Problemets omfang 11 % av norske ungdommer utsatt for grovt seksuelt misbruk minst én gang (15 % av jentene, 7% av guttene) 9 % har blitt slått mer enn to ganger av mor eller far 8 % har opplevd grov vold fra minst en forelder (vold som medførte skade eller smerte) 5,5 prosent har opplevd minst ett tilfelle av grov vold mellom foreldrene Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn! 4
5 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter hvert blir internalisert som egne ferdigheter Vold og overgrep i nære relasjoner = overveldende følelser + mangel på hjelp til å regulere dem Konsekvens: Hypersensitivitet for mulige trusler, og manglende kognitiv kontroll over reaksjonene Gir brede og uspesifikke vansker: Tilknytningsvansker, ulike angstlidelser, nedstemthet, atferdsvansker, ADHD lignende vansker, PTSD, med mer Typiske vansker etter vold og overgrep a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker b) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv 5
6 tenke føle sanse Vi reagerer instinktivt, som dyrene, mot alle antydninger til fare. Da sloss vi Eller stivner Eller overgir oss Eller løper Eller skriker på hjelp. For høy aktivering: Vi ser symptomene hos oss også.. Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna Hyperarousal Window of Tolerance * Optimal Arousal Zone Hypoarousal Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999) For lav aktivering hos barnet: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt. 6
7 ACE - studien Viser at risikoen for somatiske sykdommer i voksen alder øker markant for hver ny type negative barndomserfaring man har opplevd, deriblant; Hjerte/kar lidelser Kreft Kroniske lungesykdommer Overvekt Type II diabetes Hva bør vi gjøre, og hva hindrer oss? En modell for håndtering av bekymring BEKYMRING AVDEKKENDE SAMTALE (Spontan eller planlagt) FORANKRE BEKYMRING INTERNT SAK TIL KONSULTASJONSTEAMET MELDING TIL BARNEVERNET (Når barnet har fortalt direkte) MELDING TIL BARNEVERNET EVT POLITIANMELDELSE 7
8 Melding til barneverntjenesten «Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». Lov om barneverntjenester, 6.4, Det er behov for avdekkende samtaler: Når barn på ulike måter signaliserer at de har det vanskelig Når signalene gjør oss bekymret Når vi vil at barnet skal fortelle oss om konkrete erfaringer og opplevelser de kan ha hatt Signaler kan være; Noe barnet sier Noe barnet viser, gjennom f.eks.; Utagering Tilbaketrekning Seksualisert atferd 8
9 Å gripe den gylne muligheten Når barn gjør slik har de lært det et sted, hvor har de lært det? Eksempel på spørsmål: Har du sett noen andre gjøre sånn? Er det noen som gjør sånn mot deg? Hvordan var det å være deg da? Hva hindrer oss i å snakke med barn om temaer som er vanskelige? Redsel for å ta feil Redsel for foreldrene sine reaksjoner Redsel for å utløse krise i familien Usikkerhet knyttet til barns troverdighet Etiske begrunnelser Vi beskytter oss selv Vi tror vi beskytter barna Kulturelle tabuer Redselen for å forkludre evt. etterforsking NRSB, 2002 Hva skal til for at barn kan fortelle? Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse Barnet må oppleve å ha tillatelse til å fortelle 9
10 «Tørre å spørre» «Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke vil prate om det. Det holder kanskje ikke å spørre èn gang. Du må kanskje spørre fem ganger, men egentlig er det ingenting man heller vil enn å snakke om det. Og ikke si: du får si ifra om du vil snakke om det. For man sier ikke ifra. Jeg har aldri gjort det, selv om jeg egentlig har villet». Grände, 2007 Den avdekkende samtalen 10
11 Å møte barnets følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut Hva har skjedd? Fortell det til meg! Ting barn tegner, lager og skriver Ta vare på, og kommenter når noe er uvanlig: Hva er det du har tegnet her? Fortell meg om tegningen! Hva er dette? Hvem er det du har tegnet? Hva gjør og tenker han/hun? NRSB, 2002 Tilrettelegging for planlagte samtaler Ro, unngå distraksjonsmomenter Hjelpemidler, og noe som gir trygghet Alene eller sammen med kollega? 11
12 Innledning til samtale om vold og SO Ta utgangspunkt i barnets signaler; «Jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det sånn som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om fordi de er redde for hva som kan skje hvis de forteller. Jeg har lurt på om du også har opplevd noe du ikke tør å fortelle om?» (NRSB, 2002) Snakk om gode og vonde hemmeligheter og hva som hindrer barn å fortelle At barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter At barn er redde for ikke å bli trodd At barn er redde for trusler At barn er redde for hva som skjer hvis de forteller Romme egne og barnets følelser Man kan ikke unngå å bli berørt Ta ansvar for egne følelser Benevne egne følelser Kreditere, takke for tilliten 12
13 Faser i samtalen 1. Etablere kontakt 2. Si hvorfor samtalen finner sted 3. Fri fortelling 4. Utdype opplevelser og følelser 5. Oppsummering 6. Avslutning FORBEREDENDE FASE: Sikre at en er best mulig forberedt slik at en unngår unødig stress under samtalen. Viktig at samtalepartner til barnet opptrer som trygg og komfortabel i situasjonen. Viktig å ha innhentet nødvendig informasjon om barnet og hvilke forhold det lever under. Slags informasjon trenger jeg for å ta vare på dette barnet?hva er min opplevelse av barnets situasjon? Hvordan påvirker den meg følelsesmessig? Hvordan kan jeg forberede meg til å ta imot barnets informasjon? Hva slags støtte kan jeg trenge? KONTAKTETABLERING Viktig å skape kontakt og klima for tillit, og gjøre barnet så trygt og avslappet som mulig i selve samtalesituasjonen. Relasjonen som oppstår mellom barn og voksen kan påvirke barnet positivt eller negativt. Barnet er et subjekt med egen verdi. Vise genuin interesse for barnet og følge dets initiativ. Tilstede og fokusert. Åpen dialog om nøytrale tema innledningsvis i samtalen. «Jeg ser der, jeg hører deg og er interessert i deg «13
14 EKSEMPEL: «Hei. Jeg heter Siri og er helsesøster. Jeg vet du heter Emilie. Jeg har snakket med din mor så jeg vet litt om deg. For at jeg skal bli litt bedre kjent med deg, ønsker jeg at du forteller meg om deg selv, før vi begynner å snakke om det vi egentlig skal snakke om:» INNLEDENDE PROSEDYRER Målet er å motivere barnet til å fortelle åpent og fritt.(fri fortelling om et fokusert tema. Det forutsettes at premissene for samtalen er klargjort. Følgende aspekter klargjøres av hjelper: - DEN VOKSNE GIR OVERSIKT OG STRUKTUR - DEN VOKSNE AVKLARER SIN EGEN ROLLE - DEN VOKSNE AVKLARER REGLERFOR KOMMUNIKASONEN EKSEMPEL: Oversikt og struktur: «Vi skal sitte her og prate sammen.eli sitter og venter på deg på kontoret ved siden av. Samtalen kommer til å vare en times tid. Vi tar pause om du trenger det». Avklaring av hjelpers rolle: «Hva vet du om jobben min? Jeg heter Siri og jobber med Jeg pleier å snakke med barn.» Avklarende regler for kommunikasjonen: «Hvis du ikke forstår kan du si det til meg. Om jeg spør om noe du ikke vet så kan du si «vet ikke».hvis jeg sier noe feil kan du rette på meg og si at det ikke er sånn» 14
15 INTRODUKSJON TIL TEMA Målet er å gi barnet en tydlig kontekstinnføring som leder fra nøytralt til et fokusert tema. Gi barnet status som ekspert på egen situasjon. Det er viktig å ramme inn samtalen ved å være tydelig slik at barnet forstår hva som er tema. EKSEMPEL: NØYTRAL KONTEKSTINNFØRING: «Det er du som vet best hvordan det er å være deg. Du vet best hvordan du vil ha det. Jeg trenger deg til å fortelle meg så godt du kan, slik at jeg forstår. DEN VOKSNE LEGGER MAL FOR SAMTALEN: «Det er fint at du forteller først og jeg hører på. Jeg vil ikke avbryte deg.etterpå vil jeg spørre deg.» FRI FORTELLING Målet er å ta i mot/fremskaffe informasjon gjennom barnets frie og spontane beskrivelse. Vi må kunne ta imot alt barnet forteller og ha et avklart forhold til våre opplevelser i forhold til vanskelige tema. Vi må lytte til og ta barnet på alvor. Det er viktig å være oppmerksom på egen motstand og tendens til å ville unngå å oppdage. 15
16 SONDERENDE FASE Barnets frie fortelling vil sjelden kunne stå alene. Tilleggsinformasjon/mer detaljerte beskrivelser kommer ofte i tillegg ved at den voksne innfører tema barn ikke selv har bragt inn. EX. Generelle temaer: forhold til voksne tilknytningspersoner, sosialt nettverk, venner, interesser, hva som gjør barnet glad eller lei seg. EX. Aktuelle temaer: Opplevelse av omsorgssvikt, skyld,hemmeligholdelse eller bagatellisering, tanker, ønsker og drømmer for fremtiden. EKSEMPEL: «Du fortalt at når mor og samboeren hennes drikker øl så begynner de nesten alltid å krangle, fortell mer om det». «Nå har vi snakket omhva som skjer når de voksne drikker.og da vil jeg at vi skal snakke om.» AVSLUTNING: Målet med fasen er at barnet skal sitte med en positiv, ikke en følelse av opplevelse av skyld eller engstelse for å ha sagt for mye.dette inneholder følgende aspekter: DEN VOKSNE OPPSUMMERER: EX. «Nå har du fortalt om hvordan det er for deg når mor og kjæresten hennes drikker øl. Du har fortalt hvordan du ønsker at dere skal ha det sammen. Vi har også snakket om hva vi skal gjøre for at det skal bli slik du ønsker Er det noe mer du vil fortelle meg?» 16
17 DEN VOKSNE UTFORSKER BARNETS FØLELSER HER OG NÅ: «Hvordan har det vært å snakke om disse tingene? Hva tenker du om.» DEN VOKSNE AVKLARER VIDEREFØRING AV INFORMASJON OG GIR INFORMASJON OM VIDERE SAKSBEHANDLING: «For at ting skal bli bedre for deg trenger jeg å fortelle om dette til.det som kommer til å skje videre er.» DEN VOKSNE AVSLUTTER SAMTALEN OG TAR FARVEL: «Jeg opplever at det har vært fint å snakke med deg. Du har fortalt meg mye som er viktig for.» DEN VOKSNE FORBEREDER BARNET TIL NESTE GJØREMÅL: «Jeg vet nå at du skal videre på fotballtrening og at mamma sitter og venter for å kjøre deg dit.» Kommunikasjon som åpner Bydende form; "Fortell meg!" Gjentagelse Bekreftelse Bruke barnets egne ord Oppsummering underveis Lytt mer enn du snakker Unngå for mange spørsmål Tåle pauser 17
18 Kommunikasjon som lukker Hvorfor-spørsmål Ja/nei-spørsmål Valgspørsmål Vide og generelle spørsmål Invitasjon til forventet svar Projisering Overhøre Tvil og benekting Trening i grupper Drøfting og oppsummering 18
19 Det handler om å tørre å ta inn over seg barnets smerte, og å være positivt nysgjerrig på dem som person. Det handler om å kunne takle barnets smerte på en måte som ikke påfører dem mer smerte og skam. Det handler om å frigjøre seg fra tanken om at man må følge en manual, ha en kjent fremgangsmåte. (Manualer dekker kanskje mest våre behov, og ikke barnets?). Modige voksne, som ser at verktøyet som trengs ligger i dem selv, og som står ufravikelig ved barnets side, er hva disse barna trenger. Og ikke all mulig beskyttelse: Våg å tro på deg selv, også når det virker uoverkommelig 19
20 Litteraturliste Aftenposten (2010). Når far slår mor. 2. september. Bergen kommune (2006). Samarbeidsrutiner for barn som er utsatt for vold og overgrep. Prosedyre ved mistanke om at barn utsettes for overgrep. Notat nr , Braarud, H. og Nordanger, D. Ø. (2011). Kompleks traumatisering: En utviklingspsykologisk forståelse. Tidsskrift for norsk psykologforening, 48(10), Dybsland, R. (2007). Fra bekymring til handling. Hvilke vurderinger ligger til grunn for at fagfolk i skolen melder bekymring om seksuelle overgrep og vold mot barn til konsultasjonsteamene: Masteroppgave i barnevern, Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet. Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., Williamson, D. F., Spitz, A. M., Edwards, V., et al. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults - The adverse childhood experiences (ACE) study. American Journal of Preventive Medicine, 14(4), Fürniss, T. (1991). The Multiprofessional Handbook of Child Sexual Abuse: Integrated Management, Therapy, and Legal Intervention. London: Routledge Gamst, K. T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler - å ta barn på alvor. Oslo: Universitetsforlaget Gamst, K. & Å. Langballe (2004). Barn som vitner. En empirisk og teoretisk studie av kommunikasjon mellom avhører og barn i dommeravhør. Utvikling av en avhørsmetodisk tilnærming. Doktoravhandling. Institutt for Spesialpedagogikk. Oslo: Universitetet i Oslo. Helsedirektoratet (2003). Seksuelle overgrep mot barn - en veilder for hjelpeapparatet. Heltne, U. & Steinsvåg, P. Ø. (2011). Barn som lever med vold i familien. Grunnlag for beskyttelse og hjelp. Oslo: Universitetsforlaget Ingnes, E. K. & Kleive, H. (2011). I møte med unge overgripere. Oslo, Gyldendal Akademiske Isdal, Per, Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget Jaffe, P.G., Wolfe, D.A. & Wilson, D.K. (1990). Children of Battered Women. Newbury Park: Sage Publications. Litteraturliste (forts.) Jensen, T.K, Gulbrandsen, W., Mossige, S., Reichelt, S. & Tjersland, O.A. (2005). Reporting possible sexual abuse: A quality study on childrens perspectives and the context for disclosure. Child abuse and neglect, 29 (12), Kirkengen A. L. (2005). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget Langballe, Å., Gamst, K. T. & Jacobsen, M. (2010). Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernarbeid. Kunnskapsbasert praksis og handlingskompetanse. Rapport 2/2010, NKVTS Leira, H (1990). Fra tabuisert traume til anerkjennelse og erkjennelse. Del 1. Om arbeid med barn som har erfart vold i familien. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 27 (1), Lovdata (2012). Alminnelig borgerlig straffelov (Straffeloven). Mossige, S., & Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge; En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo: NOVA. NKVTS (2011). Seksuelle og fysiske overgrep mot barn og unge. Kunnskapsstatus revidert Nordanger, D. Ø., Braarud., H., Albæk, M. og Johansen, V. A. (2011). Developmental trauma disorder: En løsning på barnetraumatologifeltets problem? Tidsskrift for norsk psykologforening, 48(11), Nordanger, D. Ø., Johansson, E. R., Nordhaug, I., Dybsland, R., Johansen, V. A., Konsultasjonsteam-modellen i Vest- Norge: De første systematiserte erfaringene, Norges Barnevern, Nr , Vol. 89, Side Redd Barna (2010). Spør meg, da vel! En veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom. Ruud, A. K. (2011). Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn og unge i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal Søftestad, S. (2008): Avdekking av seksuelle overgrep. Veier ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget Van der Kolk, B. A. (2005). Developmental trauma disorder. Psychiatric Annals, 35(5), WHO (2010). Word report on violence and health. Øverlien, C. & Hydèn, M. (2007). Att tvingas lyssna hur barn bevittnar pappas vold mot mamma. Barn, 1, Øvreeide, H. (2000). Samtaler med barn: Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 20
Fra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerFra bekymring til handling.
Fra bekymring til handling. Den viktige samtalen med barn. Reidun Dybsland 1 Vold og seksuelle overgrep er skadelig for barn 2 Skademekanismer God omsorg = hjelp til selv- og følelsesregulering, som etter
DetaljerDen viktige samtalen med barn
Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerProsessen fra bekymring til handling
Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å
DetaljerDen viktige samtalen med barn
Den viktige samtalen med barn Cathrine Eide, Steinar Hvål og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for omsorgssvikt, seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro
DetaljerDen viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep. Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug
Den viktige samtalen. Å spørre barn om vold og seksuelle overgrep Reidun Dybsland Linda Kvalvik Inge Nordhaug 1 Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke
DetaljerDen viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem. Reidun Dybsland
Den viktige og nødvendige samtalen med barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblem Reidun Dybsland Omfang (2010) 410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000
DetaljerVold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen
Vold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen Reidun Dybsland og Linda Kvalvik RVTS VEST Bergen, 24. og 25. oktober Bergen Presentasjon RVTS 3 24.10.2016 Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og
DetaljerArbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted
Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble
DetaljerSamtaler med barn. Fylkesmannen i Agder Inge Nordhaug
Samtaler med barn Fylkesmannen i Agder Inge Nordhaug Ulike tradisjonar og forfattarar Magne Raundalen m fleire Haldor Øvreide Kari Gamst og Åse Langballe Anne Kirsti Ruud Emilie Klinge Madge Bray/Rob Tucker
DetaljerBarnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre
Barnesamtalen Den Dialogiske samtalemetoden -i samtale og veiledning av barn og unge som mobber andre Barn og unge kongressen- RBKU Vest 27.4.2018 May Lindland May.lindland@live.no Dagens tema: Hvordan
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSamtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen
Samtaler med barn, en praktisk tilnærming Reidun Dybsland og Kjerstin Anker Olsen Hva opplever du som utfordrende i samtaler med barn? Sum sammen to og to Hvorfor samtaler med barn? - For å innta et barneperspektiv!!
DetaljerOm barn, vold og overgrep i et pårørandeperspektiv
Geiranger 26.04.17 Om barn, vold og overgrep i et pårørandeperspektiv Rita Småvik rita.smavik@stolav.no Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging RVTS Midt RVTS Midt Faggruppe Flyktninger
Detaljer- du ser det ikke før du tror det.
- du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.
DetaljerVold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen
Vold og overgrep mot barn - Den viktige samtalen Reidun Dybsland, Linda Kvalvik og Inge Nordhaug RVTS VEST Bergen, 19. og 20. september Bergen Presentasjon RVTS 3 10.10.2016 Barn som er utsatt for seksuelle
DetaljerSeksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene
Seksuelle overgrep og vold mot barn de nødvendige samtalene Voldsforståelse. Voldens typologi (WHO) Vold rettet mot seg selv Selvmordsforsøk, selvmord, selvpåførte skader Vold rettet mot andre Familievold.
DetaljerTraumebevisst omsorg. Reidun Dybsland og Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Traumebevisst omsorg Reidun Dybsland og Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region Vest Tlf: 55 97 66 95 Faks: 55 97 66 90 Epost: rvts@helse-bergen.no
DetaljerHva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge. Inge Nordhaug RVTS Vest
Hva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge Inge Nordhaug RVTS Vest Definisjon av vold Vold en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader,
DetaljerDen viktige samtalen. Linda R. Kvalvik Inge Nordhaug RVTS Vest
Den viktige samtalen Linda R. Kvalvik Inge Nordhaug RVTS Vest 1 www.rvts.no http://www.rvts.no/ https://dinutvei.no/ Medikalisering; diagnosar som kamuflasje Reaksjonar på hendingar i livet kan «likne»
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerDen dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1)
Den dialogiske barnesamtalen (DCM opplæring, dag 1) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS 22. Barnehageloven (Oppmerksomhets plikt i arbeidet
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerBarnesamtalen. Josefine Høyem Høifødt. Seminar om barnekonvensjonen Ingeniørenes hus
Barnesamtalen Josefine Høyem Høifødt Seminar om barnekonvensjonen 25.10.2018 Ingeniørenes hus Barn har rett til å bli hørt - men hvordan? Den Dialogiske Samtalemetoden «Barnesamtalen» (DCM- Dialogical
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerDen Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland
Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland www.barnesamtalen.no Vi vet at barn ikke forteller lett om opplevelser av mer
DetaljerTraumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen
Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerVold og seksuelle overgrep - felles innsats
Vold og seksuelle overgrep - felles innsats Leder Siv Anita Bjørnsen Psykologspesialist Astrid Nygård Statens barnehus Bodø Storgata 6, Bodø TLF: 48 88 74 64 statensbarnehus.bodo@politiet.no www.statensbarnehus.no
Detaljerveier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus
veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerSeksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019
Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør 13.mars 2019 Program for dagen Forståelse Framgangsmåter ved bekymring Om å snakke med barn og unge om bekymring om overgrep Formål med dagen Dele kunnskap og erfaringer
DetaljerTverrsektorielt og tverretatlig utredningsteam ved mistanker om overgrep mot barn et samarbeidstiltak i Agder
Tverrsektorielt og tverretatlig utredningsteam ved mistanker om overgrep mot barn et samarbeidstiltak i Agder Utredningsforløpet har en oppstartsdato og en avslutningsdato. I snitt ca 2,5 uker pr sak.
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerHva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami. Ole Greger Lillevik
Traumeforståelse Hva er et traume? Et indre jordskjelv en personlig tsunami Mennesket har vanligvis erfaring med at verden er tilstrekkelig trygg og forutsigbar. Et traume oppstår dersom personen har opplevd
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep En fagdag. Kursmanual
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep En fagdag Kursmanual Innhold Forord Side 04 Hva er vold og seksuelle overgrep? Side 09 Vold og
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerTraumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen
Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerDen dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS
Den dialogiske barnesamtalen (DCM) Ole Greger Lillevik, Spesialkonsulent, RVTS Jens Salamonsen, Spesialkonsulent/teamkoordinator, RVTS Opplysningsplikten til barnevernet Lov om barneverntjenester, 6-4:
DetaljerLæring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår. Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08
Læring i motbakke bedre hjelp til barn som lever under harde vilkår Kursdag for Fjell og Askøy kommuner 13.11.08 Program kl. 09.00 16.00 Informasjon om prosjektet Hva sier hjerneforskningen? Hva gjør vi
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerSamarbeid i grenseland. Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep
Samarbeid i grenseland Kropp, seksualitet, grenser, vold og overgrep Hvordan forebygge? Gjennom økt kunnskap Forebygging av vold og seksuelle overgrep handler om å gi kompetanse om følelser, egne og andres
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerBjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune. Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar?
Bjarte Gangeskar Barnevernsleiar i Eid og Selje Frå 2020: Stad kommune Tema Korleis avdekke og følgje opp vald i nære relasjonar? Eksempel frå eigen praksis Mor sin behandler har visst om at ho var utsett
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerInnhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13
Innhold Forord fra barneombudet... 9 Forord... 11 Leserveiledning... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Formål og problemstillinger... 20 Begrepsbruk... 20 Barn og ungdom... 20 Barneperspektiv... 20 Vold,
DetaljerHovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.
Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror
DetaljerMistanker og avdekking av seksuelle overgrep
Mistanker og avdekking av seksuelle overgrep 1 HVORDAN GÅR VI FREM? SIRI SØFTESTAD, PHD, REDDESMÅ.NO Innleggets 3 hovedtema: 2 Avdekking angår alle Avdekking krever kompetanse og strukturer Avdekking avhenger
DetaljerSikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg
Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
Detaljer-Til foreldre- Når barn er pårørende
-Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den
DetaljerHovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.
Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror
DetaljerTakk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark
Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerVold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?
Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerBarns behov for informasjon om egen diagnose
Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerPsykisk helse og barn. -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater
Psykisk helse og barn -Maria Ramberg, lege, snart ferdig barne- og ungdomspsykiater Tema for dagen Grunnmuren Vite at de hører til et sted, har et hjem som er trygt Vite de er elsket Vite at de voksne
DetaljerForeldreinformasjon. «Se meg, hele meg» i barnehagen
Foreldreinformasjon «Se meg, hele meg» i barnehagen I Nordre Follo kommune skal barnehagene jobbe med å forebygge vold og seksuelle overgrep Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er et problem for
DetaljerBarn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.
Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerHVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?
VEDLEGG TIL UNDERVISNINGS- OPPLEGG OM SEKSULELLE OVERGREP FOR BARN PÅ 5. - 7. TRINN HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen?
Detaljer«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.
«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.13 Å være redd er ikke det verste. Det handler om lengsel etter
DetaljerEn voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe
En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?
DetaljerHVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?
HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen? Hvordan rapportere videre, og til hvem? Hvordan ivareta barnet i etterkant av
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerVold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging
Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
Detaljer- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal
Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å
DetaljerFagdag Sør-Trøndelag Samtaler med barn og unge med traumatiske erfaringer. RVTS Midt. Program
Fagdag Sør-Trøndelag 22.11.2016 Samtaler med barn og unge med traumatiske erfaringer Siri.leraand@stolav.mno Rita.smavik@stolav.no RVTS Midt Faggruppe Flyktninger Faggruppe vold og overgrep og selvmordsforebygging
DetaljerBAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer
BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer GRUPPEPROGRAMMET COPP: TRIMBOS INSTITUTT Nederlandsk gruppeprogram gjøre og snakkegrupper
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerSamtalemetodikk om vald og seksuelle overgrep. Inge Nordhaug RVTS Vest
Samtalemetodikk om vald og seksuelle overgrep Inge Nordhaug RVTS Vest Kva er RVTS? http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hwlw 05.12.2014 inge@nordhaug.no 3 05.12.2014 inge@nordhaug.no 4 Definisjon av vold
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerHelse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013
Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerMøte med mennesker i krise
Møte med mennesker i krise Fagdag for kontorfaglig ansatte på helsestasjoner, 29. januar 2019 Anne-Grethe Myklebust og Siri Toven, RVTS Øst Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerNår det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema
Når det er barnet som vet best. Samtaler med barn om sensitive tema Åse Langballe, seniorforsker Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, seksjon barn og unge. ase.langballe@nkvts.unirand.no
DetaljerVår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund
Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt
DetaljerMELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN
Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt
DetaljerUndervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)
Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) MÅL: Få kjennskap til at alle barn har rett til omsorg og til
DetaljerKrisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf
Krisereaksjoner hos barn Heine Steinkopf Eksempel Per kommer hjem fra skolen. Det er ingen hjemme. Han går ut i garasjen for å hente ved. Der henger pappa fra en takbjelke. Han har hengt seg. Hva er et
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
Detaljer